Brukerdiskusjon:Orland/arkiv

Kan du være så snill å ta en kikk på Wikipedia:Retningslinjer for billedbruk? Jeg har nå slettet de tre bokomslagene du lastet opp i dag, som var klare rettighetsbrudd. Cnyborg 28. jul 2005 kl.07:36 (UTC)

Egentlig er det opplagt at bokomslag er ute i det offentlige rom ved at de er synlig for publikum både i bokhandelen og på bokhandelenes nettsteder, og ikke minst på forlagets egne nettsteder, og dermed er det generelt akseptert at disse er i «offentlig eier», dvs «public domain», men Cnyborg har et poeng i at det ikke er blitt juridisk akseptert. Kanskje vi burde kunne få til, på vegne av Wikipedia, en generell avtale med forlagene om å kunne avbilde bokomslag i en gitt størrelse på lik linje med alle bokhandlernes nettsteder? Har ikke forlagene en interesseorganisasjon som man kunne rette en forspørsmål til slik at man kun trenger å spørre en gang, og ikke samtlige? --Finn Bjørklid 5. sep 2005 kl.18:02 (UTC)

Jeg tviler på at en generell tillatelse er lett å få til, ettersom det ikke er forlagene som eier rettighetene, men designeren. Det er nok BONO som er det rette organ, i den grad det finnes noe felles sted å henvende seg til. At bokomslagene på noen måte skulle være i public domain fordi de er i handelen er en tolkning som ville gjøre åndsverksloven meningsløs; den gjelder i utgangspunktet for publiserte verker. Munchs malerier er sikkert mer kjente og mer avbildet enn de fleste bokomslag, men de er på ingen måte i public domain, for å ta ett eksempel. Cnyborg 5. sep 2005 kl.20:14 (UTC)

Just for the sake of the arguments, det er vissnok nå kommet en avtale med Gyldendal om bruk av bokomslag, slik at her er det framgang. Jeg ser Cnyborgs argument, men sammenligningen med Munchs bilder blir noe odiøs; Munchs bilde er selve verket i seg selv, mens et bokomslag er ikke verket i seg selv, kun «innrammingen». Nuh! Det ble kanskje litt uklart, men hvis vi foretar en annen type sammenligning, f.eks. med kjendiser eller andre offentlige personer; i det offentlige rom kan de fotograferes, som på Karl Johan, men i deres eget hjem, i privatsfæren må man selvsagt ha tillatelse. --Finn Bjørklid 26. sep 2005 kl.08:37 (UTC)

Cnyborg har nok rett i at omslaget er et selvstendig kunstverk og rettighetsbeskyttet, men avtalen mellom formgiver og forlaget innebærer at forlaget eier retten til å bruke bokomslaget som representant for det tekstlige kunstverket. Derfor kan forlaget gi tillatelse til bruk. Drømmen ville vært en avtale med forleggerforeningen på samme premisser som Gyldendals avtale, men i mellomtiden jobber jeg forlag for forlag, fordi jeg tror forleggerforeningen vil være lettere å resonnere med dersom noen forlag allerede er med.M. Haugen 26. sep 2005 kl.09:10 (UTC)

Hei, hvorfor fjernet du alle artiklene fra Kategori:Encyklopedier? --–Duffman 11. aug 2005 kl.09:00 (UTC)

Syntes det var mer hensiktsmessig å samle alle artiklene under Kategori:Oppslagsverk. Jeg tenkte på det som en opprydding mellom kategoriene bøker, oppslagsverk og encyclopedier, hvor bruken av kategoriene etter mitt faglige skjønn var litt inkonsekvent. Jeg har jobbet en del med leksikas historie, og med vurderinger av leksika, og tenkte å bidra med å fylle ut artiklene som var der, og etterhvert komme med nyskrevne. Morten Haugen

Ja ok, det høres fornuftig ut. --–Duffman 11. aug 2005 kl.09:40 (UTC)

Du ødelegger hele systemet rundt Antarktis og Antarktika, som viser tydelig forskjellen på kontinentet og verdensdelen. Sånt må du ikke gjøre uten grundig debatt i forkant. Vibeke 4. sep 2005 kl.22:49 (UTC)

Jeg begrunner mine vurderinger i Diskusjon:Antarktika, men aksepterer at du har tilbakestilt. Hvorfor du også fjernet min stubb-kategorisering på Antarktis var imidlertid ikke helt lett å forstå. Morten Haugen 5. sep 2005 kl.08:10 (UTC)

Beklager at jeg skjøv ballen over på din banehalvdel angående bokliste for Alexandre Dumas, det var min dårlig samvittighet. Jeg spurte min søster biblitekaren om hjelp, men det bare forsvant i alt annet hun skulle gjøre. :-) Jeg skjønner ditt «puh!» i kommentaren og er takknemmelig for hjelpen. Selv har jeg hatt mitt eget maratonløp med å oversette Paul McCartney til norsk. De tok to-tre dager og utallige timer. Jeg burde ha sjekket lengden før jeg startet! --Finn Bjørklid 5. sep 2005 kl.17:56 (UTC)

Helt kurant, det er ikke noe problem å gjøre slikt. Puh'et kom av alle de helt ukjente bøkene som hopa seg opp rundt 1954. Hils til Kari, vi hadde lunsj sammen forrige uke! Morten Haugen 5. sep 2005 kl.20:32 (UTC)

Hei!Kjempefint at du har gått gjennom og rettet listen. Jeg så kommentaren du har lagt inn, og vil bare si at jeg har hentet bibliografien fra Asker bibliotek. Kanskje er det jeg som har misforstått, men da var det bra at en ekspert kom inn og kunne rydde opp! Hilsen Helga

Ekspert vet jeg ikke, men jeg skrev i alle fall en anmeldelse av festskriftet til Tenfjord, da det kom ut i 1988. Tror det er noen fra Asker som har visst litt for lite og ikke vurdert relevans godt nok, da de laget siden. Den beste kilden til opplysninger om forfatteres produksjon er Nasjonalbibliotekets database SAMBOK, Samkatalog for bøker i norske bibliotek. For Bøker og artikler OM forfattere anbefales basen LITTFORSK. Morten Haugen 7. sep 2005 kl.17:21 (UTC)

Hei, ser du ikke er enig i setningen "Resepsjonen av forfatterens bøker har ofte delt seg sterkt mellom krimanmeldere med en "urban" agenda og de som er villige til å møte den ekstra motstanden i teksten bygdelokaliseringen gir." Helt greit, men da syns jeg "Resepsjonen av forfatterens bøker har ofte delt seg mellom krimanmeldere med en "urban" agenda, og de som finner glede og gjenkjennelse i at det kriminallitterære Norge utvider sitt geografiske virkefelt" som du har erstattet med virker nokså malplassert?

Bruheim har fått mer enn sin skjerv av anmeldelser som syns "innsiktene i bygdenorges indre sosiologi" forstyrrer spenningen, som syns at tids- og steds-koloritt burde forblitt et bakteppe, mv. Motsatt kan jeg ikke se at de positive anmeldelsene gjør eksistensen av et bygdemotiv til et hovedpoeng. Det er jo heller ikke noe pastoralt glansbilde hun gir oss.

Med forskjellige synspunkter på resepsjonen av romanene er det sannsynligvis best å stryke setningen helt? LassiS 23. sep 2005 kl.13:04 (UTC)

Nja, vi får prøve litt til. Jeg var heller ikke imponert over den setningen jeg endte opp med, og prøveskrev en tredje versjon nå. Jeg trodde du egentlig mente noen anmeldere liker ikke bygdelokaliseringen, og prøvde å formulere det bedre. Men kanskje det ikke var det du prøvde å si, og kanskje du kan finne en fjerde formulering som er bedre enn mine!? Og la meg bare få si at det er en fryd å diskutere dette med noen som faktisk bruker ordet resepsjon, om noe annet enn hoteller. M. Haugen 23. sep 2005 kl.15:48 (UTC)

He he. Det jeg prøvde å si, er at Bruheim har fått unødig mye pepper som i konsekvens om ikke utforming er kritikk for at hun (mis)bruker kriminalromanene sine til å ta opp bygdeproblematikk. Jeg er ikke den første som har påpekt dette, men jeg har ingen referanser i hodet. For meg virker det som om enkelte anmeldere reagerer på et forventningsbrudd omtrent som andre anmeldere gjorde da (urban) sosialrealistisk samfunnskritikk ble introdusert i norsk krimlitteratur på 70-tallet. Bruk av bygdenorge som kulisse er jo ikke noe nytt i norsk krim. Men å uttrykke - enn si argumentere for - dette i en setning er ikke lett. Det prosjektet får vente til jeg klarer å oppspore noen referanser. LassiS 25. sep 2005 kl.15:18 (UTC)

Den 11 augusti markerade du att "Et større arbeid pågår" med artikeln Leksikon]. När planerar du att vara färdig med det? --LA2 29. sep 2005 kl.14:06 (UTC)

Oisann! Godt spørsmål. Ambisjonene overgår evner og tid, igjen. Jeg har avkodet den nå, og får heller komme igjen senere. M. Haugen 29. sep 2005 kl.15:04 (UTC)

At det er et pressebilde betyr ikke at det er public domain, men at det er tilgjengelig for bruk i pressen. Tror ikke Wikipedia går som presse, så vi må nok innhente tillatelse på vanlige (kjedelige) vis. Jon Harald Søby 22. okt 2005 kl.20:07 (UTC)

Skal rette det til {betinget bilde}. Hvis det er noe poeng med pressebilder, så er det jo at de er til fri bruk i en (relativt) udefinert brukergruppe, fordi rettighetshaveren har egeninteresse av at vedkommende person (eller turistmål eller hva det nå er) blir kjent. M. Haugen 27. okt 2005 kl.19:54 (UTC)

Hei, så vidt jeg forstår etter å ha fulgt ekstern link og bladd litt frem og tilbake er det du selv som har skrevet den siterte teksten fra "en litteraturkritiker" om Thore Hansen. Hadde kanskje vært greit om du førte på "gjengitt med forfatterens tillatelse" eller noe slikt, dersom du ikke ønsker å la det stå som bidragsyters egen tekst? Ellers skaper det lett unødig forvirring om sitatpraksis på Wikipedia. Det er jo en god artikkel, og ingenting å skamme seg over ;-) LassiS 31. okt 2005 kl.11:20 (UTC)

Jeg endret ordlyden noe, og la inn en opplysning i skjult tekst. Usikker på om det var det du mente. Du må gjerne formulere noe annet/bedre hvis du vil. Takk for godord, da jeg skrev det avsnittet, tenkte jeg at det kanskje ville bli brukt av noen, en gang, et sted. Hadde ikke forutsett at jeg skulle trenge det selv. :-) M. Haugen 31. okt 2005 kl.11:32 (UTC)

La like godt på i klartekst at det er gjengitt med tillatelse, jeg. Har måttet fjerne hele avis-artikler copypasted av ivrige bidragsytere, så jeg syns det er greit å markere at det ikke er noen presedens for slikt. LassiS 31. okt 2005 kl.11:54 (UTC)

Hei, jeg merket meg utvidelsen du gjorde i artikkelen Psevdonym. Det er veldig ålreit at slik basisbegreper blir dekket. I forbindelsen med Harry Potter i forrige uke ble det reist spørsmålet om J. K. Rowling var den reelle forfatteren. Aftenposten hadde da en genrell artikkel om Skrivehjelp og ghostwritere, noe vi også burde ha, og som kan være i forlengelsen av Psevdonym. Jeg er ikke så veldig begeistret for ordet «ghostwriter» ettersom det både er engelsk og dermed virker som intern fagterminologi. «Skyggeskriver» hadde kanskje vært bedre, men det er vel for sent å introdusere et nytt ord nå. Uansett, jeg ville gjøre deg oppmerksom på begrepet og Aftenpostens artikkel i tilfelle du ble inspirert. --Finn Bjørklid 4. des 2005 kl.13:18 (UTC)

God idé. Artikkelen Skyggeforfatter påbegynnes. M. Haugen 4. des 2005 kl.19:49 (UTC)

Kan du forklare litt mer om hva du mener med bruken av tettstedene? Det virker som du ramler ned på noe som hverken er fugl eller fisk.. ;)Jeg ville gjerne ha noen regler hvor en kan si noe om hvordan en skal skrive så ting naturlig kan skilles ut i egne seksjoner og at eksisterende seksjoner kan splittes opp. Nå havner demografi under geografi. Det er mulig du sitter på noe dokumentasjon som gjør den organiseringen naturlig men jeg ser den ikke som umiddelbart naturlig. I tillegg er det vel omtrent bare 20% eller noe slikt av artiklene som bruker geografi.— Jeblad 23. des 2005 kl.00:07 (UTC)

Jeg tenker slik at areal, befolkning, bosetting og geografi er forskjellige emner, og at de bør behandles for seg. Derfor mener jeg at opplysninger om tettsteder/grender bør inngå i ingressen til artikkelen, og at disse som hovedregel bør ha egne artikler om det som angår dem. (Dette tilsvarer Store norske leksikon, hvor alle grunnkretsene har eget oppslagsord. Jeg var forresten medansvarlig for at et boligfelt i min kommune ble tatt ut av SNLs 3. utgave, fordi det bare var et boligområde, og etter min mening ikke oppfylte kravene til tettsted). Når man først lister opp tettstedene, så kan det være lurt å føye til en fordeling av bosetningen

Videre mener jeg at befolkning kan være et eget kapittel, selv om dette kan bli kort. I dette kapitlet kan det jo være interessant å skrive om befolkningssammensetningen, dersom den avviker mye fra landsgjennomsnittet i alders- eller kjønnssammensetning. Utvikling i folketallet over tid bør nevnes, 1951 til i dag framgår av tabeller fra SSB. [1]. Det kan kanskje være naturlig å gjenta liste over tettstedene her, sammen med en kort opplysning om fordeling av bosetningen, jfr Ørland.

Selv om geografi foreløpig brukes i få kommuneartikler, så er dette et så grunnleggende element at det er nødt til å komme i flere artikler på litt sikt. Til kapitlet om geografi hører jo hjemme opplysninger om hvorvidt kommunen består av en eller flere dalfører/øyer, geologisk historie, høydefordeling, klima, fordeling mellom innmark, produktiv skog og andre arealer. (Ordet areal trenger jo ikke bety så mye, og forsåvidt framgår jo arealet allerede av faktaboksen.)

Dersom vi skal utkastet til stilmanual på alvor, så er det ikke urimelig at flere har oppfatninger om hvordan det bør være. Som informasjonssjef og webredaktør i Ørland kommune, så har jeg noen ideer om hvordan den kommunen bør presenteres på egen hjemmesider og her på W. Jeg er ikke ferdig med artikkelen om Ørland, og jeg var ikke ferdig med mine bidrag til stilmanualen heller. Mer kommer, men sikkert ikke før julehelga er omme. M. Haugen 23. des 2005 kl.10:08 (UTC)

Foreslår at denne diskusjonen videreføres på Wikipedia-diskusjon:Stilmanual for kommuner.

Se den engelske artikkelen om incest. I hvertfall til 1800-tallet er det kjent fra Hawaii at slikt forekom i høvdingfamilier.SommerSang 28. des 2005 kl.09:25 (UTC)

Hei! Ser at dette bildet som du har lasta opp til Commons ikke har oppgitt opphavsrettseier. Pass på å få med om det er du eller en venn som har tatt det, hvis du kan, sånn at det ikke blir sletta! -- Ranveig 28. des 2005 kl.13:29 (UTC)

Som med de andre flyfotoene jeg har lastet opp fra Ørland; rettighetene tilhører kommunen, og jeg som forvalter rettighetene for kommunen, har lastet det opp. Har rettet i Commons nå. M. Haugen 28. des 2005 kl.21:22 (UTC)

Her kan du lese om prisen du har kommentert ut, så skjønner du kanskje litt mer hva det handler om. - Helga 28. des 2005 kl.19:44 (UTC)

Takk. Jeg har retta det nå, som du kan se; men jeg hadde ikke tid da, og uforståelig norsk er ikke noe leksikalsk ideal. M. Haugen 28. des 2005 kl.21:54 (UTC)

Hei, Morten! Ser at du legger ut minibilder fra Lydbokforlaget - er det flere som er frigitt fra andre forlag også, kanskje? Godt nytt år forresten! Wolfmann 2. jan 2006 kl.20:14 (UTC)

Flott at du fikk til dette! Jeg la inn Lydbokforlaget så det ikke er rød lenke i malen. Wolfmann, vi har også Kategori:Bilder fra Gyldendal Norsk Forlag og Kategori:Bilder fra Pax Forlag. Cnyborg 2. jan 2006 kl.20:16 (UTC)

Godt nytt til dere også! Jeg har følere ute via pressekontaktene mine i flere andre forlag. Wikipedia vil merke det dersom disse forlagene svarer ja. Og som CN skriver, er Pax og Gyldendal allerede inne M. Haugen 2. jan 2006 kl.20:23 (UTC)

Du har «følere ute via pressekontaktene dine i flere andre forlag», sier du. Jeg regner med dette omfatter Aschehoug, som hadde vært meget fint å få med på laget. Er det riktig? Bare slik at jeg ikke tar kontakt selv. Kjempefint at du arbeider med dette. :-) --JonasRH 4. jan 2006 kl.17:13 (UTC)

Og fra i dag er Aschehoug med i klubben. Se Kategori:Bilder fra Aschehoug. M. Haugen 5. jan 2006 kl.19:00 (UTC)

Vanvittig bra. Jeg kjenner meg faktisk glad nå. Boksidene kommer til å bli så fine! Tusen takk for arbeidet du har gjort. Jeg skal krysse fingrene for at det går bra med de andre forlagene også. JonasRH 8. jan 2006 kl.13:38 (UTC)

Og Samlaget er med oss fra 6.1. M. Haugen 8. jan 2006 kl.19:33 (UTC)

Du skriver at du «synes ikke det gjør noe om begge omslagene er med oss videre». Jeg er – for all del – i utgangspunktet helt enig med deg; begge omslagene bør faktisk være med oss videre. Saken er at artikkelen ser meget ufin ut på de fire forskjellige skjermene jeg nå har testet den. Den mørke materien-omslagene overlapper noe av teksten om Den skarpeste kniven (i IE), mens Mozilla typisk plasserer bildet bak teksten. Det er tydeligvis en bug i systemet som ikke tar seg særlig godt ut, men jeg fant dessverre ingen annen løsning på det enn å fjerne lydbokomslaget. Ser det bedre ut hos deg? JonasRH 9. jan 2006 kl.08:38 (UTC)

Har sett sånt før, tror det er midlertidige feil i wp-oppsettet, men det er sikkert noen som vet det bedre. Et alternativ kunne vært å legge omslagene like under portrettet? M. Haugen 9. jan 2006 kl.11:32 (UTC)

Jeg fikk det ikke til å fungere veldig mye bedre først, men jeg fant en løsning nå. Greit, takk skal dere ha. :-) JonasRH 9. jan 2006 kl.12:37 (UTC)

Den ellers utmerkede Bhutan-artikkel har et gapende hull: Bhutans historie. Har du noen planer om å skrive om deñ? Ctande 10. jan 2006 kl.22:40 (UTC)

Sukker, og erkjenner at det er minst 20 hull i Bhutanartikkelen, slik jeg ser det for meg. Historie, Grunnloven og Behandlingen av nepalerne i sør er de viktigste; dessuten skal fylker, byer, flyselskapet og en del andre småhull fylles. Andres bidrag er velkomne, det skjer ikke noe de første par ukene fra min side :-/ M. Haugen 11. jan 2006 kl.07:53 (UTC)

Hei, Mr. Orland! Takk for treffende kommentar om forfatterens grafiske hensikt.Wolfmann 24. jan 2006 kl.18:23 (UTC)

Bare hyggelig. Har sett dette kommentert om flere billedbokskapere, i mange sammenhenger, det siste året. Lurte på om det burde vært utdypet, som en del av historie-delen i en framtidig utbygd bildebok-artikkel, for eksempel. M. Haugen 24. jan 2006 kl.21:38 (UTC)

Ja, bare sett inn Aalbu-kommentaren din i Bildebok-artikkelen som den er, Morten, hvis du vil det. Sjøl jobber jeg utelukkende etter innfallsmetoden. Artikkelteksten om Harald Sohlberg fant jeg tilfeldigvis på commons. Jeg bare bokmåliserte og flytta den. Surrer rundt i wikiverdenen og legger til bilder og små kommentarer her og der. Bygger litt på flere artikler, konsentrerer meg ikke om noe, egentlig. Kjempegøy. Og altfor tidkrevende. Stå på! Wolfmann 24. jan 2006 kl.23:22 (UTC)

Lag en finfin artikkel 50.000Ifølge telleverket er vi i nå på 49.954 artikler. Det betyr at vi i løpet av noen timer legger inn nr 50.000. Da blir det pressemelding. Det finnes ingen måte å sikre seg at en viss artikkel tilfeldigvis blir nr 50.000, men det nest beste er om vi alle passet på at de artikler vi la inn for det første var om emner som det går an å skrive mer om (altså at den ikke ble en likegyldig stubb), og for det andre at den hadde pekere til en eller flere artikler som er anbefalt eller utmerket (altså er en utdypende artikkel til et større emne som vi har godt dekket)? Ctande 6. feb 2006 kl.16:15 (UTC)

Når du nå omorganiserer disse kategoriene kan du ikke gjøre dette kun for norske. Du må nesten gjøre det samme for hovedkategoriene Organisasjoner og Foreninger. --–Duffman 22. feb 2006 kl.12:47 (UTC)

Da har jeg tømt de siste artiklene fra Norske foreninger. 22. feb 2006 kl.19:49 (UTC)

22. feb 2006 kl.19:51 (UTC)Tsaetre

Hei! Kan du prøve å være litt mer konstruktiv i kritikken av artikler? Tenker spesielt på Wikipedia:Kandidater til utmerkede og anbefalte artikler/Tao Te Ching, men også et par andre steder. Jon Harald Søby 28. feb 2006 kl.17:46 (UTC)

OK! tar poenget! M. Haugen 28. feb 2006 kl.17:49 (UTC)

Fint. (Og godt du tar kritikk bra.) =) Jon Harald Søby 28. feb 2006 kl.17:50 (UTC)

Hei, gidder du å merke Bilde:Druk gyalpo.jpeg med lisens og kilde? --–Duffman 12. mar 2006 kl.00:15 (UTC)

Det er så lenge siden jeg lastet det opp, at jeg har glemt hvor det kom fra. Erstattet det med et bilde fra Commons. Kan du slette dette? M. Haugen 12. mar 2006 kl.18:32 (UTC)