Brukerdiskusjon:Orland/Arkiv (2022)

Hei!

Du mottar denne beskjeden fordi du er administrator på en Wikimedia-wiki.

Når noen redigerer en Wikimedia-wiki uten å være logga inn viser vi i dag IP-adressen deres. Som du kanskje allerede veit, vil vi ikke lenger kunne gjøre dette i framtida. Denne avgjørelsen er tatt av Wikimedia Foundations juridiske avdeling fordi normer og bestemmelser rundt personvern online har endra seg.

I stedet for IP-adresser vil vi vise en maskert identitet. Som administrator vil du fortsatt ha tilgang til IP-adressene. Det vil også komme en ny brukerrettighet for de som trenger å se hele IP-adressa til uregistrerte brukere for å bekjempe hærverk, trakassering og spam uten å være administrator. Patruljører vil også se deler av IP-adressa uten denne brukerrettigheten. Vi jobber også med å utvikle bedre verktøy for å hjelpe til med dette.

Hvis du ikke har sett dette før kan du lese mer på Meta. Hvis du ikke vil gå glipp av tekniske endringer på Wikimedia-wikiene kan du abonnere på det ukentlige tekniske nyhetsbrevet.

Vi har to forslag til hvordan denne identiteten kan fungere. Vi ønsker tilbakemelding på hvilket forslag du syns funker best for deg og din wiki, nå og i framtida. Du kan komme med tilbakemeldinger på diskusjonssida på et hvilket som helst språk. Forslagene ble posta i oktober, og vi vil konkludere diskusjonen etter 17. januar.

Tusen takk. /Johan (WMF)

4. jan. 2022 kl. 19:18 (CET)

Heisann. Jeg har arbeidet litt med norsk-amerikanske forhold i det siste, og så kom jeg over denne karakteren, som er nokså utypisk som cowboy heller enn som præriebonde. Han virker også glemt av de fleste, men fikk, i motsetning til den før omtalte Henrik Shipstead, ingen lang karriere i Sentatet, så dette er kanskje tilstrekkelig for en anbefalt artikkel om «cowboyen fra Kløfta»? Erik F. 20. jan. 2022 kl. 10:20 (CET)

Dette ser ut til å være en ryddig og eksemplarisk artikkel, med gode kilder og tydelige poeng. Jeg skal nominere et par andre artikler senere i dag, og tar den med da. :-) Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 11:06 (CET)

Hei M O Haugen/Orland. Jeg ser du inkluderte denne artikkelen som en av de gode nye, men jeg har utvidet den med så godt som 1,5 ganger mye bytes i artikkelen men holder den fortsatt som god ny det ble noen rødlenker i tillegg da, når jeg utvidet den. Selv synes jeg den nærmer seg nivået rett under AA-kriteriet. For en uskyldig resultat-listeartikkel er jo ikke bare en resultatliste, det er jo innimellom også noe historisk som skjer av en eller annen art eller kanskje det skjer noe uvanlig i selve konkurransen (som vanligvis ikke skjer, som kan være så mangt. Eksempel : Yoshiyuki Shimizus løp under 10 000 meter løp i Vinter-OL 1988 hvor «Han huskes kanskje best fra 10 000 meteren under OL i Calgary hvor han oppdaget at lissene på hans venstre fot løsnet omtrent midtveis under løpet og knyttet lissene på nytt på vei mot mål blant annet i den ene svingen.») Og slike hendelser gjør at de fester seg litt ekstra i minne, og hvis det er flere slike uvanlige hendelser som skjer, ja da sitter de gjerne bare ennå bedre i minne. Håper dette er et innspill for å se litt anderledes på slike uskyldige resultat-lister i fremtiden. Synes nesten det var rart at ikke artikkeloppretter (@Edorfbir:) hadde fått med seg dette i denne artikkelen om at det hadde gått svært lang tid siden Norges sist fikk en kvinnelig verdensmester på skøyter, noe som stod i biografiartikkelen om Ragne Wiklund og ble lagt inn av IP 89.10.190.125 den 18. mars 2021 og bortgjemt 6. desember 2021 av Bruker:Asav, tatt frem og presisert av undertegnede, også den 6. desember 2021. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 27. jan. 2022 kl. 01:24 (CET)

Hei og god morgen, Migrant. Det er ikke et problem med røde lenker, verken i Gode nye eller i AA-artikler. Kriteriene for Gode nye står øverst her: Maldiskusjon:Nye.

Når det gjelder artikkelen om Ragne Wiklund, synes jeg vi må sette inn en kilde ved påstanden «første kvinnelige skøyteløper fra Norge … på 83 år». Det er nettopp slike vurderende og rangerende utsagn som bør ha kilder. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2022 kl. 08:11 (CET)

Fikset. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 27. jan. 2022 kl. 16:52 (CET)

Jeg er på håret fra å blokkere hm fra å redigere på mal:avdøde. --Haros (diskusjon) 31. jan. 2022 kl. 23:42 (CET)

God kveld! Ved en tilfeldighet kom jeg over denne artikkelen George F. Kennan. Har tittet og lest litt rundt i artikkelen, og tror den kan hevde seg til AA-kandidat. Er ikke kjent med wikipedianeren som ser ut til å være hovedbidragsyter, men kult om vi får frem en AA-artikkel fra en som ikke har skrevet AA-artikler tidligere. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 3. feb. 2022 kl. 18:50 (CET)

@Frankemann: ja, det var en solid artikkel, og et realistisk forslag. Men nå er det jo 11-12 år siden Beagle84 (diskusjon · bidrag) skrev denne artikkelen om Kennan, så han må vel svare på om han ser den for seg som kandidat. Det ser ut som om artikkelen har et greit referansenivå, så det burde ikke være noe problem. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. feb. 2022 kl. 21:58 (CET)

Hei. Ser det er 4 HS stemmer på Wikipedia:Sletting/Rasisme i Norge allerede, betyr det at en ikke-innblandet administrator allerede nå kan slette siden, eller? Vil ikke gjøre en stor feil. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 6. feb. 2022 kl. 16:55 (CET)

@Vasmar1: Ja, med så stor enighet er det bare å gå ivei. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. feb. 2022 kl. 17:02 (CET)

Kom over gode kilder om Franz Six og det viste seg å være en besynderlig biografi, så jeg ble revet med i et par kveldstimer og skrev mye. Ikke en figur helt i toppen av forbryterhierarkiet, men med en del kontekst belyser viktige sider ved nazistaten og ettertiden. Hva tror du om AA? --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. feb. 2022 kl. 10:25 (CET)

Hei, Erik. Det er virkelig en interessant biografi. Men jeg tror du skal jobbe gjennom den et par runder til først med tanke på å rette opp noen pussige setninger.

Kronologien er litt hoppende, med avsnitt om akademisk karriere som det mest iøynefallende. Men dette skal være raskt å rette opp i.

Jeg ser at teksten er fortellende, og da er jo kontekstopplysninger og detaljnivå ofte en konsekvens av dette. Det er i overkant med detaljer etter min smak, men jeg vet at det kan være ulike meninger om det. Så la gå. Men det er et grep som jeg tror du skal ta ut: den halve antydningen i slutten om at det finnes opplysninger om Six som amerikanske myndigheter ikke har offentliggjort. Det passer greit i en personlig tekst, men kanskje ikke i et leksikon? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. feb. 2022 kl. 12:39 (CET)

Takk for svar. Jeg var nok litt ukritisk i hva jeg tok med fordi jeg skrev fortløpende mens jeg leste, så kanskje den ble mer fortellende enn leksikalsk. Det er mye detaljer, men kilden hadde mye mer så jeg måtte sile ut ellers ville det blitt en vrimmel av navn og steder. Skal lese gjennom selv og se om detaljenivået kan strammes (og rette pussige setninger), noen detaljer trengs kanskje for å forstå konteksten. Schellenbergs liste over planlagte arrestasjoner kan antakelig kortes en god del, men da vil jeg gjerne ta vare på infoen et annet sted. Hovedkilden gjør et poeng ut av at amerikanske arkivmyndigheter ikke ville avgradere dokumentene om Six (i kontrast til Eichmann og Mengele), og setter dette i sammenheng med at det ville være beklemmende for amerikansk etterretning - men vet ikke om dette er spekulativt.

Det viktigste nå er egentlig om AA er aktuelt slik at jeg er motivert til å ta en runde med seriøs fiksing. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. feb. 2022 kl. 14:32 (CET)

AA er absolutt aktuelt. Og det er delvis opp til deg selv om du vil stramme og fikse først, eller om du vil gjøre det mens prosessen pågår og de vanlige mistenkte samtidig kommer med bidrag og kommentarer. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. feb. 2022 kl. 14:40 (CET)

Gi meg et par dager, jeg gir beskjed når den er gryteklar. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. feb. 2022 kl. 14:42 (CET)

Du er generelt altfor lettvint med anbefalingene dine, nå sist for filmen Å leve, det er å elske som var proppfull av skrivefeil og dårlig norsk, og hvis innholdsreferat er mildt sagt mangelfullt, siden det ikke dekker hovedhandlingen i filmen i det hele tatt. Vennligst fjern anbefalingen både fra artikkelen og forsiden og vær mer påpasselig fremover. Takk! Asav (diskusjon) 14. feb. 2022 kl. 14:21 (CET)

Jeg tror Asav glemte noe i innlegget ovenfor. Jeg tar det her: Tusen takk for jobben du gjør, Orland, både med kandidatartikler, ukens artikkel og «slik vokser leksikonet fram», – spesielt med kandidatartiklene. Mange artikler er blitt løftet adskillige hakk i løpet av kandidatperioden. Jeg håper du orker å fortsette med dette arbeidet (i tillegg til alle vettuge artikler du oppretter & utvikler)! Kjersti L. (diskusjon) 14. feb. 2022 kl. 14:30 (CET)

Ikke skyt på pianisten! Det var undertegnede som nominerte den. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. feb. 2022 kl. 14:45 (CET)

Nei, jeg glemte det ikke, Kjersti. Alle de fast bidragsyderne, Orland, Erik og du inkludert, gjør en betydelig og positiv innsats. Det trenger man ikke presisere ved enhver anledning.

Erik, da lader jeg haglen og skyter på både deg og Orland! Asav (diskusjon) 14. feb. 2022 kl. 14:47 (CET)

Jeg har nå sett litt mer nøye på artikkelen og synes den er OK etter litt flikking. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. feb. 2022 kl. 14:51 (CET)

Fire femtedeler av handlingen mangler... Asav (diskusjon) 14. feb. 2022 kl. 15:54 (CET)

Hei, og god dag til deg også, Asav. Et av poengene med å arbeide med en fast bolk som «Gode nye» er å spre ros, anerkjennelse og positiv feedback til mange ulike bidragsytere. Noen ganger gjør jeg en god del arbeid med artiklene før de kommer til forsiden. Et eksempel ser du her. Andre ganger ville jeg personlig ha sagt ting på en annen måte, eller formatert artikkelen annerledes. Men da kan det være en del av anerkjennelsen av jeg respekterer den andres språkføring og stilvalg.

Hvis du synes at det bidrar til et godt samarbeidsklima her på Wikipedia å komme med generelle nedvurderinger som «generelt altfor lettvint», eller å bruke metaforer om skytevåpen i samarbeidet, så synes jeg det sier mest om deg. Det er synd at du ønsker å samarbeide og kommunisere på denne måten. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. feb. 2022 kl. 14:55 (CET)

Saken er at du deler ut anbefalinger uten selv å lese det du anbefaler. Hvis du blir lei deg av at noen nevner det, får du enten la være å dele ut slike anbefalinger eller begynne å lese sakene du anbefaler, så slipper du at noen påpeker slurvet. Asav (diskusjon) 14. feb. 2022 kl. 15:53 (CET)

Her synes jeg Asav er alt for kritisk. Kategorien «Gode nye» er det lavest nivået for anerkjennelse, der mye av hensikten er å løfte frem det som mange forskjellige wikipedianere presterer. Oppmuntring er et nøkkelord her, og det kan bety veldig mye for nybegynnere. Tror neppe vi skjemmer oss ut ved at disse artiklene vises på forsiden. Synes at du heller kan korrekturlese og forbedrer disse artiklene, fremfor å kritisere nivået for denne kategorien. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. feb. 2022 kl. 16:20 (CET)

Jeg har faktisk forbedret saken. Men om det ikke er mulig å få en skikkelig kvalitetskontroll på plass, er det efter min oppfatning bortkastede ressurser å opprettholde denne spalten på forsiden, all den tid innholdet i sakene ikke lever opp til rimelige kvalitetskrav. Asav (diskusjon) 14. feb. 2022 kl. 16:54 (CET)

Jeg vil bare minne om at den overskriften vi har i dag, er «Slik vokser leksikonet fram». Da forstår vel de fleste at det som presenteres er artikler som til dels er på et tidlig stadium. Jeg har aldri tenkt på det som «en anbefaling» – til noe annet enn artikler under utvikling. Kjersti L. (diskusjon) 14. feb. 2022 kl. 17:36 (CET)

Neida, Asav. Jeg blir ikke «lei meg» av at du er uenig i mine vurderinger. Jeg er voksen nok til å vite at uenighet er helt vanlig. Men jeg synes at det er uklokt av deg og pinlig for ditt omdømme at du bruker uttrykk som «da lader jeg haglen og skyter på både deg og Orland» i diskusjoner. At du vil bruke Wikitiden din til å fortelle andre at de ikke er bra nok, kan jeg ikke gjøre noe med. Mh M O Haugen (diskusjon) 14. feb. 2022 kl. 22:27 (CET)

Greit å si fra, men gjør det på en høflig måte. Dette er ikke første gang. Tips til Asav Les dette: Wikipedia:Wikikette. Mvh Colosseum (diskusjon) 14. feb. 2022 kl. 19:09 (CET)

Hvorfor blokkere min egen brukerside, f.eks.? Er det sånn at oligarkiet fremdeles lever i beste velgående? – Toreau (diskusjon) 23. feb. 2022 kl. 20:49 (CET)

Det var jo du selv som låste din egen brukerside den 11. august 2015, kl. 11:11 slik at den bare kunne redigeres/flyttes av noen med administratorrettigheter. Når du mistet dine administratorrettigheter i 2020 måtte derfor en administrator låse den opp igjen slik at du nå kan redigere den. Det gjorde Morten kl. 05:34 i dag etter at du skrev et innlegg om det på Torget. Håper det var oppklarende. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 23. feb. 2022 kl. 21:02 (CET)

Hei, Toreau. Du kan se av Revisjonshistorikken her hvem som låste og hvem som låste opp. I natt hadde du, både på Ting og Torg en teori om hvordan «vi» tenker om deg. Jeg er svært sikker på at du tar feil. Jeg kan forsikre deg om at det eneste jeg tenker om deg, er at jeg savner deg som en hyggelig, konstruktiv og allsidig bidragsyter. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. feb. 2022 kl. 22:10 (CET)

Cuba-saken er en artikkel om et tema som omtales mye for tiden, men de færreste vet hva den dreier seg om. Hva mener Morten og Ulf om å legge den ut til ulvene for en kandidat-vurdering?--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. feb. 2022 kl. 23:09 (CET)

Artikkelen er stort sett basert på én kilde, en masteroppgave i historie. Når det er sagt, så bør vel det uansett ikke være diskvalifiserende til anbefalt. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 1. mar. 2022 kl. 07:17 (CET)

Jeg vil ikke legge ned noe veto mot artikkelen som AA-kandidat, men da vi diskuterte den i 2014 og 2013 var den viktigste innvendingen at den hviler for tungt på masteroppgaven som kilde. (Ja, den bruker endog en fotnote til å diskutere et navn som er skrevet feil i masteroppgaven). Artikkelen er sympatisk populærvitenskap, men antagelig ikke en AA. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. mar. 2022 kl. 07:38 (CET)

Hei Orland/M O Haugen. Der det er laget et par stubber av en IP (Spesial:Bidrag/158.248.15.223) som er relatert innenfor ditt interesseområde om bøker. Er det noe du vil ønske velkommen og hjelpe videre eller ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 3. mar. 2022 kl. 21:23 (CET)

Hei og god kveld, Migrant. Det er fint at du følger med. Men. Dette er på substubbnivå foreløpig. Av en bruker som ikke engang har opprettet konto. Da kan jeg ikke forsvare på bruke tid på å veilede noen som kanskje ikke er her i morgen. Jeg har flere egne prosjekter som også krever av den tiden jeg kan bruke her. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. mar. 2022 kl. 21:40 (CET)

Oki, den er grei, tenkte kanskje en IP-velkommen med takk for bidrag og korte ord på IP-diskusjonssiden om wikipedia og dens mål med aktuelle internlenker innenfor temaet. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 3. mar. 2022 kl. 21:48 (CET)

Ja, jeg skjønte hva du mente. Det er det som er å veilede. Og jeg har altså ikke tid. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. mar. 2022 kl. 21:50 (CET)

Hei. Takk for sist. Har holdt på med Brønnbåt en stund nå. Den egner seg ikke som AA helt enda, men kanskje snart? Ser på forrige tråd her at du har mange prosjekter i luften, så ber ikke om en full gjennomlesning, men om du har lyst å stikke kjapt innom og se om du har noen tanker av hva som mangler eller trenger forbedring før jeg eventuelt kan nominere den som AA. Det er alt for lett å bli blind på eget arbeid. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 4. mar. 2022 kl. 12:11 (CET)

Ikke vær redd for å spørre. Jeg gir svært gjerne råd til etablerte brukere som spør, det er noe helt annet enn å håpe at tilfeldige ip-adresser er modne for veiledning og råd.

Brønnbåt er uten tvil en AA-artikkel. Men jeg lurer på om det hadde vært best å skille ut det stoffet som gjelder avlusing? Ulike teknikker som brukes i avlusing er vel ikke egentlig en egenskap ved brønnbåter, selv om aktiviteten ofte utføres ombord i på brønnbåter. (På samme måte som Tax-free-handel har sin egen artikkel i stedet for å omtales i artikkelen Flyplass.) mvh M O Haugen (diskusjon) 4. mar. 2022 kl. 19:17 (CET)

Takk for redigeringer i artikkelen, og tips om avlusningsavsnittet. Jeg har flyttet mesteparten av stoffet til Lakselus og samtidig gjort noen endringer i den artikkelen også. Ser du andre ting, før jeg eventuelt nominerer brønnbåt? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 4. mar. 2022 kl. 21:16 (CET)

Det er sikkert noe vi oppdager underveis, men jeg ser ingen store ting nå. Noen småting: de galleriene av båter er kanskje ikke nødvendige? Toppbildet har kanskje ikke så mye informasjon i seg? Har vi et annet bilde som kommer tettere på aktiviteten? Og seksjonen med «ti mest aktive» henger kanskje litt i løse lufta når avlusing er flyttet/redusert? Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. mar. 2022 kl. 21:28 (CET)

Marta Øystese, født i 1900 flyttet som toåring til Amerika - USA og Canada. Hun viste evne til skrivekunst meget tidlig, og gjorde allerede som 25-åring en utrolig suksess. Vi kjenner henne dårlig i Norge, selv om hun var en av bestselgerne i vårt land i 1920-årene. For meg fremstår det som nokså urettferdig, for hun regnes som «prærierealismens» grunnlegger. Det gikk nok litt ut med henne kunstnerisk, ettersom millionene strømmet inn - og ut. Det harde livet på toppen tok henne til slutt, slukte henne kan man si, omtrent som jorda slukte Caleb Gare i Graagaas. Jeg har hatt noe kontakt med St. Olaf College, men har ikke klart å frigi bilder de har sendt meg. Kanskje også det kan løse seg i en kandidatprosess. --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. feb. 2022 kl. 19:46 (CET)

Hei og god kveld, Trygve Nodeland. Jeg skjønner at du har gjort et grundig arbeid med artikkelen om Ostenso. Men jeg får ikke øye på forfatteren i artikkelen. Det er nesten for mange detaljer om hennes og familiens liv; alt fra tantens død, brorens kallenavn og husvertens barneflokk. Men seksjonen kalt #Forfatterskapet handler mest om de praktiske og materielle sidene ved forfatteryrket. Jeg savner eksempler på hva bøkene handler om.

Seksjonen #Litteratur inneholder bare et lite utvalg av det som er skrevet om henne og om forfatterskapet. Tilsynelatende interessante essays av Skille, Buckley og Hammill manglet der (jeg har føyd til de to første nå), og brukes i artikkelen mest som referanser til biografiske og bibliografiske opplysninger. Finnes det ingen litterære analyser av bøkene hennes i disse essayene? Skilles artikkel i Sirene inneholder da vitterlig et avsnitt som begynner med «Skal man trekke fram et hovedtema …». Berggravs anmeldelse av Gry inneholder også noen interessante tilløp til analyse av boka, men vi får bare vite at Berggrav ikke likte oversettelsen.

En detalj: Buckleys artikkel er brukt som ref to ganger, begge ganger datert til 2016. Men den sto da vel på trykk i 1979? Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. feb. 2022 kl. 23:27 (CET)

Det har tatt meg litt tid å vurdere hvordan jeg skulle besvare disse synspunktene. Det kan være at artikkelen skal inneholde en redegjørelse for hva bøkene handler om. Den viktigste boka, Graagaas har fått en egen artikkel. Det går an å lage flere slike artikler. Den norske litteraturen inneholder etter min vurdering ingen gode kilder som forteller hva bøkene hennes egentlig dreier seg om. Jeg har selvsagt lest Skilles artikkel. Hovedtemaet er at «mennesket ikke lever av brød alene», skriver hun. Jeg synes nok at det er en så kort og lite underbygget påstand at jeg ikke har lyst til å referere den, i hvert fall ikke alene. Dersom skal redegjøre for en bredere analyse av bøkene må man til amerikanske og kanadiske literater. Jeg har allerede vist til Stan Atherton som i sin tid averterte i norske aviser etter stoff om henne. Han skriver mer om bøkene enn det jeg har gått inn på. Atherton skriver blant annet at «The conflicts worked throug in this sharply focussed environement are neither limited nor pretty, however: the antagonists represent forces and principles which extend far beyond their individual lives to touch us all. So the monstrous tyrrany exerted over his faily by Caleb Gare, one of the principal characters in Wild Geese, dramatizes our concern with universal principles of freedom and bondage; and the guilt that paralyses communication between family members leads us to consider the implications of all forces wich isolate one human being from another.» Atherton viser også til en rekke kilder, for eksempel Becky-Jean Hjartarson «A Study of Conflict in the Major Novels of Martha Ostenso» M.A.Thesis Regina 1976. Ostenso forfatterskap kan videre vurderes fra en rekke synsvinkler, skal man tro litteratene. Det er imidlertid et stort og omfattende arbeid å redegjøre for dette ordentlig. Ostensos bidrag som grunnlegger av «prærierealismen» er imidlertid epokegjørende og den har jeg referert ganske inngående og forklart hva innebærer. Det eksisterer også en diskusjon om hun er en norsk innvandrerforfatter, for hun skrev jo på norsk ganske lenge, om hun er amerikansk eller kanadisk. Hun er kanskje viktigere i den kanadiske litterære tradisjon enn den amerikanske. Mange stopper opp ved at det ganske sent kom frem hvilken innflytelse hennes mann Durkin hadde på disponeringen av bøkene. Det synes å sperre for deres videre interesse i henne. Denne artikkelen er den mest omfattende artikkelen om Martha Ostenso som er skrevet på norsk, og den behandler de temaene som det har vært vanlig å ta opp knyttet til hennes forfatterskap, på en langt grundigere måte enn noe annet sted. Det er klart at den inneholder detaljer, men mange av dem peker frem mot den kunstnersjel som Martha Ostenso hadde, men som svært få har interessert seg for. Det er overraskende. Men jeg tror vi lar dette ligge, foreløpig. Det kan vi være enige om. --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. feb. 2022 kl. 17:25 (CET)

Gode, Trygve. Det kan hende at jeg har vært for streng med artikkelen, fordi den ikke ligner på den disposisjonen og det stoffutvalget som jeg selv ville ha valgt for å skrive om en forfatter. I andre sammenhenger har jeg jo ellers alltid argumentert for at det innenfor Wikipedia bør være rom for ulike skrivestiler. Kanskje jeg møtte meg selv i døra her?

Kan vi forsøke å komme tilbake til artikkelen begge to? Jeg kan forsøke å legge inn noen avsnitt i #Forfatterskapet-seksjonen, som går i retning av det jeg ønsker meg. Og i dette tilfellet tror jeg at kollektivet i kandidatprosessen er en mildere leser enn meg. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. feb. 2022 kl. 18:02 (CET)

Det er fritt frem for min del. Jeg klarer ikke å trekke noe verdifullt ut av de norske kildene som finnes, så lykke til med det. Skal man vise til dybdeanalyser i hennes forfatterskap, må man kunne engelsk. Din motstand har imidlertid tent min interesse for å gjøre akkurat det, så den var ikke forgjeves. I et kort blaff så hun like dypt inn i menneskenes sinn som Ibsen gjorde i et langt liv, og hun skriver ikke dårligere enn Theodor Fontane. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. feb. 2022 kl. 18:12 (CET)

Hei igjen, Trygve. Jeg skal forsøke å finne tid i løpet helga til å gi en kort, beskrivende omtale av et par av de andre bøkene hennes. I nye avsnitt mellom «I hennes bøker …» og «Forfatterskapet var hennes eneste …». Så har jeg ikke lenger noen innvendinger mot å nominere dette som en AA. Men når det er sagt, tror jeg nok fremdeles at artikkelen tjener på å være ørlite kortere om familiemedlemmene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. mar. 2022 kl. 10:06 (CET)

Det er fint. Jeg har også mer langsiktige planer om å utvide den, så intet av dette haster for meg. For min del kan vi gjerne ta dette opp igjen, om et års tid. Når det gjelder opplysninger om familien kan selvsagt alt bli bedre. Men jeg vil også gjerne minne om at dette er det eneste stedet på norsk, med en (potensielt) større lesekrets, som sier noe vesentlig om Ostenso i det hele tatt. Vi leser om det som interesserer oss. Mange vil derfor velge avsnitt med bakgrunn i overskriftene. En artikkel som dette blir ikke lest ovenfra og ned. Jeg synes heller ikke at vi skal ha litteraturvitenskapen som ideal i en artikkel som dette. Den norske litteraturvitenskapen har sviktet Martha allerede! SNL (ved en god wikipedianer) har allerede justert sin artikkel etter vår. Hilsen en alminnelig leser. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mar. 2022 kl. 10:22 (CET)

Hei M O Haugen. Ser du kommenterte om relevanskriterier for idrettsutøvere i slettediskusjonen om Simen Gløgård Stensrud. Og inklusjon av nasjonale juniormestere, da vil jeg bare påpeke at da er du på kollisjonslinje med svenskekladden om idrettspersoner. Hvor juniorutøvere bare inkluderes via internasjonale mesterskapsmeritter eller på lik linje som en seniorutøvers meritter. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 16. mar. 2022 kl. 20:25 (CET)

Ja, der kan du se. Heldigvis har ikke den meningsytringen min der noen betydning for utfallet der og da, og det er visst tydelig at jeg ikke har deltatt nok i den diskusjonen du viste til. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. mar. 2022 kl. 11:56 (CET)

Jeg har omtalt deg på Brukerdiskusjon:Soleincitta#Vandalismekontoer. Utfor (diskusjon) 19. mar. 2022 kl. 10:44 (CET)

Ja indirekte, ser jeg. Vi er nok mange som synes at det er viktig å holde den lista over begrunnelser kort og effektiv. Så jeg klarer ikke helt å leve meg inn i din opplevelse av at begrunnelsen «Vandalisme» ikke er dekkende for vandaler. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. mar. 2022 kl. 11:10 (CET)

Hei! Du skreiv at du ikke tror det er lurt å lenke systematisk til andre språkutgaver i en tabell. Dette er vel standarden som er å finne i alle andre tabeller. Det skilles vel på språk også med ulike språkkoder. Sørsamisk er sma, umesamisk sju, pitesamisk sje, lulesamisk smj, nordsamisk er se (burde vært sme istedenfor kanskje?). Eller mener du at problemet er at den lenker til nordsamisk wikipedia? Hilsen --Kvääniruija (diskusjon) 21. mar. 2022 kl. 14:11 (CET)

Ja, problemet med denne redigeringen i Samiske geografiske navn i Engerdal var lenkene til se:wp inne i tabellen. Jeg har hatt inntrykk av at regelen er at vi ikke skal krysslenke mellom nordsamisk Wikipedia og bokmålswikipedia inne i brødtekst og tabeller. Det er mulig jeg var litt uklar/tvetydig om dette. Jeg er ikke kjent med at det finnes en slik standard for å lenke til andre språkutgaver for andre tabeller. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. mar. 2022 kl. 15:13 (CET)

Det jeg mente med at det var standard var at de aller fleste slike artikler om samiske geografiske navn har slike lenker i tabeller (Lister over samiske stedsnavn i Norge). Jeg tror faktisk de eneste navnene som ikke lenker til andre språkutgaver i disse artiklene er navn jeg redigerte inn uten å vite hvordan man laget slike lenker. Kvääniruija (diskusjon) 21. mar. 2022 kl. 18:12 (CET)

@Kvääniruija: ja, så sannelig. Når jeg ser på de andre artiklene, så ser jeg at du har rett, og at jeg tok feil. Beklager. Jeg kan rette opp i Samiske geografiske navn i Engerdal hvis du vil.

Men når det er sagt, så synes jeg at dette tidligere oppsettet er bedre enn dagens versjon av Samiske geografiske navn i Grane - for å bruke den som et eksempel. Det er ikke direkte intuitivt at man skal havne hos nordsamisk Wikipedia hvis man trykker på et sørsamisk stedsnavn i en tabell i bokmåls-Wikipedia. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. mar. 2022 kl. 19:45 (CET)

@Orland Enig i at det ikke er heldig at man sendes til nordsamisk Wikipedia. Den versjonen av Samiske geografiske navn i Grane har lenker til nordsamisk Wikipedia også, i parentes bak navnet (språkkoden). Om det ikke skal være lenker synes jeg det er overflødig med språkkoder ettersom det uansett står hvilket samisk språk det er snakk om. Mvh Kvääniruija (diskusjon) 21. mar. 2022 kl. 23:40 (CET)

God kveld! Usikker på om wikipedianerne er mest opptatt av krigen i Ukraina, eller om kandidatartikler kan være noe som folk kan finne tid til nå? Hva tror du om Naturmiljø? Har lagt ned en hel del arbeid i den. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. mar. 2022 kl. 18:59 (CET)

God kveld, Frankemann. Det ser pent og ordentlig ut. Men jeg er ikke sikker på om jeg tar poenget i artikkelen med en gang. Jeg savner noe som forteller meg hva naturmiljø er, og som avgrenser det mot nærstående begrep. Når jeg leser #Begrepsavklaringer nå, får jeg inntrykk av at naturmiljøet består av de ikke-biologiske komponentene, og at det da er et begrep som er en motsetning til de biotiske (levende) komponentene? Hva er forskjellen mellom økosystem og naturmiljø, og hvorfor er ordet «økosystem» brukt flere ganger i artikkelen enn ordet «naturmiljø»? Er økosystemet summen av a) det ikke-biotiske naturmiljøet og b) det biotiske miljøet?

Lest litt kritisk kan det se ut som om den engelske artikkelen en:Natural environment egentlig bare er en katalog over ulike emner/fagfelt/begrep som leseren muligens tenker på når man snakker om Natural environment, og en:wp forsøker heller ikke å definere hva begrepet betyr. Den norske artikkelen forsøker å skape en system og en struktur av begrepet. Da er det dessto viktigere å komme med avgrensende definisjoner som viser grenseoppgangen mot andre begrep.

Noen detaljer: 1: Avsnittet #Historie virker litt tvetydig. Handler det om utviklingen av et forskningsfelt/fagfelt, eller om hvem som brukte ordet «environment» først? 2: Det første bildet og den første bildeteksten virker ikke som et intuitivt valg, og det er merkelig å lese en setning hvor «arealforvaltning» brukes som subjekt. Og enda mer når subjektet i setningen viser seg å være ei lenke til et utdanningsprogram i vg skole. 3: det er ikke sikkert at NAOB er den riktige kilden til å definere naturvitenskapelige termer presist slik at de inngår i en system av gjensidig utelukkende begrep. Jeg tror ikke ordbokforfatterne har oppfattet det som sitt mandat. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. mar. 2022 kl. 23:39 (CET)

Takk for tilbakemeldinger M O Haugen. Nå her jeg sett nøye over definisjonene og tror det blitt entydig definert. Tror at du nå vil forstå definisjonen av naturmiljø, og også forskjellen mellom økosystem og naturmiljø. Noen av definisjonene som var bruk var hentet fra tekster som setter likhetstegn mellom naturmiljø og natur, men de fleste definisjonene jeg har funnet relevant gjør altså ikke det. Får se videre i morgen på teksten i avsnittet historie. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2022 kl. 22:00 (CET)

God kveld M O Haugen, har endret og bearbeidet artikkelen de siste dagene. Lurer på om den er akseptable som kandidat nå, men si far om du ser noe mer. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 24. mar. 2022 kl. 19:04 (CET)

Jeg holder på med å sammenkoble arealer på OSM med elementer på Wikidata. Nå er samtlige verneområder i Norge lagt inn med grenser, så de vil være tilgjengelig for oss i våre kart etterhvert, selv om det er en viss forsinkelse på driftssiden akkurat nå.

Jeg har nå kommet sydover til Trøndelag, og finner et av ramsarområdene du i sin tid opprettet, Tautra og Svaet naturreservat og fuglefredningsområde. I den artikkelen du laget er ramsarområdet omtalt sammen med de to verneområdene det består av, og har i Wikidata blitt koblet med faktaark hos Naturbase for det ene. Naturbaserte gir for sikkerhets skyld bare et tomt svar på forespørslene nå, men det retter seg antagelig raskt etter påske.

Jeg vurderer om ikke den gamle artikkelen bør gjøres til artikkel om ramsarområdet, og tilsvarende i Wikidata. At den får har bestanddel (P527) i Wikidata for begge de to verneområdene. Da må nok enkelte av de egenskapene i Wikidata flyttes vil jeg tro, men så vil jeg sørge for at OSM-kartene våre viser frem også de delene ramsarområdet består av. For den aktuelle artikkelen hos oss er det vel ikke nødvendig å gjøre stort annet enn å flytte den til et nytt navn vil jeg tro, men det er jo fullt mulig å lage artikler om disse to uansett.

Å legge inn på Wikidata verneområdene som del av ramsarområdene samt å lage kart på denne måten tenker jeg bør gjøres for resten av dem også etterhvert. Hvordan det vil bli seende ut kan du se på enkelte universiteter og museer hvor dette er innbakt i infoboksene, men jeg har det også i enkelte verdensarvartikler hvor det er som separat kart. Se fx. Universitetet i Oslo.

For nå kommer jeg til å fortsette med å koble eksisterende elementer med OSM, men tenker det er lurt å tenke gjennom dette alt nå. Noen tanker? --Haros (diskusjon) 16. apr. 2022 kl. 17:22 (CEST)

God ettermiddag, Haros. Dette er en av de situasjonene som oppstår når leksikon møter registerdata. Jeg tror du har tenkt grundig gjennom dette, og har ikke noen spesielle tilføyelser.

Når jeg ser på Ramsar-områder i Norge ser det ut som om jeg har fulgt et slags prinsipp hvor ramsarområder med tre eller flere enheter involvert har fått en artikkel for Ramsarområdet og en for hver av verneområdene (eksempel Trondheimsfjorden våtmarkssystem), mens de Ramsarområdene som består av to verneområder, har blitt behandlet samlet. Du peker på et eksempel; et annet er Ilene og Presterødkilen våtmarkssystem.

Men jeg ser også at jeg ikke har vært konsekvent. I ett tilfelle finnes det en sammenbindende «Ramsar-artikkel» selv om det bare er to verneområder: Balsfjord våtmarkssystem, og i et par andre tilfeller er det ingen «Ramsar-artikkel», men bare krysshenvisninger, blant annet Røstøyan landskapsvernområde med Nykan naturreservat. Så alt i alt kan jeg ikke være annet enn takknemlig for at du er mer systematisk og strukturert enn meg. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. apr. 2022 kl. 17:57 (CEST)

God kveld er det vel blitt etterhvert.

For området i Tønsberg slo jeg sammen de fire kartene til ett. Og det er jo slik jeg tenker meg at det bør bli for alle etterhvert. Det nye argumentet vis egenskap kan settes for alle i infoboks malen, og det er det jeg tenker bør gjøres.

Veien blir til mens vi går den, og det er nok mer naturlig i 2022 å regne med at artikkel for alle verneområdene bør være en målsetning enn det var i 2013.

Balsfjord har forøvrig 3 områder. (De er listet opp under kartet.) --Haros (diskusjon) 16. apr. 2022 kl. 19:50 (CEST)

Har lagt inn har bestanddel (P527) og del av (P361) for Trondheimsfjorden våtmarkssystem ( Q12007647) og dens deler. Ser at det er et par som er slått sammen, jeg har ikke oppdatert det i artiklene. La inn infoboks i ramsarartikkelen, dessverre lider auto zoom av en bug men tror det går seg til. Kartet i full størrelse blir i alle fall korrekt.

Det er forresten dårlig med bilder i disse artiklene. --Haros (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 07:58 (CEST)

Ja, det er sørgelig sant. Jeg har flere ganger forsøkt å oppmuntre/utfordre naturfotografer i de aktuelle områdene. Uten hell. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. apr. 2022 kl. 08:01 (CEST)

Du har tilbakestilt noen av mine flytteforslag uten å vente på at konsensus skal danne seg på diskusjonssidene. Hvis du mener at dette spørsmålet er så "open and shut" at det ikke engang er nødvendig å diskutere, ber jeg deg om å delta i diskusjonen jeg startet på Wikipedia:Tinget. Så langt er det slett ingen konsensus for å bruke ukrainsk stavemåte i alle artikler om Ukraina. Ornilnas (diskusjon) 21. apr. 2022 kl. 17:06 (CEST)

Du har nå tilbakestilt enda et av mine flytteforslag. Som du kan se av diskusjonen på Tinget, er det ingen konsensus for hva man gjør med ukrainske stedsnavn. I tillegg gjelder ikke argumentasjonen du har brukt der for Dnepr, siden den ikke er begrenset til Ukraina geografisk. Men vi skal selvfølgelig ikke ha den debatten her; det er det vi har de andre diskusjonssidene til. Så kan du slutte å tilbakestille meg, og heller vente på at konsensus danner seg, som er vanlig fremgangsmåte? Ornilnas (diskusjon) 23. apr. 2022 kl. 00:40 (CEST)

God morgen. Det kan også gjøres den andre veien: du kan la være å komme med flytteforslag til det er avklart om dine resonnement har støtte. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. apr. 2022 kl. 07:09 (CEST)

Kanskje jeg har misforstått prosessen. Hvis jeg trodde det var konsensus for å flytte sidene, ville jeg flyttet dem uten å merke dem som flyttekandidater først (slik du har gjort med flere av dem tidligere). Det er nettopp fordi det er usikkerhet at jeg legger til flytte-malen, så andre brukere får mulighet til å delta i diskusjonen. Men du fjernet den fra Dnipro (elv) etter kun noen timer, før noen andre enn deg selv hadde tatt del på diskusjonssiden. Mener du at det at én bruker et imot flyttingen, er god nok grunn til å avslutte diskusjonen? (Hvis du synes det er for mange liknende flytteforslag akkurat nå, sletter jeg gjerne en de Kyiv-relaterte, da argumentene for dem er ganske like. Men Dnepr-diskusjonen er ikke identisk, og avhenger ikke nødvendigvis av utfallet av de andre.) Ornilnas (diskusjon) 23. apr. 2022 kl. 08:35 (CEST)

Hei! Jeg prøver å finne ut om kategoriseringsretningslinjene som du nevnte i Wikipedia:Tinget/Arkiv/2021/juni#LHBT, etter en kategorisering av Alan Turing da jeg var nokså ukjent med prosjektet. Jeg finner ikke informasjon om politikken du nevnte, men kanskje jeg har lett på feil sted? Kunne du vise meg til disse? Kun nysgjerrighet. --EdoAug (diskusjon) 24. apr. 2022 kl. 21:14 (CEST)

Hei og god kveld, EdoAug. Selve prinsippet er udiskutabelt. Vi skal aldri kategorisere eller liste opp personer etter legning, etnisitet, helseforhold eller livssyn (selv om det kan beskrives i biografiene der det er relevant og kildebelagt), men vi kan kategorisere og liste opp organiserte talspersoner for organisasjoner som dekker slike forhold. Grunnlaget for selve prinsippet er jeg usikker på hvor vi best har formulert, men noen varianter av prinsippet finner du lenker til her: Bruker:Orland/redigeringstips#Om_kjendiser_som_støtter_saken. Noe finnes her, helt tilbake til 2005: Wikipedia:Tinget/Arkiv_10#Personopplysningsloven.3F. OK? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. apr. 2022 kl. 22:57 (CEST)

Takk for svar! Jeg ser at lenken fra 2005 diskuterer til og med slikt det å kategorisere trøndere. Hva med slikt som Kategori:Personer fra USA av irsk opphav og Kategori:Irer, faller ikke det egentlig under samme greie? Ser forøvrig at de har kategorisert transpersoner (dog ikke legninger) på nnwiki (og er vel egentlig ikke noe å forholde seg til på denne wikien), og at Kategori:Kvinner, f.eks., er kategorisert (skjult) her.

Jeg må si at jeg ikke forstår helt hvor grensa ligger. 😶❔ Jeg skulle forsåvidt også gjerne likt å se dette formulert (muligens med en mer nåtidsvennlig diskusjon) på hjelpesider som Hjelp:Kategorier, slik at det er lettere tilgjengelig. EdoAug (diskusjon) 24. apr. 2022 kl. 23:15 (CEST)

@EdoAug: det kan nok tenkes at vi som har vært med lenge, har etablert en felles forståelse gjennom en rekke av små enkeltavgjørelser som har vært med på å etablere normer, uten at dette er helt sporbart i ettertid. Det er nok en god idé å etterlyse en nåtidsvennlig veiledning/hjelpeside. Da er det kanskje mest naturlig at du spør på Tinget. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. apr. 2022 kl. 07:46 (CEST)

Kjenner at det er mye uformelle normer når det kommer til bl.a. referansekriterier fra eldre brukere, men det er vel egentlig en annen sak. Skal se om jeg kanskje kan henvende på Tinget i løpet av arbeidsdagen, om jeg får noe dødtid! :) Takk igjen for svar! EdoAug (diskusjon) 25. apr. 2022 kl. 10:21 (CEST)

Hei, jeg tror denne listen er god nok til å kunne få status som Gode lister. Norske tv-programmer 1960-1999 - de første fire tiår. Den er meget omfattende og det tar en del tid å gå igjennom den.--Ezzex (diskusjon) 16. feb. 2022 kl. 19:02 (CET)

Hei og god kveld, Ezzex. Første respons er Wow! Dette er veldig omfattende, og det er en solid innsats som ligger bak her! All respekt!

Så er det mange tanker og ideer og spørsmål som dukker opp. Den første tanken er at det er en veldig omfattende oversikt, som kanskje hadde blitt lettere for oss andre å vurdere (og bidra til) dersom den hadde vært delt opp i fire lister, ei for hvert tiår. Da er dette grunnlag for 4 GL-stjerner, vil jeg tro! Og så er det noen sjangertekniske spørsmål som dukker opp. Kanskje bør ingressen handle mer om tv-historie, mens «bruksanvisning» for lista/tabellen flyttes litt lenger ned i teksten?

Noe av dette har du antagelig tenkt gjennom allerede. Men det er nok også spørsmål som kan dukke opp igjen i løpet av kandidatprosessen, når mange skal vurdere arbeidet Så det første inntrykket er Wow! Og: Imponert! Og så får vi snakke litt om hvordan det kan legges opp. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. feb. 2022 kl. 20:30 (CET)

Tanken bak å samle sammen de fire første tiårene er dels på grunn av tusenårsskiftet og dels på bakgrunn av at nye medier som internett så smått begynte å dukke opp på samme tidspunkt (strømming begynte vel å bli en mulighet like etter tusenårsskiftet). Det fremsto derfor som et naturlig skille. Men det kunne kanskje være en ide å dele opp for hvert av de fire tiårene, mest på grunn av mengden og oversiktligheten. Jeg skal se på saken.--Ezzex (diskusjon) 16. feb. 2022 kl. 20:54 (CET)

Selv om jeg eventuelt oppretter egne lister for hvert av de fire tiårene så ønsker jeg fortsatt å beholde Liste over norske TV-programmer (1960–1999). Min interesse innen tv er hovedsaklig de første 40 åra med norsk tv-historie og den lista rigget jeg med tanke på det. Den kan dessuten være grei å ha, spesielt hvis noen ønsker en mer omfattende oversikt over f.eks. musikkprogrammer på tv. Fjernsynsteatrets produksjoner overlapper også alle disse fire tiårene. Som tidligere nevnt så ser jeg et naturlig skille ved år 2000.--Ezzex (diskusjon) 16. feb. 2022 kl. 23:02 (CET)

Hei igjen, Ezzex. Det er selvsagt mulig å legge fram lista slik den nå står, til en kandidatprosess. Men jeg prøver å tenke gjennom noen av de spørsmålene og situasjonene som kan oppsto i løpet av en kandidatprosess med en så massiv tabell. Jeg har talt over tabellen i dag, jeg kopierte den inn i word og kjørte en telling på |- for å finne antall rader, og deretter på |196 for å telle opp rader fra 1960-åra, osv.

Tabellen har over 2770 rader. Det er ca 570 rader for program som ble sendt i 1960-åra, ca 640 rader for program fra 1970-åra, ca 750 rader for program fra 1980-åra, og ca 790 rader for program fra 1990-åra.

Hvis vi legger fram denne tabellen/liste-artikkelen slik den står nå, så kan det enten skje at ingen orker å delta i diskusjonen eller stemmegivningen, fordi stoffet er så overvelende at man ikke vet hvor man skal begynne å vurdere eller gi tilbakemeldinger.

Eller; den andre ytterligheten: en serie redigeringskollisjoner som i verste fall ødelegger hele tabellen, når noen vil forandre alfabetiseringen slik at «En dikter og hans miljø» blir sortert på D for «dikter og hans miljø», noen vil rette småfeil som «Quiz med Roland Øyen», noen vil legge inn lenker til artiklene våre i programtitler som «Erwartung av Arnold Schönberg» og «Norges eneste baroni - Baroniet Rosendal», og atter andre vil forandre «En høggerlig TV-aften [ar]» til «En høggerlig TV-aften (Vazeina Bilopphøggers)», på samme måte som det i raden nedenfor står «En høvding går mot de nittini (Rolf Stranger) ».

Det fine – og krevende – med kandidatprosessene er jo at de åpner for tilbakemeldinger og medredigering i større grad enn vanlig artikkelskriving ellers gjør. Det vil bli påpekt noen små inkonsekvenser som at noen av de lenkede programtitlene ikke viser til programmene, men til realiteten som programmet handlet om (eks: «Myllarguten», «Orkanen», «Peer Gynt» (første rad), «Piaf»), noen vil sikkert diskutert hva som er kilden til lista og kriteriene for utvalget. Noen vil kanskje foreslå at man kan bygge inn flere av de korte fotnotene i parenteser som ved Stranger. Alt dette er forhold som jeg altså tror det er lettere å diskutere med artikler/lister/tabeller som bare er en firedel så store som denne lista er nå. Og mange av de prinsippielle og strukturelle spørsmålene vil jo antagelig bli avklart i den første runden, slik at de etterfølgende kandidatprosessene blir enklere.

Jeg forstår at du for din egen del er mest interessert i tv fra de første 40 åra. Det er en ærlig sak. Men jeg er ikke sikker på om dét er et godt argument for at Wikipedia skal organisere dette stoffet i ei 40-årsliste fra 1960 til 1999, og deretter ei 20-årsliste fra 2000 til 2019.
Rent formelt heter det at «Alle enhetene på listene skal være beskrevet i egne artikler». Det er et formelt problem på veien til GL-status, men vi har gjort unntak fra det et par ganger tidligere også. Og jeg tror det skal gå an å argumentere godt for at det formalkravet bør behandles liberalt denne gangen også, i og med at det er så mange rader i lista. Men kanskje det vil bli stilt spørsmål ved noen av de radene hvor det ikke er noen annen informasjon en programtittelen og sjanger. (eks: «Fremmed i byen», «Mediafest», «Ansikt til Ansikt»).
Dette var noen flere tilbakemeldinger. Det er fremdeles først og fremst et imponerende arbeid du har gjort. De merknadene og spørsmålene jeg har her, er mest ment som eksempler på de merknadene som kan komme i en kandidatprosess. Og noen av typene merknader er altså, etter min mening, gode grunner til at lista bør deles etter tiår. Fire rosende stjerner må da vel være bedre enn ei? Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. feb. 2022 kl. 00:12 (CET)

Hei igjen. Når det gjelder fotnoter så har det seg slik at jeg startet med å legge dette inn (hovedsaklig) på de programmene som jeg ikke brydde meg om å lenke. Årsaken er at jeg ikke ser for meg at det er så veldig mange av dem er notable for egne artikler, eller at det ville gå lenge før noen eventuelt opprettet en artikkel over de som kanskje er litt mer notable (det er hovedsaklig snakk om enkeltprogram og smale serieformater som ikke har satt særlig spor etter seg). Med dette så vil brukerne ha noe mer informasjon tilgjengelig enn bare den linjen med informasjon (fotnotene er ofte også belagt med en referanse). Når jeg etterhvert begynte å gå igjennom NRK TVs store arkiv så oppdaget jeg at svært mye av programmene var tilgjengelig for seere, og ofte med en programbeskrivelse i tillegg. Jeg valgte derfor å slutte å bruke fotnoter for å spare tid (fordi det er svært tidkrevende - og litt utmattende), og jeg har også fjernet en del av fotnotene til titler som er merket med ^{NRK TV} Sagt med andre ord så har de programmene som er merket med ^{NRK TV} ikke egne artikler, men jeg har likevel valgt å lage en lenke til personer som programmet gjelder (oftest portrettprogrammer). Jeg vet dette kan oppfattes som missvisende, spesielt der hele tittelen har blålenke, men jeg har gjort det slik fordi jeg tror det vil gå svært lenge til at noen opprettet artikler om disse programmene.

Når det gjelder den andre listen du sikter til (2000-2019) så er den en slags bisak for meg. Den kan godt splittes i to, spesielt siden det er produsert så mye tv-programmer i den perioden. I 2005-2007 dukket det opp en rekke nye norsk kanaler, og sendinger døgnet rundt ble mer og mer vanlig. Den lista har langt flere mangler enn 1960-1999, men jeg mener at den inneholder de mest kjente og kanskje viktigste produksjonene. Som tidligere sagt så valgte jeg sistnevnte avgrensning på grunn at jeg oppfatter tusenårsskiftet som et naturlig skille og at det var rundt denne tiden at internett gjorde sitt inntok i tv-universet.

Jeg tror det blir litt frem og tilbake angående denne listen, men det er greit å ta opp en del problemstillinger før vi eventuelt nominerer (jeg antar at Gode lister samsvarer som omtrentlig med anbefalt artikkel). Det hadde muligens vært best å splitte den opp etter tiår, men det gjør at en del kjente produksjoner som overlapper flere tiår ikke vil bli å finne på lister for 1960-tallet og 1970-tallet (selv om de opprinnelig startet da). Det vil f.eks. gjelde produksjoner som Fysikk på roterommet, Fjernsynskjøkkenet, Filmmagasinet, Kontrapunkt, Trafikkposten, Fleksnes fataliteter og en del til. Men når alt kommer til alt så er det kanskje best å splitte dem opp etter tiår.--Ezzex (diskusjon) 18. feb. 2022 kl. 02:08 (CET)

1960-69 rediger

Nå har jeg splittet opp listen. Vi kan jo gå over listen for 1960-69 først--Ezzex (diskusjon) 27. feb. 2022 kl. 15:34 (CET)

God søndag, Ezzex. Dette er jo fremdeles et imponerende arbeid, ja! Men litt lettere å jobbe med. Her er noen råd og innspill:

1. Jeg har opprettet Mal:Norske tv-lister og lagt inn den nederst i alle sidene. Jeg håper du synes den ser nyttig ut. Den kan selvsagt utvikles videre.
2. Jeg er usikker på om vi trenger liste-lista Lister over norske TV-programmer, men den blir jo brukt en del, ifølge sidevisningsstatistikken, så vi kan kanskje la den stå. Men det er vel ikke nødvendig å lenke til den fra ingressen i hver artikkel?
3. Det er antagelig ikke nødvendig å ha årstallene i parentes i artikkelnavnet. Vi har parentes rundt årstall og andre forklarende tilføyelser når de brukes for å skille mellom ting som heter det samme, som f.eks. The Magnificent Seven (2016) eller Ibsens gate (Bergen), men vi bruker ikke parentes når årstallene er en del av tittelen på artikkelen/lista, som f.eks. Ski-VM 2021 og Melodi Grand Prix 2022
4. Åpningssetningen i artikkelen bør begynne med de samme ordene som artikkelnavnet. Det er regel og praksis, så langt det er mulig. Slik, f.eks.:
   Liste over norske TV-programmer 1960–1969 gir en oversikt over program som ble sendt på NRK i løpet av 1960–åra.
5. Åpningsavsnittet bør inneholde litt historie-tekst om NRKs (og etterhvert de andre tv-kanalenes) virksomhet i tiåret. Kanskje 6-12 linjer.
6. Tekst som er bruksanvisninger til lista (som f.eks. «Listen er organisert alfabetisk etter programtittel, men kan justeres ved hjelp av piltastene i tabellens topp-kolonner.») og som diskuterer utvalgskriteriene bør flyttes nedover, og stå rett under seksjonsoverskriften #Programoversikt. Vi kan sammenligne med Liste over kunstverk på norske frimerker, som jeg jobber med for 14 måneder siden. Der ble hele diskusjonen om utvalgskriteriene flyttet fra ingressen i artikkelen og over til artikkelens diskusjonsside, mens ingressen brukes til et kort historiesammendrag og en mini-mini-statistikk.
7. I de radene som gjelder Fjernsynsteatret har du lenket programtitlene slik: [[Liste over TV-programmer produsert av Fjernsynsteatret|Fru Carrars børser]]. Hadde det vært en idé å la porgramtittelen stå uten lenke, og heller lenke til fjernsynsteater-lista fra ordet «Fjernsynsteater» i den sjette kolonnen?
8. Som nevnt for 9 dager siden: du må være forberedt på at det kommer noen spørsmål om de vurderingene som ligger bak at noen program har egne artikler, mens andre rader i tabellen lenker til emnet, noen rader er uten lenker, og noen rader har røde lenker. Jeg regner med at de røde lenkene er artikler du planlegger å opprette innen rimelig tid.
9. Som nevnt sist: de korteste fotnotene (det er ved ca 25 % av dem) hadde antagelig vært lettere å lese hvis de ble gjort om til en parentes bak programtittelen.
10. Du vet kanskje at vi egentlig har en regel for Gode lister om at «Alle enhetene på listene skal være beskrevet i egne artikler». Men vi har etterhvert noen eksempler på at det har blitt gjort på andre måter også, og jeg skal gladelig ta en kamp/diskusjon for å forsvare at dette er en oversikt som fortjener God liste-status. De vanskeligste spørsmålene kommer nok til å gjelde pkt 8 ovenfor her.

Igjen: Flott og imponerende jobb! Jeg håper at disse spørsmålene/kommentarene virker nyttige. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. feb. 2022 kl. 18:57 (CET)

1: Kjempebra.

2: Er enig. Vi trenger kanskje ikke den samleoversikten over lister når du har opprettet den malen. Har ikke noe sterme meninger om den.

3 og 4: Det kan la seg gjør å endre.

5-10: Skal se nærmere på disse punktene de neste dagene.--Ezzex (diskusjon) 27. feb. 2022 kl. 19:24 (CET)

Når det gjelder Fjernsynsteatret så lurer jeg på om det i en del tilfeller hadde vært en ide å lenke til det skuespill som produksjonen er basert på. Mange av dem er jo basert på stykker til kjente forfattere som Ibsen, Moliere, Miller hvis verker i mange tilfeller har egne artikler. Men da burde kanskje artikkelen det lenkes til inneholde litt om Fjernsynsteatrets produksjon. I noen tilfeller har tv-produksjonen egen artikkel. F.eks Rosmersholm fra 1978, men ikke de fra 1966 og 2001 [1].--Ezzex (diskusjon) 4. mar. 2022 kl. 18:57 (CET)

Ja, jeg er enig med deg. Det kan ofte være like bra med 3-8 linjer nøkkeldata om tv-teateroppsetningen i artikkelen om stykket, enn å lage mange korte artikler. Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. mar. 2022 kl. 19:06 (CET)

Da har jeg gjennoført flere endringer. Jeg har også lagt til opplysninger om originalforfatter på produksjoner fra Fjernsynteatret siden svært mange av dem er basert på verk av kjente forfattere/dramatikere.--Ezzex (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 00:35 (CEST)

Jeg lurer på om hvorvidt jeg burde inkludere serier som overrlapper 60- og 70-tallet på lista (slik at de blir stående på flere lister). Hitill har jeg gjort det slik at serier havner på den listen til det tiåret den avsluttes. Men det kan være rart i en del tifeller, spesielt for program som f.eks Naturmagasinet og Åpen post som gikk på store deller av 60-tallet (i tillegg til 1970-tallet). Hva mener du?--Ezzex (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 17:13 (CEST)

@Ezzex: Jeg tenker at jeg rekker å nominere denne som GL-kandidat i løpet av kvelden, og da kan vi samtidig spørre alle som deltar i prosessen om hva de mener om dette siste spørsmålet. Min egen tanke er at en fast programpost som går på tv både i 1960- og 1970-åra hører hjemme i begge lister. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 18:20 (CEST)

Da tar jeg og kopierer dem slik at de blir liggende på begge listene.--Ezzex (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 18:31 (CEST)

Greit om du utsetter nomineringen i ett døgn. Det ble litt mer arbeid med å legge inn nye programmer enn det jeg først trodde.--Ezzex (diskusjon) 28. mar. 2022 kl. 19:53 (CEST)

Da har jeg lagt inn programmene.--Ezzex (diskusjon) 30. mar. 2022 kl. 20:52 (CEST)

@Ezzex: jeg nominerer i morgen. Jeg talte over, og tror det er 607 rader i lista. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 30. mar. 2022 kl. 22:27 (CEST)

Ok.--Ezzex (diskusjon) 30. mar. 2022 kl. 22:34 (CEST)

1970-79 rediger

Da tror jeg Liste over norske TV-programmer 1970–1979 begynner å bli klar til vurdering. Det er per nå ca 20 røde lenker der, men de vil jeg jobbe for fylle med innhold forløpende. Selv nomineringsprosessen tar vel uansett en uke.--Ezzex (diskusjon) 21. apr. 2022 kl. 19:35 (CEST)

1980-89 rediger

Da tror jeg denne begynner å bli klar for nominering. Det er igjen en 5-6 rødlenker, men de vil bli fylt de neste 2-3 dagene.--Ezzex (diskusjon) 4. mai 2022 kl. 14:16 (CEST)

1990-99 rediger

Da tror jeg denne begynner å bli klar for nominering. Dette blir nok den siste tv-lista.--Ezzex (diskusjon) 27. mai 2022 kl. 13:50 (CEST)

Kanskje greit å vente til mandag. Det er noen tilføyelser igjen.--Ezzex (diskusjon) 28. mai 2022 kl. 18:55 (CEST)

Det går bra, Ezzex. Gi et nytt vink når du er klar. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 20:00 (CEST)

Tror jeg sier den er klar.--Ezzex (diskusjon) 29. mai 2022 kl. 20:53 (CEST)

Hei. Jeg så du låste artikkelen idag. All vandalismen fra 2022 har blitt utført av samme IP, er det ikke da bedre å blokkere vedkommende fremfor å låse artikkelen? Ordnerud (diskusjon) 4. mai 2022 kl. 17:24 (CEST)

Hei, Ordnerud. Jo, jeg vurderte det alternativet også. Men man kan også si at Spesial:Bidrag/195.1.20.129 bare har vandalisert denne ene artikkelen. Så da blir det vel hipp som happ hva vi er mest bekymret for; om denne ip'en skal gå videre og vandalisere andre steder, eller om hen/andre skal dukke opp fra andre ip-adresser for å fortsette som vandal på den samme artikkelen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. mai 2022 kl. 17:41 (CEST)

Å, da forstår jeg. Støtter avgjørelsen. Ordnerud (diskusjon) 4. mai 2022 kl. 17:47 (CEST)

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Jean Giraudoux har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Vennlig hilsen Erik d.y. 7. mai 2022 kl. 16:45 (CEST)

Hei! Kunne du være brydd med å kikke på min kladdeside Bruker:Nit-hak/Kladd, og se hva du synes om den korte snutten jeg har skrevet der? Spesielt bruken av Google Maps som referanse? Mvh Nit-hak (diskusjon) 8. mai 2022 kl. 14:07 (CEST)

Hei, Nit-hak. Det er en veldig interessant problemstilling, som berører mye mer enn bare naturminne, så klart. Er tolking sv bilder fra Google Maps en god kilde? Eller skal det vurderes som Original forskning og altså uegnet som Wikipedia-kilde.

Jeg er tilbøyelig til å være skeptisk. En innfallsvinkel: Vet vi at bildeutsnittet fra Google er presist nok til å gi oss all nødvendig informasjon? En annen innfallsvinkel: en kilde skal gi aktiv, positiv informasjon («ved befaring i juni 202# konstaterte Statens naturoppsyn at ….»), ikke bare representere fravær av noe. Men jeg er ikke sikker. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2022 kl. 14:21 (CEST)

OK, takk. Jeg er enig med deg at problemstillingen er interessant, men også at referansen er tynn. Vi vet heller ikke om treet har falt i en storm eller er felt med vilje. Så jeg lar det ligge. Nit-hak (diskusjon) 8. mai 2022 kl. 14:30 (CEST)

Halloen,Du slettet avsnittet om de 5000 vanligste kinesiske tegn som jeg hadde lagt inn i artikkelen "kinesiske tegn". Hva tror du om å gjøre en egen artikkel på de 5000 vanligste tegnene og å linke til denne fra artikkelen "kinesiske tegn"? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 134.73.241.3 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei. Egentlig må jeg svare nei til den ideen. Det er nokså solid enighet om at Wikipedia ikke er ei ordbok? Derimot kan du sikkert finne rom for ei kinesisk (eller kinesisk-norsk) ordbok i vårt nabonettsted Wikibøker. Se på https://no.wikibooks.org/wiki/Hovedside. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. mai 2022 kl. 16:02 (CEST)

Hva med denne som AA? Jeg oversatte den fra engelsk i 2016 og titta over i går for å se om det var noe som mangla, men syns egentlig den ser veldig kurant ut. Artikkelen på engelsk er GA, men har riktignok fått noen endringer i oppsett siden jeg oversatte den, men innholdet er for det meste det samme. Jon Harald Søby (diskusjon) 25. mai 2022 kl. 08:49 (CEST)

Hei, Jon Harald Søby. Jo dette er en AA. Det er kanskje mulig å se over den for å vurdere hvor mange av de røde lenkene som er realistiske/reelle.

(Og som leser kunne jeg egentlig ønsket meg en arikkel med litt større vekt på #handling i spillet, og mindre vekt på #utvikling og #mottagelse. Men det er en personlig, langsiktig kjepphest, som ikke reduserer inntrykket av at dette er en gjennomarbeidet AA-nivå artikkel.) Jeg nominerer med det samme. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. mai 2022 kl. 10:00 (CEST)

Hei.

Nå har jeg kommet såpass langt ned OSM-kobling og koordinater inn på Wikidata at tiden er inne til å se på Ramsarområder. Jeg titter på dette området, og tenker at jeg skal gjøre Wikidata-elementet om til element for ramsarområdet, og lage det/de nødvendige delene som nye. (Tror det er et nivå 4 som mangler, men det finner jeg ut av.)Har du noen innspill i så henseende?Ellers syntes jeg det er vanskelig å finne 100% sikker kilde til hvilke områder som er i Trondheimsfjorden våtmarkssystem. Hverken faktaarket på Naturbase eller den internasjonale ramsarinformasjonen er helt klar. Finnes det noe annet (lovdata kanskje?) som er helt sikker? --Haros (diskusjon) 5. jun. 2022 kl. 20:07 (CEST)

P.s. For Tautra og Svaet er informasjon om hva som er med klar i faktaarket. --Haros (diskusjon) 5. jun. 2022 kl. 20:11 (CEST)

God kveld, Haros. Jeg vet ikke om jeg kommer på noen innspill. Tidligere samtaler om WD og Ramsar-områder i Norge har lært meg at du har tenkt klarere og tydeligere enn meg. Men hvis du har noen flere konkrete spørsmål, så kan jeg kanskje hjelpe.

Spørsmålet om hvor mange delområder som finnes i Trondheimsfjorden våtmarkssystem var interessant. Det er ikke samsvar mellom de to mest åpenbare kildene: ramsar.org (13); naturbase (12). Pressemeldingen fra MD i 2014 (archive-versjon her) sier også 13, idet de teller Gaulosen som én. Mens Ramsar teller Gaulosen som 2, og har ikke med Kausmofjæra. Dette var pussig. Men kan forklaringen være at Kausmofjæra ble slått sammen med Ørin i 2016? Det står i alle fall på nettsiden https://trondheimsfjordenvatmarkssenter.no/verneomrader/ at Ørin ble utvidet i 2016. Eller tenkte du på noe annet? Vi kan se nærmere på det i morgen. Om nødvendig kan jeg spørre noen bekjente i miljøforvaltningen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. jun. 2022 kl. 00:03 (CEST)

God morgen. Ja, det var det jeg tenkte på og det var de to kildene.

Gaulosen er et av de andre områdene jeg heller ikke er sikker på på Wikidata.

Litt på siden av dette temaet riktignok, men jeg oppdaget noe fordi jeg drev og lekte meg med å lage kart over verneområder i kommuner. Jeg laget kart over Rana, og lurte på hvorfor et område ikke kom med som område på kartet. For å se om det var noe jeg hadde glemt, eller om det var koblet for for kort tid siden. Det viste seg at det verneområdet ikke finnes lenger. Naturbase har følgelig slettet det fra det vi får informasjon om, riktignok fortsatt noen vedlegg som er tilgjengelige. Dermed var det ikke lett å finne informasjon om sluttdato heller. Men jeg fant det tilslutt. Vi trenger nok riktignok å få lagt sluttdato inn i infoboksene også. Kanskje også lenke til det som erstatter det. --Haros (diskusjon) 6. jun. 2022 kl. 09:01 (CEST)

Da er også Svaet fuglefredningsområde (Q112252578) opprettet og koblet til fra OSM, så om en måned eller to er det nok også skravert i kartene våre. Jeg har koblet det til ramsarområdet med har bestanddel (P527) og brukt det i kartet hos oss. (Jeg jobber med en løsning som skal gjøre det mulig å vise områder innen fx. en kommune mer generelt, men ddn finnes fortsatt bare i sandkasse) --Haros (diskusjon) 6. jun. 2022 kl. 09:58 (CEST)

Det er 12 i Trondheimsfjorden våtmarkssystem fordi et av områdene består av noe som igjen består av to deler. Se listen under kartet hvor det er 13. Når jeg får lagt inn den utvidelsen av kart-malen/modulen som jeg bruker i fx. Bruker:Haros/Kart/naturreservater/Grong vil det bli mulig å få den artikkelen til å vise tilsvarende i kartet der også. --Haros (diskusjon) 7. jun. 2022 kl. 12:05 (CEST)

Tror du oppryddingstagen på artikkelen om Ingar Holst kan fjernes nå? 103.16.228.16 10. jun. 2022 kl. 12:40 (CEST)

Ja, i og for seg. Men det løser ikke alle problemene ved artikkelen.

I samme gate: Det er fire ulike ip-adresser som har bidratt til artikkelen (Spesial:Bidrag/107.179.24.4, Spesial:Bidrag/134.73.241.3, Spesial:Bidrag/210.3.160.230 og Spesial:Bidrag/103.16.228.16), og de har ikke bidratt til andre artikler på norsk Wikipedia, bortsett fra at Spesial:Bidrag/134.73.241.3 har lagt inn Holst-stoff i noen andre artikler. To av disse ip-adressene er fra Hong Kong, og de to andre er fra USA. Min hypotese er at alle fire ip-adressene er brukt av samme person, og at dette er Holst selv. Alternativt er det koordinert mellom Holst og noen venner. Vet du noe som kan bekrefte eller avkrefte dette? (Du kan selvsagt velge å peke på at man har rett til å være anonym på Wikipedia, men det gjør jo en viss forskjell hvis vi får avklart at det er vedkommende person selv som deltar i slettediskusjonen.) Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. jun. 2022 kl. 14:19 (CEST)

Da slettes oppryddingstagen. Fint om du kunne skissere hvilke andre problemer som gjenstår. 103.16.228.16 10. jun. 2022 kl. 15:07 (CEST)

Problem 1: er dette en selvbiografi? Problem 2: er dette relevant for Wikipedia, gitt at han stort sett gir ut sine bøker på eget forlag og ikke har noe særlig relevant tredjepersonsomtale!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. jun. 2022 kl. 15:24 (CEST)

Problem 1: Nei. Problem 2: Jeg trodde vel det i utgangspunktet, men jeg er ikke så vel bevandret i Wikipedias inkluderingskriterier at jeg skal påstå at jeg vet hvor omtaleterskelen ligger. Dette siste må mer erfarne Wikipedianere enn jeg avgjøre, og jeg avholder meg fra å stemme. Nå er det levert to stemmer i slettediskusjonen, en vent og en slett. 103.16.228.16 10. jun. 2022 kl. 15:52 (CEST)

Siden du svarer at det ikke er en selvbiografi: hvordan kan du positivt vite at ingen av de fire Ip-adressene er Holst? Og hvordan kan du overbevise oss andre om det? Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. jun. 2022 kl. 16:33 (CEST)

Jeg svarte for egen regning. Nei, det kan jeg selvfølgelig ikke vite. 103.16.228.16 10. jun. 2022 kl. 16:42 (CEST)

For du har bare redigert med denne ip-adressen her? Og du kjenner ikke Holst engang? Du er bare en helt vanlig, alminnelig samfunnsinteressert mann som tilfeldigvis tittet innom Wikipedia og oppdaget en artikkel om en person du hadde hørt/lest mye positivt om?

Du må unnskylde den litt syrlige tonen her. Men jeg har vært her på Wikipedia i snart 17 år, og har sett mange varianter av det svaret som jeg nå forsøker å legge i munnen på deg. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. jun. 2022 kl. 17:16 (CEST)

Du er unnskyldt. Jo, jeg kjenner Holst. (Er det avgjørende?) Da ser det ut som det går mot sletting, om ikke flere kommer til og stemmer for å beholde artikkelen.

Jeg regner da med at bolken med norske navn på Kangxi-radikalene også slettes da? De norske navnene (selv om de ser ut til å være litt modifiserte) stammer jo fra en bok utgitt på Ingar Holst forlag, se artikkelen om Kangxiordboken.

Og den blå plakaten i samme artikkel med Kangxi-radikalene i serie minner stygt om en tidligere versjon av denne filen:

https://www.holst.no/Ingar.Holst.Publishing.Co/docs/KangxiBushou.pdf

Den blå plakaten bør vel også da slettes fra Wikipedia da? Siden den åpenbart stammer fra det samme forlaget, mener jeg?

Og hva med lenken til boken De vanligste kinesiske tegn (av Ingar Holst og Yang Mingxia), som stammer fra det samme forlaget, og som finnes som referanse på flere sider på Wikipedia? Den bør vel slettes fra alle sider på Wikipedia også da?

Og hva med lenken til Petter Feens bok "Narr søker prinsesse", fra samme forlag? Den lenken bør vel fjernes fra artikkelen om Petter Feen?

Nå er det min tur til å be om unnskyldning for en litt syrlig tone, men kjenner jeg deg rett, får jeg sikkert den unnskyldningen. :-) 103.16.228.16 10. jun. 2022 kl. 18:08 (CEST)

Jeg ser at du både her og her forsøker å gjøre det til et poeng at siden Wikipedia bruker/siterer Holsts materiale, så følger det med en slags forpliktelse for oss til å ha en biografi om ham. La oss se på den bildefilen du snakker om – File:KangxiBushou.jpeg. Da Spesial:Bidrag/Cloimages lastet opp den filen til Wikimedia Commons for halvannet år siden, avga han denne lisenserklæringen: «Personen som koblet et verk med dette dokumentet har tilegnet arbeidet til allmennheten ved, i den utstrekning loven tillater det, å avstå fra alle de rettigheter vedkommende skulle hatt ifølge opphavsrettsloven og andre relaterte eller nærliggende juridiske rettigheter. …» Jeg synes det er påfallende at du ønsker å problematisere Cloimages' lisenserklæring om dette.

Det er rimelig å anta at Cloimages (diskusjon · bidrag) er Holst selv, tror du ikke? Gitt at Cloimages er et av hans navn. I og med at du er så velorientert om hva Holst gjorde på Wikipedia i en kort raptus i januar 2021, er det stadig vanskeligere å tro at «du» og «Holst» er to forskjellige personer. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. jun. 2022 kl. 16:10 (CEST)

Du har tidligere spurt meg om hvem jeg er (og ikke er). Jeg har svart. Det er lite mer jeg kan gjøre. At du ikke godtar svaret får bli ditt problem. 103.16.228.16 12. jun. 2022 kl. 18:12 (CEST)

Hva tror du om denne? Litt snever / kort, eller kan den holde som anbefalt artikkel? Har brukt det meste jeg har funnet av kilder, både gjennom nb.no og Retriever. Ha en fin mandag! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 27. jun. 2022 kl. 11:26 (CEST)

Seistar Holding: Jeg tror denne også er straks klar til en nominering. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 27. jun. 2022 kl. 13:07 (CEST)

Hei, Vasmar1. Jeg er litt usikker på disse. Jeg må først si - for ordens skyld - at havbruksnæringa er en viktig del av det norske samfunnet. Men jeg synes i utgangspunktet at begge disse to rederiene har for kort historie og for avgrenset/fokusert virksomhet til at det er naturlig å tenke på det som AA-artikler. Det er jo heller ikke naturlig å utvide i så mange retninger; med flere detaljer blir det en slags bedriftsintern historie, og konteksten i virksomheten er jo allerede beskrevet i artikler som bløggebåt m.fl. Eventuelt mer kontekst i en oversiktsartikkel av typen Havbruksnæringa i Hordaland?

Det er mulig at Seistar Holding kan gå gjennom som AA, i og med at virksomheten har litt mer tidshorisont og bredde. Men jeg er usikker. Dessverre. Du kan kanskje spørre noen av de andre som deltar i kandidatprosessene om hva de synes, eller vi kan legge den fram for kandidatprosessen med ærlig tvil. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. jul. 2022 kl. 14:12 (CEST)

Takk for ærlig svar fra deg. Jeg velger å ikke nominere artiklene som AA. Jeg har to andre artikler om fartøy, som kanskje snart kan nomineres i stedet. Vi får se. God sommer! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 1. jul. 2022 kl. 14:41 (CEST)

Jeg er enig i at disse ikke er typiske AA. Det er pene artikler, likte særlig Seistar Holding. Dette er (relativt) nye artikler så jeg nominerer til «gode nye» istedet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jul. 2022 kl. 14:46 (CEST)

Takk! Ser poenget med at de ikke er typiske AA. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 1. jul. 2022 kl. 15:03 (CEST)

Viktig refleksjon og observasjon om korte og lange/detaljerte tekster (Wikipedia:Kandidatsider/Witold Pilecki). Jeg har for (u)vane å skrive fortløpende mens jeg leser og før jeg har overblikk, og da blir det lett for detaljert på enkelte punkter. For Pilecki er ikke tidslinjen komplett, men det er helt OK i og med at tiden fra 1921 til 1939 var uten store begivenheter av offentlig interesse. I tilfellet Pilecki oppdaget jeg ved ny lesing at han antakelig ikke meldte seg frivillig, noe som er en viktig nyanse i heltehistorien.

Men generelt: Jeg tror en del av utfordringen med kort vs lang kan løses ved å ha gode ingresser og god struktur på brødteksten med gode overskrifter. Mulig at vi også kan flytte en del detaljer til fotnoter (som et alternativ til å slette detaljene helt fra hovedteksten). Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jul. 2022 kl. 12:50 (CEST)

Hei, jeg irriterer meg over siste dagers redigeringer av Sjøsamer‎. Tilbakestilling ser ikke ut til å hjelpe på denne brukerens iver etter å endre teksten. Bør det gis en advarsel? Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 8. jul. 2022 kl. 19:54 (CEST)

Hei og god kveld. Foreløpig er det moderat omfang. Hvis det vedvarer og utarter, kan jeg blokkere hen fra å redigere på den aktuelle artikkelen, og derved enten stoppe redigeringslysten, eller lede hen over på diskusjonssiden og begrunnelser. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. jul. 2022 kl. 20:09 (CEST)

God kveld ja, jeg har for liten erfaring med hvor strengt det skal reageres, derfor best å spørre dere som driver som administratorer. Enig i at det ikke skal være for strengt til å begynne med. Denne brukeren er nok helt ukjent med Wikipedia og at det finnes folk å diskutere med om en har innspill. Hilsen Frankemann (diskusjon) 8. jul. 2022 kl. 20:14 (CEST)

Hei. Jeg ønsker å nominere artikkelen André Nilsen til utmerkelsen «god artikkel». Jeg merket da at denne nominasjonssiden ikke har blitt oppdatert på over fem år, så jeg lurer derfor på om det er et nytt sted jeg skal gjøre dette? Takk. 12u (diskusjon) 10. jul. 2022 kl. 15:16 (CEST)

Hei, 12u. Kvalitetsmerket «god artikkel» er i praksis ikke-eksisterende. Det du har funnet er en prøveballong som aldri tok av. Som du ser av Spesial:Lenker_hit/Wikipedia:God_artikkel var dette en sak som ble diskutert på Tinget i 2017. Og det endte i praksis med at det var Mal:Nye («Gode nye») som ble utvidet og revitalisert.

Når det gjelder den aktuelle artikkelen om Nilsen, så tror jeg ikke den faller innenfor AA-kriteriene våre. Men i og med at den er vesentlig utvidet de siste ukene, så kan vi med en viss rett forsvar å presentere den innenfor «Gode nye» artikler. Hva tenker du om det? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. jul. 2022 kl. 17:54 (CEST)

«Gode nye» hørtes bra ut. Takk for raskt svar :) 12u (diskusjon) 10. jul. 2022 kl. 19:12 (CEST)

Hei! Takk for hjelpen på Johan Evjen. Jeg vil nå gjøre en artikkel på en annen norgesmester, Johannes Gullbraa, fra samme periode, og ser ut ifra din profil at du er trolig mannen å spørre. Jeg har selv studert historie og er nøye på kilder. Den beste kilden jeg har funnet så langt (vil finne flere) er en slitt lyskopi av en tidligere utgitt lokalavis (kan også være idrettslag, bygdelag m.m.) som ikke engang har fått egen side her -Hanguren fra Voss (har hørt navnet flere ganger før). Lyskopien virker proff nok i layout, signatur til forfatter m.m., men vi har ikke engang dato, som du kan se. Årstall kan vi gjette siden det siteres til Alf Opheim har vunnet en norgesmestertittel (han tok ulike NM titler i 1946, 50 og 52) . https://vossestrand.no/minebilder/gamlefoto/forteljingar/JohannesGullbraa.pdf Kan vi bruke denne kilden, og kan du i så fall hjelpe meg teknisk med å gjøre den tilgjengelig? Jeg vil trolig ikke være ferdig med artikkelen om Gullbraa på noen dager da jeg regner med å avdekke nye sider om mannen etter hvert som jeg leter. Han har deltatt i mange idrettsgrener og minst 2 idrettslag. -Voss og Brann innen all type skiidrett, også hopp. Men blir ikke overrasket om jeg også finner ham innen sommeridrett. Hvem hadde trodd at SK Brann fra Bergen har norgesmestre på ski, he he. Se gjerne om vi kan finne et bilde av Gullbraa som kan brukes

Når det gjelder Johan Evjen er jeg litt redd noen skribenter kan gå i en felle de neste dagene. Og vet ikke hvordan vi teknisk kan hindre dette. Du ser på referanse #1 at den i tittel nevner født 4 september, mens artikkelen vår (litt min) forteller rett dato 4 august. Om vi åpner referanse #1 og leser historien om ham så står det rett dato 4 august (2 datoer i samme artikkel), og 4 august finnes også alle andre steder som folketellinger. Jeg har nevnt dette under diskusjon for å dempe risikoen noe for at dette skjer. -Men kan dette hindres på noen annen måte?

Så til en helt annen sak . Se på mitt innlegg under diskusjon om Odd Helge Brugrand. Han har flyttet fra Tallinn, og jobber ikke lengre ved NRK sitt avdelingskontor - derfor bør artikkelen rettes opp minst 2 steder. Jeg har her funnet en artikkel som jeg ikke får åpnet (vil ikke kjøpe abonnement i lokalavis som ikke vedrører meg) som forteller historien. Foretaksregisteret underbygger det samme. Kan du rette opp hans artikkel med kilden jeg har oppgitt under diskusjon, siden jeg antar at du som bibliotekar har adgang til den trolig viktige artikkelen.

På forhånd takk; Brrr (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 11:33 (CEST)

Hei og god kveld, Brrr.

Det mest konkrete først: Wikipedia har ingen sikre metoder for å hindre at folk legger inn uriktige opplysninger i artiklene. Aller minst når det gjelder opplysninger som man finner i kilder som man har grunn til å tro på. Du har gjort det du kan gjøre, når du har skrevet på Diskusjon:Johan Evjen.

Siden jeg ikke jobber på et bibliotek, har jeg heller ingen spesialtilganger til avisartikler.

Hangoren var/er «lagsblad for Voss utferdslag og Voss idrottslag», står det her.

Ut fra det du spør om, og de opplysningene du foreløpig har lagt inn i artiklene, ser det ut som om du ikke er oppmerksom på Nasjonalbibliotekets nett-tjeneste med skannede bøker og aviser, som du finner her https://www.nb.no/search?mediatype=b%C3%B8ker. Når du bruker den, vil du finne gode, utdypende opplysninger om både Johan Evjen, Johannes Gullbrå og andre du vil skrive om. (jeg synes du skal kalle ham Gullbrå med å - det er det som står på gravsteinen hans.)

Og et tips til. Når du skriver om gamle skiløpere, tenker jeg at det kan være interessant å skrive om hva de gjorde utenfor sporet, i det sivile liv så og si. Om Evjen finner jeg f.eks. her at han var «linjearbeider», hva nå det betyr. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 00:30 (CEST)

Linjearbeider er antakelig en som arbeider med anlegg av kraftlinjer. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jul. 2022 kl. 00:40 (CEST)

Erik Jeg mener ordet kan brukes om arbeider ved både kraftlinjer og jernbanelinjer - faktisk også trikk siden det er ikke så langt til Trondheim hvor det var masse trikk på den tiden (Oslo Sporveier hadde engang en avdeling som het/ble kalt Linjedivisjonen, og jeg mener de mest drev med vedlikehold av trikkelinjene). I dette tilfellet heller jeg til jernbane, siden han ved folketellinga i 1910 står oppført som "lokomotivkjører" (lokomotivfører). Her er et eksempel https://digitaltmuseum.no/021017785516/linjearbeidere-og-jernbanefunksjonaerer-pa-samme-dressin-i-prestebakke Brrr (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 05:43 (CEST)

Hei! Ved en folketelling som ung (1910-telling) står det at Evjen var "lokomotivkjører". Linjearbeider er normalt en som arbeider på en jernbanelinje, eller i visse tilfeller jobbet med sterkstrømslinjer (Lite sidesprang. En av de første innvandrerne i Norge som ble politikker var en svensk elektrikker/linjearbeider som het Hill (AP) og ble varaordfører og senere ordfører i Porsgrunn for snart 100 år siden). Linjearbeider og lokomotivkjører tyder på at Evjen arbeidet med jernbane - trolig NSB, og ikke en privat lukket linje (som en gruve). Jeg gjetter han har jobbet i NSB siden han var meget aktiv med å reise langt til konkurranser, og penger til reiser var det ikke mest av den gang. Det meste som står om Evjens privatliv ellers tyder på en mann som var glad i en fest og alkohol. Det er skrevet mye om han og fester, og det finnes også et bilde i NRK sin besittelse (betviler det er deres opprinnelig, siden de kun hadde radioen på den tiden) hvor han bommer brennevin fra en tilskuer mens han løp Holmenkollrennet. Ting som alkohol velger jeg å helst ikke bruke - enten i respekt for døde, eller fordi de er "en levende person".

Jeg er så gammel at jeg som student så på nasjonalbiblioteket og UB som to spøkelser det tok dager eller uker å få ut materiale ifra. Ditt tips om å bruke Nasjonalbiblioteket på nettet skal jeg benytte meg av

Har du mulighet senere til å scanne artikkelen om Gullbrå om jeg ikke finner den på Nasjonalbiblioteket. Slik at jeg kan begynne å skrive fra det som står der. Voss Utferdslag er forresten den lokale avdelingen av DNT (turistforeningen), og jeg vet de eide hytter allerede før krigen.

Så til et etisk spørsmål på generelt grunnlag. Jeg har tidligere funnet ut at Halgeir Brenden som 14 åring var med i hirden og deltok under Ungdommens Vinterleker på Lillehammer i 1943 i slalom. Der masjerte alle deltagerne i gatene i hirduniform, deltok på politisk møter på kvelden under lekene m.m. Men jeg mener at denne deltagelsen som mindreårig ikke skal publiseres, selv om det forteller oss at han OGSÅ drev med slalom, og holdt et høyt idrettslig nivå allerede som ung.

Så et spørsmål om artikkel er verdt å skrive om. Jeg fikk for noen år siden personlig stoff og artikler fra Claudia Scott om hennes avdøde far. Hun ville gjerne at jeg skulle lage en artikkel om han. Er han verdt en artikkel, uten å bli slettet? Han hadde en viss lokal musikalsk bakgrunn fra Newcastle, og drev flere band i Bergen. Claudia opptrådte med sin far som ung, og hun tok han også med som musikker ved enkelte anledninger på hans eldre dager. Hun gir ham mye av æren for sin berømthet. Lokal bandleder er generelt ikke verdt å skrive om, men siden han kan knyttes til en såpass kjent musikker, og hun også i artikler som i BA gir ham ære for hennes suksess, og han har opptrådt som gitarist for ham mener jeg vi kan lage en artikkel på ham. Siden hans datter er en positiv person, så mener jeg han er verdt en kort artikkel. Men jeg mener ikke at faren til "Fjordman/n" ikke er verdt en artikkel. Han er tidligere kommunestyrerepresentant (det er det mange som har vært - merk at han står på politisk motsatt side av sønnen, så ingen politisk partner), har ledet en mindre musikkfestival, og er lokal musikker. Jeg mener dette alene ikke holder for en artikkel. Siden hans kjente sønn har et negativt fortegn, så mener jeg vi ikke skal oppgradere mannen aktuell for en artikkel ved å flyte på sin sønn. Fjordmanns mor (vet du har sett artikkelen hennes) er på egen hånd verdt en artikkel som bokskrivende historikker.

Så til en trolig feil som går igjen i flere oppslagsverk. Jeg har tenkt å lage en kort artikkel om billedhuggeren Astrid Kraft. Ved SNL.no står hun oppført som født i Kristiania, hva jeg sterkt betviler. Ved kirkeboken står hun oppført som født i Orkdalen https://media.digitalarkivet.no/view/1081/6880/131 Videre er det en artikkel om hennes far som forteller at han bodde på Orkanger, og ingenting knytter ham til Oslo i denne lange artikkelen skrevet av hennes barnebarn om hennes far. https://tidsskriftet.no/2000/12/medisinsk-historie/lege-eyvind-kraft-jorden-halvveis-rundt-i-1880-arene Merk også at det er meget kort tid mellom fødsel og dåp. Mora var også meget ung og fra Selbu, og ingen grunn for at hun skulle føde i hovedstaden, når hun bodde i Orkdalen, og mannen var lege der. Eneste grunn jeg kan se for at ikke SNL.no har gjettet feil med Kristiania er at fødselen var så alvorlig at mora måtte sendes til Oslo for å føde, og at dåpen var så tidlig etter gjenkomst da en var redd for helsen til mor eller barn. Merk at andre barn i bygda født før henne ble døpt senere. Finnes det noe arkiv som rikshospitalet som kan sjekkes, da jeg liker å dobbeltsjekke alt (typisk oss som er utdannet i historie). Hemneslekt.no er delvis unøyaktig Brrr (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 03:15 (CEST)

Jeg ser du har gjort en endring jeg er språklig uenig i, og du hadde glemt å rette den på linken, slik at vi kunne endt med 2 artikler. . Johan Evjens Minnerenn er et egennavn i form av et arrangement/registrert begivenhet. Av den grunn kan alle ord skrives med store bokstaver. Du ser på Orkanger Idrettsforening sin side at Minnerenn skrives med stor M. Et slikt arrangement vil jeg tro kan ha egne produkter eller sågar bankkonto, og derfor er Minnerenn en del av navnet. Når jeg søker i Google på det nærliggende ordet "minneløp" så dukker det opp arrangementer hvor ordet minneløp skrives med både stor og liten M. Til eksempel Kaptein Dreyers Minneløp og Lauritz Bergendahls minneløp. Jeg har valgt å ikke rette deg tilbake, men mener vi her har 2 mulige språklige alternativer, og må forholde oss til hva arrangørene gjør. Jeg har ikke sjekket om Språkrådet har noen tanker om dette, men det er ikke uvanlig at de trosses. Til eksempel, de fleste teologiske studiesteder (som MF) skriver ordet bibelen med stor B, selv om Språkrådet sier liten b.

Jeg hadde også tenkt tanken om å få inn årstallet minneløpet startet. Jeg minnes å ha sett årstallet skrevet ett sted (mener det var 1974 første gang) , men har så langt ikke funnet det tilbake. Tror det var ett eller annet sted på idrettsforeningens side jeg så dette, men deres søkemotor er elendig. De var innstilt minst ett år under koronapandemien, men det var vanlig med arrangementer vinterstid. Jeg ser ingen grunn for å nevne koronaen. Jeg har valgt å ikke rette deg på dette. Brrr (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 05:21 (CEST)

Hei igjen Brrr. Jeg har ikke kapasitet eller mulighet til å følge opp alle spørsmålene dine. De tankene du har om Astrid Krafts fødested passer bedre på diskusjon:Astrid Kraft enn her på min brukerside. I og med at Clive Scott har en artikkel på Rockipedia hvor det framgår at han har gitt ut lp'er på Polydor og Deacon, regner jeg med at en biografisk artikkel om ham er innafor. Jeg er enig med deg om Brenden. Jeg skjønner ikke hva du mener at jeg skal skanne om Gullbrå? Den artikkelen som du har funnet på nettet? Spørsmålet om når minneløpet først ble arrangert, finner du også svar på hos Nasjonalbiblioteket: https://www.nb.no/search?q=%22Evjens%20minnel%C3%B8p%22&mediatype=aviser. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 08:06 (CEST)

Takk så meget for god veiledning Brrr (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 10:15 (CEST)

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Ditlev von Pentz har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jul. 2022 kl. 10:41 (CEST)

Jeg synes kanskje det var litt vel prematurt å godkjenne Kubrick som AA, med kun tre stemmer For. Det er sommerferie, og vi kan kanskje tillate oss å være litt mer generøse med responstiden enn vanlig? Hadde egentlig planlagt å komme tilbake med en mer omfattende kritisk gjennomgang i dag, siden Erik syntes å være i et litt mer konstruktivt lynne enn sist gang. Du er vel enig i at det er til Wikipedias eget beste at vi får kandidatprosesser fylt med konstruktiv kritikk, slik at artiklene blir så gode som overhodet mulig? Jeg spiller med åpne kort: mitt prosjekt med AA/UA har alltid vært å bevege prosjektet mer og mer i retning av forutsigbarhet (faste kriterier) og profesjonalisme (encyklopedisk tyngde), og bort fra heiagjeng og magefølelse. Derfor er jeg fornøyd med reformen vi fikk gjennomført for et par år siden, for å klargjøre forskjellene mellom AA og UA, men jeg ser det fortsatt er en vei å gå. Jeg forventer ikke at alle skal være enige, men jeg hadde håpet allikevel at det kunne være rom for saklig dissens. Nutez (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 04:26 (CEST)

Hei. Du har fått et svar på det andre stedet hvor du postet om dette. Jeg forsøker å følge forutsigbarhet og faste kriterier. Det innebærer også at jeg ikke henfaller til tankelesning om hvorvidt noen hadde uuttalte planer om å komme tilbake med mer. Gitt din bidragshistorikk det siste halvåret var det mer nærliggende å oppfatte din kommentar som drive by-opposing, enn som begynnelsen på et større arbeid med Kubrick-artikkelen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 08:14 (CEST)

Du trenger ikke bedrive tankelesning; det holder kun å spørre, evt. lese Imot-kommentaren min nøyere (Jeg kan ta en grundigere kikk på artikkelen dersom det ønskes. Det virker heller ikke som det byr deg så veldig imot å ty til tankelesning når det passer deg, all den tid du velger å konstruere et personangrep/karakteristikk av mine intensjoner og redigeringsmønster, istedenfor å svare saklig på spørsmålene mine. Du tar forvørig feil: Jeg kunne gjerne tenkt meg å bidra konstruktivt til Kubrick og relaterte film-artikler (iom. at jeg har kunnskap i dette feltet), men det forutsetter nesten et litt annet arbeidsklima. Synes du det er rart at ikke flere bidrar i kandidatvurderingene, når konstruktiv kritikk blir håndert på denne måten!? Nutez (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 16:09 (CEST)

Jeg har midlertidig i all hast direkte oversatt den danske artikkelen om Rishi Sunak, da jeg har irritert meg over at vi ikke har en artikkel om ham da det har gått for lang tid siden hans statsministerkandidatur t er fremmet

Jeg ser at denne oversettelsen min nå er mildt sagt et makkverk. Kan du få en annen skribent til å rydde den opp på alle måter - eller lage noe bedre fra grunnen av Brrr (diskusjon) 26. jul. 2022 kl. 22:35 (CEST)

God kveld Brrr, vil vel ikke si at oversettelsen er noe makkverk, men at det ble en del krøll med referansene. Om du brukte oversettelsesverktøyet i Wikipedia, så er det typisk at det blir problemer med referansene. Du må dessverre derfor belage deg på en del manuelt etterarbeid, men blir du vant med referansekodene så finner du ut av det. Synes det ble en god start, se gjerne om du vil tilføye noe mer i artikkelen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. jul. 2022 kl. 23:16 (CEST)

Takk så meget for hjelpen og trøsten. Vi trenger minst noen linker som på May, og som eksempel hva er en visefinansminister på norsk. Noe måtte vi ha opp, og det var raskest å kopiere danskene. Brrr (diskusjon) 26. jul. 2022 kl. 23:22 (CEST)

Jeg skal skrive en artikkel om en bedrift, og da vil jeg gjerne benytte meg av deres logo og eventuelt bilder. Holder det med en skriftlig tillatelse fra bedriften om å bruke bildene på Wikipedia, eller er det mer som skal til?

Det burde holde med en skriftlig tillatelse, vanligvis på epost til deg, som du videresender til [email protected]

Det finnes mange ulike formuleringer som brukes, men dette er en som fungerer. Det er lettest å laste opp bildene til Wikimedia Commons først, og henvise til bildene med de aktuelle URL-adressene i eposten. Når du laster opp bildene kan du skrive {{subst:OP}} i feltet for Lisens i bildets metadata.

Du har et selvstendig ansvar for at det du sier blir forstått slik du mente at det skulle forstås. Bare så det er sagt. Jfr xkcd.com Det gjelder her på denne siden, i Wikipedia-samtaler generelt, og ellers i livet.

Hei!Jeg leste en gammel, arkivert diskusjon hvor du påpekte at det ikke finnes artikkel om denne medaljen, og lurte på om det burde opprettes en artikkel. For en tid tilbake gjorde jeg tilfeldigvis noen endringer i en biografi om en som har mottatt denne, og merket meg det samme som du gjorde for flere år siden. Jeg vet ikke om du fant noe informasjon den gangen, men nå finnes det i hvert fall informasjon om både KS-medaljen (hederstegn med kors) og KS' hedersmerke (en pin) på nettet: https://www.ks.no/om-ks/ks-hedersbevis/ Der er også vedtektene for begge deler. KS-medaljen bør ha egen artikkel dersom den skal omtales, mens hedersmerket kan få et avsnitt enten i KS-artikkelen eller medaljeartikkelen. Det er mange biografier som inneholder henvisning til "KS' hederstegn" / "KS-medaljen" / "Kommunenes Sentralforbunds hederstegn", så det blir en liten jobb å interlinke disse ved evt. opprettelse av artikkel. Bare et tips! :-) ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 23. jul. 2022 kl. 00:07 (CEST)

God morgen, 1000mm. Takk for tipset, dette kan jeg prøve å gjøre noe med i løpet av sommeren. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. jul. 2022 kl. 08:28 (CEST)

Ut fra KS' hjemmesider ser det ut som om de kaller den KS-medalje, så jeg opprettet artikkelen på det navnet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 12:00 (CEST)

I den første raptusen fant jeg nærmere 40 biografier som nå er Spesial:Lenker_hit/KS-medalje. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 12:52 (CEST)

Hei, kunne du låse de fire listene over norske TV-programmer (1960-1999) for uregistrerte og nyregisterte. De har gjennomgått en omfattende prosess og jeg ser derfor ikke at det er noen åpenbare behov for nevneverdige endringer. Hvis noen uregistrerte ønsker å endre noe så kan de heller ta det på diskusjonssiden. Ezzex (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 13:01 (CEST)

Da har jeg låst sidene. Se om det ser bra ut. Mvh. 90sveped (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 13:11 (CEST)

Hei igjen! Nå som brønnbåt og bløggebåt er i boks, lurer jeg på om min (muligens) siste kandidatartikkel om fartøy i oppdrettsnæringen, fôrbåt, også er moden, eller i alle fall snart moden for en kandidatprosess? Ta den tiden du trenger før du svarer, det er tross alt ennå litt sommer i lufta. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 12. aug. 2022 kl. 11:53 (CEST)

Hei og god kveld, Vasmar1. Det er relevant stoff, men jeg tror jeg vil foreslå at du jobber litt mer med artikkelen. Her er et par innfallsvinkler:

• Jeg hadde satt pris på en litt grundigere presentasjon av hvordan fôrbåter jobber, før vi begynner på historieseksjonen. De går i skyttel mellom forprodusentene og fôrflåter som er flytende «lagerskip» ute ved mærene? Hva er det som skiller fôrbåter fra andre frakteskip? Er de måten de losser frakten på?
• hadde det vært lurt å ha en egen artikkel om fôrflåte?
• Avsnittet om Fôrbåt#Russlands_invasjon_av_Ukraina_i_2022 mener jeg faller innenfor det vi kaller Øyeblikksfokus. Det er overdimensjonert, og burde heller være 1-2 setninger innenfor en større presentasjon av norsk fiskefor-eksport generelt, f.eks. i artikkelen Fiskefôr.

Jeg håper du synes disse rådene er relevante? Si gjerne ifra hvis du mener jeg er på villspor. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. aug. 2022 kl. 23:37 (CEST)

Jeg synes absolutt rådene er relevante. Dette er grunnen til at jeg spør deg; Jeg er ennå ikke dreven på å se hva som egner seg å nominere og ikke / hva som skal til. Jeg vil jobbe mer med artikkelen, etter hvert. Er enig med deg, så ingen villspor. Takk for at du tok deg tid! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 15. aug. 2022 kl. 12:47 (CEST)

Hei igjen. Nå er avsnittet om Russlands invasjon av Ukraina borte. Jeg lot det stå igjen to setninger. Du må gjerne fjerne de om de ikke passer. Jeg har opprettet artikkelen fôrflåte, og har forsøkt å gjøre det tydeligere i ingressen hva som er forskjellen på en fôrbåt og et stykkgodsskip. Jeg vet ikke om jeg er helt fornøy med ingressen, men jeg er sikker på noen har et innspill om den dersom artikkelen en gang kan nomineres. Ha en riktig god helg! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 2. sep. 2022 kl. 19:55 (CEST)

Morn! Tipper nå at Gjerdalen fremstår som en grei AA-kandidat. Noen tar feriebilder, mens jeg skriver WP-artikler for å sikre sommerminnene. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 09:29 (CEST)

Hei og god morgen. Joda, dette er en AA. Og det er Wikipedia på sitt mest typiske at vi skriver om det vi opplever selv . Et par merknader sånn ved første øyekast:

• Formuleringer som «mektige fjell» føles kanskje riktige når man er der, men er muligens en anelse blomstrende og uleksikalsk?
• Kanskje seksjonene #Næring og ressursutnytting og #Friluftsliv, reindrift og jakt kan slås sammen til et hovedkapittel med overskrift f.eks. #Nåtidig bruk av området, og med de tre under-overskriftene kraft, rein og friluftsliv.

Denne ble kopiert fra overskiftene benyttet i artikkelen Bjøllådalen. Har endret slik at næringsdrift og alvor hører til under en overskrift og friluft og moro under en annen. Skal endre dette artikkelen om dalen sør på Saltfjellet også. Frankemann (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 12:40 (CEST)

• Ordet «fortidsminner» tror jeg kanskje ikke vi skal bruke. Fagfolk snakker vel om kulturminner.

OK? Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 10:26 (CEST)

God ettermiddag M O Haugen, ja, jeg er enig med dine kommentarer og har endret. Takk for gjennomlesning! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 12:40 (CEST)

Hei @Frankemann. Fin denne. Hva med kart og kanskje infoboks? Vennlig hilsen Erik d.y. 16. aug. 2022 kl. 13:38 (CEST)

Ang bilder: commons:Category:E6 (Sørfold) har flere bilder av E6 i Sørfold, er noen av disse fra Gjerdalen/Kobbvatnet? Det står bare Bognes-Fauske noe som ikke er helt spesifikt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. aug. 2022 kl. 14:00 (CEST)

Hei Erik d.y., ja, med en infoboks vil jo både kart og bilde dukke opp. Problemet er å finne en mal som passer. Har forsøkt Mal:Infoboks geografi, men den passer ikke særlig bra, f.eks. for kart. Vi har infobokser for innsjøer, fjell, elver, vannmasser, fosser og grotter, samt andre geografiske enheter, men altså ikke daler. Ser at det er uhyre komplisert å lage en mal, så det har jeg ikke særlig lyst til. Kjenner du noe som liker denne typen sysler? Skal sjekke de bildene du snakker om. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 14:10 (CEST)

Hva med "infoboks geografi", med koordinater fra Wikidata? Se feks Verma. Zoom styrer hvor stort område som inkluderes. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. aug. 2022 kl. 14:24 (CEST)

Fikset Men fikk ikke med alle tingene du la inn manuelt. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. aug. 2022 kl. 14:28 (CEST)

Hei, og tusen takk for at du har initiativ til å kjøre ESC-artikler gjennom AA-møllen. Det settes stor pris på, og er en fin anledning til å oppdatere artiklene og rette lenker etc. Kan jeg også få foreslå Eurovision Song Contest 2022 som en UA (ev. AA-)-kandidat? Den er ferdig oppdatert og gjennomarbeidet på lik linje med 2019 og 2021, så jeg mener den kan gå som en UA. Men du kan avgjøre det. Pdstud1975 (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 10:01 (CEST)

@Pdstud1975: godt forslag! Mvh --M O Haugen (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 10:21 (CEST)

Hei. Jeg ønsket bare fortelle at denne redigeringen ble gjort i god tro, jeg har selvfølgelig respekt for andre bidragsytere sine språkvalg. Redigeringsforklaringen min fikk ikke frem hele grunnen til endringen, så jeg oppklarer det her. Frem er et ord som er godkjent på bokmål og riksmål, mens fram derimot er godkjent på bokmål og nynorsk. Forsiden skal jo representere Wikipedia på bokmål og riksmål, og derfor følte jeg at frem passet bedre (da det er godkjent på begge språkformene), dessuten er det også den mest brukte formen på denne utgaven, til tross for at begge er mye brukt. Hvis fram er mer ønskelig, så skal vi selvfølgelig fortsette med den formen, dette er jo ikke min avgjørelse å gjøre alene, og det har jeg forståelse for, jeg beklager derfor hvis endringen ble oppfattet på en dårlig måte. Mvh. 12u (diskusjon) 22. aug. 2022 kl. 22:25 (CEST)

Takk for forklaringen. Jeg skjønner hva du mener. Men språkpolitikken her på Wikipedia er egentlig den motsatte: vi søker ikke mot sentrum, men vi aksepterer alle ytterpunktene i både bokmål og riksmål. Det er slett ikke noe krav om å velge former som både finnes i bm og riksmål; det ville i praksis være en favorisering av riksmål.

Riktignok prøver vi å finne moderate konsensusorienterte løsninger på slike «fellestekster» som den vi snakker om nå. Men her er det min vurdering at de to alternativene er like gode og like utbredt innenfor bokmål. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. aug. 2022 kl. 23:09 (CEST)

Hei! Jeg har en interessant kommunikasjon med SNL-redaktøren her. Jeg undrer derfor litt på hva det innebærer at «Allkunne.no er bevart i Nasjonalbiblioteket, hos Universitetet i Bergen og Nynorsk kultursentrum». Dette er jo tre aktører som også skal serve allmenheten - men jeg finner ikke Allkunne noen av stedene. Enten blir jeg sluset til SNL når jeg søker på disse institusjonenes nettsider, eller så butter jeg i pålogging-krav, siden jeg verken er student ved UiB eller tilknyttet noen bibliotek-sfærer. Siden du er dreven i bibliotek-faget og slik søking undrer jeg: Fins gode, gamle Allkunne i praksis fortsatt tilgjengelig via noen som helst form for bibliotektjenester? Kimsaka (diskusjon) 30. aug. 2022 kl. 10:59 (CEST)

Hei, Kimsaka. NB samler inn og bevarer alle norske nettsider som en del av deres oppdrag med digital pliktavlevering, som du kan lese mer om her. Men den digitale arkiveringen betyr ikke at alt som er samlet inn i Nettarkivet samtidig er tilgjengelig for allmennheten. NB skriver selv her at «Per i dag har ikke Nasjonalbiblioteket noen fremvisning av innsamlede domener.» Det betyr at heller ikke bibliotekerer i innlogget modus har tilgang til dette. Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. aug. 2022 kl. 11:51 (CEST)

Hei, og takk for raskt svar. Det avklarer jo akkurat det at et verk som Allkunne ikke er tilgjengelig/vil vises via Nasjonalbiblioteket i dag.

Men lenkene du viser gjør at jeg blir litt undrende: Om Nasjonalbiblioteket i morgen bestemmer seg for å vise Allkunne på nettet - kan de det? Vil de kunne vise nettstedet med lenking og funksjonalitet intakt, eller vil vi bare få presentert en samling enkelt-sider de har «høstet» til sitt arkiv? Kimsaka (diskusjon) 30. aug. 2022 kl. 13:58 (CEST)

Svingte innom Grue kirke-brannen som har blitt relativt fyldig og godt dokumentert de siste par årene. Aktuell som AA kanskje? Vennlig hilsen Erik d.y. 23. sep. 2022 kl. 12:44 (CEST)

Hei, Erik d.y.. Ja, det er et helt berettiget forslag. Artikkelen er både ryddig, dekkende og gjennomarbeidet. Jeg tagger brukerne Nordfra, Wolfmann og Pål Jensen her. De har jobbet mest med artikkelen, og bør helst gi sitt samtykke til at artikkelen sendes gjennom en kandidatprosess. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. sep. 2022 kl. 13:56 (CEST)

Takk. Jeg har ikke bidratt, så bør disse tre krediteres for fin jobb. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. sep. 2022 kl. 14:13 (CEST)

Hyggelig at du tenkte på meg! Mvh --Nordfra (diskusjon) 23. sep. 2022 kl. 14:14 (CEST)

Nå er det ca 37 minutter til litteraturprisen offentliggjøres. Håper du skriver om vinneren, jeg kommer nok til å legge det inn i listene.

Jeg har laget stubber for vinnerne hittil, og også for de manglende kjemiprisvinnere fra for noen år siden, men kommer ikke til å lage noen lange biografier. Jeg synes dette er viktige artikler å ha. Vi har for få vitenskapsfolk. Punktum. Men hvem er jo vanskelig frem til de vinner de helt store prisene dessverre.

Litteratur er kanskje lettere, det får vi se om noen minutter. Medisinprisvinneren hadde vi faktisk, men der kjente jeg navnet godt også. (Så det var en det hadde vært fristene å rope "endelig" til :-) ) Haros (diskusjon) 6. okt. 2022 kl. 12:22 (CEST)

Jeg ser at det er noen frivillige organisasjoner, sånn som Kongsvinger sjakklubb, som har blitt flyttet til lokalhistoriewiki.no, mens det er mange andre som fortsatt er på wikipedia.no. Hva er kriteriene for at noen sider flyttes og andre ikke? Wikipedia er mye større enn andre leksikon, noe som jo er en av fordelene med Wikipedia. Man finner mye mer på Wikipedia enn på andre leksikon. Jeg tenker derfor det bør være med sider om frivillige organisasjoner som har bestått tidens tann. Kongsvinger sjakklubb, for eksempel, er snart 100 år og Landsturneringen i sjakk ble arrangert av klubben nå i 2022. Dette er ikke lokalhistorie. Likevel noe av innholdet på disse sidene til de frivillige organisasjonene kan dog vurderes, og mulig at mer lokale detaljer kan ligge på en lokalhistoriewiki-side, men da bør en slik lenke ligge på wikipedia-siden til organisasjonen.

mvh Øyvind 84.38.158.155 7. okt. 2022 kl. 15:03 (CEST)

Artikkelen om Kongsvinger sjakklubb hadde preg av å være en alternativ hjemmeside, og det er ikke Wikipedias oppgave å være vert for slike sider. Vi har vært gjennom svært mange slettediskusjoner og kriteriediskusjoner om små, lokale foreninger. Det er utbredt enighet om at alder ikke er spesielt relevant som kritierium, og det å ha vært vertskap for en landsturnering er heller ikke noe som uten videre gjør en lokal forening til leksikonmateriale. Vi kan godt være enige om at kategori:Norske sjakklubber inneholder noen flere artikler som burde vært slettet, men det er ikke et argument for å gjenopprette artikkelen om Kongsvinger. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. okt. 2022 kl. 15:29 (CEST)

Svaret ditt har et preg av synsing og peker ikke på noen kriterier. Alder er et klart kriterium, det samme er å arrangere store turneringer, men jeg er enig i at disse to alene ikke nødvendigvis er nok. Hvis du har «vært gjennom svært mange slettediskusjoner» forventer jeg noe mer her. Så klart vil det være skjønn inn i bildet, men da bør man kunne argumentere for det og peke på noe mer generelt. Du peker ikke på noe mer substansielt, bortsett fra at du skriver «hadde preg av å være en alternativ hjemmeside». (Der er jeg for øvrig uenig, da bortimot alt som stod på siden hadde preg av å være objektivt og faktaorientert. En hjemmeside er helt annerledes da den bruker masse positive adjektiver og livlig språk for å lage mer liv og fremheve prestasjoner osv.) Poenget er uansett ikke denne spesifikke siden, men det generelle rundt å ha idrettsklubber, sjakklubber o.l. på Wikipedia. Hva skal til? 84.38.158.155 7. okt. 2022 kl. 20:52 (CEST)

Jeg har utvidet artikkelen James Boswell. Det som eventuelt mangler er James Boswell i norske utgivelser. Et søk ga 3 ikke særlig relevante bøker på Deichman bibliotek. Jeg husker at jeg som ung mann fant en bok i familiens bokhylle trykket på svært treholdig papir, så det skal finnes. Du er antagelig mer vant med å søke for slike resultater? Finn Bjørklid (diskusjon) 23. okt. 2022 kl. 13:56 (CEST)

God kveld, @Finn Bjørklid. Jeg beklager at jeg glemte å svare på dette. Jeg har begynt å se på det nå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. nov. 2022 kl. 21:58 (CET)

Jeg ser du slettet det jeg skrev om Hanne Harlems uttalelse om DVD-Jon. Jeg mener episoden er notabel; den er behørlig beskrevet i media, de finnes flere referanser enn de jeg brukte. Mener du uttalelsene hennes ikke bør beskrives på siden hennes, eller det andre grunner til at du slettet? Tusigne (diskusjon) 25. okt. 2022 kl. 10:11 (CEST)

Det er først og fremst et spørsmål om balanse og proporsjoner. Biografien om Hanne Harlem handler nå 99% om hennes utdanning, familie og jobber. Da er spørsmålet hvor vi skal begynne hvis vi skal skrive inn noen av sakene hun har jobbet med i biografien. Er dette den viktigste enkeltsaken i hennes karriere? Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. okt. 2022 kl. 12:11 (CEST)

Vi skal selvsagt ikke skrive om alle sakene hun har jobbet med. Men uttalelsen om DVD-Jon var oppsiktsvekkende nok til å resultere i to VG-artikler, to Digi-artikler, brev fra Elektronisk Forpost Norge, engasjement fra Gisle Hannemyr, og tilsvar fra Hanne Harlem. Det er en notabel hendelse. Sånn rent skjønnsmessig vil jeg si det er bemerkeslesverdig når en norsk justisminister går ut og karakteriserer en siktet 16-årings gjerninger. (Kanskje han var 17 da hun sa dette) Jeg kan sikkert formulere dette på en bedre måte, og kanskje legge inn alle referansene, ikke bare et utvalg? Det kan sikkert være andre enkeltsaker som også fortjener å bli nevnt i hennes artikkel, men jeg synes ikke det alene er grunn til å slette denne hendelsen. Tusigne (diskusjon) 25. okt. 2022 kl. 13:17 (CEST)

Det er jo slik at en statsråd jobber med mange saker som blir til vg-artikler, i den grad det skal være et mål på viktighet. Det kreves en bredere vurdering enn om saken i seg selv er viktig. Slik jeg allerede har svart deg. M O Haugen (diskusjon) 25. okt. 2022 kl. 14:06 (CEST)

Du har et selvstendig ansvar for at det du sier blir forstått slik du mente at det skulle forstås. Bare så det er sagt. Jfr xkcd.com Det gjelder her på denne siden, i Wikipedia-samtaler generelt, og ellers i livet.

Hva hvis du skal laste opp bilder som du har fått fra noen andre? Hvordan skal fotografen/bildeeieren gi tillatelse til å bruke bildene på Wikipedia?

Det holder med en skriftlig tillatelse som fotografen/bildeeieren må sende på epost direkte til [email protected]. Det kan være lurt å be dem om å sette deg som kopi på eposten, slik at du kan følge med på framdrift.

Det finnes mange ulike formuleringer som brukes, men dette er en som fungerer. Det er lettest å laste opp bildene til Wikimedia Commons først, og henvise til bildene med de aktuelle URL-adressene i eposten. Når du laster opp bildene kan du skrive {{Permission pending}} i feltet for Andre opplysninger i opplastingsskjermbildet.

Hei! Takk for hjelp med tidligere kandidatprosesser. Jeg har i ca. to måneder jobbet med Diabetes type 1. Den er per nå ikke helt klar for en nominering, men jeg vil gjerne spørre deg om den vil egne seg som en UA, og eventuelt hvilke tiltak som må til for å få til dette. Jeg spør allerede nå, fordi artikkelen begynner å bli lang, og jeg tenker det er problematisk om jeg utvider den alt for mye. (Ja, vi har mye lengre artikler, men er usikker på hvorvidt det passer seg med en evig lang artikkel om dette temaet). Jeg har begynt å opprette underartikler og andre relevante artikler til de ulike typene diabetes (se: Mal:Diabetesboks).

Noen spørsmål til artikkelen om diabetes type 1:

• Vil det for eksempel være naturlig å kun skrive om de største senkomplikasjonene, for eksempel å kutte ut stoffet om for eksempe seksuell dysfunksjon, og heller opprette artikkelen Komplikasjoner ved diabetes type 1?
• Det jeg synes er veldig interessant ved sykdommen er de kravene som blir stilt til pasientens egenbehandling. De med diabetes type 1 står på mange måter på egne ben i hverdagen. På grunn av dette, som skiller seg ut fra mange andre sykdommer, der man får en resept på en pille man skal ta en gang i døgnet, har jeg brukt en stor del av artikkelen på behandling. Jeg føler kanskje artikkelen er blitt noe ubalansert, og til dels rotete enkelte steder.
• Jeg har inkludert litt om fordommer og myter i samfunnet, men er usikker på hvorvidt dette faller under kravet for en UA om å "presentere flere ulike meninger og tolkningstradisjoner om emnet".

Jeg har nok flere spørsmål til deg, men kan avvente med dem til jeg ser hva du tenker er rett. Jeg er fornøyd med det jeg har fått til så langt, men samtidig virker artikkelen litt rotete og oppramsende. Hva er dine vurderinger? Kan dette i fremtiden bli min første UA? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 6. okt. 2022 kl. 19:57 (CEST)

Hei, Vasmar1. Joda, dette kan antagelig bli en UA. Jeg har ikke så mye ledig kapasitet i de nærmeste dagene at jeg kan gå grundig inn i teksten, men jeg kan gi noen raske, litt tilfeldige inntrykk sånn som en start

• føsteinntrykket er at du bruker endel «journalistikk-kilder» i artikkelen; jeg synes egentlig at vi bør bruke mer solide kilder i en slik artikkel.
• jeg ser at du er forbilledlig nøye med å oppgi besøksdato for nettkildene dine. Men som regel synes jeg at publiseringsdato er like viktig eller viktigere.
• artikkelen er absolutt lang nok, og det er nok fornuftig å tenke seg at videre utvikling bør skje ved å flytte stoff ut til underartikler
• det er flere tilfeller av at teksten blir forlenget av at du definerer ulike ting i teksten (retinopati, gastroparese, nyreterskel). Det kan være en ide å lage korte artikler om disse tingene, slik at du kan forkorte dette
• i en medisinsk artikkel som denne, er det ikke noe mål å presentere «ulike meninger»; det er snarere viktig å ligge tett opp til autoriserte versjoner. Selv om det selvsagt bør være rom for å peke på nyanser, der de eventuelt finnes. (av typen «helsemyndighetene i USA mener ..., mens helsemyndighetene i EU og Norge mener … »). Det UA-kravet du siterer om å «presentere flere ulike meninger og tolkningstradisjoner» er skrevet med tanke på artikler innenfor humaniora, historie og samfunnsfag.
• et sjekkspørsmål: er balansen i artikkelen i samsvar med andre framstillinger? Da tenker jeg på om denne artikkelen bruker uforholdsmessig mye plass på komplikasjoner, f.eks.?

Og dette var en del kritiske spørsmål og innvendinger. De rokker ikke ved at du har gjort en solid jobb. Jeg er spesielt glad for #Historie-delen, som jeg ikke finner så mange andre steder. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. okt. 2022 kl. 10:10 (CEST)

God ettermiddag. I mens jeg flikker videre på Diabetes type 1 frem til den er klar for nominering, hadde det kanskje passa seg med en "Jule-AA"? Jeg hadde en tanke om å nominere pepperkake i fjor, men kom aldri så langt. Hva tenker du? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 28. nov. 2022 kl. 16:10 (CET)

Hei, @Vasmar1 jeg beklager så mye! Her har jeg forsømt meg! Det er sånt som skjer når jeg leser diskusjonssideinnlegg mens jeg er på reise eller på andre måter forhindret fra å svare. Jeg tenker at jeg skal svare på det siden, men når «siden» kommer, så har jeg glemt det. Du må ikke være redd for å purre meg etter en dag eller to.

Artikkelen har mye interessant stoff, men også noen ting som må rettes opp: premissene om at det finnes en gjennomsnittelig pepperkake som man kan beskrive næringsinnholdet i, må drøftes bedre. Det gjelder antagelig kjøpekaker? Og alle disse detaljene om næringsinnhold synes jeg blir et sidespor.

Artikkelen tar noen ting for gitt. Artikkelen foregir å snakke om pepperkaker, men likevel står det allerede i ingressen at pepperkaker er det samme som figurformede pepperkaker. Det skilles ikke alltid eksplisitt mellom hjemmelagede og ferdigkjøpte pepperkaker, og jeg savner en drøfting av hvordan pepperkakene ble julekaker. Har det alltid vært slik? Det er litt for mange påstander av typen Klassiske pepperkaker er formet som ... som blir kildebelagt med journalistiske feature-artikler, der jeg heller har lyst til å se ordentlige, analystiske bøker om matkultur som kilder.

I SNL-artikkelen står det et interessant perspektiv som med fordel kunne vært brukt i artikkelen: «Småkakene deles gjerne inn etter stekemetode, i jernstekte, smultkokte og ovnsbakte kaker. Pepperkaker er en ovnsbakt kake, og utbredelsen ses gjerne i sammenheng med støpejernkomfyrens inntog.» Det ville nok også vært bedre om Henry Notaker var sitert fra egne bøker, og ikke via Torgrim Eggen.

Dette var kanskje litt strengt? Men en AA fortjener en gjennomarbeidet struktur og et solid kildegrunnlag, tenker jeg. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. des. 2022 kl. 14:55 (CET)

@Orland: Strengt? Nei. Overraskende? Ja, kanskje litt. Hehe. Jeg foreslår visst ofte en del artikler med varierende kvalitet, men det tar vel en stund før man blir god på å se og tenke gjennom alle disse tingene.

Det du skriver er jeg enig i, og jeg kommer sannsynligvis til å prøve å rette opp noe av det i løpet av måneden. Angående «tregt» svar går det helt fint, men nå vet jeg at du tåler en purring, så neste gang får du purrebrev. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 8. des. 2022 kl. 21:36 (CET)

Hei. Jeg vurderer å nominere artikkelen jeg oversatt om Spotify Wrapped til anbefalt artikkel. Har du noen innspill? :) 12u (diskusjon) 26. nov. 2022 kl. 00:04 (CET)

Hei og god morgen, 12u. Det er interessant stoff, og det er brukt gode kilder. Du har gjort en fin jobb med dette.

Men det er noe ved strukturen i artikkelen som virker så inderlig typisk for engelsk Wikipedias måte å skrive om ting på. Dels er det snakk om anglisismer i setningsstrukturen, og noen markeringsord som «inkluderte». Dét ordet brukes mye sjeldnere i norsk enn «included» brukes i engelsk. Og dels er det dette med kritikk-seksjonen, som vi helst ikke bruker på no:wp.

Så mitt råd er å jobbe gjennom det en gang til, så det framstår som en mer norsk tekst, i syntaks og struktur. Og hvis du finner noen norske kilder som omtaler saken, så er det også et gode. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 26. nov. 2022 kl. 09:03 (CET)

Takk for gode råd. Artikkelen begynner å se mye bedre ut nå sammenlignet med før (takket være god hjelp fra deg og Nutez). Jeg gjorde et forsøk på å finne norske kilder, men jeg fant ikke noe særlig utenom nyhetsartikler som annonserte utgivelsen fra begynnelsen av desember hvert år. Kritikk-seksjonen mener jeg er med på å nyansere artikkelen, og opprettholder det nøytrale ståstedet. Jeg tror artikkelen nærmer seg nomineringsklar hvis du ikke har flere innspill :) 12u (diskusjon) 28. nov. 2022 kl. 17:06 (CET)

Hei, @12u. Jeg har visst forsømt å følge opp dette. Beklager.

Jeg synes nok fremdeles at #Mottagelse (med alle underseksjoner) er en del av #Historien, og at disse avsnittene burde skrives sammen til én historie om hva som har vært gjort, og hvordan det ble mottatt og vurdert. Min vurdering er at det blir en mer balansert og nyansert artikkel hvis vi ikke singler ut kritikk som et segment for seg. Hva tenker du selv? Vil du tenke gjennom det en gang til, eller vil du at dette skal være opp til kandidatprosessen å diskutere? Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. des. 2022 kl. 11:57 (CET)

Hei igjen. Beklager for sent svar, jeg har vært litt opptatt i det siste. Jeg er enig i at noen av underseksjonene i mottakelse-seksjonen kan flettes til historie-seksjonen, særlig underseksjonen om konkurrenter som har utgitt lignende funksjoner som følge av Wrapped-suksessen. Samtidig mener jeg også at noen avsnitt passer bedre inn i en egen mottakelse-seksjon ettersom de hovedsakelig er subjektive meninger om Wrapped generelt og ikke har med historiedelen å gjøre. Jeg har gjerne lyst å ordne opp dette her, men er usikker på når dette blir. Jeg venter med nominering til dette har blitt gjennomført. Takk igjen for gode råd. 12u (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 21:48 (CET)

Lista har stjerne på flere språkversjoner. Fortjener ikke bokmålslista noen utmerkelse? Etterskrift (diskusjon) 12. des. 2022 kl. 10:01 (CET)

Hei, @Etterskrift. Jo absolutt. Det er noen kosmetiske småfeil som bør fikses før den nomineres; har du anledning til å ordne det? Da tenker jeg på slike ting: Identiske ref og fotnoter kan slås sammen. Bildene bør i størst mulig grad være i breddeformat, slik at at ikke tabellen blir unødvendig lang, og navnene i tabellen kan gjerne være de samme som i biografiene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. des. 2022 kl. 10:12 (CET)

Takk for svar. Jeg har dessverre ikke tid til å redigere på denne siden av nyttår. Etterskrift (diskusjon) 12. des. 2022 kl. 10:28 (CET)

@Orland Jeg kan flikke litt på format og ref. Med breddeformat mener du bilder som er bredere enn de er høye? Portretter er vanligvis motsatt, mens landskapsbilder er i "liggende" format. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. des. 2022 kl. 16:01 (CET)

PS: Jeg eksperimenterte med litt cropping etc., bedre slik? Vennlig hilsen Erik d.y. 12. des. 2022 kl. 16:16 (CET)

Ser at det er få nominerte på AA/UA/GL siden for tiden. Her er et par artikler som ser fyldig og fine ut kanskje kan ble AA/UA (forbehold om jeg ikke har finlest):

• Norsk Kvinnesaksforening
• Liste over vannkraftverk i Norge
• Marit Bjørgen
• Liste over veitunneler i Norge
• Norges petroleumshistorie
• Josh Hawley

Vennlig hilsen Erik d.y. 12. des. 2022 kl. 15:33 (CET)

Ja, jeg er også oppmerksom på artikkelen Norsk Kvinnesaksforening, og har spurt hovedbidragsyteren Mindamie (diskusjon · bidrag) om dette i mai i fjor. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. des. 2022 kl. 15:45 (CET)

Hei igjen, @Erik den yngre:. Jeg var visst for rask til å svare tidligere i dag. Nå har jeg satt i gang innspill eller spørsmål på alle sidene jeg har tro på. Bjørgen er antagelig den som raskest kan nomineres.

Artikkelen om Josh Hawley er etter min vurdering helt uegnet som AA. Den er tilsynelatende oversatt i sin helhet fra engelsk wp, uten noen tanke på at tema og problemstillinger er annerledes for en politikerbiografi når den skrives fra et amerikansk innenrikspolitisk perspektiv enn fra et norsk perspektiv. Detaljnivået er utmattende, og da er det mindre viktig at den også trenger språkvask.

Artikkelen Norges petroleumshistorie framstår som en solid og troverdig gjennomgang, men det er litt påfallende at de fleste referansene kommer fra Stavanger Aftenblad og at et formodentlig hovedverk som Norsk oljehistorie (1992-97) praktisk talt ikke er brukt. Mange nyere bøker om oljehistorie er ikke brukt.

Begge de to listene virker greie, men begge trenger en bedre ingress, og en smidig synliggjøring av oversiktskildene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. des. 2022 kl. 21:09 (CET)

Takk. Bra at du er kritisk (skudd fra hofta fra min side), så du ikke får mye etterarbeid i fanget. Ser at Frankemann ikke har bidratt på petrolumshistorie, men kanskje h*n kan utfordres til å løfte et slikt energitema? Vennlig hilsen Erik d.y. 12. des. 2022 kl. 21:15 (CET)

PS: Dette er altså ikke "mine" artikler, men håper det er greit at jeg kommer med forslag på artikler jeg kommer over. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. des. 2022 kl. 21:15 (CET)

Ja, slike innspill er meget velkomne. Det er en langvarig erfaring at wp-folket har helt ulikt lynne når det gjelder lysten til å kjøre artikler gjennom kandidatprosesser. Noen trenger å bli løftet fram av andre.

Jeg har i alle tilfellene sjekket hvem som er hovedbidragsytere. Når jeg tagget deg på alle de aktuelle diskusjonssidene var det for å dele ansvaret for videre framdrift i eventuelle kandidatprosesser. Som du ser av den forrige tråden her på diskusjonssiden forsøker jeg å dele ansvaret for den siste artikkelutviklinga med flere, slik at det ikke bare havner i fanget mitt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. des. 2022 kl. 21:21 (CET)

På lovdata er korttittel oppført som Lov om vedtak i FNs Sikkerhetsråd. Avilena (diskusjon) 15. des. 2022 kl. 10:24 (CET)

Takk, @Avilena. Jeg ser det nå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. des. 2022 kl. 11:42 (CET)

Jeg har sett over og vurdert flytteforslaget du fjernet i Narkotika og finner ikke noen holdepunkter for å si at det ikke er strengt saklig. Kan du utdype hvordan du finner det «retorisk anlagt»? Jeg ser ingen holdepunkter for karakteristikken. Avansert opplegg (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 10:46 (CET)

Da er vi rett og slett uenige. Kan du som en begynnelse forklare hva du heller mener at skal stå under oppslagsordet Narkotika, eller tenker du at Wikipedia ikke skal ha noen artikkel med dette oppslagsordet? Du trenger ikke svare her; det er antagelig ryddigere å diskutere dette på diskusjon:Narkotika. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 11:42 (CET)

Tolv ord bare: Jeg mener det bør være en slags fyldigere utbygget peker- og avklaringsside. Avansert opplegg (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 12:04 (CET)

Min vurdering er at flytteforslag er en funksjon og prosedyre som fungerer godt når endringene som skal gjøres er små eller moderate, og handler om språk og presiseringer, som her, her og her.

Men hvis du ønsker å redefinere hvordan Wikipedia skriver om et ofte søkt og omdiskuterte emne som narkotika, så er det et større spørsmål som gjerne kan tas på artikkelens diskusjonsside, eller på Torget. Det er blant annet viktig å avklare hva vi eventuelt ønsker å sette i stedet for den gjeldende artikkelen, og det alternativet bør presenteres før man vurderer å flytte. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 12:24 (CET)

Nå, din opprinnelige vurdering var snarere at forslaget var «retorisk anlagt», som mangler utdypning. Det fikk stå i halvannen time om morgenen. Forslaget tok opp flere av de punktene du omtaler som om de var fraværende. Hvis saken er at jeg simpelthen har valgt en keitete fremgangsmåte for å åpne en diskusjon, ville en annen håndtering ha vært mer nærliggende. Avansert opplegg (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 12:37 (CET)

Du må nesten velge om du fortsatt vil diskutere hva jeg mente med retorisk anlagt, eller om du vil forholde deg til de mer utdypende rådene og synspunktene jeg har gitt deg her. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 13:10 (CET)

Jeg verdsetter rådene og synspunktene. Hva har det med et valg å gjøre? Avansert opplegg (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 13:33 (CET)

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Johan Andreas Johansen har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Vennlig hilsen Erik d.y. 18. des. 2022 kl. 20:11 (CET)

Takk og takk. Bonus artig er det at han er oldefar til en nabo. Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. des. 2022 kl. 20:25 (CET)

God jul Orland! Svar når du føler for det, det er juleferie.

Jeg har erstattet noen kilder, fjernet irrelevant stoff og kortet ned noe. Jeg har satt på publiseringsdato, u.d og forfattere der dette manglet. Erik d.y har hjulpet litt med oppsett. Jeg har lastet opp en del bilder til Commons av ulikt diabetes-utstyr, og fortsetter å utvide artiklene i Mal:Diabetesboks. Hva tenker du om å kjøre Diabetes type 1 gjennom en prosess snart? Jeg merker at jeg ser meg blind på en del ting, en kandidatprosess vil nok gjøre meg oppmerksom for det som trengs av siste "finish". Med vennlig julehilsen Vasmar1 (diskusjon) 27. des. 2022 kl. 14:42 (CET)

Hei, Vasmar1. Jeg ser at det har vært redigert mye i artikkelen siden jeg ga råd om artikkelen forrige gang, 7.10. Jeg ser at du har opprettet artikler som gastroparese, nyreterskel og injeksjonsport for å avlaste artikkelen, og at du har strammet opp i flere runder. Jeg synes jo fortsatt at artikkelen er noe for lang (et relevant sidespor: på SNL har jeg en diskusjon med en redaktør om hvorvidt 24.000 tegn er for mye for en hovedartikkel i et fag), og er litt spørrende til om det ikke finnes flere nye, relevante bøker til litteraturlista. Men eller er denne klar for kandidatprosess nå. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. des. 2022 kl. 19:37 (CET)

Tusen takk for at du tok deg tid til nok en gjennomlesing! Det finnes nok nyere litteratur, og den kan helt sikkert kortes noe mer ned. Jeg skal se hva jeg får til. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 27. des. 2022 kl. 19:45 (CET)