Brukerdiskusjon:Orland/Arkiv (2015)

Hei og godt nyttår. I det siste har jeg puslet med en del forskjellige artikler som jeg tenker kan bli kandidater.

• Liste over verdenscupvinnere i alpint - Kvinner
• Liste over verdenscupvinnere i alpint - Menn
• Storbritannia under Sommer-OL 2012
• Norge under Vinter-OL 2014
• Verdenscupen i skihopping
• Liste over medaljevinnere under Vinter-OL 2014

Tror de aller fleste er så bra de kan bli, men tar gjerne i mot tips til forbedringer =) --- Løken (diskusjon) 1. jan. 2015 kl. 18:14 (CET)

Wow. Det var litt av en nyttårsåpning, Løken! Mye av dette er jo liste- og artikkeltyper som vi (og særlig du!) har en del erfaring med allerede, og hvor stilmanual, best practice og kriterier allerede er forholdsvis fastlagt. Når det gjelder det idrettsfaglige har jeg antagelig ikke så mye å tilføre, men her er i alle fall noen små, supplerende innspill fra meg i første omgang.

• Åpningssetningen i Norge under Vinter-OL 2014 er ikke god. Det er dårlig norsk, og preget av den sjangertvangstrøya at åpningssetningen skal begynne med artikkelnavnet. Jeg synes du har løst det bedre i Storbritannia under Sommer-OL 2012. Ved Norge under Sommer-OL 2008 og i tre andre lignende AA-artikler valgte du enda en annen løsning, men jeg synes Storbritannia ... er best.
• En bagatell: I Liste over verdenscupvinnere i alpint - Kvinner skal vel Kvinner skrives med liten k? Personlig ville jeg ha foretrukket artikkeltitler med logisk språk (Liste over verdenscupvinnere i alpint for kvinner), men det er vel en tapt sak, i og med at vi har etablert en praksis her!?
• I alpin-listene vil jeg foreslå at du fjerner den første kolonnen. Så lenge det ikke er nr på alle radene, så vil ikke denne kolonnen sortere riktig, og vi får vel uansett den samme effekten av kolonnen med Seire? Legg merke til sortering av navnene: Aamodt skal sorteres som Å, og Šarec skal vel sorteres som S?

Det aller meste av dette kan IMØ kandidatnomineres med det samme. Men det er vel ikke lurt å ta alt samtidig? Har du noen tanker om rekkefølge? Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. jan. 2015 kl. 19:18 (CET)

Skal titte på det du sier, det er helt sikkert rett, og noen småfeil (spesielt språk) vil man nok klare å finne. Håper kandidatprosessene avdekker de fleste av disse. Jeg skal flytte alpintlistene, bare klarte ikke å komme på tittelen når jeg lagde den ;-) Du får nesten bestemme om man skal ta alt på en gang, men hvis ikke så bør verdenscupen i hopp komme til slutt (har dialog med Blue Elf om den). Ellers er det samme hvilken rekkefølge den kommer i, men mener Storbritannia-artikkelen er den beste av disse seks =) --- Løken (diskusjon) 1. jan. 2015 kl. 19:26 (CET)

Fjernet kolonnene nå hvis det var det du mente? Enig i at det var lurt, blir enklere å vedlikeholde nå =) --- Løken (diskusjon) 2. jan. 2015 kl. 16:15 (CET)

Ja, det var den kolonnen jeg tenkte, ja. Jeg tenker å nominere en til om et par-tre dager; det er greit å gi litt tid mellom hver nominasjon, slik at folk får tid til å se gjennom hver enkelt ordentlig. Tenkte kanskje å ta Norge under Vinter-OL 2014 som nr 2, og følge tett med den andre fra 2014. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2015 kl. 18:12 (CET)

Den er OK -- Løken (diskusjon) 2. jan. 2015 kl. 18:21 (CET)

Hei igjen, Løken. På tirsdag har Storbritannia-artikkelen stått i to uker, og mye tyder på at den kan arkiveres som en god UA da. Skal jeg nominere begge de to alpinlistene samtidig som jeg arkiverer den andre? De er vel nokså like og kan vurderes, kontroll-leses og diskuteres parallelt!? I så fall er det bare hopperne igjen i denne omgang. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2015 kl. 21:14 (CET)

Høres bra ut det! --- Løken (diskusjon) 11. jan. 2015 kl. 21:16 (CET)

Høgtæra biblioteksorakel! Eg finn meg sjølv i ei knipe dei lunefulle bibliotekssystema som er tilgjengelege via verdsveven for oss utanfor lauget ikkje kan hjelpe meg ut av. Difor vender eg meg til deg, min mann på innsida av dette mytiske lauget av kunnskapsforvaltarar. Ein skiftrull eg kunne ha brukt til å trenge djupare inn i mitt noverande lille prosjekt på Wiki How, viser seg å ha blitt produsert i løpet av det året som nettopp forsvann for oss. Diverre vert denne skriftrullen vokta av eit laug i Bjørgvin som kallar seg Bergen Historiske Forening. Det kan sjå ut som om dette lauget har hatt opprør hjå husalvane sine, for dei har ikkje oppdatert sin informasjonskanal på verdsveven på lenge, trass i at dei tydlegvis framleis har laugsmøter der dei produserer kunnskap som kan formidlast. Skriftrullen eg er på jakt etter er denne, men mitt lokale bibliotek klarar ikkje å finne volumet den er innbunde i, til tross for at eg har brukt alle trylleformulara eg kan i deira system. Leitenissane deira klarar rett og slett ikkje å finne volumet, og meisterbibliotekarane er vekke i desse dagar, og har late leitenissane og vindauget deira på verdsveven få klare seg sjølv. Trur du at du kanskje kunne ha leita i dine system og sett om dine leitenissar er flinkare enn dei mitt lokale bibliotek har? Du har jo adgang til eit bibliotek av høgare orden, og derfor kanskje også tilgang til betre leitemagi? Om du ikkje har mogelegheit til dette, eller har andre oppdrag som krev di merksemd, kan eg ta på meg utforskarkleda mine over helga, pakke skreppa og dra avgarde til biblioteket for å spørje dei direkte. Dei kan kanskje få volumet frå det store biblioteket i Bjørgvin, eller kanskje få kopifeane der til å kopiere skriftrullen for meg. Det er sjølvsagt mogeleg, men eg ville aller helst sendt ei elektronisk bodstikke allereie no, slik at eg kunne ha skriftrullen i hende over helga for å fortsette arbeidet.

Tida er knapp om ignoransen sitt mørke ikkje skal vinne, så vi treng kvart minutt. Difor vender eg meg til deg, i eit håp om at vi på ljoset si side kanskje skal få eit lite overtak. Eg sender denne beskjeden med min trufaste vevsvandrar Hutula, dotterdotter til dotterdotter til oldebarnet til Hutula frå Cirith Ungol. Ver venleg å gje henne godt med mat før du sender henne attende. Ho treng ikkje mykje, men set pris på restar frå ribbe og pinnekjøt. Godt nyttår. Mvh 3s (diskusjon) 1. jan. 2015 kl. 20:25 (CET)

Min gode mann. Årboken fra «sogelauget» – som De kanhende kaller det på Deres kant av landet, er behørig erhvervet av Søndre Bergenhus' centralbibliotek; De kan finne den her. Send mine varmeste hilsner til eders charmante hustru og børn, og til vevkjerringen Hutulen. Og hva angår 2015; mottat min varmeste takk og et tilsvarende ønske for Demselv. Med høyaktelse, Deres forbundne M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2015 kl. 09:29 (CET)

Eg håpar dette svaret når deg. Eg sender det med ei gruppe omreisande dvergar som skulle i di retning. Kentauren som tok med seg det første svaret fann vi drept i skogen, sansynlegvis vart han angripe av troppane til klikkjournalistikken. Hutula kom heilberga heim, sjølv om ho måtte gøyme seg for ei gruppe rottenikker som kom på ferten av henne. Ho såg ut som om hadde ete godt hos deg. Det takkar eg deg for.

Like eins takkar eg deg for leitehjelpa. Det viser seg at hovudbiblioteket i Bjørgvin har lånt ut alle voluma sine, så det tar nok litt til før bygdebiblioteket kan få tak i eit eksemplar, men no veit eg i alle fall det viktigaste trylleformularet av dei alle: ISBN-nummeret. Kan ein dette, har ein makt over volumet. Takk for at du lot meg få del i denne laugsinformasjonen. Alt vel! 3s (diskusjon) 2. jan. 2015 kl. 20:50 (CET)

Unge mann! Nu må De slutte med dette tøyset Deres! All denne fantomancy-lesningen eller hva De nå kaller det har gått til hodet på Dem. Disse dvergene Deres steller til et infernalsk spetakkel på gjesterommene, de har knust sytten av husfruens fineste vinglass i den tro at det var spåkrystaller, de har veltet en forsteinet faun ute i hagen under en slåsskamp med naboens husnisser, og ryktene forteller at borgherrens svarteriddere er på vei for å arrestere dvergene. Neste gang får De heller bruke immiverende brevduer, som vanlige dannede mennesker gjør. Med verdig hilsen, Deres fremdeles forbundne M O Haugen (diskusjon) 3. jan. 2015 kl. 09:56 (CET)

Hei, jeg tar kontakt med deg fordi du har kikket på Norsk landbrukspolitikk tidligere. Det har kommet en ny diskusjon om objektivitet. Jeg har forsøkt å gjøre endringer i teksten, og forklare, men det virker ikke som brukeren tar den oppdaterte teksten eller forklaringene til følge i den videre diskusjonen, og det gjør det litt vanskelig å komme ham i møte. EAFjellhammer 12. jan 2015 kl.15:10 (CET)

Hei igjen, EAFjellhammer. Det ser ut som om saken ble løst før jeg fikk lest dette. Diskusjoner om objektiv framstilling er en del av prosessen rundt Wikipedia-artikler. Sånn skal det også være, langt på vei. Men diskusjonene kan noen ganger bli uryddige. her ser det f.eks. ut som om din opponent er uenig i

• at markedsregulering «først og fremst er et forbrukervern mot høye matvarepriser»

fordi han personlig mener at

• det er svært meget i det faktiske innhold som tyder på at det tvertimot er et instrument for å holde prisene på et høyt nivå til fordel for de interesseorganisasjonene som forvalter denne markedsreguleringen.

Det siste er selvsagt like mye av en tolkning eller meningsytring som det første. Innvendinger mot artikkelen må være saklig begrunnet og kildebasert; de kan ikke bygge på egne antagelser om saksområdet. Det ser ut som om uenigheten løste seg denne gang, men ta gjerne kontakt igjen hvis du tror jeg kan hjelpe med noe. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. jan. 2015 kl. 23:34 (CET)

Takk for tilbakemelding, og at du tok deg tid til å se på det. Jeg syntes det var vanskelig i forhold til sakelighet, og at vedkommende ikke leste endringer eller det jeg skrev skikkelig. Det viste seg, som jeg kanskje burde catchet med en gang at det var det subjektive ordet Høy det først og fremst ble reagert på, og da var det enkelt å fikse. EAFjellhammer 13. jan 2015 kl.09:06 (CET)

Hvordan synes du egentlig RMS «Titanic»s forlis ligger an nå? Hva er dine forslag på forbedringer? Har lyst å få den opp som kandidatartikkel etterhvert, men den bør jo helst være ferdig sånn rent teknisk sett... // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jan. 2015 kl. 02:03 (CET)

Hei, og godt nytt år, Torfilm. Artikkelen er i alle fall lang og detaljert nok. Det hadde ikke gjort noe om den var kortere. Raskt lest virker disposisjonen ryddig og dekkende. Mine to eneste innvendinger i første omgang er nok

• at det fremdeles er en del anglisismer her. (Hva er f.eks. et «Annotert diagram»?) Anglisismene blir ofte plukket bort av velvillige folk i løpet av en kandidatprosess, men de kan også føre til skepsis og innvendinger i prosessen. Det kan ofte være et problem med oversettelser at man tyr til forklaringer som blir lenger enn originalteksten. Hvis man kjenner stoffet godt, og er trygg på sin egen vurdering av hva som er mer og mindre relevant, så kan man tillate seg å forkorte noen avsnitt og heller gjenfortelle en kortversjon av stoffet i ekte norske setninger.
• at Mal:RMS «Titanic» ser ut til å legge opp til et fortsatt overveldende detaljnivå av utdypende artikler. Jeg synes nok egentlig at det blir i meste laget med detaljer.

OK? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. jan. 2015 kl. 17:20 (CET)

Godt nytt år til deg også, Morten!

• Måtte ta meg til å søke opp hva anglisismer er... Skal prøve å skumlese artikkelen i morgen, og prøve å rydde bort noen (har allerede ryddet vekk den du nevnte). Frykter det kan være mest på avsnittene om utslag, da det var den jeg slet mest med å oversette. Det meste av feilene etter oversettelsen håper jeg imidlertid kan rettes på i kandidatprossessen, da jeg ikke å er så vant med oversettelse av «så kompliserte tekster» ennå.
• Gjort

Hva tenker du forresten om Liste over passasjerene ombord på RMS «Titanic»? Har så vidt begynt å jobbe litt smått med den, men tror du det kan være en nyttig liste, eller er den bare én stor, unødvendig en (vi har jo snakket mye om unødvendigheter)? // Mvh Torfilm (diskusjon) 3. jan. 2015 kl. 01:10 (CET)

Hei igjen, Torfilm. Som du ser, har jeg gjort et grovt jafs i artikkelen i dag. Endringene er litt ulikt begrunnet.

• Dels har jeg forsøkt å fornorske setningene, som med «Ombord var kun 28 personer, i en livbåt bygd for 65.» -> «Den hadde 28 personer ombord, men var bygd for 65.»
• Mest har jeg forsøkt å forenkle setningene, ved å fjerne gjentagelser av grader o.l., overflødige resonnement om begrunnelser og årsaker og detaljer. F.eks. «Mannskapet var likeså uforberedt på nødssituasjonen, da det hadde vært minimalt med livbåtøvelser. Kun én livbåtøvelse hadde vært gjennomført» -> «Mannskapet var uforberedt på nødssituasjonen. Kun én livbåtøvelse hadde vært gjennomført.»
• Det største jafset er vel fjerningen av overflødige detaljer som er unødvendige i det store bildet av forliset, og det er dette som utgjør den største reduksjonen: at kapteinen hvilke i kartrommet, at lugartjenerne på første klasse hjalp passasjerene med klærne, at «De to telegrafistene gikk så hver for seg i motsatte retninger; Phillips akterut og Bride mot klappbåt B»
• Et særlig detaljnivå er ting som gjentas to ganger på ulike måter: «Stone mente at noe måtte være galt. 'Et skip avfyrer ikke bluss på havet for ingenting,' fortalte han kollegaen sin.»

Malen ble bedre etter din rydding, men fremdeles er jeg usikker på om vi ser for oss framtidige artikler om Livbåtene, Endringer i maritimt regelverk, Liste over mannskapet osv. Passasjerlista er grei nok, men det meste av det som står der er navn som ville vært tilgjengelig for norske lesere i en «engelsk versjon» også.

Og alt i alt; til tross for disse små justeringene, så er det ingen tvil om at du gjør en solid og imponerende jobb her! Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. jan. 2015 kl. 14:15 (CET)

Hadde allerede sett litt på endringene dine da du svarte meg tilbake!

Jeg forstår hva du ser etter. Det er vel rett og slett mange rester fra oversettelsen... Jeg tok meg tid til å søke opp på internett etter en rekke kjente aglisismer, men fant veldig lite. Man regner vel med at man skal kunne det, men ved å være «forfatteren» av teksten blir jeg litt «blind» for å se hva som er riktig og galt. Har rettet opp nær-feil som var en gjenganger i teksten. Man bruker jo nesten, nærme eller ved som oftest i norsk... Jeg har også fjernet litt som i mine (og forhåpentligvis også alle andres) øyne er unødvendig. Men som jeg sa, sliter jeg å finne feil i min egen tekst. Jeg har jo sikkert lest både den engelske og den oversatte teksten hundrevis av ganger, så kanskje den fortsatt tenker litt engelsk.

Tok et jafs til, og nå synes jeg kanskje de gjenværende kan være oppnåelig.

Det var flott å høre! // Mvh Torfilm (diskusjon) 4. jan. 2015 kl. 17:01 (CET)

Nå har jeg jobbet meg gjennom en del avsnitt, og komprimert litt, flikket litt på språket og redusert antall detaljer og dramatiserende sitat. «Godt språk» er jo ikke en endelig tilstand som alle er enige om, så vi må uansett regne med (.. og håpe ...) at det blir litt flikking på artikkelen mens den er til kandidatvurdering.

Hvis du vil, tror jeg vi kan nominere artikkelen nå!

Og et tips for framtidige maler: Når det gjelder underartikler kan det ofte være lurt å sjekke artiklenes interwiki for å se om dette er en artikkel som finnes på mange språk allerede. Artikkelen om Animals aboard the RMS Titanic har f.eks. bare én iw, mens Edward J. Smith finnes på omlag 40 språk. Sånt kan være en pekepinn om hva som er relevant å jobbe med. Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. jan. 2015 kl. 20:03 (CET)

Hei igjen, Torfilm. Jeg synes denne artikkelen ser klar ut nå, og kan nomineres til AA-status. Men du vet best selv når du føler deg klar. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2015 kl. 20:00 (CET)

Ser ut som om jeg gikk glipp av meldingen din den 4. januar. Beklager for det. Jeg trekker til meg kunnskapene du gir meg, og skal huske på det neste gang! Jeg tror også den kanskje er klar nå. Skal få nominert den straks! // Mvh Torfilm (diskusjon) 27. jan. 2015 kl. 21:08 (CET)

Hei og godt nyttår, Morten. Etter lengre tids stillstans i arbeidet på artikkelen om Enver Hoxha har jeg satt meg grundigere inn i temaet, og skrevet mesteparten nå i vinter. Jeg har sett noe til den engelske utgaven, men nyskrevet det meste selv. Den engelske har for mange lange sitater og henvisninger til kommunistpartiets skrifter, etter mitt skjønn. For norske lesere er rollen som forbilde for AKP(m-l) interessant i seg selv, så det har jeg også sagt noe om. Det mangler et avsnitt om bruddet med Kina, men ellers fremstår artikkelen som "ferdig" for min del. En mulig AA? Erik F. 16. jan. 2015 kl. 16:53 (CET)

Dette er udiskutabelt AA-nivå, muligens UA. Du kan jo dette godt nå, og med din stadig sterkere faglighet og kildebruk er dette Wikipedia på sitt beste.

Din interesse for dyprøde diktatorer må vel etterhvert skape problemer for det blåblåe politiske imaget ditt? Så lenge Wikipedia har fordel av det, burde jeg kanskje ikke nevne noe!? . Jeg kan nominere forholdsvis raskt, hvis du vil!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. jan. 2015 kl. 22:22 (CET)

Sånn, da er det siste avsnittet klart, og alle lenker blå, så nært som én. Ambisjonsnivået synes jeg er vanskelig å bedømme her, men jeg legger ikke noen prestisje i dette, jeg har bare en forkjærlighet for selve "fagfellevurderingen". Så får vi håpe at jeg oppfører meg ordentlig, og ikke får Kim, Bresjnev eller Hoxha som kallenavn i politiske kretser. Erik F. 21. jan. 2015 kl. 00:26 (CET)

Hei. Jeg har tenkt litt på om ikke liste over bykommuner og statistikkområder i Alaska kunne være/kan bli en kandidat til en god liste. Jeg har jobbet en del med den, og det er litt småplukk jeg har lyst til å få gjort mer med den når det gjelder historikk (noe som sikkert kommer etterhvert), men selv slik den står nå mener jeg den er god, med god historisk oversikt og forklaring av begreper. Kanskje du kan ta en liten kikk på den?

Hei, TorbjørnS. Spennende stoff, og mye mer interessant enn jeg først trodde - nettopp fordi det forteller om framveksten av moderne organiserte samfunn i Alaske. Jeg kunne godt tenke meg litt mer tekst i ingressen, og for God Liste-status så må alle enhetene ha gode, blå lenker. Disse småstedene avføder vel ikke mer enn småartikler på 2-4 linjer, men likevel. Og så lurer jeg litt på et ordvalg: er «statistikkområde» egentlig et naturlig ord? Er det ikke bedre med «folketellingsområde»? Og hva med valgkrets? Plutselig ble jeg usikker på om vi kaller det «valgkrets» eller «valgdistrikt» på norsk? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. jan. 2015 kl. 20:18 (CET)

Ok... Folketellingsområde er vel det begrepet som brukes om den inndelingen som er i dag, mens statistikkområde er et fellesbegrep for de ulike typene inndeling som har vært siden de første inndelingene ble gjort. Alaska har vært delt inn i områder som kun har hatt statistisk betydning frem til 1961. --TorbjørnS (ʦ) 17. jan. 2015 kl. 20:23 (CET)

Kommer ikke til å gjøre mer med listen nå, i og med at jeg ikke er motivert til å holde på med den (ble veldig mye arbeid med Alaska her for en tid siden), så jeg får se om jeg etterhvert får ordnet mer, og eventuelt skrevet rødlenkeartiklene som mangler... så får jeg eventuelt komme tilbake til spørsmålet hvis det skulle bli gjort. TorbjørnS (ʦ) 17. jan. 2015 kl. 20:30 (CET)

Hei, jeg hendvender meg til deg fordi du virker å være godt bevandret på wiki, og sikkert kan endel mer om koder enn meg. Under Portal:Kunst/Eldre kunstnere er det noen merknader om et kodeproblem. Jeg tror dette kommer fra artikkelen om Katsushika Hokusai, da denne siden iallefall har slike «lower-alpha» koder. Har du noen mulighet til å rette opp feilen? -- Fadese (diskusjon) 28. jan. 2015 kl. 18:19 (CET)

Hei, Fadese. Problemet var at noen av de tekstutdragene som ble hentet ut fra artiklene inneholdt <ref>. Det fungerer jo helt normalt i artiklene, hvor det er koder nederst i artiklene for å fange opp referansene. I slike artikkelutdrag som i Portal:Kunst/Eldre kunstnere blir fotnotene/referansene derimot «hjemløse», og da får man slike feilmeldinger nederst på siden. Jeg løste det ved å fjerne de tre med problemer, og sette inn to nye. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. jan. 2015 kl. 19:49 (CET)

Hei. En venn av meg har opprettet en artikkel om et forlag. Artikklen ble opprinnelig hurtigslettet, men har gjenopprettet etter å ha sett at lignende forlag som Kolofon forlag, har egen artikkel. Jeg ser at du har kommentert på sistnevnte og lurer derfor på hva du tror. Licentia Forlag AS er slettenominert på her.Lillingen (diskusjon) 29. jan. 2015 kl. 17:37 (CET)

Hei Lillingen. Takk for at du tipset om saken, jeg har gitt en kommentar på Wikipedia:Sletting/Licentia Forlag AS. --M O Haugen (diskusjon) 30. jan. 2015 kl. 08:32 (CET)

God aften. Kan du hjelpe meg med opplysninger / referanser på Storfosna feltflyplass som ble brukt av nøytralitetvernet i 1939. Finner ikke noe her Haugen, Morten (1966-) (1998). Fosenregisteret: oversikt over lokalhistoriske artikler fra Fosen fra 17 ulike årbokserier, til og med 1997. Brekstad: Revir forl. ISBN 8291745021 (h.) Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp).  ;) mvh --Pmt (diskusjon) 7. feb. 2015 kl. 01:24 (CET)

Nei, når ikke engang den kan hjelpe ....

Hei, Pmt. Jeg har skummet raskt gjennom det aktuelle bindet av (no) Ørlandsboka, uten å finne noe. Derimot tror jeg det er gode sjanser for å finne noe i (no) jubileumsberetningen til Ørland hovedflystasjon, den har et omfattende kapittel om Ørland under krigen. Den har jeg ikke her hjemme, men ditt lokale bibliotek kan skaffe den for deg. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. feb. 2015 kl. 15:01 (CET)

I arbeidet med Strilekrigen kom jeg over Det Tumultuariske Optrin, og har skrevet en artikkel om dette bråket også. Den ble større enn jeg hadde tenkt. Innimellom lurer jeg på om den kanskje kan være innenfor kravene for en AA, samtidig som jeg egentlig ikke helt er fornøyd med den, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva jeg mener mangler.
Jeg tror artikkelen gir en relativt grei fremstilling av hva som skjedde, med ok kildebruk, men det er ett eller annet...
Som du ser, er jeg langt fra bombastisk på at dette er/kan bli med litt justering en AA-kandidat, men kanskje du kunne tittet på den og kommet med noen tanker. Mvh 3s (diskusjon) 19. jan. 2015 kl. 14:31 (CET)

@3s: Beklager forsinkelsen. Jeg tror at 29 dager uten svar er ny rekord fra min side. Imidlertid hadde vi jo en første kontakt offline, hvor jeg ga et råd som du har fulgt opp: skriv mer i ingressen som setter saken inn i en sammenheng.

Jeg synes dette ser ut som en helt grei AA, og kan ikke se noen spesiell grunn til noe annet. Rent redigeringsmessig synes jeg at Kommentarer kan legges i samme seksjon som Referanser, og jeg er usikker på om Vurdering bør være en egen hovedseksjon. Men dette er småting. Forøvrig virker den klar for kandidatprosess!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 14:05 (CET)

Absolutt ingen problemer med tidsbruken. Jeg setter heller pris på å kunne hjelpe deg å sette nye rekorder.

Jeg la inn «Kommentarer» i «Referanser». Jeg liker best å skille disse to, men kanskje jeg skal gå mot meg selv her? Jeg mener å huske det en stund var to kommentarer, eller i alle fall planer om to. Med to blir det litt annerledes....

Jeg ser poenget med «Vurdering», men samtidig passer det heller ikke helt inn i «Etterspill»... det kan selvsagt fjernes, eller kanskje flettes inn rundt omkring... Jeg har ingen sterke meninger i noen retning på det, så derfor gjør jeg heller ikke noe mer med det her og nå.

Hyggelig at du mener det er en AA, når jeg selv ikke helt klarer å bestemme meg fro hva jeg mener.... Mvh 3s (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 20:33 (CET)

Nå som vi først «er i kontakt», hva tenker du om Alien – den 8. passasjeren? Fant ut at det var enklere for meg å skrive om en film, enn om Titanic. Kanskje fordi jeg faktisk har fått litt erfaring av det? Uansett vil jeg bare vite om du har noen store innvendinger ved første øyekast; noe som er teit, eller dumt, eller unødvendig, eller hva som helst. // Mvh Torfilm (diskusjon) 27. jan. 2015 kl. 21:26 (CET)

@Torfilm: Jeg har skumlest Alien-artikkelen nå. Førsteinntrykket er todelt: Pluss for at disposisjonen i artikkelen er ryddig og logisk. Minus for at det er for mange detaljopplysninger (av typen bransjesladder) fra preproduksjon og innspilling; som f.eks. hetebølge, allergi mot kattehår, diabetes og bronkitt. Slike fun facts finnes det tonnevis av for hver eneste filmproduksjon - og fansen elsker det, men det er veldig sjelden at de betyr noe for forståelsen av filmen i ettertid, sånn i leksikonperspektiv. OK? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2015 kl. 22:03 (CET)

Og jeg som faktisk trudde det var nyttig informasjon! Jaja, man lærer no nytt hver dag. Den er grei! Ikke noe å legge skjul på at jeg oversetter en del fra den engelske. Ser du no på den engelske som vil være unødvendig for meg å oversette til den norske? Er alt under "Design" relevant f. eks? // Mvh Torfilm (diskusjon) 27. jan. 2015 kl. 22:23 (CET)

@Torfilm: Jeg har ikke tid til å ta seksjonen #Design setning for setning, men generelt tror jeg at den kreative innsatsen er viktigst - både på idéplanet (som f.eks. «give the ship a "used", industrial look and make it appear as though it was constructed of "retrofitted old technology"» og i det praktiske; det er ikke like viktig hvordan spesialeffektene ble laget på settet. --M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2015 kl. 22:30 (CET)

Jeg har begynt å jobbe litt på kryss og tvers nå (er veldig glad i "pauseprosjekter"), og har dermed også utarbeidet siden om Sigourney Weaver. Har du noen kort kommentar før jeg fortsetter arbeidet mitt? :) // Mvh Torfilm (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 22:30 (CET)

Denne virker grei. God disposisjon, grundig kildebruk. Kanskje litt i overkant detaljrik, spesielt når det gjelder personligheten til rollefigurene hennes. En annen svakhet er alle sitatene som forteller at Weaver er dyktig, uten å gå i dybden på hva som gjør henne dyktig.

Når det gjelder språk har du fremdeles litt å gå på når det gjelder å få setningene til å flyte på naturlig norsk. Jeg gjetter at Wikipedia-arbeid er nyttig for deg mht å få en god engelskkarakter, men hvis du leser mer god norsk tekst (både romaner og fagstoff), tror jeg du kan bli enda et hakk dyktigere i norsk, både til skolebruk og her på Wikipedia. OK? Keep up the good work. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 22:44 (CET)

Det er litt morsomt, for jeg har sett på haugevis med anmeldelser av filmene hun har spilt i, men det er ytterst få som sier hvorfor hun er god; de fleste sier bare at hun gjør en god eller dårlig jobb, og det er det. Men jeg skjønner viktigheten i det. Selv legger jeg ikke merke til noen i overkant overdetaljerte rollefigurbeskrivelser. Har du noen eksempler?

Det skal jeg prøve på. Og det virker som om jobben min her allerede har gjort litt utslag på karakterene. Er det imidlertid noe i språket mitt som er en gjengangerfeil? Jeg håper imidlertid at du ser framgang i det jeg gjør, og at språket mitt kanskje ikke er like dårlig som for ett år siden. :) // Mvh Torfilm (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 10:40 (CET)

Jeg er ikke i tvil om at du blir bedre for hver artikkel. Det er noe av gleden ved å ha ungdommer med på laget, vi kan se dere vokse med oppgavene.

Men Hmm: Her har du f.eks. en språkblemme: «Weaver var inaktiv på filmfronten i starten av 90-åra på grunn av fødselen til hennes barn». På norsk ville vi kanskje sagt «Weaver fikk dattera Charlotte i 1990, og spilte ikke i så mange filmer i årene etter dette.» Og hva med «mente hun spilte 'upåklagelig' i kontrast til motspilleren Jennifer Love Hewitt.»; hva betyr i kontrast til? Betyr det at Hewitt spilte dårligere enn Weaver, eller at samspillet mellom dem var bra?

Jeg finner ikke igjen så mye av det jeg trodde jeg så om personligheten til rollefigurene. Beklager; det kan hende jeg lurte deg der. (Men hva med setninger som «Weaver har rollen som hans eksentriske storesøster Vicky Zelda; hun er omsorgsfull, men manipulerende».) Dertil tror jeg du skal gå en runde med detaljnivået generelt. Opptreden i tv-program er fan-stoff, ikke leksikonstoff, det samme gjelder «Dette var den siste stjernen som ble innvilget i århundret» og de mange innskutte karateristikkene som «banebrytende» og «ble dømt som en fiasko blant kritikere.»

Formuleringene det samme året og det etterfølgende året kan godt erstattes med årstall; da blir det lettere å skumlese teksten. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 15:24 (CET)

Jo mer jeg tenker over det, jo verre høres setningene ut. Skal gå gjennom artikkelen, så kanskje det vil bli litt bedre.

Skal passe på detaljer når jeg leser over. Men hva mener du med «opptreden i tv-program»? At hun deltok på Saturday Night Live, eller at hun sang på Saturday Night Live? Det stor f. ø. om SNL i Natalie Portman-artikkelen.

Det kan godt hende, men jeg tok det slik for å forhindre mange gjentakelser, men kanskje årstall er best uansett? :) // Mvh Torfilm (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 21:59 (CET)

Jeg er antagelig i ferd med å bli en gretten gammel gubbe, men jeg synes ikke at SNL-opptredner eller «løp i fjellene i Hawaii» hører hjemme i skuespillerbiografier. Vi får beskrive det hun leverer av kunst, som skuespiller, ikke alt ståket rundt. Tenk også nøyere gjennom om de eneste vi skal si om hennes liv mellom fødselen og universitetet er at hun slet med dårlig selvtillit!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 22:23 (CET)

Nei, nå er jeg nesten direkte uenig, spesielt når det gjelder løpinga i Hawaii. Hva en skuespiller gjør for en rolle er IMØ svært relevant; like viktig er kanskje ikke å nevnte hvor det skjedde, men det betyr ingenting. Nei, selvfølgelig ikke; vi har jo privatskolen i Connecticut!! ;) Neida, men er det noe spesielt du tenkte på, eller mener du at opplysningen er irrelevant? // Mvh Torfilm (diskusjon) 17. feb. 2015 kl. 23:07 (CET)

@Torfilm: Vi klarer vel å leve med uenighet om såpass :-) Jeg synes det ser ut som om Alien-prosjektet ditt er en oversettelse. Men er Weaver-biografien nyskrevet av deg!? I så fall er jeg svært imponert over stoffutvalget og sitatutdragene; det virker veldig kompetent. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 13:57 (CET)

Det klarer vi nok! Alien-artikkelen er oversatt fra engelsk ja. Og Weaver-biografien er faktisk nyskrevet (min første om du ser bort-ifra kort innledninger i Portman-listene). Takk, det var jo hyggelig å høre. =) // Mvh Torfilm (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 13:46 (CET)

Har møtt på et lite dilemma du sikkert kan hjelpe meg med: I Avatar-oppfølger-avsnittet (se nederste avsnitt i 2009–11) dekkes det en periode fra 2011 til 2015. Hvor bør den da plasseres? // Mvh Torfilm (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 16:16 (CET)

@Torfilm: Jeg har ingen sterk mening om dette. Fra en side sett er det logisk å følge kronologien, år for år. Fra en annen side sett er det logisk å holde stoffet om filmserier samlet. Konklusjonen må være at du velger samme løsning for Avatar-serien som for Alien-serien, eller hva? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 21:42 (CET)

Jepp! :) // Mvh Torfilm (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 21:44 (CET)

Hei, jeg har nok et spørsmål! Og denne gangen er det om en slik liste (Natalie Portman-filmografi) kan bli GL-materiale så lenge jeg fyller inn priser og nominasjoner i Merknad-kolonnen (som vi snakket om for et år siden)? Eller er den kanskje for kort? // Mvh Torfilm (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 15:57 (CET)

Hei, Torfilm. Jo, jeg mener at en filmografi absolutt egner seg som GL. Noen vil kanskje mene at akkurat Natalie Portman-filmografi ligger litt for tett opp til Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Natalie Portman? Men jeg er ikke enig i dét: I den forrige lista var det 13 filmer, denne gangen er det 40. Det er nok tilstrekkelig forskjell til at den nye også kan passere som et selvstendig arbeid. (en sammenligning som konkluderer i motsatt retning, bare for å ha nevnt det: for tre år siden gjorde jeg ferdig Mesterverk fra verdenslitteraturen som ble en GL; like etter fullførte jeg også lista Bokklubbens levende klassikere, men den nominerte jeg aldri til GL, fordi det var såpass mye overlapping.)

Reglene for GL er forholdsvis fleksible mht korte/lange lister: Hvis det er ei kort liste med få navn/titler, så bør de enkelte artiklene være dessto grundigere. Hvis det er ei liste med mange enheter (sånn ca over 100), så kan hver enkelt artikkel være kortere. I tillegg kommer jo spørsmålet om hvor god og informativ lista er i seg selv.

Så, ja: jeg tror Natalie Portman-filmografi kan bli GL, men da bør den ha en bedre ingress (ikke bare en liste over filmtitler), og artiklene om filmene bør være mer innholdsrike enn f.eks. Hotel Chevalier er nå. Og til det konkrete spørsmålet ditt: ja, jeg tror det er naturlig å nevne priser og nominasjoner i merknad-kolonnen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. feb. 2015 kl. 18:06 (CET)

Takk for godt svar og fine eksempler! Hva tenker du egentlig er best; å ha filmografi i egen liste (som den vi snakker om nå), eller å ha det innarbeidet i artikkelen (som f. eks Marilyn Monroe)? Spørs det kanskje på lengden? // Mvh Torfilm (diskusjon) 11. feb. 2015 kl. 21:50 (CET)

Det er ikke noe entydig svar på det siste du spør om, Torfilm. Det er ingen fasit som alltid er riktig. Løsningen kan variere med innfallsvinkel og arbeidsform. Hvis lista bare er ei liste over filmtitler og år, med noen korte merknader, så kan den passere som seksjon i en biografi, som hos Monroe. Andre ganger kan det passe bedre å bygge det ut i en egen artikkel/liste. Antall filmer er en faktor, antall tilleggsopplysninger om filmene (priser, nominasjoner, rollefigur, medspillere, regissør) er en annen faktor. Hensynet til hovedartikkelen er en tredje faktor; hvis hovedartikkelen allerede er lang nok, kan det være lesevennlig å skille ut den detaljerte oversikten. (Se f.eks. Nils Aas' biografi, som bare inneholder et utvalg av de viktigste verkene, og ellers viser til en utdypende liste.) I Portmans tilfelle er ei egen liste det mest naturlige. Det er allerede 40 filmer, og hun er fremdeles aktiv. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. feb. 2015 kl. 22:19 (CET)

Jeg forstår. Har jobbet med den litt i dag, men er ikke helt sikker på om jeg vil inkludere absolutt alle prisene; jeg har tatt med de store industriprisene, men utelatt publikumspriser. // Mvh Torfilm (diskusjon) 12. feb. 2015 kl. 20:56 (CET)

Begynner det å ligne noe nå snart?! // Mvh Torfilm (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 17:31 (CET)

Jo, dette begynner å ligne ei ferdig liste :-). Et par småting bare: eksekutiv produsent bør skrives om, f.eks. til utøvende produsent, hovedprodusent eller rett og slett bare produsent. Den engelske forkortelsen N/A er jeg heller ikke så glad i, prøv å finne en norsk formulering her. Se også litt på åpningssetningen; hva står det egentlig der? At filmografien omfatter 34 filmer […] inkludert hennes arbeid i teater? Betyr det 34 (+2) filmer + teater, eller at teateroppsetningene er talt som filmer? Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 17:50 (CET)

Gjort! =) Gjorde en lettvint løsning på N/A, du får se om du godkjenner det eller ikke.

Teater er selvfølgelig ikke film! Byttet til i tillegg til... Det blir vel riktig?! // Mvh Torfilm (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 18:11 (CET)

@Torfilm: Kanskje Uavklart er bedre enn Ukjent? Jeg er ikke sikker. Du har flere jern i ilden for tida, så du må nesten velge selv hvilken du synes er nærmest å kunne være en kandidatartikkel først. Mitt forslag er å begynne med denne lista; den ser ut til å være grei som den står. Så kan kanskje Weaver og Alien vente litt til, og tas etterhvert. OK? Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 21:30 (CET)

Litt usikker jeg og. Kan jo godt hende de er avklart, bare ikke offentliggjort. Kanskje noen har innvendinger under kandidatprosessen? Denne må definitivt være først. Føler meg ikke langt nok ferdig med Alien og Weaver enda (spesielt Alien). :) // Mvh Torfilm (diskusjon) 18. feb. 2015 kl. 21:53 (CET)

@Torfilm: Jeg tenkte jeg skulle nominere denne nå, men så ble jeg plutselig i tvil om tittelen; på norsk mener jeg at Natalie Portmans filmografi blir mest riktig og naturlig. Jeg ser at begge deler er brukt i Kategori:Filmografier, og tenkte at det kunne være greit å avklare før vi nominerer. Det blir alltid litt småplunder når kandidatartikler skifter navn under eller etter kandidatprosessen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 08:53 (CET)

Ja, det høres bedre ut. // Mvh Torfilm (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 10:38 (CET)

Er det forresten vanlig å skrive et lite avsnitt om en persons mor og far i en biografi, slik som i Monroe-artikkelen? // Mvh Torfilm (diskusjon) 13. feb. 2015 kl. 08:27 (CET)

@Torfilm:. Ja, det bør skrives litt om foreldre og oppvekst i en biografi. Vanligvis ikke så mye som i artikkelen om Marilyn Monroe, men nok til at vi kan plassere vedkommendes oppvekst og bakgrunn i forhold til geografi og økonomisk og sosial bakgrunn.

Eksempler på hvor mye som er nødvendig for å forklare oppvekst og bakgrunn er f.eks. artiklene om Anne-Cath. Vestly, Thorbjørn Egner og Alf Prøysen.

Det er naturlig å forklare litt mer enn vanlig om foreldres bakgrunn i artikkelen om Monroe: fordi det er kjent at hun er av norsk avstamning, vil mange norske lesere være interessert i å vite hvordan. Men likevel er detaljnivået der litt overdrevent etter min smak. På wikipedia bør vi jo likevel tillate at folk vektlegger og prioriterer litt ulikt; folk er ulike, og innenfor rimelighetens grenser bør de få rom til å velge ulikt når de skriver. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. feb. 2015 kl. 20:10 (CET)

Jeg forstår. Takk for flotte eksempler! // Mvh Torfilm (diskusjon) 14. feb. 2015 kl. 09:44 (CET)

Ser at den IP en du tilbakestilte tilbakestilte deg og ble tilbakestilt av noorse som han igjen tilbakestilte. Har tilbakestilt igjen men IP en jobber som en med en plan. 195.154.168.236 7. mar. 2015 kl. 14:55 (CET)

Hei, jeg har foretatt en relativt omfattende revisjon av artikkel om Karl Johan (se tekstdiff) og undres om du kan ta en liten titt på «diffen».

Jeg har blant annet tatt ut noe stoff som jeg anså som overflødig i ettertankens lys. Hvis du synes jeg har vært for hard med teksten så tar jeg gjerne kommentar på det. Har også tatt ut noen bilder da det ved sjekk på bred skjerm viste seg at det ble for mange av de. Fint om du legger eventuelle kommentarer på artikkelens diskusjonsside. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. mar. 2015 kl. 05:53 (CET)

Hei Ulf. Jeg håper jeg får tid til å se på det i kveld. Purr meg gjerne hvis jeg ikke følger opp i løpet av en dag eller to. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. mar. 2015 kl. 15:12 (CET)

Den er god, kanskje du også kan ta en titt på illustrasjon jeg har lagt inn i artikkel om Katekisme, ikke så lett for en ateist og kvartstudert røver å få det riktig. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. mar. 2015 kl. 09:00 (CET)

Katekismen først: jeg byttet bildet til et Luther-bilde, det føltes som en mer naturlig visuell kobling. Men du skal i alle fall ha takk for initiativet.

Når det gjelder Karl III Johan. Artikkelen er fremdeles litt for detaljrik og fortellende for min smak. Men det er bra at det finnes artikler for enhver smak, og at det er lov til å skrive med stilvariasjon. Og det er i alle fall lett å se at det er et grundig og omfattende arbeide fra din side. Heder og ære for det!

På min skjerm var det et stort hvitt felt ved overskriften «stamtavle»; derfra og ned var det 7 bilder til høyre, ett til venstre og fire sitatbokser før {{Stamtavle}} fylte hele skjermen og tvang fram et hardt linjeskift. Jeg har nå gjort et brutalt forsøk på å harmonisere tekstlengde og bildefelt. Noen av valgene var lette; bilder i stort høydeformat med liten betydning for hovedhandlingen i artikkelen (som dette) måtte ofres. Andre var vanskeligere å ta vekk, fordi jeg så at du hadde gjort deg umak med å finne fram til interessant informasjon om bipersoner i kongens liv. Du kan gjerne gjøre en ny vurdering av bildene; sette tilbake noen av dem jeg ofret, og kanskje ta ut andre. Er det nødvendig med disse felttog-kartene? Jeg er usikker på informasjonen i dem for leseren.

Jeg er ikke så glad i bruken av sitatbokser. Jeg synes at de på sitt verste kan være dramatiserende på en overdreven måte. Samtidig ser jeg at du får fram noen gode poenger gjennom de sitatene du bruker også; det blir poengtert.

En detalj: I setningen «Karl Johans død fjernet et usikkerhetsmoment i norsk politikk og førte til at arbeidet med en tettere union (amalgamasjon) for godt ble avsluttet, hverken fra norsk eller svensk side var det ønskelig.» Det er vanskelig å forstå hva det siste det skal vise tilbake til; det finnes minst fire ulike tolkninger tilstede i setningen. Men alt i alt et imponerende arbeid. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. mar. 2015 kl. 19:50 (CET)

Takk for god hjelp, jeg har valgt å kopiere teksten og svare på artikkelens diskusjonsside, så andre interesserte kan følge utviklingen av den. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. mar. 2015 kl. 20:36 (CET)

Hei. Angående din tilbakestilling i artikkelen «Mary Celeste».I stilmanualen står det om seksjonen "Litteratur": Denne seksjonen, som også kalles Kilder, settes inn for å vise hvilken litteratur som brukes som bakgrunn for artikkelen.Mener du at seksjonen nå istedet skal inneholde all litteratur som kan være relatert til emnet uten at den inneholder faktainformasjon som underbygger påstander i artikkelen? Eller skal vi fortsatt ha (etterrettelige) kildehenvisninger her (romaner er ikke fakta-orientert, men oppdiktede historier, såvidt jeg vet)? Din redigeringskommentar får meg til å tro at du mener oppføringer under seksjonen "Litteratur" ikke lenger skal forstås som kilder? Jeg tilbakestiller igjen dersom du ikke har noen gode grunner til at oppdiktede historier er egnet som kildehenvisninger. --- Aldebaran (diskusjon) 17. mar. 2015 kl. 14:32 (CET)

Formuleringen «oppdiktede historier» er vel en litt upresis tilnærming til hva en roman kan være. Den aktuelle romanen i dette tilfellet, Skjebnelasten fra 1984 framstår for meg som en dokumentarroman, med henvisninger til faglitteratur i innledningen, og med dokumentariske referanser til tid og sted. Karakteristisk for en dokumentarroman er nettopp forankringen i faktiske hendelser, kombinert med en skjønnlitterær tilnærming til hva personene kan ha tenkt, sagt eller diskutert.

Det avsnittet du viser til i Wikipedia:Stilmanual er 7-8 år gammelt, og gjenspeiler IMO ikke lenger hvordan vi skiller mellom eksplisitt anførte kilder/referanser og «litteratur». Kilder settes i dag i fotnoter, eller seksjonen navngis eksplitt som «kilder». Litteratur kan i dagens praksis være en kildeliste, forslag til utdypende lesning eller en mer eller mindre tilfeldig/uttømmende liste over hva som er skrevet om emnet.

Den aktuelle artikkelen om «Mary Celeste» er oversatt fra engelsk, ser vi på Diskusjon:«Mary Celeste». Det betyr at oversetteren ikke nødvendigvis har lest eller brukt de andre fire bøkene som kilder heller. I den versjonen av den engelske artikkelen som var grunnlag for oversettelsen er heller ikke disse fire bøkene eksplisitt nevnt blant referansene. Hva mer er; de fire engelske bøkene er også ulike i tilnærmingen: en bok er «Written with the suspense of a thriller», mens en annen bok er en «case history of a "manufactured mystery" in the making».

I og med at Skjebnelasten er den eneste/lengste teksten på norsk om dette skipet synes jeg derfor ikke at det er urimelig at den får stå i litteraturlista. Mvh og i beste mening, --M O Haugen (diskusjon) 17. mar. 2015 kl. 15:06 (CET)

Da har jeg prøvd å separere ting som er fiksjon med ting som er kilder, også for å forebygge fremtidige misforståelser som kan føre til fremvekst av en lenkefarm. --- Aldebaran (diskusjon) 17. mar. 2015 kl. 15:17 (CET)

Helt greit, men som jeg viste ovenfor er det ingen direkte tegn til at de fire engelske bøkene har vært brukt som Kilder i vår nåtidige forståelse av begrepet. Jeg er heller ikke sikker på om Hicks' bok er mindre fiksjon enn den norske. Det krever vel en nærlesning som ingen av oss har tid til? Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. mar. 2015 kl. 15:22 (CET)

Vel, litteraturlisten ble lagt inn i 2010 av KEN, og da var vel fremdeles forståelsen her på nowiki at det som står stilmanualen er gjeldende? KEN er vel ikke lenger så aktiv, så det blir vanskelig å få vite om han faktisk har lest bøkene. Søkte litt omkring Hicks bok, og jeg tror du har rett i at den er i grenseland mellom fakta og fiksjon. Siden jeg ikke får lest den, er det vanskelig å fastslå, men jeg protesterer ikke om du ønsker å flytte den ut av kilde-seksjonen. Den mest kjente novellen om skipet er vel Conan Doyles (under pseudonymet J. Habakuk Jephson) "Ghost Ship" - som egentlig bidro til at Mary Celeste ble så myteomspunnet som hun ble. Denne novellen er ikke oppført, men jeg skal se om jeg får gravd opp noen lenker til den, da jeg mener den er relevant for artikkelen (ikke som kilde, men som "relatert litteratur"). Håper du er enig. Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 17. mar. 2015 kl. 15:57 (CET)

God løsning, og Doyle er aboslutt en viktig del av denne historien. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. mar. 2015 kl. 16:49 (CET)

Hei, Morten. Jeg har begitt meg ut på å beskrive mannen bak et aldri så lite industrieventyr, Ingemann Torp. (Du har kanskje også en NOBØ-ovn hengende på veggen?) Artikkelen begynner å ta ordentlig form, men utvalg er en evig diskusjon. Her er det såklart industrihistorie, men også elementer av politisk historie og økonomisk historie i videre forstand. Spørsmålet er om artikkelen gir et meningsfullt bilde av industrilederen. Fint om du hadde tatt en titt! Jeg har også lagt igjen en notis til Erlend Bjørtvedt, som har skrevet godt om industrihistorie, for å se om han kan ha innspill til form og utvalg. Erik F. 21. mar. 2015 kl. 23:39 (CET)

@Efloean: Dette ser ut som en ryddig og grei AA i mine øyne. Et par småting:

• I ingressen står det at Torp har blitt kalt «NOBØs andre grunnlegger». Kilden som brukes for å belegge det er en bok av Torp selv. Jeg gjetter velvillig at formuleringen kommer fra et forord skrevet av en annen person, og i så fall bør referansen tydeliggjøres
• I seksjonen om Torps liv i fabrikken kan det være vanskelig å vite hva som hører til å biografien og hva som hører til i Nobø-artikkelen. Seksjonen om brannen i 1949 har ikke noen biografisk vinkling, men kanskje ligger det mer i kildene?
• Det står mest om endringsfaser, og lite om den vanlige driften av fabrikken i årene 1949-1962. Hvis man leter etter et meningsfullt bilde av industrilederen, så er det nok her det bør letes etter mer stoff eller flere innfallsvinkler.
• språket kan tones noe. SINTEF omtales vanligvis som forsknings-stiftelse, ikke konsern; formuleringer som en lang rekke styreverv kan eventuelt også dempes. Dette er snautnok påfuglord (mer som en liten orrhane), og litt pirkete å nevne, men det kan være gode grunner til å se kritisk på sin egen begeistring for emnet.
• Kilder som (no) disse og denne kan være et verdifullt nytt perspektiv både i biografien og firmahistorien.

Jeg håper du fikk svar på det du lurte på, og at det er overkommelig for deg å følge opp innspillene. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. mar. 2015 kl. 13:22 (CET)

Tusen takk, dette er nyttige innspill som skal være kurante å følge opp. Driften og ekspansjonen av fabrikken etter krigen, og Torps rolle i dette, er helt klart der det gjenstår mest skriving. Noe av det andre skal være rettet opp. Erik F. 22. mar. 2015 kl. 18:12 (CET)

Jeg vil absolutt si at en profet er en religiøs leder - ja til og med den fremste i religionen. En profet mottar meldinger fra det overnaturlige og formidler dette til andre. Dette bør vel sies å være en leder? En leder av troende? Vil også referere til engelsk Wikipedias kategori om religiøse ledere der kategorien profet er inkludert. Mvh --Simen113 (diskusjon) 27. mar. 2015 kl. 13:31 (CET)

@Simen113: Nja, dette blir uansett flisespikking og språklige nyanser, og En profet er utvilsomt en religiøs autoritet; men kanskje ikke en leder!? De andre i Kategori:Religiøse ledere har stort sett en rolle som overhode/administrator i et trossamfunn. De profetene vi kjenner best, fra det gamle testamente, var stort sett ikke ledere, men de refset ledere («reformkampanjer» som det heter i vår artikkel).

Og apropos det, jeg er heller ikke enig med deg i at Katarina av Siena skal være med i denne kategorien, ikke slik den kategorien ellers er satt sammen. Å ta med henne framstår som et ganske tilfeldig utplukk person blant romerkirkens 35 kirkelærere; her må enten alle eller ingen tas med. Det er også inkonsekvent i forhold til at kategorien ellers bare inneholder verv/stillinger, slik at Katarina er den eneste personen; det hadde nok vært bedre å ta med artikkelen kirkelærer og utelate personene. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. mar. 2015 kl. 17:21 (CET)

Hva med å ta med artikkelen kirkelærer og profet, og fjerne Katarina?--Simen113 (diskusjon) 28. mar. 2015 kl. 17:23 (CET)

Det er bra å få ryddet mht kirkelærer, men jeg er fremdeles ikke overbevist mht profet. Først må i det minste artikkelen utvides slik at definisjonen av profet (med tilfredsstillende kildebruk) fremstiller profeter som ledere; det er ikke på plass i dag. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. mar. 2015 kl. 18:11 (CET)

Hei. Jeg ser i ettertid at jeg muligens kan ha mistolket deg i innlegget ditt i denne slettediskusjonen, og reagert en smule skarpt. Jeg hadde i bakhodet en pågående debatt på Tinget ang. nye bidragsytere som forsvinner, og jeg kan ha gjort meg skyldig i å ha tolket innlegget ditt i verste mening, noe jeg ber om unnskyldning for. Oppretteren av omdirigeringen er (forholdsvis) ny, men har utelukkende konstruktive bidrag og er både produktiv og samarbeidsvillig. Vi trenger flere slike bidragsytere her, og jeg overreagerte kanskje på det jeg oppfattet som en litt ovenfra-og-ned tone fra din side. Jeg synes uansett at jeg skyldte deg en forklaring. Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 02:24 (CEST)

OK, takk for forklaringen. Ingen skade skjedd, og det ser ut som om TorbjørnS er i ferd med å finne løsninger. Ha en god dag. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 06:36 (CEST)

Hei. SNL og NBL har fødselsåret 1937. Husker du hvor du har 1936 fra? Mvh. --Wikijens (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 11:37 (CEST)

Aftenpostens Fødselsdager feiret ham som 73 i 2010, 74 i 2011, 75 i 2012, 76 i 2013... noe sier meg at -37 er riktig. Det mener visst skattelistene også... Pål N. (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 12:15 (CEST)

Sorry, klarer ikke å erindre hvilke kilder jeg kan ha brukt i 2008. Jeg ser at BIBSYS også oppgir 1937; bra det blir rettet opp. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 14:33 (CEST)

Klør meg i hodet over Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon og Store norske leksikon. Slik jeg ser det er dette et enkelt samleverk som har hatt forskjellige utgivere, og det er verket som vi omtaler. Det betyr at de to artiklene bør slås sammen. Eierskapene har vært forskjellige, men det går inn i provenance for verket og bør ikke utløse flere artikler. Med en enkelt artikkel så får vi også en enkelt oppføring på Wikidata og alt bliver så meget enklere. Antakelig er det enklest at dette ligger på oppføringen «Store norske leksikon», det tror jeg beskriver samleverket best slik de navngir seg selv. Det stemmer også overens med hvordan leksikonet navngis på andre utgaver av Wikipedia. — Jeblad 23. feb. 2015 kl. 11:48 (CET)

@Jeblad: Jeg er enig med deg. Ulike eiere, ulike plattformer. Men samme verket, løpende revidert. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 18:11 (CET)

Har dere noen innspill til Diskusjon:Caplex? --Wikijens (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 12:26 (CEST)

@Wikijens:. Beklager at jeg overså denne da den kom. Har svart nå. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. apr. 2015 kl. 19:08 (CEST)

Takk for svar. Jeg har nå flyttet og lagt til info fra nynorsk. Jeg samlet også de to diskusjonssidene med enkel copy-paste. Er det ok for diskusjoner selvom historikk ikke blir bevart? Et par spørsmål til artikkelen: Nynorsk hadde 5 kjelder. Den fra alkunne hadde vi allerede, mens bibsys-søket omgjorde jeg til referanse for utgavenes år og hovedredaktører. I den forbindelse lurer jeg på om 1990-utgaven i bibsys også bør tas med. Dessuten står oppført en multimediautgave fra 1995. Bør den nevnes sammen med den fra 1997? De to lenkene til cappelendamm.no virker ikke, men det er kanskje ikke så farlig. Det som eventuelt fortsatt bør referansebelegges er vel sideantallet for 2004-utgaven (hvis det i det hele tatt skal være med), og antallet artikler i nettutgaven, lanseringsdato, antall sidevisninger osv. Er dette noe du som bibliotekar klarer å hoste opp en referanse på? Mvh. --Wikijens (diskusjon) 11. apr. 2015 kl. 19:54 (CEST)

@Wikijens:. Det ser greit ut nå. Jeg tror (eller mener å huske) at 1995-utgaven er viktigere enn den fra 1997; det var selve lanseringen av disc-versjonen. Sidetall fra 2004-utgaven framgår av Bibsys. Jeg skal se om jeg kan følge opp med noe etterhvert, f.eks. fra Atekst. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. apr. 2015 kl. 20:04 (CEST)

Fint. Hva med 1990-utgaven? Er Karterudseter, Nordby og Steigan å regne som hovedredaktører? --Wikijens (diskusjon) 11. apr. 2015 kl. 20:13 (CEST)

Hei Morten! Beklager at jeg ikke kom med noe svar til deg etter at du pinget meg her. Det var meningen å svare deg, men så glemte jeg det, dessverre. Det var ikke min mening å overse kommentaren. Med ønske om en god «etterpåskeuke» til deg fra Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 7. apr. 2015 kl. 18:57 (CEST)

Ingen fare. Det var vel et retorisk spørsmål fra min side også. Alt godt og gode ønsker tilbake til deg. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. apr. 2015 kl. 19:25 (CEST)

Føler meg straks ferdig med artikkelen om Sigourney Weaver. Nå driver jeg bare med fjerning av røde lenker. Er det noen innspill du har nå i sluttfasen? // Mvh Torfilm (diskusjon) 11. apr. 2015 kl. 18:46 (CEST)

@Torfilm: Ingen andre innspill enn Pen innsats! Jo, en ting: jeg prøvde en vri på seksjonsoverskriftene: hvis vi setter inn de viktigste filmtitlene fra hver periode, så blir det kanskje lettere å lese? Hva tror du? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. apr. 2015 kl. 19:56 (CEST)

Ja, det kan stemme. De er vel litt intetsigende slik de er nå. Skal endre på det. // Mvh Torfilm (diskusjon) 11. apr. 2015 kl. 20:24 (CEST)

Jeg er for øvrig også straks ferdig med listene: Sigourney Weavers filmografi og Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Sigourney Weaver. Er disse GL-materiale? Det er dessverre noen opplysninger jeg ikke kan finne i begge lister; i prislista mangler jeg noen datoer, mens på filmografien mangler jeg noen rollenavn under teater. // Mvh Torfilm (diskusjon) 12. apr. 2015 kl. 18:27 (CEST)

@Torfilm: Filmografien er en åpenbar GL-kandidat når den er ferdig. Når det gjelder Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Sigourney Weaver synes jeg dens største problem er at det alle meste av faktastoffet der allerede står i filmografien. Skal jeg nominere biografien, eller vil du heller gjøre det selv? Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. apr. 2015 kl. 22:03 (CEST)

Har litt dårlig tid i starten på denne uka, så du kan gjøre det du (hvis de røde lenkene og manglende rollenavnene ikke står i veien per nå). :-) // Mvh Torfilm (diskusjon) 13. apr. 2015 kl. 18:59 (CEST)

Heisann. Jeg ser du (i likhet med meg) har slettet denne artikkelen. Jeg tar opp dette fordi jeg har lyst til å gjennopprette den, da jeg ikke mener hun faller utenfor våre relevanskrav, men ligger innenfor. Hun har vært med i mange band som har flere plateutgivelser bak seg, og har også i egenskap av soloartist fått minst en stor spillejobb (Bylarm) og det ser ut som om en soloplate er i anmarsj. Vi har mange artikler om musikere som ikke har «gjort mer» enn å spille bass eller trommer i ett eller flere band, uten å ha gjort noe særlig som soloartist. I lys av dette mener jeg denne artikkelen er innenfor det vi har sedvane for å beholde, særlig siden det også er en viss tyngde over soloarbeidet. (Om det er rett at vi har alle disse artiklene om bandmedlemmer, er en helt annen diskusjon...) Jeg har tidligere sagt litt om dette med personen som opprettet artikkelen, og står som du forstår på det jeg sa der. Personen er innenfor våre krav. Hva sier du? Gjennoppretting med flytting fra artistnavn til egentlig navn? Mvh 3s (diskusjon) 19. apr. 2015 kl. 20:34 (CEST)

Hei, 3s. Helt OK for meg, stoler på din vurdering. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. apr. 2015 kl. 21:32 (CEST)

Flott. Da har jeg gjort det. Mvh 3s (diskusjon) 19. apr. 2015 kl. 21:56 (CEST)

Hei. Har nettopp fullført Liste over verdensmestere i fotball for menn og mener denne er en klar GL. Skal ta meg tid i morgen til å formatere referansene og opprette de siste rødlenkene (ingen kjempeviktige rødlenker igjen). Angående bilder så funket det ikke å legge inn bilder ved siden av tabellene, så dette må jeg evt. få hjelp til i kandidatprosessen. Hva tenker du? --- Løken (diskusjon) 20. apr. 2015 kl. 00:59 (CEST)

Flott liste du har der. Tror du den franske fr:Liste des champions du monde de football kan være en grei IW-artikkel tro, men se gjerne den franske artikkelens allerede nåværende IW-artikler som mangler spiller-troppene til verdensmesterne. En annen ting, det kunne kanskje vært greit med tidsriktige flagg, se den IW-lenkede engelske malen med parameteret | variant = for {{fotballflagg}}. Hva med info om spillernes kamper og eventuelle mål i de aktuelle vm-sluttspillene, eventuelt med et lite kapteinsikon bak navnet på den som var kaptein. Synes også man kan slå sammen tabellen for kapteiner og trenere. Trenerens navn bør vel stå i nærheten av troppen han ledet frem til mesterskapet. Kolonnen nasjon synes jeg blir litt rar som den står med lenker til fotball-landslag uten tidsriktig flagg. Foreslår å fjerne den eller bytte ut med noe annet passende, f.eks. f.sted eller aktuell klubb-tilhørighet ved turneringsstart. Og ved f.dato kunne det jo også vært alder ved turneringsstart. Innspill til artikkel før den er ferdignominert som GL-materiale. Mvh Migrant (diskusjon) 20. apr. 2015 kl. 03:54 (CEST)

Hei, Løken. Dette ser jo ryddig og bra ut. Typisk GL i sin sjanger. Et par små merknader: jeg tror også at seksjonene med lister over trenere og kapteiner kan integreres i tabellen for hvert lag. Jeg tror ikke vi skal legge mye arbeid i å føye til mange bilder, men kanskje et lagbilde fra sist VM helt i toppen? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. apr. 2015 kl. 16:51 (CEST)

OK, det kan jeg se på i morgen. Angående innspillene til Migrant kan jeg gjøre en del av de, men kommer ikke til å legge til alder eller klubb, for det er det for mye jobb. --- Løken (diskusjon) 20. apr. 2015 kl. 17:05 (CEST)

Da har jeg gjort en del, blant annet slått sammen tabellen for kapteiner og trenere, og nevnt både kapteinene og trenerne i troppene. Nå er også rødlenkene borte, men fikk ikke til det som Migrant nevnte om flaggene. Uansett er dette små kosmetiske forandringer som ikke har betydning for listen. Løken (diskusjon) 21. apr. 2015 kl. 14:10 (CEST)

Da nominerer jeg. Det med {{fotballflagg}} synes ikke jeg heller at er viktig, og det vil føre for langt å legge inn flere data ved hvert navn. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. apr. 2015 kl. 14:30 (CEST)

Hei, det har brygget opp til en red. krig på denne siden. Kunne du låse den i en versjon du mener er best tilpasset emnet? Asav (diskusjon) 25. apr. 2015 kl. 15:50 (CEST)

Hei, Asav. Jeg var inne på tanken, men foreløpig har jeg nøyd meg med en kommentar på Diskusjon:Joakim Lystad. Så får vi se hvordan saken utvikler seg.

Jeg vil ellers anbefale deg å bruke en Slow revert policy; Wikipediaredigering er ingen sprintdistanse hvor det er om å gjøre å få siste ordet før vi legger oss i kveld. Denne artikkelen skal stå her i mange måneder og år framover, og hurtige reverteringer tjener bare til å øke temperaturen i diskusjonen. Det kommer det sjelden noe godt ut av. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. apr. 2015 kl. 15:58 (CEST)

Det har vel hest praktiske årsaker som skyldes at løpende revisjoner kommer på topp i patruljeringskøen, så det blir en LIFO (last in, first out)-mekanikk. Alternativet var å plassere siden på en overvåkningsliste, men den har en tendens til å bli for omfattende. Når jeg har bedt om låsing i dette tilfellet, skyldes det at kontoen som tilbakestiller er en såkalt «énsporet bruker» (se brukerens redigeringshistorie), og da kreves efter min oppfatning mer kontante reaksjoner. Asav (diskusjon) 25. apr. 2015 kl. 16:03 (CEST)

@Asav:. Artikkelen ligger i alle fall på min og andres overvåkningsliste, og vil ikke bli glemt. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. apr. 2015 kl. 16:05 (CEST)

Hei MOH. Istedenfor å gå deg inn i antagonistiske vendinger, foreslås at du og din kollaboratør Asav holder dere til saken: Lystad fikk avskjed i unåde, bredt rapportert som "sparken", og det etter lang tids misnøye fra Stortinget med bl.a. at han ikke visste hvor det var blitt av kr. 140 - 300 mill(!). Dette bør reflekteres i artikkelen, uten skjønnmaling fra folk som vil lage red.krig om fakta for å være misforstått høfligere enn virkeligheten. Det er praktisk viktig for det norske folk at så grove feil ikke skjules bak eufemismer og marginalisert info. Dette er langt fra å være en "ensporet bruker", slik Asav dårlig begrunnet kaller en faktabidragende bruker (samt andre ad hominem-angrep). Asav bør her se på seg selv og sin ensporethet, særlig etter at jeg har imøtekommet ham/henne mye i redigeringen allerede. Men ett sted bør grensen gå, og det er ved ren fakta-fortrenging - selv om det gjøres under påskudd av "leksikalitet". Etter mitt syn bør Asav nå stoppes fra å vandalisere fakta på Joakim Lystad-artikkelen videre. Asav har åpenbart en agenda her om å formilde realitetene rundt Lystad, og det er ikke sakens fakta verdig. Lystads reelle form for avskjed og hans egen avslørende kommentar rundt det bør absolutt komme frem i artikkelteksten. Og uten at WP aksepterer ad hominem angrep fra en etablert redigerer mot andre, sporadiske bidragsytere (som ikke har ønske om å være med i WPs redaktørgruppe, men bruker WPs intensjon om at fakta skal kunne slippe til, uten at bidragsyteren skal måtte smigre et faktaslapt kollegium av selvbestaltede bedrevitere). Prøv å holde fokus på sakens fakta her: Lystad fikk avskjed i unåde. Det står ikke i artikkelen nå. Mitt "ensporete" syn her er at fakta er fakta, og WP bør presentere dem sannferdig. 80.212.14.76 25. apr. 2015 kl. 18:52 (CEST)

Jeg er overveldet over den energien du legger ned i dette. Spesielt tatt i betraktning at den «vandaliseringen» det var snakk om var hvorvidt en setning skulle være i brødteksten eller fotnoten. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. apr. 2015 kl. 01:57 (CEST)

Hei, såvidt jeg forstår oppfylte vel Gørbitz inklusjonskriteriene i kraft av å ha vært bystyremedlem i Bergen? Jeg er altså noe i tvil om hvorvidt slettingen som irrelevant var helt berettiget. Men det er selvsagt godt mulig jeg har misforstått Hjelp:Politikere; dette med kommunepoltikk er jo ikke alltid så enkelt! PS. Diskusjonssiden «henger igjen» efter slettingen. Asav (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 18:59 (CEST)

Slik jeg leser Hjelp:Politikere må hun ha vært gruppeleder, komiteleder el.l. for å være notabel. Menige bystyremedlemmer er ikke inkludert, selv ikke fra de største byene/kommunene. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 19:03 (CEST)

Skjønner! Takk for oppklaringen! Asav (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 19:06 (CEST)

Jeg registrerer at du gjentakende ganger har (hurtig?)slettet artikkelen Ramona og Siggen, som jeg opprettet en versjon av senest for noen dager siden. Det henvises til relevanskrav, men jeg finner ikke noe i relevanskravene som tilsier at et radioprogram som går daglig (unntatt fredag og helg) på riksdekkende radio ikke skulle være relevant. Jeg vet ikke hvordan de to første artiklene du slettet var, men min artikkel mener jeg skulle være innafor. Sletting burde i det minste blitt gjort etter slettediskusjon. Det er for øvrig flere langt mer/like kuriøse radioprogrammer som har egne artikler på Wikipedia, for eksempel Stjernepose, Steinar og Bjørns bærbare fredagsparty, Verdensherredømme og P3 NÅ. --Øyvind K.R. (diskusjon) 20. apr. 2015 kl. 11:35 (CEST)

@Kindrob: Ja, jeg har slettet artikkelen. Jeg synes ikke at alle p3-programmer skal ha sin egen Wikipediaartikkel. Som jeg skrev i slettebegrunnelsen: «det er ikke tilstrekkelig At Noe Finnes for at det skal omtales i leksikon». Hvis du er uenig kan jeg selvsagt gjenopprette den og iverksette en ordinær slettediskusjon.

At «Other stuff exists» er vanlig på Wikipedia. Hvis jeg hadde vært ute på kampanjeoppdrag kunne jeg selvsagt ha slette alle de fire andre du nevner også; etter min mening er det ingen av dem som hører hjemme i leksikonet. Men dette er ikke en kampanje fra min side, det var bare vanlig vedlikeholdsgjennomsyn av nye artikler. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. apr. 2015 kl. 15:13 (CEST)

Jeg ser ikke hvorfor programmer på P3 (og andre kanaler) ikke skal kunne ha egen artikkel. Jeg har selv hatt stor glede (og litt nytte) av slike artikler. Jeg er på ingen måte for at Wikipedia skal være et "anarki", men samtidig er det som gir Wikipedia verdi for meg at det favner bredt. --Øyvind K.R. (diskusjon) 22. apr. 2015 kl. 19:08 (CEST)

Det synes ikke urimelig at vi tar en slettediskusjon på den. Selv om jeg nå bruker lite radiolyd, var jeg i sin tid fastlåst til radioen for «God aften, mitt navn er Cox». Når slike programmer har gått lenge (ofte) nok, er de kulturhistorie. --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 20:31 (CEST)

Her klarer jeg ikke å følge resonnementet ditt, Bjørn. Du skriver at du husker et av de mest kjente programmene fra Radioteatrets historie, og så mener du at det er en grunn for å ha en wikipediaartikkel om et program som har gått på p3 i mindre enn ett år.

Det begynner å framstå som en metode både for P3 og P4 at de (mis)bruker Wikipedia som plattform for å presentere faktisk realinformasjon om sine egne programmer; på sin egen hjemmeside presenterer de bare utdatert tulleinfo. mvh M O Haugen (diskusjon) 24. apr. 2015 kl. 09:49 (CEST)

Jeg klarer ikke å se at det er noe i relevanskriteriene som tilsier sletting, men det kan det selvsagt gjøres noe med. Jeg finner heller ikke noe i retningslinjene for sletting som tilsier at en administrator kan hurtigslette denne artikkelen. Derfor bør den gjennom slettediskusjonskvernen. Kanskje det kan hjelpe oss med å finne en løsning der vi kan bidra til økt kunnskap om hva som sendes på nasjonale radiokanaler, uten at man nødvendigvis må ha egne artikler om alle programmene som har gått på kanalen. Floyd (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 03:01 (CEST)

Min vurdering er at en administrator kan hurtigslette når det finnes avklart presedens for at artikler faller utenfor relevans. Hvis vi ikke kan gjøre det, vil slettediskusjonene raskt bli overfylt av åpenbare saker. Hvis min oppfatning av presedens er uriktig, så beklager jeg. Artikkelen er nå gjenopprettet og slettenominert: Wikipedia:Sletting/Ramona og Siggen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 08:11 (CEST)

Jeg holder på å oversette artikkel om slaget ved Waterloo og håper å få artikkelen ferdig i god tid før 18. juni, da er det 200 år siden slaget. Tanken er å få artikkelen godkjent som anbefalt og gjerne også få den på forsiden den uken.

Den engelskspråklige versjonen er anbefalt og jeg har tatt flere grep som vel neppe bør virke i negativ retning, se punkter på artikkelens diskusjonsside.

Dersom du har kommentarer og forslag i forbindelse med dette så tar jeg gjerne imot. I den fyldige oversikten over bøker om emnet har jeg til nå funnet to bøker på norsk, om du som bibliotekar finner flere som kan passe er det flott, særlig slike som kan leses på nett gjennom nettstedet bokhylla.no hvor Nasjonalbiblioteket gir tilgang til skannede versjoner. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 13:00 (CEST)

Dette ser jo ryddig og bra ut, Ulf. Det kan uten tvil bli en god AA i løpet av mai. Du finner et par bøker til her, legg spesielt merke til den fra 2015.

Jeg la merke til kommentaren om engelsk slagside. Og så tror jeg det finnes en annen grunn til å være streng med den engelske teksten også: det jeg kaller hilsner hjem. På engelskspråklig Wikipedia har vi antagelig en del bidragsytere som er kombinerte militærhistorikere og lokalhistorikere, i den forstand at de gjerne vil at artikler om historiske slag skal inneholde en rimelig god dekning av hvilken rolle ens eget lokale regiment spilte under slaget. Vi har tidligere støtt på fenomenet «hilsner hjem» i forbindelse med Wikipedia:Kandidatsider/Charles L. McNary; den gang gjaldt det en politikers oppvekst, men fenomenet er det samme: noen med lokale interesser ønsker å legge igjen sitt lille fotavtrykk i artikkelen. Du kan trygt bruke et kritisk blikk på mengden av detaljopplysninger. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 19:11 (CEST)

Den er god. Enig med hilsener hjem, som du ser av diskusjonssiden så har Petter Bøckmann vært inne på noe av det samme. Jeg har allerede kuttet rundt 16 tusen tegn fra tilsvarende artikkel på engelsk og det blir nok mer som forsvinner, blant annet lange sitater (for mye, selv for meg, som liker sitater). Har merket meg bøkene. Stor takk for konstruktiv tilbakemelding! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 19:22 (CEST)

Hei igjen, jeg har nå oversatt alt og holder på med korrektur, språkvask og fjerning av hva som kan være unødvendig detaljerte beskrivelser av ulike hendelser, har også fått bra innspill av Petter Bøckman. Jeg håper å være ferdig med det meste innen pinsen er over, så artikkelen da eventuelt kan nomineres til anbefalt til uken. Når det gjelder nominering så synes jeg den bør stå seg til anbefalt, blant annet fordi tilsvarende på engelsk som jeg har oversatt fra er det og jeg mener jeg har gjort endel forbedringer i teksten fra den. Jeg synes derimot ikke at den egner seg for nominering til utmerket, se ellers kommentarer på artikkelens diskusjonsside. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. mai 2015 kl. 16:02 (CEST)

@Ulflarsen: nå er Wikipedia:Kandidatsider/Slaget ved Waterloo oppe og går. Ha en god kveld! Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. mai 2015 kl. 19:56 (CEST)

Hei, jeg har oversatt i kladdeside artikkelen en:Berezan' Runestone og ønske å importere siden fra engelsk Wikipedia men lurer litt på den engelske teksten med apostrof sist i Berezan'... mvh--Pmt (diskusjon) 31. mai 2015 kl. 12:45 (CEST)

Hei, Pmt. Jeg kan ikke forklare den apostrofen, nei. Men jeg er enig med deg i at artikkelen og steinen bør hete Berezansteinen på norsk. Vil du at jeg skal gjennomføre artikkelimporten? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 31. mai 2015 kl. 18:00 (CEST)

Ja takk mvh --Pmt (diskusjon) 31. mai 2015 kl. 18:10 (CEST)

@Pmt: da er Berezansteinen på plass. Interessant historie. Ha en god kveld. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 31. mai 2015 kl. 18:24 (CEST)

Hei, takk, dette var hyggelig! Det inspirerer til å skrive mer. /Bjartewe (diskusjon) 6. jun. 2015 kl. 17:59 (CEST)

Det var ingen typo fra min side, men et forsøk på å starte diskusjonen på ny uten diverse avsporinger. --Pirker (diskusjon) 1. jun. 2015 kl. 19:41 (CEST)

Jeg skjønte hva du forsøkte; men av en eller annen grunn ble store deler av den gamle diskusjonen fullstendig skjult. Det var vel ikke intensjonen? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. jun. 2015 kl. 19:45 (CEST)

Nei, det var ikke intensjonen. Det var altså en typo. --Pirker (diskusjon) 1. jun. 2015 kl. 19:52 (CEST)

Ref Berezansteinen skal avsnittet Funnsted være Funnstedet... Og hvis bestemt form hva da med et eventuelt avsnitt Steinen (om steinens fysiske mål og materiale) mvh --Pmt (diskusjon) 4. jun. 2015 kl. 05:50 (CEST)

Jeg tror jeg ville ha valgt funnstedet - i bestemt form; men begge deler er tillatt, og det er en av de store stilistiske valgene i norsk. Og det er selvsagt best å være konsekvent om slike valg gjennom hele artikkelen og gjennom hele serien med lignende artikler. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. jun. 2015 kl. 06:34 (CEST)

Takk for svar. Etter litt prøving og feiling har jeg landet på avsnitt; Funnsted og Steinen. Lite konsekven, men Funnsted i et vagt håp om at det favner litt videre geografisk enn Funnstedet som jeg tolker som den plassen på den øya gården eller øya steinen ble funnet. mvh --Pmt (diskusjon) 6. jun. 2015 kl. 11:19 (CEST)

Jeg vet er lenge siden, men husker du hvorfor artikkelen om Sanna Sarromaa (som er «aktuell» i disse dager) ble slettet? Innholdet ser jo ikke halvgærent ut, selv om det mangler referanser. Toreau (diskusjon) 11. jun. 2015 kl. 11:12 (CEST)

@Toreau: Den gang artikkelen ble skrevet falt hun utenfor alle kriterier: høgskolelektor, ingen bøker utgitt, doktorgradsstipendiat in spe, menig kommunestyremedlem. Det samme gjelder vel i dag, bortsett fra at (no) doktoravhandlingen ble avlagt i 2011. I tillegg var det noen påfuglord der. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. jun. 2015 kl. 21:36 (CEST)

Hei M O Haugen. Jeg ser du ryddet i min infoboks- og referanse-utvidelse av artikkelen på Storknuken, helt greit det. I din rydding så forsvant info om etymologi-informasjon aktuell fra 1995 og nyere, så den la jeg tilbake og flyttet referansen for den vekk fra ingress. Noe av grunnen til at jeg denne gangen la til slikt om navneformen var mest p.g.a. diverse morsomheter fra uinnloggete på omskriving av fjelltoppens/åsens navn. Jeg ble også takket 8. juni d.å. av Anne-Sophie Ofrim for den utvidelsen, som jeg kommenterte på hennes diskusjonsside.

Et annet punkt jeg ville ta opp var om jeg hadde lagt til riktige koordinater for artikkelen. Jeg prøvde å lete meg fram på noen kart men fant ikke selve toppen på noen kart med koordinater, så jeg bare brukte en referanse-kilde for koordinat-punktet. Så mistenker jeg at du kanskje kjenner til denne fjelltoppen/åsen bedre enn meg siden du har flest enkeltredigeringer på artikkelen med samme brukernavn, så sjekk gjerne om koordinatene er riktige om du har anledning. På forhånd takk for hjelpen og vennlig sommerhilsen Migrant (diskusjon) 12. jun. 2015 kl. 23:16 (CEST)

Hei, Migrant.

Jeg mener at setningen «Navneformen Storknuken ble vedtatt av Statens kartverk […] 1995» er både overflødig og forvirrende. Jeg skal forsøke å forklare hvorfor, med bakgrunn i observasjoner og erfaringer jeg gjorde i den tiden jeg var saksbehandler for stedsnavnsaker på min forrige arbeidsplass: De aller fleste (jeg gjetter 98-99 %) av navnevedtakene til Statens kartverk er helt ukontroversielle: det finnes ikke alternativ og det finnes ingen uenighet. Navnene har vært kjent og brukt i lang tid (Storknuken ble referert brukt av Amund Helland i 1909). Vedtakene skyldes SVJV at navnene må vedtas inn i Sentralt stedsnavnregister – som regel i forbindelse med utgivelse av nye kartblad, og de fleste vedtakene er rene ekspedisjonssaker uten tvil eller dissens.

Dersom Wikipedia gjør det til en vane å opplyse om at «Navneformen … ble vedtatt i 1995» skaper vi grunnlag for unødvendige oppfølgende spørsmål av typen: Hva het fjellet tidligere, da? og Hvorfor måtte de vedta dette? Var det uenighet?. Med andre ord: det er informasjon uten kontekst; litt på samme måte som «Har du sluttet å slå din kone?»

Hva mer er: I referansen står det allerede «Navnesak dok.-nr.: 1995/2/4»; så for den saks skyld er vedtaket allerede datert i referansen. OK? Koordinatene er helt greie, forresten. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 13. jun. 2015 kl. 17:12 (CEST)

Takk for utvidet info, har utvidet artikkelen i så måte også. Mvh Migrant (diskusjon) 13. jun. 2015 kl. 18:09 (CEST)

Hjelpe meg. Nå synes jeg du går fra galt til verre. Navneformen bør etter min mening slett ikke være tema i artikkelen. De to kildene du har er bare små glimt av en vedvarende og konsekvent navnebruk. Dette bør fjernes, raskt. M O Haugen (diskusjon) 13. jun. 2015 kl. 18:13 (CEST)

Jeg kan se ingen grunn til at du slettet artikkelen jeg laget om for Herli Land forestillingen, også artikkelen om den ene forestillingen. Hvorfor er ikke dette relevant for Wikipedia? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Marcuslasa (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei, Marcuslasa. Jeg mener at artikler som Herli Land, og for den saks skyld Kjuttaviga, ikke er selvstendig leksikonstoff. Dette er stoff som bør nevnes kort i hovedartikkelen om Kristiansand Dyrepark. Jeg mener samtidig også at alle amatørskuespillerne i Sabeltannoppsetningene heller ikke er leksikonstoff. Poenget med at du har en separat wiki er at det skal være en forskjell mellom stoff som passer der, og stoff som passer her. Det innebærer en vesentlighetsvurdering.

Det kan være grunn til å besinne seg om hva Herli Land egentlig er: det er et samlenavn for flere ulike forestillinger på en friluftsscene i en dyrepark. Du mener altså at både dyreparken, scenen, samlenavnet og de enkelte forestillingene skal ha egne artikler. Jeg mener nei.

Jeg sletter den en gang til, og hvis du fremdeles er uenig kan du skrive her på nytt, og be meg om å sende artikkelen gjennom en ordinær slettediskusjon. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. jun. 2015 kl. 22:02 (CEST)

Hei hei. Det ble ikke noe av svenske idrettshelter enda, men forbarmet meg heller over Sommer-OL 2012 som jeg har hatt planlagt i tre år. Ba Haakon K om å språkvaske artikkelen, noe han har gjort så da tenker jeg at denne kan være en AA eller UA. Hva tenker du? --- Løken (diskusjon) 14. jun. 2015 kl. 21:07 (CEST)

Hei, Løken. Dersom artikkelen er laget i tråd med best practice fra artiklene om OL i 2008 og 2010, så synes jeg det er naturlig at den blir UA, slik som de er. Jeg rekker ikke å se mer på den i kveld, dessverre. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. jun. 2015 kl. 21:15 (CEST)

Det stemmer at den er bygd opp på samme måte som i 2008, men språket er kanskje en tanke mer anglifisert denne gangen, og syns det er vanskelig å språkvaske meg selv :) Ta tiden du trenger =) -- Løken (diskusjon) 14. jun. 2015 kl. 21:17 (CEST)

Hei igjen, Løken. Jeg har sett litt mer på den nå. Jeg tok ut en seksjon om diskusjoner om logoen. Dette er nok en type diskusjoner som kommer hver gang, som kanskje har høy temperatur akkurat mens de står på, og deretter som regel blir glemt. Vi er kanskje med på å overbetone betydningen av slike diskusjoner hvis vi refererer dem for grundig?

Seksjonen Kontroverser vil jeg gjerne fjerne; jeg foreslår at det som gjelder sosiale medier tas ut, det som gjelder billetter flyttes til billett-seksjonen, og resten døpes om til f.eks. Diskvalifiseringer og doping. Hva tror du? Ellers ønsker jeg meg flere idrettsresultater og litt mindre organisasjonskomite i ingressen. Tror du at du får til det? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 19:00 (CEST)

Samme for meg om det er med diskusjoner eller ikke, det funker både med og uten for min del. Gjorde ellers endringene du foreslo. --- Løken (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 19:17 (CEST)

@Løken: Skal vi prøve å nominere, da? Det er forresten en bug i en referanse, ser det ut til. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 20:19 (CEST)

Ja, nominer i vei. Regner med at resten av det eventuelle språket blir plukket på ila kandidatprosessen. --- Løken (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 20:33 (CEST)

God morgen. Angående norønne stedsnavn skal/kan disse legges til som i dette eksempelet ? .......Thurso (uttales /ˈθərsəʊ/, Skotsk: Thursa, Skotsk Gællisk: Inbhir Theòrsa, Norrønt: Þórsá) er en by..... mvh --Pmt (diskusjon) 17. jun. 2015 kl. 07:04 (CEST)

Hei, Pmt. Teknisk sett er det vel riktig å gjøre det slik du foreslår, men det kan fort bli en litt overveldende parentes før vi kommer videre i den egentlige, definerende setningen? Kanskje det kan være bedre med en egen setning eller et avsnitt lenger ned i artikkelen, som forklarer etymologien, slik som i en:Thurso? Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. jun. 2015 kl. 08:20 (CEST)

Jeg burde kanskje gå mer formelt frem, men spørsmålet er om Liste over Tysklands finansministre er noe som er modent for å bli vurdert som en god liste?--Trygve N (diskusjon) 20. jun. 2015 kl. 19:50 (CEST)

Hei, Trygve N. Dette er mer enn formelt nok, og lista er god som gull og solid som Norges Bank. Jeg flikker litt på små kosmetiske ting, og så nominerer jeg den. OK!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 15:11 (CEST)

Takk for det! Finishen er viktig, så vær så god!--Trygve N (diskusjon) 21. jun. 2015 kl. 15:14 (CEST)

Hei, neste uke har jeg tenkt å rydde i artikkel om Kai Holst så referansene der blir på samme form som ellers er vanlig (som i slaget ved Waterloo). Regner med at det er ok, jeg forsøker etter beste evne å lære og rydde opp i mine «gamle synder». Om det er noe annet så gi beskjed, så fikser jeg det og mens jeg først er i gang. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. jun. 2015 kl. 09:50 (CEST)

Ikke noe spesielt som jeg kommer på, men jeg synes generelt det er uryddig/«overdisposisjon» å ha seksjoner med bare én linje/setning med tekst i. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. jun. 2015 kl. 10:02 (CEST)

Enig, jeg kan jo slå sammen Radio og Film til f.eks Omtale i media, eller noe annet passende. Alternativt fjerne begge, det står jo uansett nevnt i referanseseksjonen. Hva syns? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. jun. 2015 kl. 10:31 (CEST)

Jeg tok det selv. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. jun. 2015 kl. 11:07 (CEST)

Hei ser at du merket og slettet den lengestående slettediskusjonen om liste-artikkelen. Jeg spør derfor om hva slettegrunnen var : Ikke relevant, eller personvern, eller uthenging i gapestokk, eller for dårlig referanseføring, eller ufullstendig liste, eller uklare kriterier ? Ved noen av oppramsede slettegrunner føler jeg at det er mulig å lage en ny og forhåpentligvis bedre liste, siden jeg har lagret en sen versjon av liste-artikkelen på egen maskin. Med vennlig sommerhilsen Migrant (diskusjon) 10. jul. 2015 kl. 15:25 (CEST)

Lagret en versjon på Bruker:Løken/70 om det skulle være av interesse. --- Løken (diskusjon) 10. jul. 2015 kl. 17:49 (CEST)

Har allerede merket den inn på overvåkningslista mi når jeg så den var nyopprettet side. PS. Er det greit om jeg prøver meg på noen utbedringer på den siden etter hvert (men det blir ikke idag eller den helt nærmeste tiden.) ? PS2. Jeg har også kopiert kildekoden for artikkelen på egen PC.

Med vennlig sommerhilsen Migrant (diskusjon) 10. jul. 2015 kl. 18:02 (CEST)

Hei, Migrant. De som ønsket sletting anga ulike grunner, innenfor hele det spekteret av begrunnelser som du nevner. Jeg har mine grunner, men det var jo ikke jeg alene som gjennomførte hele diskusjonen. Min hovedbegrunnelse er at en slik liste uten en samlet kilde vil være sårbar for bevisst eller ubevisst selektiv skjevutvikling. Jeg har drøftet et beslektet fenomen av verfiserte enkeltopplysninger uten helhetskilde et par andre steder tidligere, sjekk Diskusjon:Somaliere i Norge og samme resonnement her.

Jeg tror at det er lettere å arbeide med en liste som avgrenser seg mht hvilke idretter, hvilken periode og hvilke domsmyndigheter innenfor idretten som har behandlet sakene. Alle disse premissene trenger selvsagt ikke å stå i artikkeltittelen, men det bør presiseres i innledningen, f.eks. slik

Liste over dopingsaker innen skøytesporten omfatter utøvere på landslagsnivå som har blitt dømt for dopingbruk av nasjonale og internasjonale dopingnemnder i årene etter 1980.

Var det et svar på spørsmålet? (Jeg må ta forbehold om at eksempelet mitt ikke stemmer med de faktiske forholdene innen skøytesporten, men jeg stoler på at du forstår hva jeg prøver å vise.) mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. jul. 2015 kl. 18:23 (CEST)

Oki den er grei, men da anser jeg den lista som slettet på grunn av de fleste grunnene jeg nevnte, men at temaet og listen i seg selv er relevant og inklusjonsverdig men at denne typen av listeform for slike, noe mere følsomme tema, krever mere enn det som var lagt inn ved slettetidspunktet. PS. Hvor mange liste-rader bør det være for å forsvare en egen artikkel, ved bruk av kun en tabell i listeformat ? Jeg ser jo at det også kommer litt an på hvor mange kolonner man bruker også men sånn cirka ? Mvsh Migrant (diskusjon) 10. jul. 2015 kl. 19:20 (CEST)

@Migrant: Det finnes nok ikke noe fasitsvar for antall rader. Mindre enn 20 synes jeg blir lite, men det avhenger jo av sammenhengen, og hvilken annen artikkel radene ellers skulle vært bakt inn i?

Jeg vil ikke anbefale at du utvikler en kopi av den engelske artikkelen med en hovedliste og flere underordnede lister for hver idrett; da er det antagelig mer interessant å lese temaartikler for hver idrett (a la doping i sykkelsport, doping i friidrett osv), hvor navnelistene bare utgjør et supplement til en mer redegjørende tekst. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. jul. 2015 kl. 19:42 (CEST)

Jeg stusser over din sletting 7. juli av siden "Salomon Xreid Hardangervidda". Om ultraløpet som er arrangert i tre år med over hundre deltakere fra inn- og utland. Omtalt i Aftenpostens A-magasinet i mai i år. http://www.aftenposten.no/amagasinet/Lop-123-kilometer-pa-et-dogn-8009078.html

Du skrev bare kommentaren "hjemmesidestoff" uten videre forklaring. Om du hadde sett på (den dessverre lite informative) hjemmesiden xreid.com ville du sett at mye i artikkelen ikke finnes der, det var en av grunnene til opprettelsen, den mangelfulle hjemmesiden. Artikkelen var ikke reklame. Jeg har ingen kjennskap til arrangør eller sponsorer, jeg har ikke vært deltaker. Det burde være en måte å merke artikler med "foreslått for sletting", så kunne man i en måned eller tre fått sjansen til å argumentere mot ut fra innholdet. Når de bare slettes så er det svært vanskelig for tredjeparter å argumentere mot når ingen lenger kan se innholdet. Ville det hjulpet om artikkelen het kun "Xreid" eller "Xreid Hardangervidda", altså uten sponsor i artikkelnavn? Jeg vurderte dette, men valgte offisiellt navn med automatisk redirect fra "Xreid".

Ditt "Testspørsmål 1: Ville du ha ventet å finne en artikkel om dette emnet i papirutgaven av et leksikon? Har dette allmenn interesse for folk du ikke kjenner?"

Nei, men jeg ville heller ikke ventet å finne en halv million så store artikler i et papirleksikon. Jeg synes sammenligning med papirleksikon blir mindre og mindre relevant. Det er stor plass på internett og vi har en generasjon unge som snart har like lite kjennskap til papirleksikon som de har til telefonkataloger.

Og hvor mye har allmenn interesse? Hvordan defineres allmenn interesse? Mange sportsarrangementer har fått stå i fred fra sletting. "Holmenkollstafetten" og "Sentrumsløpet" (en for hver år til og med). Jeg ser at disse er mye større og har lengre tradisjoner, men hva bør kriteriene for arrangementer på wikipedia være?

Xreid-løpet og antall lovlige deltakere har også være kritisert fordi det går gjennom en nasjonalpark (dette hadde jeg tenkt å skrive en-to setninger om, men rakk ikke/måtte tenke gjennom formuleringen). Dette øker også relevans for wikipedia. Jeg vurderer nå å skrive mer om Xreid inni "Ultraløp", men vil se om jeg får noen tilbakemelding på dette her først.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Fusentast (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Uavhengig av hvorvidt omtalt artikkel bør slettes eller ikke, ved nærmere ettertanke lurer jeg på om ikke dette løpet har fått så mye oppmerksomhet at det bør omtales, så er ene paragrafen i innlegget ganske så god

«Nei, men jeg ville heller ikke ventet å finne en halv million så store artikler i et papirleksikon. Jeg synes sammenligning med papirleksikon blir mindre og mindre relevant. Det er stor plass på internett og vi har en generasjon unge som snart har like lite kjennskap til papirleksikon som de har til telefonkataloger.»

Dette er en ganske god beskrivelse av forholdet mellom Wikipedia og papirleksikon. Har ungdommer flest brukt et papirleksikon idag? Vet de hva det er? — Jeblad 12. jul. 2015 kl. 13:18 (CEST)

@Fusentast: Man kan selvsagt diskutere hvorvidt den enkelte artikkel «øker relevans for Wikipedia». Og det er virkelig ikke slik at Wikipedia skal være en kompensasjon for en dårlig hjemmeside. Da begynner man i helt feil ende. De resultatlistene som du la inn er et detaljnivå som ikke hører hjemme i et leksikon. Det er riktig at det er stor plass på Internett, men det er ikke noe argument for å gjøre Wikipedia til en oppslagstavle for løst og fast.

Tittelen på artikkelen har mindre betyding, så lenge den er autentisk, dvs den som faktisk brukes av arrangørene.

Men for at dette ikke skal være en diskusjon mellom oss to, har jeg gjenopprettet artikkelen og ført den opp til ordinær slettediskusjon. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. jul. 2015 kl. 13:48 (CEST)

1. Sigourney Weavers filmografi. Ser greit ut?
2. Har også arbeidet en del med artikkelen om Kate Winslet. Jeg er imidlertid skeptisk til avsnittene Veldedighetsarbeid, erfaringer og interesser og Oscar-milepæler, og føler ikke at disse to er så veldig leksikalsk/nødvendig?!? Men vil ta det opp med deg før jeg eventuelt kutter dem ned litt... Artikkelen er delvis oversatt og delvis selvskrevet, litt i samme stil som Sigourney Weaver-artikkelen, pluss-minus.

// Mvh Torfilm (diskusjon) 20. jun. 2015 kl. 14:50 (CEST)

Hei, Torfilm. Jeg har bare rukket å se på Sigourney Weavers filmografi foreløpig. Den ser ut til å være klar for nominasjon. Den eneste (formelle) innvendingen min er hvorvidt du har en samlet oversiktskilde til teaterdeltagelsen, eller om det er basert på plukkvis leting. Kommer tilbake til Winslet i morgen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. jun. 2015 kl. 18:02 (CEST)

Jeg har ikke funnet en oversiktskilde; som du ser er det en referanse ved hver rolle. Der det ikke er navn på rolle, står det bare at hun deltok på teaterstykket, uten noen flere opplysninger. Har forsøkt å funnet flere navn, men det er vanskelig. // Mvh Torfilm (diskusjon) 20. jun. 2015 kl. 18:50 (CEST)

Hei igjen, Torfilm. Jeg har tittet litt på Kate Winslet. Mitt inntrykk er at hovedproblemet er det store detaljnivået. Sammenlign f.eks. med Frances Hodgson Burnett hvor jeg gjør det kort og fyndig: «Frances var det tredje av fem barn.» Jeg gjorde et forsøk på å forkorte i dag, og du kan vurdere om du synes det er tilstrekkelig informasjon igjen. Det er et spesielt problem med biografier om personer som har sin aktive periode etter at Wikipedia ble etablert, at artiklene eser utover, fordi mange bidragsytere utvider artiklene som en slags loggføring av all aktivitet. (jeg synes det fenomenet var veldig påtagelig da jeg jobbet med å vaske artikkelen om Bruce Springsteen i 2011.)

Seksjonen om Oscar-milepæler kan etter min mening forkortes til 2-3 setninger, slik jeg gjorde her. Du får se over det, og eventuelt overprøve min vurdering.

Du bør også ta en titt på Hjelp:Biografier, særlig rådet om å ikke identifisere mindreårige barn. Dette er vi vanligvis flinke til å overholde når det gjelder norske biografier (ingen trenger å vite hva barna til den forrige justisministeren heter; det kan faktisk noen ganger være gode grunner til å ikke spre slike opplysninger), men mer løsslupne når det gjelder utenlandske kjendiser, antagelig fordi vi oversetter artiklene fra engelsk, og utenlandske kjendisblad er veldig liberale mht barnestoff. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. jun. 2015 kl. 21:41 (CEST)

Jeg har selv oppfattet artikkelen som litt i overkant mye, så det kommer absolutt ikke som en overraskelse. Kan være enig i at både biografi-biten og pris-biten blir litt for mye; og i lengden for tungt å lese. Men selv synes jeg karriere-biten er grei. Kanskje enkelte steder med noen unødvendige opplysninger, men det er nok ikke her det store kuttet blir.

Jeg spurte deg jo spesifikt om milepæl-avsnittet, så det ser helt greit ut. Jeg tar med meg rådene videre.

Nå drar jeg bort ei uke, så da ønsker jeg å vente med Winslet til da, så får vi (jeg) ta resten av arbeidet når den tid kommer. Om du orker, kan du gjerne ta en liten titt på en annen artikkel jeg har jobbet med, The Phantom of the Opera (2004). Denne gangen har jeg holdt meg mer kortfattet, og holdt artikkelen litt mer konsis.

God sommer videre! :) // Mvh Torfilm (diskusjon) 25. jun. 2015 kl. 22:24 (CEST)

Også et lite spørsmål til: i artikler om animasjonsfilmer, bør både original- og norsk stemme henvises, eller er det nok med bare norsk? // Mvh Torfilm (diskusjon) 7. jul. 2015 kl. 12:05 (CEST)

I artikkelen om filmen bør nok begge deler oppgis, i alle fall for de viktigste rollene. I lister som f.eks. Weavers filmografi er det vel ikke like viktig hvem som har den norske stemmen til Weavers rolle? Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. jul. 2015 kl. 12:07 (CEST)

Dette gjelder noe helt annet enn Weaver denne gangen. Greit. // Mvh Torfilm (diskusjon) 7. jul. 2015 kl. 12:09 (CEST)

Klippet litt på Winslet-artikkelen nå, du får overvurdere det, og se om det enda er litt overflødig informasjon igjen. Når du har gjort deg opp en mening om Operafantomet også, er jeg lutter øret. // Mvh Torfilm (diskusjon) 10. jul. 2015 kl. 19:11 (CEST)

@Torfilm: Jeg synes Winslet ser fin ut nå. Kildene gir visst litt ulike opplysninger om foreldrenes yrke, så du får eventuelt vurdere om du skal utelate det!? Generelt er det en utfordring når man jobber grundig med én artikkel at man likevel må spre stoffet utover i alle de tilknyttede artiklene. Det står f.eks. mer om innholdet i filmen Revolutionary Road i Winslet-biografien enn det står i artikkelen Revolutionary Road. Generelt har du lyktes godt med dette, men det finnes noen få eksempler (slik som Revolutionary Road) på at balansen kunne vært bedre. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. jul. 2015 kl. 10:34 (CEST)

Har tatt en titt på det. // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. aug. 2015 kl. 01:24 (CEST)

@Torfilm: artikkelen ser fin ut nå, i mine øyne. Skal jeg nominere? Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. aug. 2015 kl. 11:07 (CEST)

Be my guest! // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. aug. 2015 kl. 13:41 (CEST)

@Torfilm: Hvis det er Kate Winslet du mener, så er det vel ryddigst at du selv fjerner {{arbeid pågår}} først. Men du tenkte kanskje på The Phantom of the Opera (2004)? Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. aug. 2015 kl. 13:54 (CEST)

Hvilken tenker du vi bør ta først? Spiller ingen rolle for meg. // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. aug. 2015 kl. 14:03 (CEST)

Det ble Fantomet først. Følg med i kandidatprosessen for eventuelle spørsmål og innspill. Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. aug. 2015 kl. 14:13 (CEST)

Hei, igjen. Jeg har også to lister på lager (Liste over utmerkelser og prisnominasjoner tildelt Kate Winslet & Kate Winslets filmografi) om de er gode nok. // Mvh Torfilm (diskusjon) 13. aug. 2015 kl. 19:45 (CEST)

@Torfilm: begge to er ryddig satt opp og gjennomarbeidet, så jeg ser ingen saklig grunn til at de ikke kan bli GL. Jeg kan nominere med det samme. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. aug. 2015 kl. 20:28 (CEST)

Takk for din ledelse av ukens konkurranse i uke 28 i 2015. Du kan med god samvittighet legge inn følgende maler på brukersiden din:

{{UK premie|gul|uke=28|år=2015}}
Du må nå sjekke resultatene. Hvis det er feilmeldinger nederst på konkurransesiden må du sjekke om de relaterte bidragene har fått poengene de skal ha. Se også etter om det er kommentarer eller klager på diskusjonssiden. Hvis alt ser greit ut kan du trykke her (og lagre), så sender jeg ut rosetter ved første anledning. Hilsen UKBot (diskusjon) 13. jul. 2015 kl. 00:15 (CEST)

Jeg undres på relevansen for en bonde og kunstner: Jo Gafseth‎, som tydeligvis jobber med å skrive inn seg selv. Google gjør meg usikker på hvor han står som kunstner. Kan du ta en titt? --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. jul. 2015 kl. 14:57 (CEST)

Hei, Bjørn. Se mitt slettevarsel på Diskusjon:Jo Gafseth. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 26. jul. 2015 kl. 20:47 (CEST)

Hei, da har jeg jobbet mye med hovedartikkelen. Jeg mener den nærmer seg i hvert fall AA om ikke UA. Hva tenker du? Jeg tenkte jeg skulle jobbe mer med diskografien når jeg har hovedartikkelen ute av systemet. Andreas Kolle (diskusjon) 11. aug. 2015 kl. 15:35 (CEST)

Hei, Andreas. Det er en overveldende grundig tekst, og det ser ut til å være grundig kildebruk. Stor takk og ære til deg for dette.

Men i og med at artikkelen er så lang, så er det nødvendigvis en del smårusk også. Her er noen momenter som jeg har lagt merke til

• Jeg skulle gjerne hatt ei litteraturliste i tillegg til referansene. I og med at mange av referansene er i etternavn-stil («Side 227, Kozinn», «Davies, side 207»), så regner jeg med at det bare er en forglemmelse.
• Bildene veksler mellom standard bredde og låst (med px) bredde. Det bør nok standardiseres.
• Teksten er en anelse mer resonnerende og argumenterende enn det som er vanlig. Men det bør tåles, og kildebruken er som nevnt solid. Det kan tenkes at én og annen setning blir ifrågesatt, men det kan eventuelt rettes i løpet av kandidatprosessen
• Teksten bør gjennomgås grundig med tanke på språkflyt. Noen steder er det tastefeil, andre steder er det syntaks eller ordvalg i oversettelsen («Etter at McCartney lovet at Martin skulle få respekten han fortjente»), og noen steder er ikke meningen i setningen helt klar («Lennon var aktiv i å finne ut hva som var den store hemmeligheten Yogi skjulte.», «Det finnes også tegn på at hun i det minste ikke hjalp til.»)
• Du bruker regelmessig {{utdypende artikkel|seogså=Yoko Ono}} der det etter min mening vil være tilstrekkelig å lenke det samme ordet i brødteksten. Merk ellers at {{se også}} gir samme resultat.
• Tabellen i seksjonen Beatles og USA: Fra ignorerte til superstjerner kommer litt brått på, og mangler en samlet overskrift. Kanskje det er mulig å uttrykke det faktiske forholdet (at det utkom særskilte LPer i USA og Canada) i 2-4 setninger brødtekst, og flytte denne sammenligningstabellen til en egen seksjon i The Beatles' diskografi?
• Egentlig handler ikke det følgende om hovedartikkelen. Men jeg tar det nå likevel: Beatleskonserter, kronologisk liste 1961–1969 bør antagelig skifte navn til Liste over Beatleskonserter (evt tilføyd 1961–1969), og innlemmes i malen.

Mye av dette er småpirk, og det kan rettes raskt. Når det gjelder språket tror jeg vil skal våge å stole på den dugnadsånden som inntreffer i løpet av en kandidatprosess!? Jeg kan ha oversett noen mommenter, men jeg håper at du synes at disse tilbakemeldingene er relevante!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. aug. 2015 kl. 19:51 (CEST)

Takk for flott tilbakemelding, M O Haugen. Dette er det jeg trenger for å få på plass en del. Man blir som kjent blind for egne ting man skriver. Til dine punkter:

• Litteraturlisten er inkludert. Sløvhet fra min side, som du sa.
• Bildene varierte fordi jeg syntes portrettbildene av Beatles-gutta ble litt stor. Fjernet det nå. Fikset også Stones-bildet.
• Språk skal fikses. Jeg skal lese over hele sulamitten old style (skrive ut).
• Enig egentlig med dette med Se også. Skal fjerne det etter hvert når jeg leser over.
• Ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre med tabellen. Jeg synes den er relevant, men jeg skal se på det. Godt innspill uansett.
• Liste over Beatleskonserter er ikke min greie. Jeg vet ikke engang om den bør være i artikkelen. Det er noe av svært lite som er igjen fra den gamle artikkelen.

Kommer sterkere tilbake når jeg mener artikkelen er god nok til kandidatnivå, så kan vi se hvor vi tar den deretter. Takk igjen for god tilbakemelding! Andreas Kolle (diskusjon) 11. aug. 2015 kl. 22:02 (CEST)

Jeg har nå jobbet masse med å skrive Beatles-artikler og forme ut The Beatles' diskografi, men jeg må nå legge inn en pause på en uke eller noe. Har skrevet 71 artikler om saker knyttet til The Beatles, og det tar litt på. Kommer sterkere tilbake senere, og da skal jeg se litt på hvordan vi kan utforme diskografien for at den holder "God Liste"standard og vel så det.Andreas Kolle (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 20:38 (CEST)

Innholdet i diskografien er upåklagelig. Men jeg er litt usikker på et par momenter ved redigeringen av listeartikkelen. Jeg nevner det nå mens det er friskt i bevisstheten, så kan du komme tilbake til det når du har anledning senere.

• Jeg foreslår at ingressen heller brukes til å si noe om salgstall, listeplasseringer og slikt, dvs slikt stoff som understreker at Beatles var/er et stort og viktig band. Detaljene om forskjellen på britiske og amerikanske utgivelser kan flyttes lenger ned i oversikten, f.eks. som en innledning til seksjonen The_Beatles'_diskografi#Amerikanske_album.
• Jeg synes det er rart med oversikter som innledes med å nevne det som ikke skal nevnes, slik som i seksjonen The_Beatles'_diskografi#Samlealbum. Det bidrar på en måte til å utheve det som skal forbigås. Kanskje det kunne nevnes nederst i seksjonen, eller i en fotnote?
• I setningen «Beatles dukket ikke opp på de canadiske listene på de tre spesialalbumene.» er et muligens en feil? Jeg forstår ikke hva som menes.

Men alt i alt er det først og fremst grundig arbeid! Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 23:26 (CEST)

Kunne du ha tatt en kikk på denne med tanke på det vanlige? Tanker om hva som trengs å gjøres? Mvh 3s (diskusjon) 27. aug. 2015 kl. 22:29 (CEST) Som sårt trenger en ny wikipedianisje....

Du tenker i forhold til status som God Liste, ikke sant? Jeg synes det virker ryddig og gjennomarbeidet. Mine første innvendinger er mer kosmetiske: jeg synes ikke midtstilte navn i den første lista fungerer, jeg er usikker på bruken av fet skrift i notene, og jeg skulle ønske at alle navnene gikk direkte til artikkeltittel. Mht det siste har du vel antagelig ønsket å bruke de navneformene som er brukt i salmeboka?

Et annet lite ønske: kan du bruke 3-6 linjer på dette med salmer som har kollektivt/institusjonelt forfatterskap? Det er jo et interessant fenomen. Ut over dette har jeg bare godord!

Hvis du leter etter en ny nisje er det mange røde lenker i Verdensarven i Amerika og noen i Fyrstinnen av Asturias' pris for enighet; jeg har en gang lurt på forbedre alle artiklene om merkedagene på Primstaven, men har aldri kommet ordentlig i gang, og der er det sikkert arbeid for mer enn én. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. aug. 2015 kl. 22:52 (CEST)

Det var det jeg tenkte på, ja. Når det gjelder midtstillingen var jeg ikkje klar over det en gang. Hadde ikke tenkt på at det var slik, og vet ikke hvorfor... Rart. Det med uthevet skrift var tenkt som et slags forsøk på å vise at det kunne vært oppslagsordet. Det er godt mulig det ikke funker, men jeg klarer ikke helt å drepe akkurat den darlingen akkurat nå... Det med navnene er en annen sak. I utgangspunktet har jeg ønsket å holde meg til navnene i registeret, ja. Samtidig er ikke det konsekvent. Å ordne det er en kjempejobb i form av leting etter omdirigeringer. Kanskje en bot kunne gjort det? I såfall ville det vært fint. Manuelt er jeg usikker på om det er verdt jobben....

Jeg har skrevet noe om de kollektive salmene, men vet ikke helt om det var det du var på jakt etter? Mvh 3s (diskusjon) 27. aug. 2015 kl. 23:21 (CEST)

Under Spesial:Innstillinger finnes en tilleggsfunksjon «Vis et ikon etter lenker som går via en omdirigering.». Men man kan selvsagt diskutere hvor viktig det er. Jeg skal lese over teksten en gang til. Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. aug. 2015 kl. 07:48 (CEST)

@3s: kan jeg kandidatnominere den? Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. aug. 2015 kl. 10:01 (CEST)

Ja, gjerne det. Jeg tenkte å ta en runde med omdirigeringene i kveld, men det trenger jo ikke å skje før en eventuell nominasjon. Mvh 3s (diskusjon) 30. aug. 2015 kl. 14:03 (CEST)

Vil bare kommentere at flere underliggende (les lenkede artikler fra hovedartikkelen) er kildeløse, vil det by på problem for hovedartikkelen ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 30. aug. 2015 kl. 14:06 (CEST)

@Migrant: Forholdsmessig vil jeg ikke tro det er en stor del som ikke har oppgitt kilde. Jeg har selv prøvd å være nøye på dette i arbeidet. Samtidig er det en stor liste med mange oppføringer, så det kan nok være noen som bør rettes opp.

Jeg har gått gjennom alle(?) artiklene jeg har sett du har satt inn {{Kildeløs}} på og ført opp kilder i form av litteratur eller biografier på nettet på alle bortsett fra de artiklene som kun har innhold som kan skrives ut fra det som står i registeret i Norsk salmebok 2013. Det vil si at jeg ikke har klart finne noe om personen, og artikkelen består av navn, fødsels- (og døds)år pluss at de har skrevet noe som står i N13. Det er ikke mange slike artikler, men noen få. Jeg vurderte å føre opp registeret som kilde, men følte det ble «for dumt». Det kan selvsagt diskuteres, og det er jo en smal sak å føre det inn på de artiklene det gjelder. Mvh 3s (diskusjon)

@Migrant: I kriteriene for Gode Lister (i Wikipedia:Lister) er det drøftet et nokså tilsvarende forhold: «På en lang liste med mange artikler tåler artiklene å være korte, mens en kort liste krever mer arbeid på hver av artiklene.» Jeg oppfatter dette slik at kravene til hver enkelt artikkel blir mindre på en lang liste som denne. Kilder er et ideal, men det er vanligvis viktigst der det forekommer omdiskuterte eller vurderende opplysninger. Uansett vil det jo nødvendigvis være noen artikler som er de svakeste. Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. aug. 2015 kl. 16:53 (CEST)

Vel jeg har ikke rukket gjennom begge listene ennå, har egentlig bare tatt nederste del av den siste lista av 2 lister i artikkelen. Jeg startet i bunnen av den nederste lista og kom bare til og med Britt Gerda Hallqvist, så de over henne på den nederste lista samt hele den første lista i artikkelen er ikke gjennomgått fra min side.

Jeg mener at kilden for de korte artiklene jo nettopp er det registeret som du peker til, så for meg blir ikke det dumt, men en klar/utdypet kilde på hvor man har hentet artikkelens hovedinformasjon fra. Så legg den gjerne inn hvis man ikke har annen kilde, så slipper jo artikkelen å være kildeløs, og viser da for utenforstående hvor man har kilden fra. Med vennlig sommerhilsen Migrant (diskusjon) 30. aug. 2015 kl. 17:09 (CEST)

@Migrant: neste gang du er ute på en slik runde kan du kanskje gjøre deg umak med å sjekke SNL/NBL før du setter {{kildeløs}}, og like gjerne bidra til å løse problemet? Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. aug. 2015 kl. 17:24 (CEST)

Siden den aktuelle artikkelen egentlig er utenfor mitt interesseområde så bryr jeg meg ikke så mye om utvidet sjekk, delvis siden jeg er usikker på hvor man finner de beste og mest utfyllende kildene for slike artikler, så det blir mere tidkrevende for meg å legge til slik informasjon, selv om jeg kjenner til NBL/SNL (men var usikker på hvor mange som var lagt til der i forbindelse med denne liste-artikkelens biografier) samt noen kildebøker på NB.no/Bokhylla.no. Mitt poeng var egentlig bare å påpeke en mulig svakhet i liste-innholdet for en artikkel som er i ferd med å bli nominert til en av wikipedia på bokmål og riksmåls bedre artikler. Sjøl så holder jeg på med å legge til flere relevante eksterne lenker (inkludert arkiverte eksterne lenker fra det offisielle netttstedet Sochi2014.com arkivert på wayback.archive.org.) på Skøyteløpere under Vinter-OL 2014. Med vennlig sommerhilsen Migrant (diskusjon) 30. aug. 2015 kl. 17:43 (CEST)

Jeg har egentlig ingen innsigelse på at du trekker frem denne stubben. Det som imidlertid slår meg, er at nettsøk gir meg et imponerende antall andre Kjærlighetsstier, spredt over det ganske land, og dessuten enkelte utenlandske som vi har valgt å ta med i samme slengen. Jeg tenkte på å la eyt utvalg av de mer vesentlige bli en pekerside, som foreksempel stien på Utøya som ble "verdensberyktet" etter skytingen der. Men jo mer jeg søkte, etter fjelltur-ruter, turstier og veier og gater, jo mer ble jeg overbevist om at jeg ikke ville klare å begrense meg. Så jeg spør deg: Bør det likevel lages en pekerside for noe av dette (lista nedenfor viser hva jeg hostet frem før jeg kastet inn håndkledet) :

Kjærlighetsstien er også

• en sti på Utøya i Tyrifjorden, Hole
• Et boligkompleks i Paradis, Bergen
• en vei i Halden, nær tidligere Halden sykehus
• en vei i Langesund
• en fjellvandringsrute i Ryfylkeheiene (Frafjord til Øvre Espedal)
• en tursti på Rjukan
• en tursti i Gvarv i Telemark
• en tursti i Tisleidalen, Nord-Aurdal i Valdres
• en tursti i Bindal
• en turvei på Hvaler

(Diverse eksterne lenker finnes i skjult tekst) - TorSch (diskusjon) 3. sep. 2015 kl. 14:18 (CEST)

Hei, TorSch. Jeg hadde nok en mistanke om at det er slik. Så noen ganger blir sakene i Mal:Nye et kompromiss mellom en rekke hensyn som f.eks.

• Ryddig artikkel med god formatering og kildebruk
• Spredning på flest mulig bidragsytere
• Et emne av en viss saklig interesse, men gjerne også med en artig vri.

Så det er sjelden det blir perfekte valg i dette, men forhåpentligvis som regel noenlunde greie valg. Se et lignende spørsmål/svar her: «det blir nødvendigvis en del skumlesing, og ikke noen kvalitetssikret juryjobb».

Til spørsmålet: ja, kanskje en pekerside. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. sep. 2015 kl. 14:44 (CEST)

Hei, innehar Liste over spillere i Malmö FF (25 til 99 kamper) det nødvendige til nominering? Den mangler statistikk ut over seriekamper, men har ikke funnet dette tilgjengelig samlet i tilgjengelige publiserte kilder. Grrahnbahr (diskusjon) 13. sep. 2015 kl. 19:15 (CEST)

@Grrahnbahr: Jeg synes det virker ryddig satt opp, og pent og konsekvent gjennomført. Det eneste jeg stusser på er inndelingen i tre lister (-25, 25-99 og +100), og valget av intervaller. Men hvis det kan begrunnes greit i løpet av kandidatprosessen, ser jeg ingen andre innvendinger. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 13. sep. 2015 kl. 22:26 (CEST)

Den er inndelt i tre lister, fordi kun en liste ville blitt en uforholdsmessig lang liste. Det er også lettere tilgang til statistikk for spillere med 100 seriekamper eller mer. Inndelingen er forøvrig ganske vanlig for lister over fotballspillere for klubblag på engelsk wikipedia. Liste over spillere i Manchester United FC inkluderer også kun spillere med 100 eller flere seriekamper. Hadde alt blitt inkludert i samme liste, kunne den sett ut omtrent som i «Liste der Spieler von Manchester United» fra tysk wikipedia. Grrahnbahr (diskusjon) 13. sep. 2015 kl. 23:42 (CEST)

@Grrahnbahr: OK, hvis det er avklart, så kan jeg godt nominere den i løpet av ettermiddagen/kvelden. Kanskje det burde være en navigasjonsmal oppe til høyre i artikkelen som loser leseren mellom de ulike listene og øvrige artiklene om klubben? Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 15:15 (CEST)

Det kan godt være. Den engelske utgaven har en navigasjonsmal for Malmö FF-relaterte artikler nederst i artikkelen. Alle tre listene ligger forøvrig på kategorisiden for spillere for Malmö FF. Kanskje det kommer innspill på hvilken type mal som er mest hensiktsmessig? Grrahnbahr (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 15:18 (CEST)

@Grrahnbahr: nå har jeg laget et forsøk på Mal:Malmö FF. Siden den brukes øverst i artiklene, så vil den også erstatte de kursiverte se-henvisningene. Hva tror du? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 17:59 (CEST)

Den ser veldig bra ut! Mener vi bør bruke den. Grrahnbahr (diskusjon) 16. sep. 2015 kl. 13:11 (CEST)

@Grrahnbahr: da nominerer jeg nå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. sep. 2015 kl. 22:45 (CEST)

Takk for din ledelse av ukens konkurranse i uke 37 i 2015. Du kan med god samvittighet legge inn følgende maler på brukersiden din:

{{UK premie|gul|uke=37|år=2015}}
Du må nå sjekke resultatene. Hvis det er feilmeldinger nederst på konkurransesiden må du sjekke om de relaterte bidragene har fått poengene de skal ha. Se også etter om det er kommentarer eller klager på diskusjonssiden. Hvis alt ser greit ut kan du trykke her (og lagre), så sender jeg ut rosetter ved første anledning. Hilsen UKBot (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 00:11 (CEST)

I hvilke grad er ikke artikelen om bandet F.E.S.T relevant for Wikipedia?— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Marcuslasa (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei, Marcuslasa. Jeg har slettet artikkelen om F.E.S.T to ganger og kommer til å slette den igjen hvis du ikke kan dokumentere at platene deres er utgitt på et ordinært plateselskap og er i vanlig distribusjon. Jeg finner dem ikke i Nasjonalbibliotekets platefortegnelse, og ikke i Platekompaniets varekatalog, det er mine vanlige sjekkpunkter. Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 08:55 (CEST)

Du slettet siden før jeg listet opp utgivelsene da? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Marcuslasa (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

I den andre versjonen jeg slettet sto utgivelsene; og jeg fant uansett titlene på bandets hjemmeside. Som sagt: ingen ting tyder på at de er utgitt på et ordinært plateselskap og er i vanlig distribusjon. M O Haugen (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 09:08 (CEST)

Hei. For en tid siden, utbedret jeg Finnmark fylkes kulturpris, i håp om å gjøre dette til en «god liste». Jeg har derimot ikke klar å finne noen informasjon om Odd Lunde Skancke. Etter å ha sett gjennom forskjellige aviser og prøvd å kontakte fylkeskommunen selv, er jeg like klok. Tror du lista holdet til GL, likevel? Lillingen (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 09:21 (CEST)

Hei, Lillingen. Jeg sjekka bokhylla.no. I Bergheim, Geir (1933) (1994). Berlevåg i krig og fred: fra okkupasjon og ruiner til frihet og gjenreisning. [Berlevåg]: Berlevåg havnemuseum. ISBN 8273801705 (ib.) Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp).  nevnes Odd Lunde Skancke i ulike roller under og rett etter krigen. Han kobles til Ekspedisjonspramma i Berlevåg i Norges kulturkalender 1987/88: en oversikt over norsk kulturforvaltning og kulturliv. Oslo: Norsk dokumentasjonssenter. 1987. ISBN 8290750005. . Denne pramma er det mulig å finne flere opplysninger om via Google. Ut fra dette gjetter jeg at han jobbet med å bevare krigens kulturminner i Båtsfjord. Kanskje du kan koke en liten suppetallerken på den spikeren?

Bortsett fra denne foreløpige rødlenka synes jeg at lista er god, og i tråd med forventet best practice. Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 09:39 (CEST)

Takk for hjelpen! Jeg skal se hva jeg klarer å skrive om han, basert på disse kildene. Lillingen (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 10:02 (CEST)

Hei igjen, Lillingen. Skal jeg nominere denne lista som God Liste nå? Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. sep. 2015 kl. 09:51 (CEST)

Det kan du gjøre. Lillingen (diskusjon) 18. sep. 2015 kl. 09:55 (CEST)

@Lillingen: En liten oppdagelse nå mens jeg nominerte: Honningsvåg turn- og idrettsforening er rød lenke, lenka gikk tidligere til stedet Honningsvåg. Men det ordner du vel raskt? Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. sep. 2015 kl. 10:29 (CEST)

Jeg kjenner Trine Haug personlig, og det ble i kveld klart at hun blir ny ordfører på Frosta. Toreau (diskusjon) 17. sep. 2015 kl. 19:36 (CEST)

Hei, Toreau. Dette dreier seg om et prinsipp som Wikipedia har holdt fast ved i 2007 og 2011, og som nettopp har blitt gjenbekreftet i Wikipedia:Tinget#Nye_ordførere: Vi venter til kommunestyret har valgt ny ordfører, det er deres jobb. Vær så snill å respektere det. Hvis du vil endre Wikipedias regler om dette, bør du ta saken på Tinget, ikke som sololøp. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. sep. 2015 kl. 19:45 (CEST)

Uhm. Nå er jeg usikker på hva du mener. Jeg har ventet til nyvalg av ordfører. Toreau (diskusjon) 17. sep. 2015 kl. 20:19 (CEST)

Hei igjen, Toreau. Jeg håper vi er enige om at det er kommunestyret i Frosta som velger ordføreren? I henhold til Kommunelovens §8-9. Velgerne velger kommunestyremedlemmer, og kommunestyremedlemmene velger formannskap og ordfører. På Frosta kommunes hjemmeside står Johan Petter fremdeles som ordfører, og neste kommunestyremøte er berammet til 13. oktober. Det er på dét møtet Trine Haug vil bli valgt til ordfører. Hvis ikke du vet om noen andre kommunestyremøter enn de som er kunngjort på kommunens hjemmeside, da?

Det møtet som du og jeg har lest om i Trønder-Avisa er et forhandlingsmøte mellom fire partier, og det avklarer realiteten, men selve poenget med diskusjonen på Tinget er at Wikipedia velger å forholde oss til det formelle valget, ikke til forhandlingsresultatene som kunngjøres i avisene. På tre dager har vi allerede sett historier både fra Elverum og Gjøvik som viser at det er ryddigst å vente til det formelle valget er gjort. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. sep. 2015 kl. 21:08 (CEST)

Hei. Jeg ser du merket Liste over astronomer som kildeløs. Istedenfor å slette den tror jeg at det er bedre å flytte den ut av artikkelrommet og inn på en underside av WP:Underprosjekter/Astronomi. Da kan den fungere som en slags ønskeliste og ressurs for å finne forslag til å skrive nye artikler. Iceblock (diskusjon) 20. sep. 2015 kl. 19:52 (CEST)

Høres ut som en god plan. . Det enkleste er kanskje å flytte den, med eller uten omdirigering. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. sep. 2015 kl. 20:10 (CEST)

Takk for svar! Iceblock (diskusjon) 29. sep. 2015 kl. 19:16 (CEST)

Hei. Har du lyst å gi dine innspill i diskusjonen om konkurranse på Tinget? Ser du har vært koordinator i 2007 og 2009, så du har kanskje noen tanker om hva som kan fungere og ikke? --- Løken (diskusjon) 29. sep. 2015 kl. 19:36 (CEST)

@Løken: jeg har det litt travel denne uka, og rekker ikke å engasjere meg i diskusjonen. Dessverre. Men etter en rask skumlesning ser jeg at det meste av det jeg kommer på allerede er nevnt av andre. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 29. sep. 2015 kl. 21:31 (CEST)

OK. --- Løken (diskusjon) 29. sep. 2015 kl. 21:35 (CEST)

Jeg begynner å nærme meg en ferdigstillelse av Alien – den 8. passasjeren. Har tatt til meg det du kommenterte sist gang (i januar), og bearbeidet artikkelen litt. Hva tenker du? // Mvh Torfilm (diskusjon) 18. sep. 2015 kl. 23:18 (CEST)

@Torfilm: Jeg tror dette er UA-nivå nå. Det er noe tull med referansene, og antagelig vil en grundigere lesning fra mange involverte medføre flere språklige forbedringer. Jeg kan godt nominere, bare du får orden på referansene. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. sep. 2015 kl. 15:54 (CEST)

Jeg mangler et par avsnitt, så skal jeg ordne med referansene. Du kan godt vente til jeg har skrevet dem ferdig, og rettet i kildekaoset. // Mvh Torfilm (diskusjon) 19. sep. 2015 kl. 15:58 (CEST)

Da er jeg klar! // Mvh Torfilm (diskusjon) 19. sep. 2015 kl. 19:23 (CEST)

Det har lagt seg en stillhet over kandidatnominasjonen nå, bør jeg søke for mer respons? // Mvh Torfilm (diskusjon) 9. okt. 2015 kl. 16:23 (CEST)

@Torfilm:, jeg så på den i går, og lurte på om jeg skulle avslutte den. Jeg var imidlertid litt usikker; så jeg skal se over én gang til, for å se om jeg ser noen kommentarer som ikke er innfridd eller besvart. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. okt. 2015 kl. 18:03 (CEST)

@Torfilm: en gang til; det er en "siteringsfeil" med rødmelding, feil med en av referansene. Kan du ordne det? --M O Haugen (diskusjon) 9. okt. 2015 kl. 18:38 (CEST)

Hei. Såvidt jeg skjønner var du inne i diskusjonen om hvorvidt sida Sabiales burde slettes eller ikke. Jeg foreslo denne slettinga, men når den ble vedtatt beholdt så fulgte jeg opp med å redigere sida til noe jeg mener er en forbedring. Jeg blir noe forundra når jeg finner en melding på diskusjonssida mi fra Bjoertvedt (som ville beholde) der han melder at han har tilbakestilt endringene og i tillegg nærmest kaller min redigering for vandalisme! Jeg har ikke noe som helst ønske om å bedrive krangel med andre brukere - min eneste hensikt med å bedrive redigering på no-wiki er at jeg ønsker å forbedre sider innenfor områder jeg har kompetanse. Jeg har svart Bjoertvedt her (diskusjon). Hva bør være veien videre? Det blir jo tøysete hvis jeg skal tilbakestille hans tilbakestilling osv. osv. --Tinymonty (diskusjon) 4. okt. 2015 kl. 16:29 (CEST)

Hei Tinymonty Veien videre er enighet på Brukerdiskusjon:Tinymonty eller Diskusjon:Sabiales. Eventuelt koble inn noen andre, slik du gjør med meg nå. Men jeg er nok ikke rette person, fordi jeg har lite kunnskap i biologi, og liten erfaring med biologiske artikler. Vi må regne med at Bjoertvedt svarer deg, og at dere kommer fram til en felles forståelse. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. okt. 2015 kl. 22:51 (CEST)

I forbindelse med kandidatnominasjonen til The Phantom of the Opera (2004) sa du at den store handlingen bør ligge i utgangspunktet (som oftest er det vel en bok). Når boken blir filmatisert blir det gjort mindre eller større forandringer, og disse skal klargjøres i artikkelen om filmen. Har jeg forstått deg rett? // Mvh Torfilm (diskusjon) 7. okt. 2015 kl. 11:07 (CEST)

@Torfilm: Ja, det var tanken. Her er et tenkt eksempel:

I artikkelen Alice i Eventyrland skriver vi «Det er to handlingstråder i boken, som svarer til hvert sitt av de to grunnleggende tema som litteraturhistorikerne oftest trekker fram …» (osv osv)

I artikkelen Alice i Eventyrland (1951) skriver vi at «Filmen legger vekt på den delen av boken som handler om …» (osv osv)

I artikkelen Alice i Eventyrland (2010) kan vi dertil skrive f.eks. «Filmen legger vekt på de delene av romanens handling som … Sammenlignet med filmen fra 1951 er det i denne filmen lagt mer vekt på …» (osv osv)

Eller noe sånt.. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. okt. 2015 kl. 11:53 (CEST)

Alice i Eventyrland var jo et veldig fint eksempel, fordi det er to handlingstråder, flere filmer å sammenligne med, og spesielt 2010-versjon spriker jo en del fra utgangsmaterialet. Men hva om en film er en ganske trofast adopsjon, og forskjellene kun er detaljer? // Mvh Torfilm (diskusjon) 7. okt. 2015 kl. 12:40 (CEST)

@Torfilm: Ideelt sett bør det fremdeles være slik at handlingsreferatet ligger i artikkelen om originalverket, mens artikkelen om adapsjonen beskriver hvordan adapsjonen er gjennomført. Men i praksis er det nok løst på ulike måter. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. okt. 2015 kl. 13:11 (CEST)

Kan det da være greit å holde seg kort? «Historien følger handlingen i romanen med noen minimale unntak, f. eks. X og Y. Noen av unntakene skyldtes at det ble vanskelig å realisere i praksis, som f.eks Z. Regissøren bestemte seg for å være trofast mot originalverket, og har sagt at bla bla.» // Mvh Torfilm (diskusjon) 7. okt. 2015 kl. 14:26 (CEST)

@Torfilm: jo, det høres greit ut. M O Haugen (diskusjon) 10. okt. 2015 kl. 12:44 (CEST)

Først en vel overstått tiårswikipediabursdagsgratulasjon,

Vet du om biblioteks- eller forlags-norge noe system for å katalogisere bokanmeldelser, slik at en kan gjøre oppslag på alle anmeldelser av en bok eller alle anmelder av en forfatters bøker? H@r@ld (diskusjon) 10. okt. 2015 kl. 09:06 (CEST)

Hei, H@r@ld. Det korte svaret er «nei, det finnes ikke».

Så kan man fortsette med drøftende innfallsvinkler; anmeldelser finnes i flere format, fra bloggerne som må googles, til de akademiske som finnes via Norart og Idunn.no. Og med løsningsorienterte: Atekst er én kanal, de store bibliotekenes avisklippsamlinger er en annen, forlagenes arkiver er en tredje. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. okt. 2015 kl. 12:51 (CEST)

Jeg lurte på om jeg kunne sette et arbeidsledig datasystem (jeg har tilgang til) til å høste inn alt som finnes av norske bokanemeldelser fra den åpne del av nettet. Dette for å kunne lage en base av anmeldelser som kan være til god hjelp i skriving av forfatterbiografiartikler. Men hvis jeg skal gjøre noe slikt bør jeg undersøke om det allerede finnes. H@r@ld (diskusjon) 10. okt. 2015 kl. 14:01 (CEST)

@H@r@ld: for å gi deg et kompetent svar til en slik vurdering burde jeg nok bruke mer tid på å undersøke. Men det umiddelbare inntrykket mitt er at du vil få et veldig tilfeldig tilfang. Det er særlig Dagbladet som legger ut anmeldelser på åpent nett, og hvis jeg husker riktig, er det anmelderne selv som gjør det som «ubetalt dugnadsarbeid». Viktige anmeldelsesaviser som Morgenbladet og Klassekampen er svært dårlig til stede på nett, og for «min avis», Aftenposten, er det tilfeldig hva som havner på åpent nett. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. okt. 2015 kl. 14:11 (CEST)

Takk for at du tipset meg om Wikipedia:Ukens_konkurranse/Ukens_konkurranse_2015-42. Jeg er litt skeptisk til sånne konkurranser, men om man har god nok tid så kan det jo bli litt morsomt. :) Toreau (diskusjon) 12. okt. 2015 kl. 21:58 (CEST)

@Toreau:; bare hyggelig. Jeg er imponert over innsatsen din! Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. okt. 2015 kl. 08:11 (CEST)

Jeg har et spørsmål når det gjelder Torgeir Johnsen og Jan Helge Jensen, som har vært ordførere for Kystpartiet. Det mangler imidlertid en kategori for ordførere i Troms for Kystpartiet, og lurte på hva som er reglene for å navngi slike kategorier? Det ser ut til at partier som uttales med noe som ender på «-et», så brukes forkortelsen, jfr. Arbeiderpartiet/Ap-politikere, mens andre ikke gjør det, jfr. Høyre/Høyre-politikere. Skal da kategorien hete «KP-ordførere ...», «Kp-ordførere ...» eller «Kystpartiet-ordførere ...»? Toreau (diskusjon) 16. okt. 2015 kl. 13:06 (CEST)

@Toreau:Jeg tror ikke et-prinsippet gjelder. Vi har jo f.eks. Kategori:KrF-ordførere i Troms. Men det er en sidesak. Her er mitt løsningsforslag: Ettersom Kystpartiet har såpass få ordførere, så holder det kanskje å legge ham i Kategori:Lokalpolitikere fra Kystpartiet!? Hvis du ønsker å opprette en ny kategori, vil jeg anbefale at du bruker hele navnet; det er vel ikke så mange som forstår hva Kp står for. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. okt. 2015 kl. 13:54 (CEST)

@Toreau: et tips for å utvide biografiene: Nasjonalbibliotekets nettsted www.bokhylla.no inneholder digitale (scannede) utgaver av nifst mange tusen bøker, og det er mulig med fritekstsøk gjennom hele dette bokarkivet. Som du ser av min utvidelse av artikkelen Erling Wollan har jeg brukt bokhylla.no der, sammen med nettarkivet til TA. (I nettarkivet til TA fant jeg også nyheten om at Wollan i 1987 skrev en bok om Frostas historie, med en komplett serie ordførerbiografier.) Mvh --M O Haugen (diskusjon) 18. okt. 2015 kl. 10:56 (CEST)

Takk for tips, ellers har jeg måttet vente til juleferien; jeg bor i Oslo, men drar til Frosta i jula. Toreau (diskusjon) 18. okt. 2015 kl. 12:33 (CEST)

Jeg er litt usikker på årstall fra/til for ordførere på Frosta; det virker som om sluttåret ikke er inkludert noen steder, mens den andre steder er det. For eksempel så virker det som om de før i tiden ville skrevet at en ordfører fra 2011 til 2015 var ordfører fra 2011 til 2014, dvs. ikke inklusjon av «skifteåret». Noen tanker rundt dette? Toreau (diskusjon) 18. okt. 2015 kl. 13:08 (CEST)

Da jeg laget liste over ordførere i Vardø sto det i boka at ordførerne ble valgt for hele år. Det vil si at hvis valget var sent i 1830 ble de ordfører fra 01 01 1831. Jeg tror også periodene varte i to år på 1800-tallet, før det senere ble tre år. Håper det kan være litt til hjelp. --TorbjørnS (ʦ) 18. okt. 2015 kl. 16:41 (CEST)

@Toreau, TorbjørnS: Dette er to problemer samtidig: det ene er varigheten på valgperiodene. På Liste_over_valg_i_Norge#Kommune-_og_fylkestingsvalg står det en oversikt over kommunestyrevalgene. Det er treårsperioder før krigen, og fireårsperioder etter krigen; med ett spesialtilfelle: kommunestyrevalget i 1945 gjaldt for 2 år, slik at man kunne innarbeide en rytme med 2 år mellom stortings- og kommunevalg.

Det andre gjelder tiltredelsesdato for nyvalgt kommunestyre og ordfører. I Kommuneloven fra 1992, §17 heter det at det nyvalgte kommunestyret skal møtes før utgangen av oktober, og at ordføreren tiltrer stillingen fra det øyeblikk hen er valgt, og at det nye kommunestyret trer i kraft samtidig. Frosta har da (som et eksempel) hatt to ordførere i 2015. Men dette var nytt i 1992, ved den store revideringen av kommuneloven som kom da. Professor J.F. Bernt kommenterer det i sin Kommentarutgave til kommuneloven (2005; side 25): Hensikten var å fjerne den gamle praksis at det avtroppende kommunestyre vedtok budsjett for neste år.

Helt konkret: Reidar Åsgård og Jens Hagerup, som begge ble valgt i 1991-valget, tiltrådte 1.1.1992. Deres etterfølgere tiltrådte en dag i oktober det samme året som kommunevalget var avholdt. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 18. okt. 2015 kl. 20:47 (CEST)

Tidligere ble også ordfører valgt for to år, altså nyvalg midt i perioden. --Harald Haugland (diskusjon) 18. okt. 2015 kl. 21:04 (CEST)

Ja, det stemmer! Takk til Harald Haugland for den presiseringen. Som regel var det jo «same procedure …» i siste halvdel av valgperioden, men i Mosvik har vi to forholdsvis ferske eksempler på ordførerskifter midt i valgperioden: Aaring som syntes han hadde sittet lenge nok, og fratrådte etter eget initiativ; og Aasan/Vennes hvor skiftet var del av en samarbeidsavtale mellom Ap og Sp - de var hverandres varaordførere. Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. okt. 2015 kl. 21:12 (CEST)

God kveld. Skal Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre og Emil Stang d.e. ha artikkelnavnet Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1774 - 1835) og Emil Stang (1834 - 1912) i hht til navnekonvensjonen eller kan begge formene brukes ? mvh --Pmt (diskusjon) 17. okt. 2015 kl. 18:55 (CEST)

Hei, Pmt. For meg er det viktigst at det fungerer. Noen ganger finnes det innarbeidede konvensjoner «der ute i virkeligheten» for hvordan navnelikhet skal håndteres. Da vil en streng håndhevelse av én av våre navnekonvensjoner kollidere med et annet av våre prinsipper innenfor navnekonvensjoner: «Hovedregelen er at artikler skal ligge under navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under». Derfor mener jeg f.eks. at Os (Hedmark) burde ha hett Os i Østerdalen, ettersom det er den navneformen folk flest bruker for å skille fra Os (Hordaland). Slik er de antagelig med de to navnene du nevner også; det finnes en innarbeidet form. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. okt. 2015 kl. 19:01 (CEST)

Takk for din ledelse av ukens konkurranse i uke 42 i 2015. Du kan med god samvittighet legge inn følgende maler på brukersiden din:

{{UK premie|gul|uke=42|år=2015}}
Du må nå sjekke resultatene. Hvis det er feilmeldinger nederst på konkurransesiden må du sjekke om de relaterte bidragene har fått poengene de skal ha. Se også etter om det er kommentarer eller klager på diskusjonssiden. Hvis alt ser greit ut kan du trykke her (og lagre), så sender jeg ut rosetter ved første anledning. Hilsen UKBot (diskusjon) 19. okt. 2015 kl. 00:12 (CEST)

Takk for initiativ og organisering av dugnaden denne uken. Vi fikk inn mange oppdateringer og nye oppslag. Ikke hver uke vi greier å mobilisere såpass med arbeid innen et tema, og fra så mange forskjellige bruker. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 19. okt. 2015 kl. 10:13 (CEST)

@Ooo86:, ja det var rett tema til rett tid; og særlig innsatsen til Toreau imponerte meg. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. okt. 2015 kl. 13:37 (CEST)

Takk for flotte tilbakemeldinger, og bra timet konkurranse. Dette var min første, og jeg vil takke alle – spesielt M O Haugen – for bra oppfølging og veiledning den uka konkurransen varte. Toreau (diskusjon) 19. okt. 2015 kl. 14:35 (CEST)

Takk for innsatsen i ukens konkurranse i uke 42 i 2015. Du kan med god samvittighet legge inn følgende maler på brukersiden din:

{{UK premie|lilla|uke=42|år=2015}}
Husk at denne ukens konkurranse er 2. verdenskrig. Lykke til! Hilsen Orland og UKBot (diskusjon) 19. okt. 2015 kl. 01:17 (CEST)

Hei! Ser du har nominert artikkelen min til sletting. Har argumentert for at artikkelen bør beholdes på slettesiden du henviste til. Lurer nå på hva som er prosessen videre. Du skriver det er en diskusjon og ingen avstemming, det er argumentene som skal telle. Jeg lurer på hvem som bestemmer og når en endelig avgjørelse tas, og på hvilket grunnlag denne eventuelt skal tas på.

Mvh L0ll0r4m4 (diskusjon) 19. okt. 2015 kl. 23:22 (CEST)

Hei, L0ll0r4m4. Du finner noen svar på dette her: Wikipedia:Sletting/Veiledning. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. okt. 2015 kl. 23:30 (CEST)

Takk for tipset! Deltar aktivt i slettetråden, slår meg at det kanskje ble litt for aktivt, så jeg skrev dikt om fadesen på brukersiden min isteden mvh L0ll0r4m4 (diskusjon) 20. okt. 2015 kl. 11:14 (CEST)

english only

Hi, I see that you reverted my link from Allan Ahlberg to the English-language redirect, and indirectly to our joint biography en:Janet and Allan Ahlberg, and you reconsidered later. I hope that NO.wiki will welcome these links --for English-language writers and illustrators whom we cover in joint biographies. Some languages seem to welcome these links (PL) and some do not.

NO.wikipedia provides very good coverage of children's literature, at least award-winning writers and illustrators. See redlinks at de:Hans Christian Andersen Award, en:Hans Christian Andersen Award, and no redlink medal winners at no:H.C. Andersen-prisen; also en:Carnegie Medal (literary award) and no:Carnegie Medal.

--P64 (diskusjon) 23. okt. 2015 kl. 03:14 (CEST)

Hello, P64. I've given you an answer at en:User talk:Orland. Bw --M O Haugen (diskusjon) 23. okt. 2015 kl. 08:11 (CEST)

God morgen. Har du noen formening om det å sette opp lister over falne som eget avsnitt i de forskjellige artiklene om felttoget i Norge i 1940. Min største innvending mot å lage slike lister er at disse listene aldri vil bli fullstendige. mvh --Pmt (diskusjon) 27. okt. 2015 kl. 05:41 (CET)

God morgen, Pmt. Jeg antar at du spør i forhold til artikkelen Kampene i Gausdal. Umiddelbart vil jeg være skeptisk; av flere grunner

1. Et leksikon bør handle om det allmenne, ikke om det individuelle. (Tror jeg, men jeg er usikker på om det resonnementet kan fullføres.)
2. Presedens; hvis vi kan gjøre det på de enkelte trefningene i Norge i 1940, åpner vi for lange lister i artikler fra Waterloo, Vietnam og D-dagen
3. Balanse i teksten; som er en variant av de to foregående argumentene
4. Vi bruker sjelden fullstendige navnelister i leksikonet, med mindre det er lister hvor hver enkelt er notabel i kraft av seg selv. (Liste over ordførere i Gausdal - ja, men ikke Liste over utvandrere fra Gausdal til Nord-Amerika)

På den annen side er det en god kildesituasjon for nordmenn som falt i andre verdenskrig, i og med firebindsverket Våre falne (1950), som nå er tilgjengelig på bokhylla.no. Med fritekstsøket i bokhylla er det lett å finne alle (se et eksempel her). Det kan være et argument for å ta det med, men samtidig en unnskyldning for ikke å ta det med: den som trenger disse opplysningene finner dem lett annensteds.

En mulig løsning er det begrunnede utvalget; ta med de som er notable i kraft av seg selv, eller i kraft av viktig slektskap eller fordi de har bidratt til kildesituasjonen fra kampene, f.eks. slik (og her bruker jeg fiktive navn og tall, for eksempelets skyld):

Kampene i Gausdal krevde 14 liv på tysk side, og 26 liv på norsk side. Blant de norske omkomne var kompaniets kaptein Peder Pedersen fra Gausdal, varaordfører Reidar Rustbakken fra Otta og Sigrid Undsets sønn Anders Svarstad. En annen av de falne, Sjur Skråplassen fra Tretten, skrev dagbok i aprildagene 1940; denne er trykt i Årbok for Gudbrandsdalen 1980.

Eller noe sånt. Som du kanskje skjønner har jeg ikke gjennomtenkt dette fiks ferdig, men jeg håper at noen av disse momentene kan bidra til at vi kommer ut med en klarere tanke til slutt!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. okt. 2015 kl. 08:01 (CET)

Innskytelse: DIS-Norge har digitalisert Våre falne, og disse filene ble brukt til å lage datajournalistikk av VG i en interaktiv artikkel. H@r@ld (diskusjon) 27. okt. 2015 kl. 09:02 (CET)

Takk for svar. Jeg er enig. Og som du skriver at en generell pasus om avdelingenes antall falne og sivile tap taes med vil vel være nok og (i disse ulvetider) kilder og referanser til standard verk. En presedens ligger vel også i artiklene om konsentrasjonsleierene der det bare er tatt med liste over folk som har egne artikler på Wikipedia fra før. mvh --Pmt (diskusjon) 27. okt. 2015 kl. 10:47 (CET)

Liste over ordførere i Engerdal må vel med god margin kvalifisere til God liste? Fullstendig og massevis av refs. Jeg har funnet et bilde av Ole Puntervold, men ellers er det dårlig med bilder. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 19. okt. 2015 kl. 14:16 (CEST)

@Apple farmer: Ja, kanskje det!? Men da må jeg antagelig hente litt tilleggsinformasjon om valgene og slikt, for å skape en fyldigere ingress. Det var jo f.eks. flertallsvalg uten partilister de 2-3 første gangene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. okt. 2015 kl. 15:21 (CEST)

Når dette når hovedstadspressen i morgen http://www.ostlendingen.no/trysil-og-engerdal/nyheter/to-homofile-i-styringen-av-engerdal/s/5-69-136894 kan det hende at artikkelen om ordføreren i Engerdal får mer trafikk enn vanlig. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 19. okt. 2015 kl. 23:05 (CEST)

Jaja. Først var det røde georginer, og nå dette :-) Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. okt. 2015 kl. 23:32 (CEST)

Burde det ikke fremgå at ordføreren som ble valgt i 2011 og fikk gjenvalg i 2015 ble valgt fra Samlingslista (listesamarbeid mellom Sp og V). Samlingslista måtte ha styresamarbeid med Høyre i 2011, noe som gjorde at Høyre fikk varaordføreren (Gunveig E. Eggen) i forrige periode (2011–2015) for å få flertall, men Samlingslista fikk flertall alene i 2015. Jeg savner også info om flere varaordførere (hvem og når og fra hvilket parti) og en artikkel om Politikk i Engerdal. I tillegg ser jeg at mange av ordfører-biografiene samt at selve lista ikke er wikidata-lenket. Det er heller ikke laget noen navigasjonsmal for ordførerne i Engerdal heller annet enn {{Nåværende ordførere i Hedmark}}. Se gjerne ordfører-lista i Rana kommune som et forslag til et pent og utvidet listeoppsett. Så jeg synes vel egentlig at hvis denne liste artikkelen skal få passere som en god liste, at kravene til en slik liste blir noe lavere enn jeg ville forventet som en godt utfyllende liste-artikkel om emnet. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 04:10 (CET)

@Migrant:. Nå har jeg føyd til Saml. både ved Rønning og Hyllvang i lista, Flertallsvalg ved de tre første, og tilføyd listenavnene for Gløtvolds perioder 1920-25. En del av de andre detaljene passer bedre i biografiene enn i listeformatet.

Jeg har laget et antall gode lister gjennom tidene. Navigasjonsmal har aldri vært krav tidligere, men hvis du synes det er nødvendig, kan du påpeke det i Wikipedia:Kandidatsider/Liste over ordførere i Engerdal. Wikidata er en forholdsvis ny problemstilling, det må eventuelt også diskuteres i kandidatprosessen om dét skal være noe krav. Foreløpig er jeg usikker på hvilken merverdi det gir at disse personene får hvert sitt wikidata-element.

Jeg synes sant å si ikke at Liste over ordførere i Rana er pent satt opp. Det er mer informasjon der, men kolonner og rader som ikke er symmetriske gjør den forvirrende å lese, og når det bare er noen få bilder tilgjengelig blir inntrykket litt tilfeldig.

Hvis du ønsker deg en liste over varaordførere, og en artikkel om Politikk i Engerdal, så mener jeg at det ligger utenfor det som er mandatet for en liste over ordførere. I en ideell verden kunne man kanskje krevd at hovedartikkelen om Engerdal var skrevet fram til AA-status først, med den merinformasjonen som gode seksjoner om historie og politikk kunne gi. Men dette er nå en gang Wikipedia, artikler må vurderes ut fra den rollen artikkelen selv foregir å ha. Ikke etter hvorvidt alle de andre, beslektede artiklene er gode nok. (Jeg prøvde den typen «kontekstuelle tilleggskrav» selv for noen år siden, i Wikipedia:Kandidatsider/Henrettelse med elefant (andre nominasjon), men ble nedstemt.) Mht informasjonsmengden kan det være greit å minne om at Rana er blant Norges 40 største kommuner, mens Engerdal er blant de 60 minste.

Jeg kan ikke ta fra deg opplevelsen av at kravene er lavere enn du ville forventet. Men så langt jeg kan se innfrir lista alle de kravene som har vært brukt ved tidligere listevurderinger: ingress, kilder, bilder, ryddig formatert. Litt få bilder kanskje. Mitt forbehold da jeg nominerte den var at Engerdal er en liten kommune med kort historie, og at emnet sånn sett ikke er så stort eller viktig. Men en kommune er nå en gang en kommune, enten den er liten eller stor. Hvis man sammenligner med f.eks. Liste over ordførere i Trondheim eller Liste over ordførere i Bodø så ser man at vi eventuelt kunne ha utvidet med kolonner for yrke og for leveår (evt alder ved tiltredelse), ellers er denne lista i tråd med sedvane her på no:wp, mener jeg. (En annet og større problemstilling er at antall kandidatartikler ser ut til å være synkende på no:wp; det er i alle fall mitt inntrykk. Jeg lurer på om det henger sammen med at våre kandidatprosesser har få formelle/objektive krav (sammenlignet med en:wp), og at den enkelte som deltar i prosessen står fritt til å formulere sine ønsker og forventninger til artiklene.) Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 18:14 (CET)

Jeg holder på å legge alle sammen inn i Wikidata, men det tar litt tid. Ellers er jeg som Morten ikke så glad i disse listene som skal forsøke å gi oversikt med masse farger. Det kan være greit i et to- eller trepartisystem, men i norsk kommunepolitikk hvor det forekommer de merkeligste konstellasjoner så blir det fort lite informativt. Ellers burde vel denne tråden kanskje flyttes til kandidatsiden? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 18:48 (CET)

Klar fra min side. Andreas Kolle (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 12:18 (CET)

Så bra, Andreas. Jeg regner med at du tar en ekstra runde og legger kilder på de siste biografiene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 14:49 (CET)

Hei, jeg kom på dette bokverket som jeg lastet opp på commons for lenge siden. Det kan være at noen av militæravdelingene du har skrevet om har uniformsbilde der. Profoss (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 17:56 (CET)

@Profoss: Artig. Jeg fant åtte, tror jeg; og du fant seks!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 18:38 (CET)

Man fikk jo ånden litt over seg :) Jeg lurer litt på å legge inn de garnisons kompaniene (mener å huske at det var Akershus og Bergenhus) inn i festningsartikkelene. Profoss (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 19:52 (CET)

Er det du som har lagt inn det altså, Profoss. Jeg brukte et bilde derfra i Strilekrigen, og la derfor merke til at Hordamuseet hadde et av bildene i storformat i sin utstlling om Strilekrigen. Sansynligvis ikke hentet fra Commons, men gøy likevel. Mvh 3s (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 19:56 (CET)

Det er ikke umulig at det kan være hentet fra Commons, når var utstillingen? Profoss (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 19:58 (CET)

Nei, det er ikke umulig, for de oppgav artikkelen Strilekrigen på litteraturlisten sin. Det var i august. Mvh 3s (diskusjon) 28. okt. 2015 kl. 19:59 (CET)

Hei! Kan du se på artikkelen Alveblot? Jeg er usikker på om den er godt nok dokumentert, og kan for lite. Mvh: --Bjørn som tegner (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 22:31 (CET)

@Bjørn som tegner: jeg har gjort et raskt søk i bokhylla.no, og begrepet alveblot ser ut til å være reellt nok. Jeg får likevel inntrykk av at den ferske brukeren som har skrevet artikkelen har framstilt emnet forholdsvis løsrevet fra det ørlille man kan hente ut fra en setning eller to i Sigvats Austrfararvisur. Detaljene om senhøstes, husfruen, hemmelig, Odins vrede, Ölvir osv er det tilsynelatende ikke dekning for der, og min spontane tolkning er at dette er en utbrodering som enten er litterært motivert, eller som er et forsøk på å utvikle en nyhedensk kultus basert på fragmentet fra kvadet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 23:07 (CET)

– og hva gjør man så? Overdynger med referansekrav? Slettenominerer eller? --Bjørn som tegner (diskusjon) 1. nov. 2015 kl. 23:11 (CET)

Takk for din ledelse av ukens konkurranse i uke 44 i 2015. Du kan med god samvittighet legge inn følgende maler på brukersiden din:

{{UK premie|gul|uke=44|år=2015}}
Du må nå sjekke resultatene. Hvis det er feilmeldinger nederst på konkurransesiden må du sjekke om de relaterte bidragene har fått poengene de skal ha. Se også etter om det er kommentarer eller klager på diskusjonssiden. Hvis alt ser greit ut kan du trykke her (og lagre), så sender jeg ut rosetter ved første anledning. Hilsen UKBot (diskusjon) 2. nov. 2015 kl. 00:11 (CET)

Hei hå. En alternativ tabell til lista over eidsvollsmenn er nå så ferdig som vel for øyeblikket mulig. Forskjellen er bildene. Men det er kan hende litt respektløst å endre såpass mye rett etter kandidatprosessen?? Hilsen GAD (diskusjon) 3. nov. 2015 kl. 22:37 (CET)

Nei, slett ikke respektløst. Forbedring er forbedring, uansett når. For min egen del er jeg ikke så glad i slike silhuettbilder som vi bruker når vi mangler bilder, men du har sikkert vurdert alternativet uten, og konstatert at det ikke blir pent med noen smale rader uten bilder!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. nov. 2015 kl. 22:45 (CET)

Da er bildene lagt inn. Plassholderne er tatt ut. De er nyttige mens en leiter etter bilder, men ikke etterpå. Hilsen GAD (diskusjon) 5. nov. 2015 kl. 07:59 (CET)

 Liker. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. nov. 2015 kl. 08:30 (CET)

Slutt å fjerne diskusjoner, det er ikke akseptabelt å fjerne diskusjoner bare fordi du ikke liker dem. — Jeblad 4. nov. 2015 kl. 16:06 (CET)

@Jeblad: Jeg mener at det er innenfor administrators handlingsrom og skjønnsutøvelse å fjerne diskusjoner som i praksis fungerer som forstyrrelse av Wikipedia. Jeg konstaterer at vi er uenige i vurderingen av disse diskusjonene, men jeg skjønner ikke hvorfor du ønsker å tillegge meg meninger og motiver. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. nov. 2015 kl. 17:02 (CET)

Hei. Det nærmer seg nytt åremålsvalg og du er på valg i denne omgangen. Valget starter 15. november kl. 00:00. Det har tidligere kommet ønske om at de som er på valg bekrefter kandidaturet på valgsiden, blant annet her. Jeg har derfor satt inn et eget avsnitt for bekreftelse under navnet ditt og ber deg bekrefte om du stiller til gjenvalg eller ikke. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 11. nov. 2015 kl. 13:08 (CET)

Hei, og takk for dine bidrag til artikkelen De fire nye store. Siden jeg er ny som bidragsyter her så prøve jeg å lære mest mulig om hvordan ting fungerer, og en av de tingene jeg har lyst til å sette meg inn i er å skrive wiki markup. Jeg var derfor inne å så på kildeteksten du endret i artikkelen.

Jeg la da merke til at du endret forfatternavnene i boklisten fra f.eks. ===[[Jan Kjærstad]]=== til ;[[Jan Kjærstad]]. Jeg har ikke vært borti bruk av semikolon på denne måten før og antok at det utifra sammenhengen i hvert fall førte til at den gjeldene teksten ble satt i fet type og noe med at innholdsfortegnelsen forsvant. Men jeg måtte sjekke det nærmere ut og da fant ut at det hadde med definisjonslister å gjøre. Så stod dette: «Do not use a semicolon (;) simply to bold a line without defining a value using a colon (:). This usage renders invalid HTML5 and creates issues with screen readers.»(se mer her).

Vet ikke om det er noe jeg går glipp av her, men hadde det vært best å erstatte ;[[Jan Kjærstad]] med f.eks '''[[Jan Kjærstad]]''' for å unngå de overnevnte problemene? Og hadde denne endringen oppnådd det samme som du ville med semikolonet?

Håper du har mulighet til å gi et lite svar på disse detaljerte betraktningnene til en nybegynner. På forhånd takk:-)

Mvh. Fredrik Wold Kolnes (diskusjon) 13. nov. 2015 kl. 22:56 (CET)

Hei, Fredrik. Jeg har sant å si ikke vært oppmerksom på den bruksanvisningen du har funnet. Min erfaring er at semikolonet har den fordelen at det både gir fet skrift og linjeskift. Bakgrunnen er at jeg er vár for det jeg kaller overdisposisjon, dvs overdreven bruk av seksjonsoverskrifter i korte artikler, og/eller bruk av separate seksjonsoverskrifter for svært korte tekstavsnitt.

Det er mulig at det er i et grenseland når det gjelder noen skjermvisninger, men mitt hovedinntrykk er hittil at det gir penere oppsett i artiklene. Men jeg er alltid åpen for å lære noe nytt også. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. nov. 2015 kl. 11:32 (CET)

Hei igjen, og takk for svaret Morten! Interessant og lærerikt for meg å høre begrunnelsen din. Høres veldig fornuftig ut å unngå overdisposisjon; skal definitivt være obs på det fremover. Hilsen Fredrik Wold Kolnes (diskusjon) 15. nov. 2015 kl. 19:21 (CET)

Du har antydet i en diskusjon, noe sånt som at«Teksten (i det trykte eksemplaret) ble endret for hver gang et bind ble trykket i nytt opplag.»

På en måte kan dette tolkes som dramatisk endringer. Hvordan vil du enkelt beskrive endringene? Jeg tror ikke at oppdateringer beskriver dette godt nok. Mvh 178.232.49.148 16. nov. 2015 kl. 07:00 (CET)

Hei, 178.232.49.148. Du viser til min korte kommentar 7.9. her, som du siterer litt skjevt. Jeg skrev at «I praktisk redigering av leksikonet ble teksten endret for hver gang et bind ble trykket i nytt opplag». Jo, jeg mener bestemt at oppdateringer er det rette ordet. Petter Henriksen beskriver dette i Kunnskap til det norske folk : festskrift til og fra Kunnskapsforlaget ved 20-årsjubileet 1995, som dessverre ikke finnes i bokhylla.no. Hvis jeg husker riktig handler det om å ajourføre teksten i enkeltartikler (evt også å tilføye nye artikler) uten å måtte brekke om hele sidene på ny; det kunne gjøres enten ved å beskjære bilder eller ved å komprimere teksten. Forskjellen mellom pdes korrektur-rettelser og mindre realjusteringer og pdas ny ombrekking og ny totalgjennomgang av hele teksten er en helt vanlig forskjell på opplag og utgave i sakprosautgivelser, såvidt jeg forstår. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. nov. 2015 kl. 08:49 (CET)

Jeg får ikke endret artikkelen, slik at ordet «oppdatert» kommer med. (Det ble litt sure miner i dag fordi jeg gjorde endringer på det ikke-eksisterende ordet papirleksikon. Kanskje dem heller kan si papirutgaven av leksikonet.) Takk for forklaringen. Med tiden så blir det færre som har kjennskap til hvor omstendelig det var å endre tekst i de enkelte bind. Kanskje artikkelen bør forklare at (nesten) hver side i leksikonet hadde en egen «trykkplate med typer», og at trykkplaten ble lagret mellom hver gang den var i bruk. Artikkelen snakker bare om tunge investeringer, og da er kanskje mange som først og fremst tenker på dyr arbeidskraft, enn lagring av flere tusen trykkplater/setteplater. 178.232.49.148 16. nov. 2015 kl. 09:28 (CET)

Jeg leste såvidt forbi setningen om Kristoffer Uppdal, da jeg så en mulig stokking av ord.

«og det er sannsynlig at jeg får noe bruke arbeidstid til å gjøre det» Mvh 178.232.49.148 16. nov. 2015 kl. 12:48 (CET)

Jeg har i det siste puslet litt med artikkelen om Ingrid Bjerkås, uten at jeg helt føler jeg har fått det til å svinge... På diskusjonssiden har Erik d.y. foreslått at det bør komme en omdisponering, noe jeg nok tror han kan ha rett i. Du bruker å være god på denne type strukturspørsmål. Hadde du giddet å se på artikkelen og tenke litt høyt? Jeg tror ikke det er et mål med AA - til det er det nok for langt - men det hadde jo vært hyggelig å fått den opp på et akseptabelt nivå før jeg finner meg noe annet å gjøre. Mvh 3s (diskusjon) 18. nov. 2015 kl. 21:14 (CET)

Hei og god morgen, 3s. Det var overraskende mye fortelling der. Jeg skal forsøke å finne noen innfallsvinkler og råd. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. nov. 2015 kl. 08:03 (CET)

Artikkelen om Arkitektyrket i Norge, som du har bidratt til å forbedre gjennom hjelp og gode råd når det gjelder form, organisering og strukturering av stoffet, er blitt rangert som WP:UA. På vegne av NAP-damene og alle andre som synes at samarbeid om å løfte artiklene det lille ekstra er noe av det som gjør Wikipedia bra: Takk for god hjelp! Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt lagarbeid. Vi vet at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg! Kjersti L. (diskusjon) 22. nov. 2015 kl. 00:46 (CET)

Gleden er like mye min. --M O Haugen (diskusjon) 22. nov. 2015 kl. 11:41 (CET)

Takk for bistand! Kimsaka (diskusjon) 25. nov. 2015 kl. 19:47 (CET)

Hei, se kommentar på diskusjonsiden for artikkelen 360-avtaler. Skjønner at artikkelen framstår som ufullstendig når det bare vises til ett tilfelle, men, som du leser av kommentaren, er det godt belegg for å ta dette med i artikkelen. Min vurdering er at det er bedre å la slikt stå inntil videre, så kan andre bygge på med flere kilder/mer informasjon, men det er nå min mening :). /Bjartewe (diskusjon) 26. nov. 2015 kl. 16:01 (CET)

Hei, /Bjartewe. Jeg har svart deg på Diskusjon:360-avtaler. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. nov. 2015 kl. 21:11 (CET)

Takk for påminnelse. Det er vel på tide at jeg tar et overblikk igjen. Artikkelen har muligens godt av friskt blikk på design, mulig at den er litt overlesset med bilder? Kanskje galleriene kan bygges opp på Commons i stedet? --Mvh Erik d.y. 28. nov. 2015 kl. 17:57 (CET)

@Erik den yngre:, et nytt blikk er alltid greit. Jeg har inntrykk av at det nødvendige fagstoffet allerede er på plass. Når det gjelder galleriene tror jeg det er lurt å flytte dem til Commons, ja. Særlig galleriene over utenlandske kirker, de faller jo litt utenfor artikkelens emne. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. nov. 2015 kl. 18:02 (CET)

Takk. Ja jeg har innsett at det er bedre å lage slike omfattende gallerier på commons, der kan man jo boltre seg, mens på WP bør man være mer selektiv i bildebruken. Da oppretter jeg et galleri, og flytter i allefall de fleste utenlandske. --Mvh Erik d.y. 28. nov. 2015 kl. 18:25 (CET)

Var ikke avtalen at det skulle være en viss avstand mellom OogE? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Ezzex (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei. I Wikipedia:Administratorer/kandidater/2015-11-15 skrev jeg «jeg har ikke noe behov for å jage eller plage Ezzex». Det står jeg fremdeles inne for. Fra min side var denne brukermeldingen ment som en vennlig og ukontroversiell påminnelse. Jeg håper den blir oppfattet slik også. Mvh, og fremdeles i beste mening, --M O Haugen (diskusjon) 29. nov. 2015 kl. 13:14 (CET)

Du kan jo ta det gjennom tredjepart. Jeg uttrykte og håpet på et bedre klima mellom oss via adminvalget, men ikke ta vi skulle ha noen stor kontaktflate. Jeg forsto det også sånn fra deg.--Ezzex (diskusjon) 29. nov. 2015 kl. 13:19 (CET)

Jeg har nå skrevet litt om dette tema du tok opp i den aktuelle artikkelen.--Ezzex (diskusjon) 29. nov. 2015 kl. 13:38 (CET)

 Liker. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 29. nov. 2015 kl. 13:40 (CET)

Referanser er generelt viktige for et tertiærleksikon, ikke minst i biografier. At du systematisk fjerner merking av manglende referanser i biografier, er ikke konstruktive bidrag til Wikipedia, og bør opphøre. Asav (diskusjon) 4. des. 2015 kl. 08:50 (CET)

Hei, Asav. Hei, jeg ser at du i morges har vært en runde i en serie politikerbiografier som Kaare Fostervoll, Kjell Bondevik, Olaf Kortner og flere andre, og merket dem med taggen {{referanseløs}}.

Felles for disse artiklene er at de enten har lenke til Norsk biografisk leksikon (Birger Bergersen), Vilhelm Haffners trykte biografier over stortingsrepresentanter (Helge Sivertsen) eller stortingets biografitjeneste (Førde, Kortner, Moen, Sivertsen, Fostervoll). I ett tilfelle (Bjartmar Gjerde) er det angitt en nekrolog i Aftenposten som kilde. Jeg skjønner ikke hva som er det referanseløse ved disse artiklene. Undervurderer du verdien av de kildene som er brukt, eller mener du at det er en grov redigeringsteknisk feil at kilden er oppført under «Eksterne lenker» i stedet for at det er brukt <ref>-formatering? Hvis problemet var manglende referanseformatering, mener jeg at du selv kunne ha løst det ved å redigere den eksterne lenken om til ref-format. Slik du nå holder på ser det ut som om du plasserer {{referanseløs}} for å markere et WP:POINT. Min vurdering er at disse artiklene har kilder, og det er videre min vurdering at dine redigeringer nærmer seg Forstyrrende redigering, og at dette er en type fremferd som kan føre til blokkeringer.

Den masseinnleggelsen av {{tr}} som du har gjort her forsterker inntrykket av at det du holder på med er WP:POINT. Jeg vil innstendig oppfordre deg til å tenke gjennom om din framgangsmåte er til det beste for Wikipedia. Mvh, og i beste mening, M O Haugen (diskusjon) 4. des. 2015 kl. 09:06 (CET)

Nei, jeg plasserer ikke referansemerking for å poengtere annet enn at leserne må forstå at disse biografiene er upålitelige siden konkrete påstander mangler belegg. Om du ønsker å villede vanlige brukere til å benytte Wikipedia som kilde for redaksjonelt ubekreftere påstander, får det være opp til deg. Det er en den holdningen som har ført til at man nå har hundre tusen artikler hvis enkeltpåstander ikke lar seg verifisere. Ekstra grovt blir det selvsagt når du fjerner referansekrav fra påstander om at en person var NS-medlem og ble dømt for krigsforbrytelser fordi du «antar» at det er dekning for påstandene i kildematerialet! Asav (diskusjon) 4. des. 2015 kl. 09:29 (CET)

Jeg må si meg mest enig med Orland her. Opplysninger som ikke lar seg verifisere skal slettes. Opplysninger som ikke lar seg verifisere kan typisk være egne erfaringer, upubliserte opplysninger, rykter og muntlige kilder. At en påstand er merket med en spesifikk referanse forenkler leserens mulighet til å verifisere opplysningen, og kanskje den øker sannsynligheten for at kilden blir gjengitt korrekt i forhold til om den bare blir listet opp under kilder/litteratur. Å merke alle artikler som mangler inline referanser er overkill, det er bedre med en generell oppfordring til leserne om at opplysningene på Wikipedia bør sjekkes opp mot kildene. Legg heller disse artiklene i en skjult vedlikeholdskategori som vi skribenter kan jobbe utifra. - 4ing (diskusjon) 4. des. 2015 kl. 09:56 (CET)

@Asav: La oss ta Olaf Kortner som eksempel, og sammenholde teksten i artikkelen med opplysningene i den angitte kilden som står under «Eksterne lenker» i artikkelen; biografien om Kortner på Stortingets nettsider. Kan du være så vennlig å påvise hvilke «konkrete påstander» i biografien om Kortner som det ikke er dekning for hos Stortinget?

Artikkelen om Dannevig har jeg kommentert i Diskusjon:Hartvig W. Dannevig. Din påstand der om at jeg «konsekvent fjerner referansemaler fra biografier» kan lett kontrolleres; de siste timene har du lagt inn {{referanseløs}} i minst 9 artikler, jeg har fjernet merket i 5 av dem. Vennligst avstå fra generaliserende påstander. Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. des. 2015 kl. 10:00 (CET)

Når du fjerner ett referansekrav i minuttet er mer enn tilstrekkelig grunnlag for å hevde at du systematisk fjerner dem. Hva angår Kortner, skal biografiske data belegges med referanser, se f.eks. saken om Tyson Fury for å lære hvordan det gjøres. Hvis du ønsker å se hvordan man legger inn referanser til trykt materiale, har jeg gitt deg et eksempel i Diskusjon:Hartvig W. Dannevig.

Jeg skulle mer enn gjerne lagt inn referanser i hundre tusen artikler selv, men det blir for mye arbeide; derfor er det viktig at sakene blir merket for a.) å gjøre vanlige brukere oppmerksomme på at enkeltpåstandene ikke er belagt med konkrete referanser, og b.) å oppfordre vedkommende bruker til å gjøre det. Dette er den eneste måten å sørge for at fremtidige bidrag til Wikipedia øker kvaliteten, og ikke bare antall bokstaver. Asav (diskusjon) 4. des. 2015 kl. 10:12 (CET)

@Asav: Jeg gjentar: Kan du være så vennlig å påvise hvilke «konkrete påstander» i biografien om Kortner som det ikke er dekning for hos Stortinget?

Det finnes, så vidt jeg vet, ikke noen konsensus om inline-referanser som eneste gyldige form for kildebelegg på Wikipedia. Din insistering på dette må derfor oppfattes som en form for forstyrrelse av Wikipedia. Forstyrrrelsen er enda verre dersom du ikke realvurderer lenkene og opplysningene før du tilføyer {{referanseløs}}, slik det kan se som du har gjort i tilfellet Kortner. M O Haugen (diskusjon) 4. des. 2015 kl. 10:18 (CET)

Det finnes ikke konsensus for noe som helst på norske Wikipedia, ikke kravet om verifiserbarhet engang. Jeg har allerede vist deg hvordan man skal referansebelegge en biografi, så det kan du bare slå opp. Og om du mener at det er feil – ja, forstyrrende (!) – å oppfordre brukerne til å bidrag med referanser – slik du tydeligvis gjør, siden du fjerner oppfordringen til å gjøre det – får det heller stå for din regning. Asav (diskusjon) 4. des. 2015 kl. 10:26 (CET)

@Asav: Jeg gjentar: Kan du være så vennlig å påvise hvilke «konkrete påstander» i biografien om Kortner som det ikke er dekning for hos Stortinget? M O Haugen (diskusjon) 4. des. 2015 kl. 10:28 (CET)

Nei, det er helt unødvendig, siden jeg allerede har grunngitt hvorfor disse artiklene skal merkes; det dreier seg (for atter engang å gjenta det!) også om an oppfordring til brukerne om å bidra med referanser, så det har en egenverdi bare på den måten. Og jeg må (atter engang) be deg slå opp i f.eks saken om Tyson Fury om du vil lære deg korrekt referansebruk. Asav (diskusjon) 4. des. 2015 kl. 10:33 (CET)

Det er en skjønnsmessig vurdering hvilke opplysninger en mener trenger inline-referanser og ikke. Der kan vi vurdere forskjellig. Mye inline-referanser ødelegger leseverdigheten og kan virke svært forstyrrende. Det er vanskelig å se at det skulle være grunn til å gjenta som inline-referanse noe allerede er belagt i oppgitte kilder og forefinnes der. Jeg heller derfor i retning av M O Haugen i denne saken. Jeg prøver å referansebelegge rundt ti artikler daglig, og ser at disse {{tr}}-malene av og til er lagt på litt vel kvikt og unødvendig. Et lite google-søk kan ofte være nok. Men det store volumet gjør at dette skaper mye uheldig merarbeid. Denne voldsomme malbruken går i hvert fall på bekostning av mine muligheter til ny artikkelproduksjon, til tross for at jeg legger på mye referanser, og prøver å levere i forhold til nettopp det som etterspørres her. men så går tiden med til å løpe etter alle disse malinnleggene. PaulVIF (diskusjon) 4. des. 2015 kl. 11:26 (CET)

Slik det er nå, bør referanseproduksjon absolutt gå foran artikkelproduksjon. Norske Wikipedia har allerede et overordentlig høyt antall artikler i forhold til brukerbasen. Asav (diskusjon) 4. des. 2015 kl. 11:53 (CET)

Det er det selvsagt fritt fram for deg å mene, men det er jeg sterkt uenig i. Da stagnerer vi og blir tilbakeskuende. For meg virker det som at dette voldsomme fokuset på referanser som en avsporing, referanser er viktige, men ikke det eneste viktige. Vi må holde dynamikken oppe, ikke fokusere for mye på våre svakheter, men hele tiden arbeide med disse, uten å ta livet av kanskje vår største styrke, nemlig engasjement, nysgjerrighet, og dynamisk samhandling hvor alle for lov til å arbeide med det de aller helst vil. Negativ fokusering og for stor oppmerksomhet på feil og mangler virker kvelende, passiviserende («det nytter ikke allikevel») og demotiverende. PaulVIF (diskusjon) 4. des. 2015 kl. 12:14 (CET)

Asav, målet om at alt på Wikipedia skal være referansebelagt skal vi aldri, aldri gi opp, men vi må også være pragmatiske på veien dit. Som PaulVIF påpeker kan vi fort ødelegge veien mens vi går dersom vi skal legge listen for høyt. Vi som er erfarne bidragsytere må selvsagt ha fokus på verifiserbarhet, men samtidig må vi ikke skremme vekk verken lesere eller bidragsytere.---- cavernia -- (diskusjon) 4. des. 2015 kl. 14:05 (CET)

Siden jeg har vært engasjert i dette før så henger jeg meg på debatten. Må si meg enig med Orland og PaulVif her. Vi må ikke overdrive dette. Det kan oppleves ekskluderende for ferske bidragsytere samt forsure miljøet her. Vi må være litt «ovale», hverken helt rund eller helt firkantet--Ezzex (diskusjon) 4. des. 2015 kl. 17:02 (CET)

@Asav: Takk for at du tør påpeke disse problemene. En rekke WP-artikler har per i dag en for lav standard, og med tanke på hvor mange som bruker WP som kilde (i sitt skolearbeid/journalismearbeid etc) synes jeg det er litt skremmende. Standarden på WP vil nok aldri bli god nok over hele linja (det vil si alle artikler), men hvis man ikke nå setter fokus på dette, og hvis man ikke nå begynner å ta dette på alvor, vil kvaliteten på prosjektet bare forringes. Det er forresten demotiverende å bruke lang tid på å finne info om det man skriver, og undersøke hvilke kilder som er best egnet/mest pålitelig, når man ser at her slippes igjennom en mengde artikler der kildebelegging knapt nok er et tema. Argumenter som demotiverende og at man skremmer bort brukere virker å være populære og hyppig brukte argumenter i diskusjoner på WP. Populære argumenter som virker å slå an, og dermed tjener sin hensikt. TorbjørnS (ʦ) 4. des. 2015 kl. 18:50 (CET)

Enig, @TorbjørnS det er et «argument» man blir møtt med hele tiden, dog uten at noen hittil har klart eller forsøkt å belegge det med fakta. Mitt personlige inntrykk er det stikk motsatte; jeg ser rett som det er at artikler jeg har merket som referanseløse blir utbedret med referanser. Jeg kjenner også personlig en god del svært kvalifiserte folk som ikke gidder å bidra på norske Wikipedia nettopp på grunn av det lave kvalitetsnivået, og da spesielt mangelen på efterrettelighet. Ikke desto mindre synes stemningen å snu, langsomt men sikkert... Asav (diskusjon) 5. des. 2015 kl. 22:22 (CET)

Bare så det har blitt sagt, det må da være mulig å be de som har vært her en stund å sette et godt eksempel for de nye ved å referansebelegge nye artikler skikkelig?--Telaneo (Diskusjonside) 5. des. 2015 kl. 22:29 (CET)

Og det problemet blir dessverre ikke mindre av å snakke prosjektet ned og bruke demotiverende og negative virkemidler som hele tiden forteller bidragsytere at de ikke er gode nok. Jeg prøver å pepre artiklene med referanser, men maler blir limt på hele tiden med en moralistisk iver. Jeg har lagt på tusenvis av referanser, men hele tiden blir det fortalt at at er så fryktelig dårlig. Det er bedre å legge til de referanser en mener mangler, enn å lime i ansiktet på bidragsytere at de ikke er gode nok. Veldig trist og destruktivt. PaulVIF (diskusjon) 5. des. 2015 kl. 22:35 (CET)

Selvfølgelig er det bedre å legge til referanser der det trengs enn å pepre artikler med maler, men det er vel få oppgaver som er mer kjedelig (taler for meg selv nå) enn å skulle sitte å finne referanser til ting andre har skrevet. Av og til er det enkelt og greit hvis det er snakk om et utsagn eller to i en ny artikkel. Et annet problem er at jo lengre en artikkel har stått på WP, jo mer sannsynlig er det at når du prøver å finne referanser så er mange av svarene du får på søk produkter av reproduksjon av WP-artikkelen du skal referansebelegge, og det er ikke alltid like enkelt å finne ut hva som kom først - WP eller «kilden». Det enkleste er at alle lærer seg å referansebelegge det de skriver - og det er hverken å fortelle folk at de er dårlige brukere eller dumme brukere - det er rett og slett bare å fortelle folk at man må ta litt ansvar for det man gjør her. Hvis deler av administratorkorpset synes dette er så forferdelig stygt gjort mot brukere, så er det kanskje på tide at man får inn litt friskt blod i korpset. For selv om saken ikke direkte har så mye med adm.rollen å gjøre, så er det et faktum at adm.er har mer innflytelse på prosjektet, og hvilke veier prosjektet tar, enn de fleste andre. TorbjørnS (ʦ) 5. des. 2015 kl. 23:31 (CET)

Du synes å være blant dem som mener at Wikipedia er til for skribentene, ikke for brukerne. Det er som om en journalist får leserbrev eller kommentarer fra kollegene som påpeker vedkommendes dårlige kildekritikk, og reagerer med å kalle det «nedsnakking», destruktivt eller demotiverende. Sånt blir det ikke bedre journalistikk av.

Like lite som avisene er til for redaksjonen, er Wikipedia til for bidragsyderne. Den som er flink til å referansebelegge sakene sine, blir ikke utsatt for slike «demotiverende» tagger, og blir man det, retter man opp manglene. Det er til hjelp for leserne — og det kan inspirere andre bidragsydere til også å bli bedre. Men om artiklene dine faktisk er pepret med referanser, ser jeg ingen grunn til at de skulle inneholde maler som påstår det motsatte, og da bør du ta det opp med den som plasserer slike maler på artikler som er proppfulle av referanser.

Beklageligvis er norske Wikipedia nå i en situasjon på rundt hundre tusen, kanskje flere, artikler helt uten referanser, så det er uoverkommelig for kvalitetsorienterte brukere å føye dem til manuelt. Derfor må de merkes, slik at det blir fellesprosjekt å øke kvaliteten ved å tilføye referanser. Da får det ikke hjelpe at noen kanskje ikke ønsker å bidra eller velger å bli demotivert; det er til brukernes beste å få bukt med problemet.

Og til dem som sier at dette ikke er «rette måten» å gjøre det på: Vi ser hva den «rette måten» har ført til: Hundre tusen referanseløse saker. Asav (diskusjon) 5. des. 2015 kl. 23:16 (CET)

På tross av det så er det de samme bidragsyterene som må legge inn de referansene. Merkingen per i dag er så og si verdiløs hvis målet er at referanser skal påføres. Jeg har gjort noen forsøk med bot som identifiserer påstander som trenger referanser, men det ser ikke ut som det medfører at noen fler enn meg legger inn referanser.

Et sentralt problem er mangelen på standardisering innen referanseinnlegging er sprikene/intet eksisterene dokumentasjon og mangel på kunnskap om hvordan man legger inn fotnoter.

Din fremgangsmåten med å tagge artikkeler og føre en sterkt konfronterene stil ovenfor andre brukere kommer bare til å gjøre det vanskeligere for de andre av oss som jobber jevnt og trutt med å legge til referanser ved at de som har blitt utsatt for hardkjøret blir defensive og negativt innstilt til bruk av fotnotereferanser. Led heller ved eksempel. Profoss (diskusjon) 5. des. 2015 kl. 23:46 (CET)

Enig med Profoss. Det Asav skriver er rettet til de som skriver uten å vite at de mangler angivelig referanser. Vi andre prøver å løpe etter malklistringen og finne de etterlyste referansene som den som legger på malene like gjerne kunne ha gjort selv. Dobbeltarbeid som oppleves som bortkastet. Dessuten framstår skillelinjene mellom de som leser og skriver om merkelig. Analogien til ansatte og ignorerte journalister treffer ikke helt, fra å se det mildt. Frivillig skriver og leser/bruker er som oftest den samme. Det virker her som om noen ikke skjønner dynamikken på wikipedia, og dermed tråkker litt uti. Akk ja. PaulVIF (diskusjon) 5. des. 2015 kl. 23:39 (CET).

Et forsøk på en oppsummering

Asavs arbeid med å forbedre kvaliteten på referansene får meg til å tenke på fabelen om Nordavinden og sola. Vi er mange som er enige i sak, men fremgangsmåten er ikke heldig. Asav gjør et par ganger et poeng av at jeg kan sjekke hans artikkel om Tyson Fury «om [jeg] vil lære [meg] korrekt referansebruk». Jeg takker for omtanken, men har praktisert ref-bruk en god stund, nylig f.eks. i artikkelen om Kabalmysteriet, og jeg vet også hvordan man konverterer eksterne lenker til ref, f.eks. her.

Her er en punktvis oppsummering

1. Dette er ikke en diskusjon om verdien av kilder. Respekten for kildebruk er godt innarbeidet hos praktisk talt alle aktive bidragsytere, selv om vi av og til møter sabotører.
2. Dette er heller ikke en diskusjon om hvorvidt <ref>-kilder er bedre enn kilder som er oppført som #Eksterne lenker eller #Litteratur. Det er enighet om at ref-kobling direkte på den enkelte opplysning eller setning er den mest presise kildebruken.
3. Derimot er dette en diskusjon om hvorvidt kvalitetsforskjellen i pkt 2 ovenfor er så grunnleggende at det kan forsvare bruk av artikkelmerker som {{referanseløs}} for å sende en forsterket advarsel til lesere og bidragsytere om at denne artikkelen har nevneverdige feil eller mangler. Asav ser ut til å mene ja, de fleste andre som har tatt ordet i denne diskusjonen ser ut til å mene nei.
4. Dette er fremdeles Wikipedia, hvor tekster skapes og formes kollektivt. En grei pekefingerregel er at ingen tekst blir stående dersom det ikke er konsensus om den; dette gjelder selvsagt også kategorier, bildebruk og artikkelmerker som {{referanseløs}}.
5. Når Asav er i mindretall i spørsmålet om å sette inn denne malen i artikler som ellers har gode, navngitte kilder av de typene som jeg nevner innledningsvis (NBL, Stortinget.no) kan han ikke kreve at hans vurdering skal overprøve konsensus. Jeg kommer derfor til å fjerne artikkelmerket i tråd med konsensus.
6. Dersom Asav setter tilbake artikkelmerket, eller fortsetter å sette merket på nye lignende artikler, vil jeg vurdere dette som «forstyrrelse av Wikipedia» (Jfr WP:POINT og dette), og bruke de administratorverktøy som er nødvendige.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. des. 2015 kl. 19:21 (CET)

Uansett er dette bare en diskusjon på en brukerside. Den er derfor kun brukbar som intern diskusjon mellom de involverte. Skal en diskusjon være retningsgivende må den opp på Tinget. Bruk av adminverktøy er for utøvers egen regning og risiko. — Jeblad 6. des. 2015 kl. 19:27 (CET)

Jeg merker meg med bekymring at M O Haugen truer med å bruke «administratorverktøy» i en disputt hvor han selv er en meget aktiv part. Jeg minner også om at deltagerne i en diskusjon på en brukerside ikke nødvendigvis er representative for det brede flertall av Wikipedias brukere. Til sist registrerer jeg imidlertid med en viss glede at vi er iferd med å se en holdningsendring, kanskje spesielt (men ikke utelukkende) blant de nyere bidragsyderne i retning av skjerpede referansekrav. Jeg kan bare gjenta at den holdningen noen av brukerne har gitt uttrykk for her, har ført norske Wikipedia inn i det uføret man befinner seg i nå, blant annet med rundt 100 000 referanseløse saker og uten verifiserbarhet som offisiell retningslinje (!) Asav (diskusjon) 6. des. 2015 kl. 20:42 (CET)

Asav: Dessverre så bidrar ikke merkingen til å få færre referanseløse artikkeler. Folk referer på tross av merkingen, ikke på grunn av merkingen. Som jeg har sagt tidligere, led ved eksempel. Selvom du sier selv at du har peiling på å finne referanser så har jeg til gode å se den samme iveren for å finne referanser som aggresiv merking og krangling for kranglingens skyld, begge ting er totalt verdiløse for å gi oss flere og bedre referanser. Kort sagt, jeg er helt enig i at vi trenger mer referanser men jeg misliker svært holdingen du viser, jeg tror det bidrar til akkurat det motsatte. Profoss (diskusjon) 6. des. 2015 kl. 22:01 (CET)

Dette er påstander uten noe som helst forankring i virkeligheten. Jeg ser tydelig at artikler jeg merker som referanseløse, blir merket med referanser, og vi har alle sett resultatet av lemfeldigheten gjennom en rekke år, nemlig rundt 100 000 referanseløse artikler. Om du misliker holdningen min, får det være din sak; jeg merker meg, som allerede nevnt, at den bidrar til å forbedre situasjonen, omenn langsomt. Fra den ene kanten hører man ikke nesten annet enn «jeg er enig i at vi trenger flere og bedre referanser», men i praksis blir det motarbeidet ved hver anledning, med de merkeligste begrunnelser: Artikler på engelske Wikipedia er nesten uleselige, fordi det er så mange blå tall i teksten, man skremmer bort bidragsydere, kilder er det samme som referanser, osv. osv.

Hva angår mine egne bidrag, skulle jeg tro de er ganske godt referansebelagt. Det er en IP-adresse som tydeligvis er gått gjennom artikler jeg har opprettet, og fant to steder å plassere en {{tr}}: Den ene ved en setning om et eksempel på southpaw-boksere, og den andre ved påstanden om at Jacquard var sentral i arbeidet med å utvikle jacquard-veven... Så når du oppfordrer meg til å «lede ved eksempel», føler jeg meg trygg på faktisk å gjøre det. Men jeg har ikke kapasitet til å finne frem til referanser for de rundt 100 000 referanseløse sakene norske Wikipedia sliter med, og som åpenbart ikke synes å være noe emne andre enn reelle referansetilhengere ønsker å ta opp. Ei heller deres årsak, forresten. Den er imidlertid ganske åpenbar, og jeg akter å fortsette med å bekjempe fenomenet. Asav (diskusjon) 6. des. 2015 kl. 22:33 (CET)

Ro ned, dette er en brukerdiskusjonsside. — Jeblad 7. des. 2015 kl. 00:44 (CET)

Jeg forsøkte å kikke på den omstridte Olaf Kortner-artikkelen, i håp om å kunne bidra til en løsning. Så vidt jeg kunne se dekket den eksterne lenka innholdet godt? For å komme nærmere noen enighet tror jeg derfor vi må være konkrete. Kan ikke Asav legge inn ref-er slik han mener det bør gjøres, for eksempelets skyld? NB: Dette er ikke et forsøk på å skyve over ansvar. Det er rett og slett et forsøk på å forstå hva du mener mal-bruken i dette tilfellet bør føre til? Kimsaka (diskusjon) 7. des. 2015 kl. 01:56 (CET)

Med fare for forhaste meg med å komme med forslag som bare popper opp i hodet, men kan det være et forslag (til programmerere) å gjøre slik at man kan «slå av» funksjonen å vise disse blå tallene som oppgir referanse? Jeg tenker, hvis dette skulle skremme bort noen, og det skulle bli for mange av disse, så kanskje man enkelt kan slå de av (kanskje som en funksjon mens man leser artikkelen/på hver enkelt artikkelside) hvis man vil gjøre lesbarheten bedre. Funksjonen kan virke slik at når du klikker deg videre, må du igjen fysisk slå den av på neste artikkel igjen, hvis du vil (altså ikke en funksjon som enten fjerner blåtallene helt, eller ikke i det hele tatt). Tenker av og til selv at det kanskje blir litt mer lettlest uten, hvis artikkelen inneholder svært mange ref.er, men samtidig er det kanskje uheldig at en slik funksjon bare kan slås helt av...TorbjørnS (ʦ) 7. des. 2015 kl. 02:20 (CET)

Nei, Asav; jeg er ikke «part» i en «disputt» med deg. Dette handler ikke om at du og jeg har en wikifaglig uenighet om hva som er den beste løsningen av to alternativer. Dette handler om at jeg som administrator reagerer når du forstyrrer Wikipedia. M O Haugen (diskusjon) 7. des. 2015 kl. 09:11 (CET)

Jo, M O Haugen. Det hele begynte med at du begynte å tilbakestille mine redigeringer, blant annet et krav om at en referanseløs påstand om at en nordmann var NS-medlem og hadde begått krigsforbrytelser måtte belegges. I mine øyne er din opptreden i den saken er ikke bare en forstyrrelse, men nært opptil vandalisme, som jeg allerede bemerket på sakens diskusjonsside. Uansett hvem som måtte ba «rett» i dette anliggendet, er det et tegn på sviktende dømmekraft om du mener å ikke være involvert i denne disputten. Det er svært bekymringsvekkende om du forsøker å benytte administratorvervet på denne måten. Asav (diskusjon) 7. des. 2015 kl. 11:26 (CET)

Fra din side oppleves dette kanskje som «Han blander seg borti mine redigeringer, og når jeg står på mitt i diskusjonen begynner han å tøffe seg med admin-verktøy.» Fra min side er dette mer av «Han forstyrrer Wikipedia med å ri en kjepphest. Hvis vi klarer å løse dette gjennom en diskusjon uten å ty til admin-verktøy, vil det være det beste.» Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. des. 2015 kl. 21:09 (CET)

Hvordan jeg «opplever» og hva dine tilbakestillinger «er» sett fra din side, burde vel være ganske likegyldig. Jeg merker meg bare at du misbruker din administratorstatus ved å true med sanksjoner i en disputt hvor du selv er én av de to mest aktive parter. Jeg akter ikke å endre på sine siste tilbakestillinger, som vel faller innunder en:wp:POINT, siden jeg ikke ønsker å gjøre dette til en sak om dine administratorprivileger. Det er bare å fastslå at det har sine gode grunner at norske Wikipedia har rundt hundre tusen referanseløse artikler, og her ser man tydelig én av årsakene. Heldigvis er det mye som peker på at det er et generasjons- og holdningsskifte på gang, så vi får håpe og tro at det vil gi seg synlige utslag i tiden som kommer – også på administratorsiden. Asav (diskusjon) 8. des. 2015 kl. 00:14 (CET)

Hei, mange av personene som har artikler på Wikipedia har skrevet en selvbiografi om sitt liv eller deler av det, eller fått en biografi. Skal dette legges under et eget kapittel Biografi / Selvbiografi eller legges under kapittelet Litteratur ? mvh --Pmt (diskusjon) 5. des. 2015 kl. 13:28 (CET)

Personlig ville jeg gjort det første, om de også har andre bøker å vise til, faller det uansett mest naturlig innunder deres eget forfatterskap, mener jeg. Men det er også en annen grunn til det, nemlig for å skille «faglitterære» fremstillinger av deres liv fra egenopplevd memoarlitteratur. (Det betyr selvsagt ikke at det ene er «bedre» enn det andre.) Asav (diskusjon) 5. des. 2015 kl. 22:22 (CET)

En selvbiografi hører hjemme både som biografi under litteratur og kilder, og i en seksjon for bibliografi. Det er ikke opplagt at det ene er mer riktig enn det andre. Jeg ville vel i utgangspunktet plassert noe slikt under bibliografi, og hvis jeg brukte det som kilde så ville jeg plassert det i tillegg under litteratur eller kilder. — Jeblad 6. des. 2015 kl. 00:13 (CET)

Hei, Pmt. I artiklene om Anne-Cath. Vestly og Thorbjørn Egner har jeg plassert selvbiografiene i lista sammen med den øvrige litteraturen om vedkommende. I artikkelen om Frances Hodgson Burnett har jeg ikke en eksplisitt litteraturliste, men jeg nevner tre biografier i seksjonen Ettermæle, og gjør et poeng av å skille mellom familiebiografier og «eksterne» biografier. En lignende, kildebasert omtale av biografiene har jeg brukt i ettermæle-seksjonen i artiklene om J.M. Barrie. Jeg synes for min egen del at mange, korte seksjoner/overskrifter gjør artiklene oppstykket (det jeg ofte kaller overdisposisjon), men det er mulig at noen lesere synes det er lettere å lese artiklene våre hvis det er korte avsnitt med ett tema i hvert avsnitt. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. des. 2015 kl. 18:30 (CET)

Supplement: I artikkelen om Ingrid Bjerkås er det brukt en løsning hvor formålet/vinkelen i de ulike delene av litteraturlista er tydeliggjort. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. des. 2015 kl. 12:08 (CET)

Hei Orland! Jeg har nominert Fil:Sikkerhetspolitisk bibliotek.jpg, en artikkel du opprettet, for sletting. Jeg ser ikke av artikkelen at det fremgår at den passer inn i Wikipedia, og ønsker derfor en diskusjon rundt artikkelen (se for øvrig Wikipedia:Relevanskriterier). Jeg har gitt min forklaring på Wikipedia:Sletting: Fil:Sikkerhetspolitisk bibliotek.jpg. På den siden er du velkommen til å ytre din mening, og husk at dette ikke er en avstemning, men en diskusjon. For å vise at du ønsker at artikkelen skal beholdes, lim inn: *{{sb}} – Sett inn dine argumenter her ~~~~ på slettesiden og erstatt «Sett inn dine argumenter her» med hvorfor du mener den bør beholdes. Om du mener den kan slettes, bytt ut {{sb}} med {{ss}}. For mer informasjon, kontakt meg på min brukerdiskusjon eller les Wikipedia:Sletting. Telaneo (Diskusjonsside) 9. des. 2015 kl. 00:49 (CET)

Jeg slettet den nå. Den hadde ikke behøvd å ta turen via en sletteprosess. Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. des. 2015 kl. 08:03 (CET)

Da tror jeg du kan slette to filer til, som er på Wikipedia:Sletting/Fil:Samisk-bibliografi-utgivelser-i-norge-1945-1987.jpg og Wikipedia:Sletting/Fil:Beatles omslag.jpg. Til neste gang så markerer jeg dem bare med {{hs}}.--Telaneo (Diskusjonsside) 9. des. 2015 kl. 09:11 (CET)

Har arbeidet med Nattsvermeren (film) i det siste, hva tenker du? // Mvh Torfilm (diskusjon) 8. nov. 2015 kl. 19:39 (CET)

Hei, Torfilm. Førsteinntrykket er pent og grundig arbeid. Andreinntrykket er at det er litt for mange unødvendige detaljer, og at det står igjen en del språkvask, spesielt når det gjelder idiomer og faguttrykk.

1. Setningen «Filmen har opprettholdt en positiv kritikerskare opp gjennom årene» gir ikke mening på norsk. Enda mindre fordi «filmen» er subjekt i setningen.
2. Kan seksjonene «Anmeldelser» og «Analyser» sammenarbeides? De handler vel egentlig om det samme: tolkning av filmen?
3. Seksjonen med «Beskyldninger» er i mine øyne overdimensjonert. I utgangspunktet er Wikipedia også skeptisk til kritikk-seksjoner. Dette er forholdsvis uklart beskrevet på Wikipedia:Kritikk-seksjoner og litt bedre på Mal:Kritikk-seksjon. En liten del av stoffet bør derfor innarbeides i seksjonen for anmeldelser, eller utelates helt.
4. Tenk en gang til gjennom hvorvidt ingressen inneholder et sammendrag av det viktigste. At Hackman ikke regisserte filmen er vel forholdsvis uviktig?
5. Hvordan kan filmen være en sleeper hit hvis allerede 95% av anmeldelsene (ved premieren?) var positive?
6. Det engelske ordet adaption betyr i denne sammenhengen å omarbeide en fortelling fra et medium (f.eks. bok/roman) til et annet (f.eks. filmmanus, teater, tegneserie) (se denne boka). I andre sammenhenger betyr adaption også tilpasning i adferdspsykologisk betydning. Formuleringer som «skrive det tilpassede manuset» henter litt fra begge betydninger, og blir derfor feil. Jeg har prøvd å rette akkurat dette alle steder hvor jeg fant det.

Jeg kan eventuelt gi flere råd senere, dette var bare noen første inntrykk. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. nov. 2015 kl. 23:37 (CET)

Da har jeg fått litt å arbeide med, takktakk! // Mvh Torfilm (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 07:30 (CET)

Nå våger jeg å argumentere imot noen av punktene dine, så du får ha meg unnskyldt.

• Når det gjelder nr. 2, synes jeg anmeldelser og analyser er to ting som bør skilles. Anmeldelser er kritikere som sier om filmen er bra eller ikke, evt.hvorfor. Analyser sier ingenting om den er bra eller ikke, men skal heller gi en forståelse for moralen(e) bak, og kanskje andre synspunkter og viktige øyeblikk. Jeg er uenig her.
• For øvrig er jeg også litt uenig i det med Beskyldninger-seksjonen, da jeg synes det er viktig å belyse innvendinger mot filmen. Men her har vel flertallet allerede talt.
• I mange tilfeller er «tilpasset manus» brukt, det ser vi i et raskt (mul) tilpassede_manus søk i Google, men det kan jo godt hende at det er en feil i folkemunne.

// Mvh Torfilm (diskusjon) 11. nov. 2015 kl. 15:58 (CET)

Hei, Torfilm. Uenighet er ikke farlig. Jeg tror du har rett mht pkt 2. Når det gjelder uttrykket «tilpasset manus» så har det sin berettigelse i en bestemt sammenheng; det deles ut to Oscarpriser for manus - en for originalmanus (direkte til film) og en for tilpassede/bearbeidede manus basert på andre originalverk (Vår artikkel om den siste har et litt pussig navn). Men innenfor denne artikkelen er det uansett én manusforfatter og ett manus. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. nov. 2015 kl. 09:34 (CET)

Hei, igjen. Et lite spørsmål denne gangen. Hva tenker du om bruken av infobokser? Har lenge vært stort sett fornøyd, men etter at den begynte å ta opp informasjon direkte fra Wikidata, synes jeg den har blitt rotete og litt i overkant. Er det redelig å skrive en (skuespiller)biografi uten en infoboks? (jeg vet at dette er opptil hver og enkelt, men hva tenker du?) // Mvh Torfilm (diskusjon) 5. des. 2015 kl. 23:18 (CET)

Hva tenker du? Noe mer jeg bør ta tak i? Jeg er den verste her på anglisismer, så om du ser noen som dukker opp ofte er det berre å si ifra. Ellers har jeg også arbeidet litt med Cate Blanchett. Forsøkt å kutte ned på detaljer og det folk påpekte med Winslet-artikkelen. Håper det gikk bedre. Svar når du har tid, er jo tross alt juleferie. God jul videre. =) // Mvh Torfilm (diskusjon) 26. des. 2015 kl. 20:56 (CET)

@Torfilm:; jeg nominerer Nattsvermeren (film) nå, så kommer vi tilbake til Cate Blanchett om en ukes tid. Jeg ser at jeg må ha glemt å svare deg på det spørsmålet om infoboks; vi kommer nok ikke utenom dem, selv om det er en del felter der som oppleves irrelevante eller fordummende. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. des. 2015 kl. 18:49 (CET)

Hei Morten. Så tilfeldigvis at du har på to do-lista di kunstverk på norske frimerker. Da kom jeg på at jeg en gang begynte på ei slik liste, men lot den ligge på grunn av avgrensingsproblemer. Nå har jeg tatt den fram fra excel, laga tabell av den og skrevet en innledende (midlertidig) tekst om problemene. Du er jo avgrensingenes (og artikkelsuitenes) mester, så kanskje du med tid og stunder har lyst til å jobbe videre med den. Jeg skal ikke garantere at jeg vil gjøre mye med det første, men kanskje kommer inspirasjonen haglende en dag. Foreløpig ligger den her, og der ligger den jo godt – eller den kan flyttes. Hilsen GAD (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 22:14 (CET)

Så artig, GAD! Jo, dette kan det hende jeg jobber videre med! Mange takk for en god start! Jeg har også tenkt en del på dette med avgrensinger. Du nevner Dagny Tande Lid og valentinfrimerker som eksempler, i tillegg kan vi nevne Finn Graffs tegninger av Gerhardsen (1308-1309) - som du har med på lista, Graffs og Ulf Aas' skuespillerportretter-serier (1415+, 1435+ og 1456+), Nils Aas' tegninger til NLHs jubileum (477) og personjubileer (1473-1474).

Jeg har sånn foreløpig tenkt at lista bør omfatte

1. kunst som er skapt utenfor frimerkekonteksten. Det utelukker Valentinmerkene og barnetegninger
2. kunst som er gjengitt på frimerket fordi det er kunst. Det utelukker portrett-tegningene til Graff, Aas og Aas. Men det skaper også noen nye grensetilfeller: Riksforsamlingen (114), Olavs død (180) og «LO-mannen» (1361); kanskje også Oslo bys jubileer. Det er tydelig at dette kriteriet må nyanseres og reformuleres. Kanskje fordi frimerkets tema er kunst, eller fordi kjent kunst er valgt for å belyse andre tema
3. kunst av navngitte kunstnere. Det utelukker helleristninger, urnes-portalen og husflid; men kanskje det kan inkludere noen arkitekter?
4. bildende kunst, inkludert grafikk og tegneserier. Men ikke film.

Men dette er åpenbart er spennende tema. Vi må snakke mer om det framover. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. nov. 2015 kl. 07:52 (CET)

Jeg har begynt, med en første redigering i tabellen. Kommer tilbake senere. M O Haugen (diskusjon) 3. des. 2015 kl. 15:12 (CET)

Fører den opp på to-do-liste på brukersiden min. M O Haugen (diskusjon) 28. des. 2015 kl. 15:42 (CET)

Hei hei. I det siste har jeg jobbet litt med mange artikler av ymse tema. De fem første er nå ferdigstilt (nesten iallefall), men tar gjerne dine innspill i første omgang. Artiklene det gjelder er:

• Liste over olympiske medaljevinnere i tennis - denne er ferdig, trenger bare flere bilder og kanskje finne noen flere referanser.
• Sykling under Sommer-OL 2008 – Fellesstart menn - denne fant jeg i arkivet mitt. Skrev den for ca 5 år siden, og fullførte den nå.
• Liste over olympiske fotballstadioner - som den over trenger denne bare flere bilder og litt småflikk. Trenger også ingress naturligvis.
• Ullevaal Stadion - denne trenger en grundig språkvask, og trenger hjelp til oversettelse av de siste engelske setningene. Ellers OK.
• Norge under OL - denne trenger jeg hjelp til å vurdere hvilket oppsett man skal gå for. Du kan se tre forskjellige alternativer på Sommer-OL 2008, Sommer-OL 2004 og Sommer-OL 1964. Ferdigstiller den med de manglende lekene, ingress, bilder, tabeller og referanser etter dette er klargjort.

Hva tenker du om dette? Det kommer flere etter nyttår, tenkte det var best å ikke ta ti kandidater samtidig ;-) --- Løken (diskusjon) 6. des. 2015 kl. 00:02 (CET)

Hei, Løken. Bare en begynnelse til et svar i dag, jeg må få komme tilbake med mer i morgen. Hovedinntrykket mitt er selvsagt positivt; artiklene er gode oversikter, og representerer en solid jobb av blålenker.

• Liste over olympiske medaljevinnere i tennis er den enkleste å vurdere. Den har ingress, bilder, kilder og bare blå lenker. Den kan nomineres nå med det samme, hvis du vil. (Forbehold om at kildene kommer i orden, det er kanskje flere enn Ken Flach som trenger SR-id i Wikidata?)
• Liste over olympiske fotballstadioner trenger litt mer språkvask, og en ingress. Ingressen kan kanskje være vrien å finne kilder til, dersom det skal være en slags analytisk oppsummering. Et typisk ingresstema kan være prosentandelen som var nybygde, og hvor mange som fremdeles er i bruk? Ellers er dette en type lister som passer fint som GL, vi har allerede Liste over olympiske hoppbakker.
• Ullevaal Stadion ser også bra ut. god disposisjon og omfattende kildebruk. Hvis jeg skal gi ett råd, må det være å supplere bruken av aviskilder med bok-kilder. Jørgen Juve (!) skrev et lite hefte til 25-årsjubileet i 1951; og i www.bokhylla.no finnes NFFs jubileumsberetning, Lyns jubileumsberetning osv.

Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. des. 2015 kl. 20:02 (CET)

Prøvde meg på en ingress på fotballstadionene, men har ikke oversikten om det du spør om med mindre jeg begynner å gå igjennom alle artiklene og begynner å regne selv. Om du finner referanse på det så si ifra. Skal gå igjennom artikkelen for å fjerne de siste engelske faktene i morgen. Kan gå igjennom hvem som mangler SR-lenke for tennisspillerne, skal også legge til en referanse eller to, men vanskelig med tanke på at det er en liste og ikke en artikkel. --- Løken (diskusjon) 6. des. 2015 kl. 22:41 (CET)

@Løken: Når det gjelder ingress i stadionartiklene, så var etterbruk bare et tilfeldig eksempel på hva som kan stå i en slik ingress. Du har jo allerede lagt inn andre momenter som er relevante i ingressen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. des. 2015 kl. 09:03 (CET)

Da har alle tennisspillere fått SR-lenke (dog ikke på Wikidata). Tennisartikkelen har også noen referanser og eksterne lenker som skulle dekke artikkel godt nå så den er ferdig. Stadionene har fått flere bilder og en ingress som du ser, men ingen referanser til ingressen enda. Har lagt til Lyns bok både som inline-referanse og litteratur, men fant ikke flere bøker. Har også språkvasket artikkelen litt, men trenger nok en omgang til som forhåpentligvis kommer i løpet av kandidatprosessen. --- Løken (diskusjon) 7. des. 2015 kl. 16:35 (CET)

@Løken: Som du ser har jeg startet Wikipedia:Kandidatsider/Liste over olympiske medaljevinnere i tennis. jeg tenker å nominere en ny om 3-4 dager, litt avhengig av ditt skrivetempo og responsen i kandidatprosessen. Bare en liten detalj; har du vurdert å bruke mal:dobbeltbilde på toppen der? Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. des. 2015 kl. 21:13 (CET)

Takk for det. Ta resten når du vil, men anser meg ferdig med stadionene også, med mindre det er noe mer du tenker på. Det samme gjelder Ullevaal som er de vi har snakket om til nå. --- Løken (diskusjon) 7. des. 2015 kl. 21:22 (CET)

Hei igjen, Løken. Jeg var i ferd med å kandidatnominere Liste over olympiske fotballstadioner nå nettopp, men valgte å la være. Jeg tok noen stikkprøver på artiklene, og synes at for mange av dem inneholder for få opplysninger. Flere av artiklene (f.eks. Jules Ottenstadion, Stade Joseph Marien, Champion Hill, Tranebergs Idrottsplats) inneholder bare opplysninger om beliggenhet, byggeår, rolle under OL og (i infoboksen) hvem som bruker stadion nå. Jeg synes at artiklene bør inneholde et minimum av brødtekst om anleggets liv etter OL (som f.eks. Olympisch Stadion (Amsterdam), Mommsenstadion, Dinamo stadion (Minsk) og sv:Tranebergs IP).

Det er mulig at jeg stiller for høye krav her. Det er i så fall i beste mening, for å sørge for at kandidatartiklene er best mulig gjennomarbeidet før kandidatprosessen, slik at mulige innvendinger er ivaretatt på forhånd. I Wikipedia:Lister står det at «En god liste bør ha kvalitet både selve lista og i de artiklene som inngår i lista. Vektleggingen mellom liste og artikler vil variere avhengig av emnet, og det bør være rom for å gi God-liste-status til lister hvor lista selv er informasjonsbæreren, hvor hovedvekten av arbeidet og informasjonen ligger i organiseringen av stoffet i lista.» Dette kan både tolkes som at lista er god nok som den er, og at det bør gjøres mer med den. Hvis du, i lys av min innvending her, likevel ønsker å kjøre en kandidatprosess på lista slik den står, kan jeg være med på det. Så får vi se om disse samme innvendingene eventuelt kommer i kandidatprosessen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. des. 2015 kl. 08:57 (CET)

Null stress det, er jo en grunn til at jeg kommer til deg før kandidatprosessen. Jeg kan se om jeg kan utvide mine egne artikler med en linje om hva som skjedde etter OL, se for eksempel nå på Jules Ottenstadion. Er det nok? Jeg hadde også fått det for meg at det visstnok er infobokser som er in for tiden, så jeg plasserte mesteparten av informasjonen der. Nå var det jo ca 100 diskusjoner om dette i sommer, så mulig jeg ikke fikk med meg alle ;-)

Uansett: Ta gjerne en annen artikkel opp til kandidat istedenfor om du vil det, for vet ikke helt hvor god tid jeg får til å skrive mye fremover. P.S: Så at du endret fra 119 til 120 stadioner på listen. Grunnen til at det er 119 + listen i kategorien er at Wembley stadion teknisk sett har vært to forskjellige stadioner, men som vi har slått sammen på norsk wikipedia. Det er altså teknisk sett 120 som er rett antall. --- Løken (diskusjon) 9. des. 2015 kl. 13:06 (CET)

Ja, Jules Ottenstadion er et godt eksempel på at artiklene får et bedre «livsløpsperspektiv» med et par setninger ekstra. Beklager at jeg tullet med 119/120. Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. des. 2015 kl. 13:32 (CET)

OK. Da bruker jeg litt tid på å fylle på resten av artiklene jeg opprettet iallefall. Når det er gjort tenker jeg det er OK, for man har jo aspektet med lengde på artikkel kontra antall objekter på listen, som også er noe av grunnen til at jeg valgte akkurat fotballstadionene. Se gjerne igjennom de andre også i mens =) --- Løken (diskusjon) 9. des. 2015 kl. 14:05 (CET)

Har nå skrevet en linje eller tre i de fleste stadionartiklene. --- Løken (diskusjon) 12. des. 2015 kl. 23:51 (CET)

@Løken:. Nå har jeg nominert 3 i løpet av uka, og gitt en foreløpig kommentar på Diskusjon:Norge under OL. Sykkel-artikkelen tenker jeg å nominere i morgen kveld, når den første ligger an til å bli arkivert som GL. Mvh, og med ønske om en god kveld, M O Haugen (diskusjon) 13. des. 2015 kl. 20:41 (CET)

Kommentar til artikkeloppsett for samle-artikkelen Norge under OL. Jeg ser ikke helt poenget med å delkopiere de enkelte Norge under XXXXer-OL YårY, inn en megastor artikkel når man kan finne de samme opplysningene i de enkeltstående OL-artiklene. Da må det jo være bedre å få til en bedre oversikts-artikkel ala den tilsvarende engelske artikkelen for Storbritannia under OL på den engelske wikipediaen (en:Great Britain at the Olympics). En artikkel som sier noe mer samlet om deltagelsen enn de oppstykkede enkeltartiklene som forteller bare om de enkelte OL-deltagelsene.

Jeg har tidligere løftet frem dette spørsmålet om artikkeloppsett både på artikkelens egen diskusjonsside i februar 2014, WP:Torget i februar 2014 og på diskusjonssiden til Knuteinar2309 også i februar 2014. PS. Angående den sykkel-artikkelen kan du sikkert høre deg for hos de som jobber mest med sykling. Se f.eks. Portal:Sykling, og brukeren Pirker.

Ellers er artiklene kjempe-bra, med unntak av det du selv nevner. :-) Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 7. des. 2015 kl. 00:24 (CET)

Syns det er greit å ha med navnene i hovedartikkelen, så kan man heller henvise til resultater i underartiklene. Men det er nå min mening. --- Løken (diskusjon) 7. des. 2015 kl. 16:35 (CET)

Har svart på Diskusjon:Norge under OL. Ellers kommer de to siste fra min del i år (og på en god stund) i Liste over Sveriges statsministre og Liste over vinnere ved Svenska Idrottsgalan. Dette var to "bestillingsverk" på diskusjonssiden min i mai ([1]). Statsministerne: Her må noen som har peiling på svensk politikk prøve å sjekke listen med partitilhørighet. Dette samstemmer for eksempel ikke med den svenske eller engelske artikkelen. Ellers kan jo ingressen fikses of course. Har forresten ikke særlig peiling på svensk politikk, men har vært interessant å jobbe med regjeringene =)Idrottsgalan: Denne er jo litt original, men tenkte jo at det er den enkleste måten å se prisstatistikken på. Skal fikse noen bilder og referanser snart. Trenger vel også en bedre ingress. --- Løken (diskusjon) 14. des. 2015 kl. 21:45 (CET)

Ref. sletting av denne artikkelen: Haaland, Eidsvåg & Strøm (HES)

Kunne du forklart meg hvorfor andre musikkselskaper, og betydelig mindre sådan, får bli værende på Wikipedia mens et nøytralt, saklig innlegg om HES "ikke er relevant"? Selskapet jobber med flere av landets største artister, enkeltarrangementer og festivaler og har vunnet en rekke internasjonale priser for sitt arbeid.

Om du ønsker det kan jeg gjerne gi deg en liste over artikler om lignende selskaper som ikke har blitt slettet fra Wikipedia. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Michaeljonesnorway (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei, Michaeljonesnorway. (Først: jeg antar at du er den samme Michael Jones som er ansatt i firmaet vi snakker om? Stemmer det?) I artikkelen sto det at Haaland, Eidsvåg & Strøm er et «musikkselskap», og at «hovedbestanddelene i selskapets drift er å tilby PR-tjenester og arrangementstjenester». Min tolkning er derfor at selskapet kan sammenlignes med andre event- og PR-byrå; uavhengig av om dere stort sett har kunder innenfor musikkbransjen. Av hjemmesiden går det videre fram at HRS er et firma med sju ansatte.

De artistene og festivalene som HRS har arbeidet med er stort sett relevante, men den relevansen smitter ikke over til HRS. Min erfaring med slette- og relevansdiskusjoner her på Wikipedia, er at vi prøver å holde en restriktiv linje overfor pr-byrå som prøver å skrive en artikkel om seg selv.

Det vi kan gjøre er at jeg gjenoppretter artikkelen, og sender den gjennom en ordinær slettediskusjon på Wikipedia:Sletting. Det er noen firma som ikke er bekvemme med å gjennomgå en slik offentlig «er de viktige nok?»-diskusjon, så du kan selv avgjøre om du synes det er greit. Du kan gjerne liste opp hvilke firma/artikler som du mener at HRS kan sammenlignes med til HRS' fordel. Men les gjerne også Wikipedia:Other stuff exists først. Prisene som HRS har fått vil antagelig være viktigere for en relevans-vurdering enn hvilke artister dere jobber for og hvilke firma du mener dere kan sammenlignes med.

Og en annen ting: hvis du er ansatt i HRS, så bør du vurdere en gang til om du er habil til å skrive leksikonartikler om HRS' kunde Phonofile; spesielt når du legger inn vurderinger av typen «markedsledende». Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 22:10 (CET)

Hei igjen Orland. Det hadde vært meget hyggelig om du opprettet en diskusjon i stedet for å bare slette, ja. For å presisere angående din bekymring for om HES skal defineres som musikkselskap, og ikke et eventbyrå, er det verdt å nevne at HES også har en plateselskapsdel. Av selskaper som har sammenlignbare wiki-artikler kan jeg eksempelvis nevne Riot Factory, Propeller Recordings, Grappa, Rune Grammofon og Spoon Train Audio. Dette er fem tilfeldig valgte selskaper hentet fra kategorien "Norske plateselskaper". Så godt som alle disse (og flere andre jeg ikke har nevnt som eksempel) har/har hatt egne PR-avdelinger. Den eneste forskjellen er at HES også gjør denne typen oppdrag for artister som gis ut på andre plateselskaper i tillegg. Når det gjelder min habiltet som ansatt i HES, så kan jeg røpe at hverken innlegget om HES eller Phonofile er skrevet av meg personlig, men av en ekstern og inhabil part. Jeg fikk bare tilfeldigvis jobben med å gjøre den fysiske opprettelsen av artikkelen. Mvh --M Jones (diskusjon) 11. des. 2015 kl. 13:58 (CET)

Hei, jeg har bidratt endel til artikler som Trøndelag og Trondhjems len m.fl. og har et ønske som bruker og bidragsyter, at ikke artiklene raderes ut uten grunn. Samtidig er det bare artig med motstand og rettelser, men de bør også underkastes samme krav til innhold og kvalitet. Det er foreksempel gode grunner til å nevne skattelov og praksis både før og etter innføring av eneveldet, og kuriositeten fra 1813 er jo opptakten til kieltraktaten, så det kan vel ikke bare avskrives som "kåseri" , de nevte ordtakene i artikkelen er heller ikke løse tråder men portaler til forståelsen av den kontinuitet som finns i eiendomsforholdene og skatteposisjonen til bøndene. Ja det er også trøndersk historie, men det kan vel ikke være noen diskvalifikasjon når emnet wr Trondhjems len ;) - med disse ord ønsker jeg deg og dine en riktig god jul!! , mvh jon harald fagerbekk Gauldalsfylket (diskusjon) 24. des. 2015 kl. 17:08 (CET)

Hei, Jon Harald. Du fortjener et godt svar på dette, men jeg rekker det dessverre ikke i kveld. Jeg håper å komme sterkere tilbake i morgen. Hvis du ikke hører mer fra meg innen rimelig tid, får du gjerne purre meg på epost. Mvh og fortsatt god jul, M O Haugen (diskusjon) 26. des. 2015 kl. 20:36 (CET)

Hei igjen, Jon Harald. Du har bidratt til artiklene som Trøndelag og Trondhjems len under dette brukernavnet, i tillegg til Håkon Grjotgardsson Ladejarl, som du har skrevet på de siste par dagene. Jeg lurer forresten på om du kan ha bidratt uinnlogget eller under andre brukernavn tidligere. Er du den samme som Gauldal som skrev i 2012? Jeg har nok noen synspunkter på bidragene dine:

1. I artikkelen Trøndelag har det i lang tid pågått en diskusjon i teksten om hva «det Nordenfjeldske Norge» omfattet. Det er et tema og en tekst som hører hjemme i artikkelen Nordenfjells. I Trøndelag-artikkelen er den diskusjonen en forstyrrende avsporing.
2. I artikkelen Trondhjems len skal det handle om forvaltningshistorie: Når fantes Trondhjems len, hvilke områder omfattet det, og hva var lenets oppgaver. Diskusjon om skrivemåten og etymylogien for navnet Trondheim/Trondhjem hører ikke hjemme her, like lite som det ville ha passet i artikkelen Trondhjems Skøiteklub. Når det gjelder historiedelen er jeg ikke helt bekvem med den, dels fordi den er ensidig orientert om krigshistorie, og dels på grunn av innslaget av kuriosa og kildeløst stoff. Historiestoffet hadde således passet bedre i artikkelen/seksjonen Trøndelag#Historie, som allerede har betydelige oppryddingsbehov.
3. I summen av dine bidrag til artikkelen Håkon Grjotgardsson Ladejarl har du blant annet lagt inn flere realendringer. Der artikkelen tidligere sa at «Håkon tilhørte den nordnorske Håløygætta som opprinnelig hadde hovedsete i nærheten av Malangen i Troms.» har du fjernet dette og i stedet skrevet at «Det finnes lite informasjon angående ladejarlenes eventuelle slektforbindelse til nordnorske Stormenn». Der artikkelen tidligere sa at «Kildene til de tidlige ladejarlene er usikre og delvis motstridende» har du endret dette til «Kjennskapet til Ladejarlenes liv baserer seg i hovedsak på den fyldige omtalen de har fått av Snorre Sturlasson i hans kongesagaer fra 1200-tallet.». Du har ikke tilført nye kilder, så din nye tekst må enten basere seg på en bedre og grundigere lesning av kildene, eller være dine egne hypoteser. Kan du si noe mer om dette? Jeg ser at du henviser til noen kilder, bl.a. Bjarkøyretten i redigeringsforklaringer, men dette er ikke en tilfredsstillende kildebruk.

Mvh, og ønske om fortsatt god jul, --M O Haugen (diskusjon) 27. des. 2015 kl. 19:38 (CET)

Hei. Jeg la til en del kritikk av Actis som er korrekt dokumentert. Hvorfor ble dette slettet, og er det noen måte å inkorporere det på som ville være slik at det blir stående? Ønsker å gjøre dette i tråd med Wikipedia sine retningslinjer.--Mvh SnegleSmart 29. desember 2015 kl. 06:12 (CEST)

@SnegleSmart: Jeg ser at du har bidratt til artiklene Mina Gerhardsen og Actis. Jeg ser at vi også har fått noen andre brukere med en agenda som minner om din. Kan du bekrefte eller avkrefte om LufteLabb også er deg?

I våre regler om biografier heter det (Hjelp:Biografier#Balansert) at «Vi ønsker ikke at hovedvekten i en biografi skal ligge på kuriøse eller kontroversielle enkeltepisoder, eller at en biografi skal bestå av andres meninger om vedkommende.» Et tilsvarende prinsipp må gjelde for artikler om organisasjoner. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. des. 2015 kl. 10:04 (CET)