Brukerdiskusjon:Orland/arkiv2006

Utfra historikken til Narnia-artikkelen fant jeg forleden ut at det var du som under bokoversikten hadde bemerket at overstående rekkefølge var hentet fra en Gyldendal-utgivelse. Rekkefølgen er, interessant nok, ikke i samsvar med noen av de to gjeldende engelske rekkefølgene. Hvis dette er tilfelle, vil du i så fall være vennlig å bekrefte det, og evt. opplyse hvilke Gyldendal-utgivelser dette gjelder? (Den nye, Legenden om Narnia, baserer seg nemlig på den kronologiske rekkefølgen, så vidt jeg vet.) Jeg tenkte det kunne være interessant å lage en trekolonners tabell som sammenlikner de tre rekkefølgene. På forhånd takk. JonasRH 14. jan 2006 kl.16:20 (UTC)

Hver gang Gyldendal har gitt ut alle sju bøkene i serie, og det er vel 4 eller 5 ganger nå, tenker jeg, så er de gitt ut i den rekkefølgen som angis i Narnia-artikkelen nå. Det berører jo bare Hesten og hans gutt, og har derfor i praksis liten betydning, siden handlingen der ikke påvirker narniansk tidsregning, og ingen personer fra vår verden, eller fra de øvrige 6 bøkene i serien, har bærende roller i den boka. Boka ble skrevet og utgitt av Lewis som den femte boka, og min gjetning er at det antagelig er et forsøk på å finne flere historier fra Narnia-universet, etter at han hadde gått trett av idéen om magiske reiser fra vår verden og dit. Jeg gjetter at Gyldendal ikke var tilstrekkelig inne i Narniask kronologi da de begynte utgivelsen, og ikke har villet endre det i ettertid, for å unngå forviklinger. Jeg kan dertil tilføye at akkurat denne boka - på tross av sine litt ubehagelige assosiasjoner til krig mellom kristne og sarascenere - er min favorittbok i serien. M. Haugen 14. jan 2006 kl.16:33 (UTC)

Okei, tusen takk for svar. Men vil du si at det er lite hensiktsmessig å opprette den tabellen jeg nevnte? Det kryr jo av forvirring rundt bokrekkefølgen i Narnia-serien, så artikkelen bør i hvert fall vokse til med noen oppklarende ord på emnet. Jeg har nu bare lest Løven, heksa og klesskapet, så jeg er ikke riktig person til å bedømme nytten i en slik tabell. JonasRH 14. jan 2006 kl.16:49 (UTC)

Jeg synes det virker praktisk med de to rekkefølgene som står i tilsvarende artikkel på en:, nemlig kronologisk etter utgivelse og i henhold til narniansk kronologi. En tre-kolonners tabell virker lurt. Cnyborg 14. jan 2006 kl.17:42 (UTC)

Artikkelen slik det står i dag nevner de tre rekkefølgene, men en tabell vil selvsagt få dette bedre fram. Og Jonas, hvis du tenker på å lese og skrive mer om Narnia, så kan du kanskje ta en tur innom biblioteket, hilse til Hanne fra meg, og spørre om en kopi av denne artikkelen. M. Haugen 14. jan 2006 kl.20:51 (UTC)

Ok, jeg skal legge til en tabell etter hvert da. Men, hihi, artig forslag det der. Skal benytte meg av tilbudet hvis jeg evt. kommer så langt at jeg leser ferdig bøkene, men i skrivende stund har jeg litt urespektabelt mange prosjekter på gang (både av bøker til lesing og av artikler på Wikipedia). Takk likevel. :) JonasRH 14. jan 2006 kl.21:53 (UTC)

Ser du oppretter artikler på mange av personene i denne artikkelen. Bør vi dele opp denne artikkelen i færøyinger og andre? Feks lage tre avsnitt (Færøyinger, personer fra vikingtiden og andre), samt putte disse inn i en tabell ({prettytable}). Nå kommer Kristoffer Columbus midt i rekken av personer fra vikingetiden og færøyske språkforkjempere. Hva tror du? mali 16. feb 2006 kl.11:58 (UTC)

Idéen er i og for seg ikke dum, men denne lista er jo en oversettelse av den engelske (eller var det omvendt?), og på engelsk wiki er en:Category:Lists of people on stamps en stor sak, med de fleste land dekket. På norsk wiki har vi bare denne færøyske og Liste over personer på norske frimerker. Alle listene jeg har sjekket innom på engelsk wiki inneholder en jevn usortert liste over personer, alfabetisk ordnet. Slik nasjonalitetssorterte lister (heime-uavgjort-borte) skaper jo også noen definisjonsproblemer: Columbus og Kingo er klare, men hva med f.eks. Niels Ryberg Finsen? M. Haugen 16. feb 2006 kl.12:09 (UTC)

Det vil skape noen gråsoner, den vil alltid forekomme når man skal kategorisere noe. Når det gjelder Niels Ryberg Finsen, så er han født på Færøyene og færøysk wiki regner han kun som færøying. (det finnes sikkert et utall andre eksempler også, som kanskje er mer kinkig). Men hvis du er i mot, så gjør jeg ikke endringen. mali 16. feb 2006 kl.12:29 (UTC)

Litt vel strengt å gjøre Eidsvåg til kun sakprosaforfatter? Selv om han også har skrevet sakprosa har er de fleste bøkene hans en annen, smått filosofisk orientering og litterære kvaliteter. LassiS 21. feb 2006 kl.12:09 (UTC)

Det hersker utvilsomt en del begrepsforvirrig om dette: er sakprosa det samme som faglitteratur, som igjen er det samme som ikke-fiksjon? Jeg har jobbet en del med dette i jobb og verv[1] , og ser at man legger ulikt innhold i ordene. I bibliotekene er alle bøker enten fiksjon/skjønnlitteratur eller ikke-fiksjon/faglitteratur. I bokhandelen brukes faglitteratur om bøker som er undervisnings- og forskningsorientert eller teoribasert, i motsetning til generell litteratur, som er biografier, kokebøker, reiseskildringer og tekster som Eidsvågs. I universitetsmiljøet og kulturrådet brukes sakprosa om ikke-fiksjonstekster med litterær kvalitet.

Jeg har forsøkt å innføre begrepet sakprosaforfatter om forfattere av tekster som ikke er fiksjonstekster. Dersom de i tillegg har litterære/estetiske kvaliteter, så er det et gode for leseren; men jeg forsøkte å bruke begrepet nøytralt, uten vurdering av tekstens estetiske kvaliteter eller ambisjoner. Herav også at det ikke er en «nedgradering» av en forfatter å omkategorisere ham. M. Haugen 21. feb 2006 kl.13:08 (UTC)

Oppfatter det ikke som en nedvurdering, jeg skrev med hensikt "kun" istedet for "bare". Men hvis Eidsvåg skriver kun sakprosa må det iallefall være en sakprosa med litterære friheter innbakt. Og hvor er man da? LassiS 21. feb 2006 kl.14:17 (UTC)

Da er man vel der man skal være: at det er a) kvalitativ forskjell på sakprosa, og b) tydelige, formelle undersjangre innen sakprosa, slik det forholder seg med andre tekstsjangre. M. Haugen 21. feb 2006 kl.14:40 (UTC)

Hmmm. Jeg syns nok du henfaller så smått til sirkelargumentasjon her. Fordi Eidsvåg skriver sakprosa, så er innslag av fiksjon et bevis på at sakprosaen også kan romme fiksjon - ergo er det sakprosa? (Ingen nedvurdering av sirkelargumentasjon tilsiktet ;-)

Fra mitt synspunkt er problemet at du opererer med "Sakprosaforfattere" som en distinkt underkategori - delmengde - av "Forfattere", altså de som KUN skriver sak. Jeg syns dette gjør det vanskeligere å søke informasjon, og vanskeligere å gi en dekkende kategorisering av den enkelte forfatter. Hvis du hadde innført en paralell kategori som "fiksjonsforfattere" el., kanskje... LassiS 23. feb 2006 kl.08:24 (UTC)

Jeg ser for meg at det er tre problemstillinger knyttet til å definere noen forfattere som sakprosaforfattere.

• Det første er å definere sakprosa. Den artikkelen vi har i dag er ikke god, men den kan gjøres bedre, ved hjelp av Ottar Grepstads begrepsapparat[2].
• Det andre er å håndtere forfattere som skriver i flere sjangre, selv om dette løser seg i de fleste tilfellene. Av de som i dag tilhører sakprosakategorien er det etter min mening klart at få at dem er forfattere innenfor den gjengse Bokbadet-oppfatningen av forfatterrollen. Flere eksempler: Helge Ingstad er sakprosaforfatter, selv om han også har begått en roman. Arnulf Øverland og Jakob Sande tilhører klart Kategori:Norske lyrikere, selv om begge har skrevet noveller.
• Det tredje problemet, som LassiS peker på, er at lyrikere, barnebokforfattere, sakprosaforfattere m.fl. er underkategorier av hovedgruppen. Jeg er enige i at det ideelt sett kunne vært riktig å tømme hovedkategorien fullstendig, men innenfor vanlig begrepsbruk er dagens ordning tilfredsstillende. Og siden ordningen har fungert mens lyrikere og barnebokforfattere var underkategorier, er det ingen grunn til at den blir umulig når sakprosaforfattere blir en egen underkategori. M. Haugen 24. feb 2006 kl.13:23 (UTC)

Hei, hyggelig at du likte ideen. La den frem for Moss bibliotek ifjor, la igjen mail + mobil men har ennå ikke fått noen respons. Hva med å presentere det internt i bibliotekstidskrift? Bibliotek bør jo være en glimrende arena for oss å presentere oss - og vi bør kunne tilføre noe; en vinn-vinn situasjon for begge parter spør du meg. Ulf Larsen 16. mar 2006 kl.12:48 (UTC)

Når det settes inn en mal om nøyaktighet på en side så er dette vanligvis et hint om at påstander må dokumenteres. Det er ofte like mye at de må dokumenteres fordi de omtaler politiske, religiøse, etniske eller seksuelle aspekter som at de er faglig feil. I artikkelen om Vigrid har omtalen av organisasjonens politiske ståsted blitt endret flere ganger. Det alene burde være en klar indikasjon på at påstander om dette må dokumenteres. — Jeblad 17. mar 2006 kl.18:07 (UTC)

Jeg ser at nøyaktighetsmalen er en god ting på Vigrid-siden, det ble mye fram og tilbake på den siden den stunden da malen var borte. M. Haugen 18. mar 2006 kl.18:36 (UTC)

Hei, ser du likevel har satt inn igjen Paal-Helge Haugen og Einar Økland som prisvinnere. Kan du legge inn noen linjer om hvordan dette henger sammen, etter ditt tidligere innspill? Greit nok at vedtektene er blitt endret, men etter at det syntes umulig å verifisere at disse to virkelig hadde fått prisen hadde det vært fint med en kilde. Var det forøvrig noen andre utdelinger mellom 1968 og 1977? LassiS 11. apr 2006 kl.07:02 (UTC)

Opplysningene her på Wikipedia hadde Bærum biblioteks hjemmesider som kilde [3]. Da jeg kontaktet bibliotekets webredaktør, var hun enig med meg i at prisene i 1968 virket avstikkende. Hun henvendte seg til Det norske Samlaget, og fikk tilsendt legatstiftingsbrevet fra 1962, vedtektene fra 1987 (sist endret 1991), og liste over prisvinnere. Dette videresendte hun til meg. Det viser seg at nordnorsk-kriteriet først ved fastlagt gjennom vedtektene fra 1987, selv om tendensen hadde være der tidligere også. Det fulgte ikke med noen forklaring på hvorfor prisen ikke ble delt ut mellom 1968 og 1977, jeg gjetter at det skyldtes at man bygget opp legatkapitalen. M. Haugen 11. apr 2006 kl.07:11 (UTC)

Hei. Kan du gjøre meg en tjeneste? Gå på Spesial:Preferences, velg fanen Redigering, huk av ved Merk mine redigeringer som godkjent. Da vil alle redigeringer du gjør bli merket som ferdig godkjent og mengden røde utropstegn vil forhåpentligvis bli redusert. --–Duffman 21. apr 2006 kl.07:49 (UTC)

Gjort! Jeg visste ikke at denne funksjonen fantes, selv om jeg har stusset over utropstegnene, ja. M. Haugen 21. apr 2006 kl.07:53 (UTC)

Hei. Jeg ser at du blokkerte denne brukeren for 1 dag. Jeg ser imidlertid i blokkeringsloggen at bruker:agtfjott allerede hadde blokkert denne brukeren for all fremtid. Din blokkering vil vel oppheve agtfjotts blokkering. Jeg lurer da på: er dette tilsiktet, eller var det en glipp fra din side? Hilsen Kjetil Ree 26. apr 2006 kl.09:49 (UTC)

Dette er en adresse i uallokert space brukt av en bruker som bedriver vandalisme. — Jeblad 26. apr 2006 kl.10:00 (UTC)

Glipp fra min side, ja. Jeg har nå opphevet min blokkering, og ettersom jeg i samme slengen opphevet Agtfjotts, så har jeg lagt på en ny blokkering. Jeg synes 6 måneder er lenge nok, jeg. Tror de fleste vil ha funnet seg nye interesser innen den tid. M Haugen 26. apr 2006 kl.14:21 (UTC)

Grunnen til at den ble satt til lenger enn seks måneder er at den var i uallokert space, og dermed ikke en normal IP-adresse. Slike IP-adresser bør sperres permanent på lik linje med åpne proxyer. Cnyborg 26. apr 2006 kl.17:55 (UTC)

Sjekket den med annet verktøy og dette sier adressen er allokert. Det er noen verktøy for å finne slike adresser, både for å stoppe vandalisering og for de som ønsker å bruke slike for vandalisering. Jeg vet ikke hva slags policy vi bør legge oss på i forhold til slike. — Jeblad 8. mai 2006 kl.02:03 (UTC)

Hei, jeg ser at du flyttet The Winter's Tale til den norske tittelen, men kan du bruke «flytt»-knappen istedet for å gjøre det ved «klipp og lim»-metoden? På den måten hindrer man å ende opp med en oppstykket historikk. Sjakkalle 3. mai 2006 kl.06:02 (UTC)

Jeg har gjort det ved tidligere anledninger, men trodde ikke det lot seg gjøre når "til-adressen" allerede var brukt av en redirect!? M Haugen 3. mai 2006 kl.06:04 (UTC)

Jeg tror den skal virke så lenge det eneste innholdet er en redirect som peker tilbake til siden du flytter. Uansett, er man en admin så er det lett å slette en redirect eller annet innhold som måtte stå i veien. Sjakkalle 3. mai 2006 kl.06:08 (UTC)

Det ligger en kommentar på Portaldiskusjon:Kunst om en artikkel som har vært et oppslag. Denne diskusjonen er ute av kontekst. Noe imot å slette den da den allerede er på siden om Nasjonalromatikken? Sammenhengen er forklart der og er såvidt jeg kan se av det jeg har for hånden i øyeblikket relativt uproblematisk, selv om enkelte forfattere divergerer. Fritt fra hodet så mener jeg at det blir sagt at strømingene kom senere hit til landet og at kunstuttrykk generelt kommer langsommere frem i arkitektur enn i annen kunst. Uansett, slette på portaldiskusjonen? Btw, kjekt du oppdaterte siden da den har vært min dårlige samvittighet.. ;) — Jeblad 7. mai 2006 kl.02:04 (UTC)

Iler avgårde for å slette. M Haugen 7. mai 2006 kl.08:32 (UTC)

Jeg ser du la tilbake den merkelige advarselen "Advarsel: Deler av handlingen blir avslørt av den nedenstående teksten." i Peer Gynt artikkelen. Hva er poenget med den advarselen? Jeg syns den ser helt latterlig ut. For det første står det ikke noe om handlingen der. Og for det andre: Hvis det hadde stått om Peer og Mor Åse og Solveig og Anitra jeg vet ikke hva, hadde det vært en stor synd å presentere dette til leseren uten advarsler? Ødelegger det opplevelsen av Peer Gynt å kunne handlingen? Jeg vil si det er tvert i mot. Jeg tviler på at folk som ser teaterstykket ikke allerede kan handlingen svært så godt. Så hva er poenget? Ikke har jeg sett slike advarsler i noen andre leksika heller, og jeg lurer på om du som literaturkritiker noen gang putter inn slikt i det du publiserer? Hvis du skal anmelde en oppførsel av et Ibsen stykke, begynner du da med en advarsel? Beklager hvis dette er dumme spørsmål. På meg virket bare den digre advarselen så malplassert.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 83.227.105.196 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Så denne hadde ramlet inn og da jeg allerede var her, ... Det er vanlig i Wikipedia å sette på en slik {{spoiler}}-advarsel i slike artikler hvor handlinger omtales eller avsløres i drama. Det virker kanskje rart når noen faktisk slår opp for å lese om Peer Gynt eller Harry Potter, men det er slik det gjøres på slike artikler i Wikipedia. Ellers er det flott at du stiller spørsmål for alt er ikke like opplagt og kanskje er bruken av en slik mal selvmotsigende? — Jeblad 8. mai 2006 kl.02:10 (UTC)

Den direkte grunnen til at jeg la tilbake {{spoiler}}-advarselen, er at den ble ligger inne som standard for strukturen i omtalen av samtlige Ibsenstykker, samtidig med at vi la opp [[Mal:Ibsen]]. Det er flere av disse artiklene som foreløpig ikke inneholder noe røpende handlingsreferat, men intensjonen er at det skal på plass, og {{spoiler}}-merket er et signal til fremtidige skribenter om å lage et slikt handlingsreferat.
Så kan man samtidig spørre om det er naturlig med denne angsten for å røpe. Som praktiserende kritiker selv, legger jeg aldri inn slike advarsler, men så er jeg da også som regel nøye med å ikke røpe sentrale elementer i handlingen (som f.eks. hvem som døde i HP og halvblodsprinsen). Jeg synes likevel av denne hysj-kulturen er litt unødvendig. Av redsel for å skuffe framtidige lesere går man som regel rundt grøten og unnlater å si i klartekst at jeg-fortelleren er morderen både i Elvestads Jernvognen og Christies Doktoren mister en pasient (The murder of Roger Ackroyd). Det betyr at man aldri får til en egentlig drøfting av virkemidlene i boka. Positivt sett kan man si at {{spoiler}}-merket ivaretar begge hensyn, både til hun som vil drøfte, og han som vil lese uten å vite. M Haugen 8. mai 2006 kl.06:36 (UTC)

Pokker, jeg har jo ikke lest Elvestads Jernvognen ennå jo ;) OPus- (Disk.|Bidrag) 8. mai 2006 kl.06:42 (UTC)

Tusen takk for at du rydder opp i artiklene og påtar deg rolle som norvagiseringspoliti (ikke ironisk ment:-) så raskt! Mankoliste over artikler innen dette emnet ligger er lagt ut under selskapsretts diskusjonsside Kategorihierarkiet bør også fikses på slik at f.eks Konsernrett er en underkategori under Selskapsrett som igjen er en underkategori i Rettsvitenskap... etc. H@r@ld 8. mai 2006 kl.09:00 (UTC)

Bare hyggelig. Jeg er usikker på hvorvidt konsernrett er et så entydig separat rettområde at det bør være en egen kategori, men her er jeg amatør. Når det gjelder litteraturlistene dine, så skal du ha stor honnør for å lage kommentarer til de enkelte bøkene, men vokt deg for å bli for subjektiv. Når det gjelder formen på litteraturlistene, kan du sjekke Wikipedia:Bruk_kilder#Trykt_litteratur_som_kilde. Mvh M Haugen 8. mai 2006 kl.09:47 (UTC)

Jeg blir stundom oppgitt og nedslått over debattene om språk, spesielt når jeg leser mellom linjene at norsk er et mindreverdig språk i forhold til engelsk - og samtid gjerne etterfulgt av retorisk latterliggjøring av norske eksempler. Jeg blir lett opphisset og frykter for at jeg kan komme med tilsvarende motangrep og forsøker å sensurere meg selv før jeg sier for mye dumt. Men jeg registrerer med glede at du er en uredd forkjemper for norsk og kjemper min sak bedre enn jeg gjør selv. Jeg stiller meg 100% bak din formulering i halvfet på Tinget: «å holde fast på prinsippet om å skrive norsk i et norsk leksikon, der det er mulig.» --Finn Bjørklid 10. mai 2006 kl.08:59 (UTC)

takk!  :-) M Haugen 10. mai 2006 kl.09:02 (UTC)

Hei. Ser at du har fjernet enkelte avsnitt fra artikkelen, men det ser samtidig ut til at du planlegger å utvide den. Er det kanskje lurt å sette {{under utvikling}} øverst i artikkelen? Zerblatt 14. mai 2006 kl.23:29 (UTC)

Har ikke fjernet noe, bare flyttet litt. Du så den sikkert mellom to lagringer? Så har jeg lagt til kapitteloverskrifter for å antyde tema som bør fylles dersom artikkelen blir ukens dugnad. Kommer neppe til å jobbe aktivt med denne selv.

Hei. Jeg ser at du har omlisensiert en del bokomslag til cc-by-sa-2.5 – har du virkelig fått lov at forlagene til å gjøre dette? Hilsen Kjetil Ree 21. mai 2006 kl.13:44 (UTC)

Ikke «en del», men ett. Og ja, i akkurat det tilfellet. MHaugen 21. mai 2006 kl.13:46 (UTC)

Jeg finner forresten to: [4] og [5]. Men om alt er i orden er det flotte greier. Hilsen Kjetil Ree 21. mai 2006 kl.13:49 (UTC)

Hvordan kan bildet både være underlagt {{cc-by-sa}} samtidig som «rettighetene til bildet er underlagt kommunen»? Nå har ikke jeg så god peiling på lisensene det er snakk om, så hvis dette er kompatibelt vil jeg gjerne vite om det til fremtiden:) OPus- (Disk.|Bidrag) 24. mai 2006 kl.07:47 (UTC)

Lisensen er overordnet teksten, teksten er ved en feil ikke redigert. underlagt er vel forresten et grusomt ord i denne sammenheng!? MHaugen 24. mai 2006 kl.09:31 (UTC)

Hei. Vi diskuterer kategorisering av litteratur på Wikipedia:Underprosjekter/Kategorier/Litteratur, kanskje du har noe å bidra med? -- Duffman, 30. mai 2006 kl.08:26 (UTC)

Ser du bruker lenken for revertering i en del tilfeller hvor du er uenig med andre. Nå sist under redigering av ABM-utvikling. Seksjonen «se også» blir gjerne brukt der informasjonen er sidestilt med det som omtales og hvor det ikke er naturlig å omtale det i teksten. Jeg mener derfor at bruken av en slik seksjon er feil i dette tilfellet. Dette er allikevel av mindre betydning. Det som er viktigere er at bruken av lenken for revertering har vært diskutert tidligere og konklusjonen er at en ikke bør bruke den som et ordinært redigeringshjelpemiddel. Den er rett og slett for konfliktskapende. Forsøk å begrense bruken av denne til de tilfellene hvor det faktisk er vandalisme som skal reverteres. — Jeblad 2. jun 2006 kl.15:36 (UTC)

Er ikke enig med deg når det gjelder den aktuelle artikkelen, men når det gjelder framgangsmåten har du et meget godt poeng. Skjønner hva du mener. Skal prøve å huske det. MHaugen 2. jun 2006 kl.15:44 (UTC)

Jeg var egentlig nokså lite begeistret for at begrepet «ABM-institusjon» ble introdusert som leksikalsk artikkel. Begrepet er vanskelig, særnorsk og indikerer en instittusjon som er nært relatert til ABM-utvikling. En del av dem er private og aner knapt at det finnes andre i den her paraplyen. På ett eller annet tidspunkt må det skrives klarere hva som er en ABM-instittusjon og hvordan de relaterer til ABM-utvikling. Jeg vil tro at en telefon til Lars Wenaas vil være avklarende. — Jeblad 2. jun 2006 kl.16:05 (UTC)

Temaer er korrekt både på bokmål og riksmål [6] [7]. Kph 6. jun 2006 kl.14:24 (UTC)

Nei, skulle du sett. Pinlig. MHaugen 6. jun 2006 kl.14:27 (UTC)

Å true med blokkering når en bruker handler i god tro, og uten at det er gjort noe seriøst forsøk på å forklare sammenhengene virker noe merkelig. Jeg tror det er bedre å prøve å få en dialog. Ikke minst da du selv er part i disputten. — Jeblad 9. jun 2006 kl.22:21 (UTC)

Det er naivt å tro at han handler i god tro når han forandrer kategoristrukturen mens diskusjonen pågår. Jeg synes Orland handler korrekt. -- Duffman, 9. jun 2006 kl.22:23 (UTC)

Uansett er det ikke greit å blokkere når man selv er involvert i disputten. Det får være opp til andre å avgjøre. Jon Harald Søby 9. jun 2006 kl.22:34 (UTC)

Ingen er blokkert så langt. Orland/MHaugen har kun forklart konsekvensene av denne typen oppførsel. -- Duffman, 9. jun 2006 kl.22:36 (UTC)

Det jeg har gjort under denne saken på Wikipedia, bl.a. under diskusjonen, er handlet under god tro. Jeg er ikke interrest i å øderlegge Wikipedia. Jeg er like intersert som hvilken som helst medlem her til å få Wikipedia til å bli enda bedre. Hvis jeg var en som skulle øderlegge for Wikipedia, så ville alle artiklene blitt slettet eller puttet inn feil informasjon om diverse ting mellom himmel og jord. Som jeg vet, har dette ikke blitt gjort enda fordi jeg ikke er interessert i å øderlegge en så genial ide som nettopp Wikipedia er. MHaugen har for det første ikke gitt en seriøs godt nok forklaring på å forklare meg sammenhengen og jeg synes det er merkelig at han kommer med trussler før han gir et slikt godt nok forklaring til meg slik at jeg forstår før han tar opp diskusjonen om å kaste meg ut. For det andre er han part i disputten, akkurat som Duffman, agtfjott, meg pluss noen til som har vært med å uttalt seg under saken. Derfor virker det som at han har en egen interesse da han sendte ut sin trussel på høring, der det var folk som deltok i diskusjonen som holdte på å "stemme" om jeg skulle bli kastet eller ikke. Jeg mistenker, som mange andre, at alle mistolker hverandre slik at det blir en slags stillingskrig. Derfor må alle uttrykk seg helt til vi alle forstår hverandre gjennom diolog og ikke gjennom å danne gjenger på Wikipedia for eller mot hverandre. Basto, 10. jun 2006 kl.15:10 (UTC)

J.K. Rowling er egentlig ikke et dekknavn, skjønt begrunnelsen er grei nok. Jeg synes et bedre eksempel og faktisk mer kjent er søstrene Bronté som utga romaner under psevdonym som llis (Emily), Currer (Charlotte) og Acton (Anne) Bell. Se f.eks. bibliomania. --Finn Bjørklid 27. jun 2006 kl.12:06 (UTC)

Godt poeng, Finn. Men intensjonen bak Rowlings bruk av initialer er godt dokumentert som dekknavn, for å skape tvetydighet. (Så: Vi har vel begge gode poeng, i all ubeskjedenhet :-) Føy gjerne til Brontesaurusene. --MHaugen 27. jun 2006 kl.15:24 (UTC)

Bare et vennlig innspill fra min side. Jeg forstår poenget med J.K. Rowling og hennes bruk av initialer, og synes det er relevant, men er ikke tross alt Rowling hennes reelle navn? --Finn Bjørklid 28. jun 2006 kl.12:11 (UTC)

Du gjorde en omredigering av listen over felemakere. Kunne du tenke deg å gjøre det samme på den engelske utgaven? --Frode Inge Helland 10. jul 2006 kl.21:36 (UTC)

Har gjort det. Må være lov å si at det var litt plunderarbeid med det. Har opprettet noen relevante underkategorier som ledd i det, og noen av disse bør du vel anvende på de øvrige artiklene i Helland-artikkelsuiten også, flere av dem var sørgelig ukategoriserte!. --MHaugen 10. jul 2006 kl.22:30 (UTC)

Takk for hjelpen. Det var ikke for å slippe arbeidet jeg ba om hjelp. Jeg skjønte bare ikke tankegangen bak den genealogiske oppstikllingen du foretok. Jeg har prøvd å kategorisere ved andre anledninger, men jeg gjorde nok noe feil for det virket i hvert fall ikke etter hensikten. Men i alle fall, takk for hjelpen. Beklager at det tok tid.--Frode Inge Helland 13. jul 2006 kl.08:33 (UTC)

flyttet Bruker:Frode Inge Hellands svar til hans diskusjonsside, der mitt spørsmål står. --MHaugen 13. jul 2006 kl.10:17 (UTC)

Helt ok, jeg ville bare nå deg.--Frode Inge Helland 13. jul 2006 kl.10:47 (UTC)

Et spørsmål: setningen «...vanndrevet sagbruk på Straumen.» Straumen var ikke lenket. Er det riktig sted? Jeg tenkte på Strømmen med en gang, men det er kanskje et annet sted? --Finn Bjørklid 13. jul 2006 kl.13:13 (UTC)

Skal være Straumen (Inderøy). Det andre stedet er vel der Trond-Viggos kugutt kommer ifra? :-) --MHaugen 13. jul 2006 kl.13:14 (UTC)

Det siste skal jeg ikke si, men jeg fikk en assosiasjon til Strømmen (navnet ligner jo og kan ha samme bakgrunn), ved at rett overfor Strømmen ligger Sagdalen før du kommer til Lillestrøm - alle disse navnene har bakgrunn i sagindustrien (tror jeg). Det var bare en tanke fra min side. Flott artikkel forøvrig. --Finn Bjørklid 13. jul 2006 kl.13:25 (UTC)

I vårt nye sammensurium av romankategorier roter jeg meg lett bort. Kunne du ha kikka på artikkelen min og evt. korrigert kategoriene? :) OPus- (Disk.|Bidrag) 14. jul 2006 kl.16:33 (UTC)

Ser grei ut for meg. Jeg justerte preposisjonen i den røde lenka di, og så kan man spekulere i om boka er britisk eller engelsk. Og heltens navn er selvsagt snodig :-) --MHaugen 14. jul 2006 kl.16:37 (UTC)

Særdeles snodig, spesielt siden det var feil. Om boka er britisk eller engelsk...(?) Fyren som skreiv boka er jo begge deler, men siden alle andre utgivelser, som filmer osv, er kategorisert etter land, valgte jeg å gjøre det med boka også... Ben Kingsley... Snøft, gikk visst litt fort i svingene der ja... OPus- (Disk.|Bidrag) 14. jul 2006 kl.16:41 (UTC)

Jeg skal fordype dem når jeg kommer hjem, sitter på et håpløst modem nå. Alle mine artikkler skal bli mye bedre innen en uke, jeg lover :) — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Tecfan (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Nå har jeg endret på alle artiklene mine, tror ikke jeg trenger så veldig mye mer info om hvert tall? :) — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Tecfan (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Mye bedre, ja. Ser ut som om du har sans for primtall :-) --MHaugen 19. jul 2006 kl.20:06 (UTC)

Hehe, tall og primtall bryr meg veldig lite faktisk, jeg bare fyller igjen noen hull =). Men hva må jeg skrive inne på innstillinger ---> Signatur? Jeg får det ikke til å funke. Det skal stå "-Tecfan".

Er det lov til å ha signaturen i slutten av en artikkel? slik som jeg har gjort her: 89 ?

Nei, bare på diskusjonssider, men der skal du helst bruke den hele tiden :-D --MHaugen 19. jul 2006 kl.21:11 (UTC)

Hei! Har flyttet meldingen din fra Futti's brukerside til diskusjonssiden.... Regner med at det var et lite uhell ;) Noorse 22. jul 2006 kl.20:53 (UTC)

Åpenbart hastverksarbeid. mange takk! --MHaugen 23. jul 2006 kl.18:58 (UTC)

Jeg har nå skrevet et tillegg om «Aristokratisk litteratur» og jobbet med innledningen. Du mener at den kan virke pompøs og ber om større avklaring. Det er ikke lett, men jeg har forsøkt å omformulere det noe, men det gjenspeiler vel den litteratur jeg har lest om emnet. Jeg er selvsagt fortsatt åpen for kritikk av innledningen. Du tenkte også på en tallinformasjon om antallet sagaer, men jeg finner ingen annen littertur eller på nettet som har våget seg på en slik avgrensning.

For å støtte teksten (og for min egen kunnskaps skyld) har jeg skrevet omtale om flere sagaer, og fenomenet Gode (se Aristokratisk...). Jeg har såvidt opprettet første liste, Kongesagaer. Jeg ser for meg at siste del er kort omtale om de enkelte saga-genrer. Det er fortsatt noe mer som kan skrives om sagaene, f.eks. forholdet mellom hedenskap og kristen tro som jeg bare såvidt har vært innom, men jeg tror at jeg har fått med meg hovedpunktene - hvis det ikke er noe som du ser og jeg ikke. --Finn Bjørklid 23. jul 2006 kl.16:24 (UTC)

Dette smaker av fugl, Finn. Storfugl! Jeg ser at du har fått inn en setning om kvadene i første avsnitt, og resten vokser pent framover. Endret en avsnittsoverskrift slik jeg foreslo tidligere. --MHaugen 23. jul 2006 kl.23:12 (UTC)

Jeg la inn en setning til, den som du foreslo tidligere (men som jeg ikke fant igjen i helga): «Den norrøne litteraturen fra denne perioden omfatter skaldekvad, ballader, þættir (anekdotiske fortellinger) og sagaer. Hver av disse kan klassifiseres i ulike undergengrer.» Det burde kanskje være kvad og skaldekvad? Jeg er litt usikker på ballader (var det en utbredt genre i norrøn tid?), og jeg følte meg nødtvunget til å starte artikkel Skaldekvad for å kunne samle begreper som dråpe, lausaviser etc. Og jeg løftet det setningen du henviser til overfor lengre opp i innledningen. Når det gjelder opplistingnen av de ulike gengresagaer har jeg fulgt en noe annen gruppering enn den på engelske Wikipedia. Jeg støtter meg til brødrene Beyer. Hvordan henviser vi til den europiske middelalderlitteraturen? Jeg referer et sted til romanser som blir rød, og et annet sted til ridderdiktning (også rød). Har vi (norske Wiki) en artikkel som dekker disse områdene? --Finn Bjørklid 24. jul 2006 kl.13:48 (UTC)

Jeg er også usikker på balladene: jeg tror at jeg tenkte på de endeløse folkevisene som færøyingene fremdeles koser seg med. Ormen lange, og slike. Kalles de ballader, eller noe helt annet.
Og så får vi, som du peker på, et «overgangsproblem» fra sagaene til hofflitteraturen (Eufemias tre oversettelser Yvain løveridderen, Hertug Fredrik av Normandie og Flores og Blancheflor - hvis jeg husker riktig - jeg har dem hjemme) og den tidens litteratur. Når slutter det ene, og når begynner det andre? Og hva påvirker hva i overgangsfasen? --MHaugen 24. jul 2006 kl.14:03 (UTC)

Det første først - Færøyene. Jeg fant ikke mye på dansk og svensk om færøysk kultur, men engelsk har noen hentydninger. Litteratur: «In the Middle Ages many poems and stories were handed down orally. These works were split into the following divisions: sagnir (historical), ævintyr (stories) and kvæði (ballads, often set to music and dance). These were eventually written down in the 19th century.» Musikk: «Much of the imported music and instruments remained popular only in the capital and largest city, Tórshavn. Rural peoples remained true to traditions of chain dance and ballads. The three types of dance ballads are kvæði, tættir and vísir.» Mine uthevinger i halvfet. Hva vi ser her er at kvad og tættir har en annen betydning, eller en videreutvikling av disse begrepene på norsk og islandsk. Kanskje noe marginalt, men Færøyene er jo en del av den norrøne arven.

Jeg tror ikke «overgangsproblemet» blir vanskelig å dekke i et avslutningsavsnitt eller i en sideartikkel. Både sagaer og kvad er en historisk genre som hadde sin begynnelse, gullalder og avslutning. Selv Snorre var jo bekymret for at ungdommen ikke satte pris på et godt kvad og måtte lage lærebok. Noen av folkevisene som kom senere i middelalderen har jo forbindelseslinjer bakover til norrøn tid, blant Draumkvedet. Problemet er kanskje mer å avgrense seg. Det blir en større jobb å rydde opp i det andre artiklene slik at det blir en logisk sammenheng.

--Finn Bjørklid 25. jul 2006 kl.01:37 (UTC)

Hei igjen, håper du ikke har noe imot at jeg bruker deg som sparringspartner. Jeg har (igjen) endret litt i innledningen - du påpekte opplysning om antall, og jeg har funnet et par referanser om 29 islendingesagaer, noe jeg nå har tatt, men det er et spørsmål hvordan man regner. I tillegg to ny bilder. Jeg fjernet referansen til ballader ettersom jeg ikke kan stå innefor den. Færøyingebiten tror jeg utelater i denne omgang. En liten litteraturliste er lagt til. Kanskje jeg bør gjenta de som også er i referanseliste? Og. Jeg tror jeg har hovedmengden ferdig nå. Er det noen flere vi kan be lese over den? --Finn Bjørklid 25. jul 2006 kl.23:28 (UTC)

Og hei hei igjen. Jeg anser meg som ferdig med artikkelen nå. Det var riktig nok en referanse til Umberto Eco (om sagalitteraturens begrensning) jeg gjerne skulle ha hatt med, men jeg har forlagt boka et eller annet sted i huset. Det er få røde lenker i artikkelen, hvilket jeg er fornøyd med, og den siste uka har jeg egentlig skrevet støtteartikler, herunder også Ridderroman (kunne også ha hett middelalderromanser, men svenskene bruker ridderroman, så da så). Det er litt kort, men får gå for denne gang. Jeg føler alltid dårlig samvittighet hvis jeg ikke har skrevet den som kan skrives om en artikkel. Vel, dette blir bare prat, så jeg avslutter nå. --Finn Bjørklid 30. jul 2006 kl.17:34 (UTC)

Hei, Noorse. Du har to ganger brukt feil forlag på kilden i Zetlitz gate, derfor har jeg fjernet/tilbakestilt. --MHaugen 25. jul 2006 kl.13:31 (UTC)

Ville det da ikke være bedre å rette forlaget - eller enda bedre, når du vet hvilket forlag som er rett forandre det som er galt til dette isteden for å behandle det hele som vandalisme? Noorse 25. jul 2006 kl.13:33 (UTC)

Om dette var vandalisme, er din aksjon som admin like ille om ikke verre, siden du reverterer til noe som ikke er ifølge stilmanualen - eller normal måte å angi kilder på. Derfor reverterer jeg deg. Noorse 25. jul 2006 kl.13:41 (UTC)

Du har så rett, så rett. Min hovedunnskyldning var at jeg ville ha det gjort fort. Dessuten var jeg i en opplæringssituasjon overfor den opprinnelige bidragsyteren til artikkelen, og ville heller vise ham en løsning som han kunne håndtere, enn å briljere med «flinke», korrekte varianter. --MHaugen 25. jul 2006 kl.15:29 (UTC)

Ok. Lurer rett nok på om det ikke hadde vært enklere å bare sette inn rett forlag enn å bruke funksjoner den brukeren ikke hadde... Noorse 26. jul 2006 kl.05:32 (UTC)

Jeg la inn et bilde på artikkelen om Den Nationale Scene i Bergen. For tiden er det restaureringsarbeid på fasaden, så artikkelen vil nok få et nytt bilde om en stund, men på dette er ogaå andre ting som ikke er hovedmotiv synlig om det er behov for bilde andre steder.--Nina 25. jul 2006 kl.16:00 (UTC)

Hei. Jeg ser du har skrevet hoveddelen av denne artikkelen. Jeg tror det ene bildet må bort, om du har noen innspill se Commons:Template:Deletion_requests#Image:Nils_Aas-Ekorn.jpg. Hilsen Kjetil Ree 25. jul 2006 kl.22:03 (UTC)

Jeg har lagt merke til at folk her sendet ut WikiLove til personer man har kranglet med, så jeg skal vel ikke være dårligere enn dem! Basto 27. jul 2006 kl. 13:04 (UTC)

Basto har smilt til deg! Smil framhever WikiLove og dette har forhåpentligvis gjort dagen din bedre. Spre WikiLove ved å sende denne videre til noen du har kranglet med, eller en god venn. God skrivning!

Hei, de skilt-bildene mangler litt opplysninger. De kan også med fordel lastes opp på commons og merkes med {{Template:PD-Statens vegvesen}}. Men da må kilde angis. :ZorroIII 8. aug 2006 kl. 18:27 (UTC)

Bilde ordnet! --MHaugen 15. aug 2006 kl. 11:32 (UTC)