Brukerdiskusjon:Orland/Arkiv (2018)

Et smalt tema kanskje, men grundig arbeid av Bruker:Lillingen og gode bilder gjør den likevel interessant. ELler? --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. des. 2017 kl. 18:13 (CET)

@Erik den yngre, Lillingen: godt nytt år til dere begge. Jo, dette er absolutt en AA. Skal vi nominere i løpet av dagen? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. jan. 2018 kl. 13:18 (CET)

Godt nyttår og takk for innsatsen i det gamle. Ja, dersom Lillingen er klar, så er det vel bare å kjøre på`? --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2018 kl. 13:21 (CET)

Godt nyttår. Hvis dere mener at artikkelen har et godt nivå, er det bare å nominere den. Jeg tror temaet skal være godt dekt, men det er mulig den burde sees på av en som er litt mere lokalkjent enn meg. Lillingen (diskusjon) 1. jan. 2018 kl. 15:39 (CET)

Hei og godt nytt år. Er det som står i lyrisk prosa noe som kan bygges videre på, eller kan det like godt slettes? Jeg synes det blir veldig vagt det som står, men kanskje du kjenner til det og kan hjelpe med å konkretisere hvis det har noe for seg. Hvordan forholder det seg forresten til prosadikt? Mvh. --Wikijens (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 09:24 (CET)

@Wikijens: god morgen og godt nytt år. Det er en mulighet for at det finnes en virkelighet bakom ordene som kan verifiseres og kildebelegges som noe distinkt annet enn prosadikt, men foreløpig virket det like naturlig å omdirigere til prosadikt. Oppdrag utført. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 09:38 (CET)

Hei! Jeg har pirket litt på Spotlight i det siste og lurer på om den kan gå god for AA? Følgelig lurer jeg også på om prislista kan gå god for GL? // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. jan. 2018 kl. 21:22 (CET)

Hei, Torfilm, og godt nytt år. Både artikkelen og lista holder det jevne, gode nivået du har levert tidligere. Jeg har i første omgang bare et par små innspill?

1. Jeg stusser på definisjonen i åpningssetningen. Er dette egentlig en biografisk film? Hvis vi skal ta utgangspunkt i vår egen, kildeløse (!) artikkel biografisk film er det slik at «Biografiske filmer skiller seg fra filmer «basert på en sann historie» eller «historiske filmer» fordi de forsøker å fortelle hele hovedpersonens livshistorie på en forståelig måte, eller i det minste de viktigste årene i livet til hovedpersonen.» Her er det vel i beste fall en kollektivbiografi?
2. Handlingsreferatet er skrevet slik at jeg som leser blir usikker på om det er de virkelige hendelsene eller filmen jeg leser om. Dette kan kanskje løses ved at handlingsreferatet blir utvidet med filmspesifikke perspektiv. Er det en annen fargekoding i 1976-innslagene? Hvilke personer følges som hovedpersoner i filmen? Kan det sies eksplisitt? Hvis Baron er en av dem føles det uriktig med passiv-form i setningen «I 2001 hyrer dagsavisen The Boston Globe inn en ny redaktør.» Eller er det samspillet mellom Robinson og Rezendes som er hovedsynsvinkelen? Finnes det noen antagonister i filmen? Flytter filmen mellom mange scener, eller foregår det meste innendørs i redaksjonen? Kryssklippes det?

Jeg lurer på om du kan gjøre noe med disse to momentene før vi nominerer? Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 15:20 (CET)

Du har nok rett i det med sjanger, og denne filmen lener seg kanskje mer mot en historisk film enn en biografisk en. Nr. 2 er litt vanskeligere. Du leter etter hovedpersoner og hovedsynsvinkler, men det finnes ikke. Spotlight er en ensemblefilm med mange figurer og ulike handlingsforløp. Det er heller ingen klar antagonist; på sett og vis er vel filmens «skurk» systemet de prøver å avsløre. Dersom vi skal analysere filmen fra et filmteknisk perspektiv, er det en redaksjon vs. et veletablert system. Vi kan forsøke å fokusere på enkeltfigurer, men det blir heller ikke helt riktig. Hvis dette er en historisk film, synes jeg det er helt greit om handlingsreferatet er litt historiepreget. // Mvh Torfilm (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 16:49 (CET)

Takk for svar. Spørsmålene mine var ment som konkrete tips til hva som kan gjøre handlingsreferatet mer filmpreget. Bruk de innfallsvinklene som passer til filmen, og hopp over de andre.

Hvis det er en historisk film er det IMO dessto viktigere å tydeliggjøre forskjellen mellom filmen og historien; vi må vite forskjellen på å skrive Elizabeth I's biografi og handlingsreferatet i Elizabeth. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 17:04 (CET)

Selvsagt, men jeg synes den forskjellen er tydelig nok nå – iallfall så tydelig som den kan bli. // Mvh Torfilm (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 17:19 (CET)

Beklager, men jeg er fremdeles uenig. Bortsett fra den første setningen, som viser til anslaget, og den nest siste setningen (Filmen ender…) så er det ikke noe i dette handlingsreferatet som signaliserer film. Referatet følger saken, ikke filmen. Jeg har foreslått innfallsvinkler som scener/lokasjoner, (eventuell) kryssklipping, synsvinkel, fargebruk, og konflikt-retninger. Ingen av dem er brukt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 17:32 (CET)

Da skal jeg prøve å gjøre om. // Mvh Torfilm (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 19:35 (CET)

Jeg er ikke helt enig med Orland. Etter å ha lest handlingsreferatet kan jeg som har sett filmen bekrefte at dette var handlingen, men om jeg ikke hadde sett filmen så hadde jeg også skjønt hva filmen handler om? Det er en forskjell på saken om Spotlight og livet til Elizabeth, og det er at i saken Spotlight så er det minimalt man kan utelate uten å fortelle historien på, men for å lage film om Elizabeth har man mye man kan utelate og som dermed ikke skal stå i et handlingsreferat. Opplysninger om klipping og fargebruk har vel ikke noe med handlingsreferatet å gjøre? Som en mellomløsning for å gjøre alle fornøyd kan det presiseres på en eller annen måte at dette er handlingsreferatet, men det gjør det jo allerede i overskriften? --- Løken (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 20:00 (CET)

Jeg er enig med Løken. Informasjonen du har lagt til er absolutt god, men jeg synes ikke den hører hjemme i et handlingsreferat. IMØ begynner det å ligne mer på en filmanalyse. I en handlingsseksjon skal vel egentlig kun det denotative/overfladiske beskrives. At «filmen har unngått emosjonelle og dramatiske scener og heller lagt vekten på det hverdagslige journalistiske arbeidet med å avdekke saken» er nok riktig, men det kan man ikke lese/se ut fra filmen. «Slik avsløres det at også avisen har unnlatelsessynder preget av byens taushetskultur.» er også et interessant faktum, men jeg synes ikke det hører hjemme i handlingen. // Mvh Torfilm (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 21:23 (CET)

@Torfilm: som du har sett har jeg nå selv tilføyd litt av det jeg etterlyste, om manglende hovedrolle og om filmens fortellerteknikk. Fra min side sett kan artiklene nomineres nå.

@Løken, Torfilm: mitt poeng er at spillefilm (på samme måte som dokumentarromaner, biografier, fotografi osv) ikke er en automatisk speiling av virkeligheten, men en fri, kunstnerisk og kreativ gjengivelse av et utsnitt av virkeligheten fra et valgt perspektiv. Jeg mener det er nødvendig å presisere perspektivet. Et eksempel: Hvis vi utelukkende skulle gjenfortelle filmen Sult scene for scene, så ville man gå glippet av filmens hovedpoeng: at seeren følger hovedpersonens blikk.
Et handlingsreferat kan ikke være bare detaljert/overflatisk, det må også sette handlingen inn i en større ramme av hovedmotiv og fortellerstruktur. Torfilm peker selv (ovenfor her) på at historien er en «kamp», mellom redaksjon vs. et veletablert system. Så har altså minst to filmanmelderne funnet grunn til å peke på at avisen selv har vært en del av dette systemet. Det er nødvendigvis en del av filmens handling eller struktur. Struktur (som blant annet beskrevet av Vladimir Propp) er overordnet handlingen, men det er en ramme for handlingen som er nødvendig for å forstå handlingen. Hvis vi bare gjenforteller Løvenes konge scene for scene, blir det vanskeligere å se at filmen langt på vei følger plotet i Hamlet – hvor hovedpersonen også tviler på om han har rett og plikt til å hevne drapet på faren sin. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 21:43 (CET)

Jeg skriver ikke om film, så dere som har diskutert filmartikler før får avgjøre resten. Men hvor går skille mellom handlingsreferat og analyse? Eneste grunnen til at jeg skrev her var at jeg helt tilfeldig så filmen i går, så handlingen er friskt i minne =) --- Løken (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 21:52 (CET)

Jeg synes det er helt greit (og faktisk veldig bra) å poengtere perspektivet, og alt du tilføyde var interessant og nyttig. Det jeg er uenig i, er at denne informasjonen skal plasseres i handlingsseksjonen. Dette gjelder kanskje bare meg, men jeg leser gjerne et handlingsreferat etter at jeg har sett filmen. Kanskje var det en eller flere scener jeg ikke forsto, så jeg går på Wikipedia for å finne ut hva som egentlig skjedde. «Det er interessant at Løvenes konge følger plotet i Hamlet, men jeg bryr meg ikke en døyt om det når jeg leser et sammendrag av handlingen.» Det handler jo forsåvidt litt om sedvane; jeg forventer å lese en overfladisk beskrivelse av filmen i handlingsseksjonen. Jeg sier ikke at vi må kutte det du skrev, men jeg vil ikke ha det i handlingen. Jeg vil ha det et annet sted i artikkelen. // Mvh Torfilm (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 21:58 (CET)

@Løken, Torfilm: det er ikke nødvendigvis lett å svare raskt på Løkens spørsmål om skillet mellom referat og analyse. Men et handlingsreferat som bare er rent beskrivende («i neste scene snakker A med B om hvorfor B hadde sagt…») er bortimot uinteressant, og er egnet til å tilsløre tema, struktur og motiv i boka/filmen. Et godt handlingsreferat kan være kort hvis det gir den nødvendige forståelsen av handlingen; og da vil det nødvendigvis inneholde elementer av analyserende overblikk. (Og så er jeg ubeskjeden nok til å bruke min egen artikkel Det_suser_i_sivet#Innhold som eksempel). Vi skriver ikke leksikonartikler for at folk skal få repetert hvilke scener som kommer i hvilken rekkefølge, men for at leserne våre skal forstå mer av filmen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 22:07 (CET)

Nå er vel ikke akkurat Spotlight et scene-for-scene-referat heller da. Og nå vet ikke jeg om norsk Wikipedia har en konsensus på hvordan man skriver handlingsreferat, men jeg vil helst skille den konkrete handlingen fra det analyserende overblikket. Og hvis vi skal være konsekvente så har vel ikke akkurat så mange andre filmartikler det samme analyserende overblikket i handlingsreferatene. // Mvh Torfilm (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 22:21 (CET)

God morgen, Torfilm. Du har rett i at vi ikke har noen regler eller innarbeidet praksis om hvordan et handlingsreferat skal være. I Mal:I fiksjonen vises det til svenske og engelske veiledninger om dette. (Her er jeg spesielt opptatt av det den engelske veiledningen kaller «written in an out-of-universe style».) Du har også rett i at mine retoriske karakteristikker at et handlingsreferat ikke nødvendigvis er treffende for teksten i den artikkelen vi diskuterer. Samtidig kan jeg også innvende at rulleteksten strengt tatt ikke har noe i et handlingsreferat å gjøre.

Jeg er litt forundret over at du skriver at «Det er interessant at Løvenes konge følger plotet i Hamlet, men jeg bryr meg ikke en døyt om det når jeg leser et sammendrag av handlingen.» Min faglige vurdering er at et handlingsreferat skal gi både innsikt og overblikk; jeg forventer svar på spørsmål som Hva handler dette om? og Hvordan fortelles dette?, ikke bare et svar på Hva foregår?. Du har jobbet lenge nok med filmartikler nå til at det er rimelig å forvente et slikt element av kildebelagt, sammenfattende analyse i handlingsreferatene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2018 kl. 08:31 (CET)

Jeg håper ikke jeg virker veldig vrien nå, men jeg tror rett og slett vi bare er uenige. Du presiserer at dette er din faglige vurdering; altså ikke min. Jeg synes at et analytisk overblikk er fint, men det hører (etter min smak) ikke hjemme i et handlingsreferat. Jeg gir etter på ting som er gjennomarbeidet og gjennomgått av flere Wikipedia-brukere, men dersom det ikke finnes noen konsensus på dette, skal man vel tillate litt romslig frihet til å bestemme selv? // Mvh Torfilm (diskusjon) 8. jan. 2018 kl. 23:05 (CET)

Kan du være villig til å vurdere om Wikipedia:Manual of Style/Writing about fiction er «gjennomarbeidet og gjennomgått av flere Wikipedia-brukere»? Dette er et fag, ikke et spørsmål om personlig smak. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2018 kl. 23:51 (CET)

@Torfilm: men ellers ser jo dette ut en diskusjon om generelle meninger, ikke om den aktuelle artikkelen. Jeg skal nominere i løpet av dagen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. jan. 2018 kl. 07:51 (CET)

Hei M. O. Haugen, og Godt Nytt År! Jeg syntes det gikk litt vel fort med kandidatartiklene nå etter jul. Burde det ikke alltid vært satt av minst to hele uker? Hadde f.eks. lyst å være med på nomineringen av Skogbrann, men der gikk det for fort for meg. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. jan. 2018 kl. 21:54 (CET)

Hei, Frankemann. Kandidatartikler som vurderes for AA-nivå har alltid stått i bare 1 uke. Slik sett kunne Wikipedia:Kandidatsider/Skogbrann har vært avsluttet i dag tidlig, men den er fremdeles åpen for kommentarer og stemmer. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. jan. 2018 kl. 22:08 (CET)

Hei igjen, takk for raskt svar! Da må jeg huske at når prosedyren følges så er det bare én uke for AA-nivå. Tror det er for sent nå å hive seg på skogbrannartikkelen, jeg bør legge meg isteden. Snakkast, --Frankemann (diskusjon) 9. jan. 2018 kl. 22:24 (CET)

Hei, og godt nytt år igjen. En klassiker til glede for nye lesere: Har vi fagansvarlige, hvis ikke - hvorfor ikke og hvis - hvem i så fall? Jeg kan se store fordeler med at noen holder en oversikt over visse emner for å belyse hva som haster mest (dette kan også knyttes opp mot konkurranser og slikt). Men dette må da ha vært tatt opp tidligere? --Andreas Kolle (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 22:27 (CET)

Hei Andreas. Kort og fyndig: Nei, det har vi ikke. På samme måte som vi heller ikke har redaktører. Her er det opp til den enkelte om vi føler ansvar for å overvåke og videreutvikle enkeltartikler eller artikkelgrupper, og hvor lenge vi eventuelt føler på det ansvaret.

Det er mulig å tenke seg selverklærte ansvarsområder (så lenge det ikke brukes som skadelig revirhevding vis-a-vis andre som også ønsker å jobbe med de samme artiklene), og det vil ofte vise seg gjennom praksis hvilke andre brukere du kan ha nytte av å spørre om f.eks. barnelitteratur, skøytehistorie eller ordensvesen. Men det er også så langt som vi kommer. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2018 kl. 01:22 (CET)

OK. Jeg har tenkt på det en stund, og jeg får heller ta det på meg å gjøre dette på egen hånd. Jeg har planer om å hjelpe den svært forvirrende «Europas historie» på plass. Jeg vil derfor be om din mening om disse påstandene:

1. Europeisk kolonisering mellom Renessansen og Tidlig moderne tid har ingenting der å gjøre. Det er et for smalt emne til en i utgangspunktet oversikt over Europas historie. Dessuten står det ingenting der, og den bidrar ikke.
2. Verdenskrigene er en meningsløs samleartikkel. Min påstand er at det er bedre å dytte inn både første og andre verdenskrig og så lage en sak som heter «Europa i mellomkrigstiden» mellom dem.
3. Den kalde krigen er ikke europeisk i natur, og ettersom Sovjetunionen bare er delvis europeisk og USA ikke er det i det hele tatt, vil jeg foreslå at vi får skrevet en artikkel som heter Europa under den kalde krigen
4. Den europeiske unions historie bør dekkes av artikkelen jeg nevnte over. EU ble dannet og virket mye under den kalde krigen.
5. Hvor vidt man ønsker å trekke EUs historie etter 1991 og eventuelt Europas sådane får bli opptil den enkelte. Jeg synes slikt er for nærme for å kunne analyseres historisk. Andreas Kolle (diskusjon) 9. jan. 2018 kl. 21:02 (CET)

God kveld, Andreas. Vi snakker om en overordnet disposisjon for artikkelen Europas historie og navigasjonsmalen Mal:Europas historie, ikke sant? Jeg er enig i at begge bør vurderes sammen. Jeg er umiddelbart enig i pkt 2 og 3. I tillegg tror jeg vi kan være enige om at malen og artikkelen gjerne kan ha noenlunde den samme disposisjonen. Og jeg tenker også at det ikke er så farlig om disse artiklene er noe overlappende i tid; fordi ulike artikler kan ha ulike innfallsvinkler. (på samme måte som artiklene Embetsmannsstaten og Industrialiseringen i Norge overlapper i tid, men skildrer ulike sider ved samfunnet)

Derfor kunne jeg gjerne ønske meg en sammenfattende oversiktsartikkel om den perioden og den innfallsvinkelen som kan kalles Europa som kolonimakt eller noe lignende. Vi har en god artikkel om Det britiske imperiet og jeg ville gjerne sett en samlende oversikt. Jeg er enig at den «artikkelen» som står der, bare er en løs begynnelse.

Fordi jeg tenker at overlapping i tid tåles, så tenker jeg også at artiklene Europa under den kalde krigen og Den europeiske unions historie tåler å utvikles ved siden av hverandre.

Et par generelle råd. Blant Wikipedias interne råd finner du Take responsibility og Vær modig. Det betyr at du trygt kan ta ansvar der det trengs. Men det står også «Be cautious about jumping in too quickly; discuss proposed actions with other users; but, in the end, be brave enough to do what needs to be done.» Derfor vil jeg anbefale at slike små og store strukturgrep først presenteres på den relevante diskusjonssiden (Diskusjon:Europas historie) en rimelig stund før du begynner å lafte om. Der er alltid lurt å presentere helheten først, slik at andre bidragsytere kan se hvor du har tenkt deg hen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. jan. 2018 kl. 21:50 (CET)

Jeg er veldig enig i at «det ikke er så farlig om disse artiklene er noe overlappende i tid; fordi ulike artikler kan ha ulike innfallsvinkler». For å prøve å konkretisere mine prinsipielle kommentarer i forbindelse med den pågående kandidatprosessen: Jeg tror den beste fremgangsmåten er å ta utgangspunkt i en god og konsis artikkel Europas historie og se hvilke utdypende artikler som virker nyttige (uavhengig av eventuell kronologisk overlapp eller motsatt noen mindre huller) i stedet for å ta utgangspunkt i en rent tidslinjeorientert Mal:Europas historie e.l. for så å kappe opp en uavbrutt historisk linje i passende biter. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 9. jan. 2018 kl. 22:15 (CET)

Jeg har lagt inn kommentar på diskusjonstråden du foreslo, Morten (god kveld, forresten), men regner med at det blir dørgende stille. Bakgrunnen for initiativet mitt er at Europas historie nå framstår svært uryddig. Jeg skjønner at man kan ha forskjellige vinklinger, men de må være på omtrent samme nivå. Det er ikke tilfelle her. Hva gjelder argumentet om at det er bedre med en konsis artikkel, er jeg i første omgang ikke interessert i å skrive artikkelen Europas historie, men bidra til at de underliggende artiklene er gode. Det var planen med den som nå er til vurdering. Med tanke på inndeling, opererer jeg med etablerte historiske perioder. Man kan trygt si at jeg ikke bidrar til original forskning. Andreas Kolle (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 16:27 (CET)

Jeg er helt enig i punkt 2, verdenskrigene. Ingen grunn til at det skal være en lenke til en definisjon av Verdenskrig. Dette har jeg endret i Mal:Europas historie. Jeg ville ha flyttet innlegget som nå er på Diskusjon:Europas historie til Maldiskusjon:Europas historie. Så vidt jeg forstår angår dette først og fremst malen, som igjen vil danne utgangspunkt for hvilke underartikler som skal skrives/utbedres. At det eventuelt også vil stemme nogenlunde med seksjoner i artikkelen Europas historie er kanskje ønskelig, men ikke noen absoiutt forutsetning. Jeg skal se på de andre konkrete punktene også ved anledning. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 18:55 (CET)

Da har jeg tatt diskusjonen til Maldiskusjonen som Wikijens foreslo. Men et annet spørsmål: Er det noen begrensninger i kandidatartikkel-malen? Jeg ser at diskusjonen rundt artikkelen om Europas historie på kandidatsiden er lenger enn det som står inne i boksen (på artikkelens diskusjonsside. Andreas Kolle (diskusjon) 14. jan. 2018 kl. 20:36 (CET)

Hei. Jeg ser at du valgte bildet Gravferd i Lofoten da malen Dødsfall i år – introduksjon skulle få nytt bilde. Burde du ikke heller legge inn et annet bilde da dette bildet allerede ble brukt i perioden 2009-2011? Det syke barn av Edvard Munch for eksempel? Karamellpudding1999 (diskusjon) 11. jan. 2018 kl. 07:57 (CET)

Hei, Karamellpudding1999. Du er visst den eneste som har oppdaget/kommentert disse bildebyttene. Du har rett i at Bergs bilde har vært brukt før. Jeg valgte det igjen fordi jeg liker det. Hvis du eller andre vil sette inn et annet bilde, så er det selvsagt fritt fram for det.

Når det gjelder Munchs bilde(r) av Det syke barn vil jeg sterkt fraråde det. Jeg synes det vil være litt morbid å bruke et bilde hvor temaet er «Dette barnet skal sannsynligvis snart dø.»

Det finnes mange hundre bilder i Category:Death in art, og mest naturlig er det kanskje å bruke bilder fra Category:Burials in art. Etter min vurdering er det ideelle bildet et som ikke uttrykker en spesiell religiøs oppfatning, og som samtidig skildrer død/begravelse med verdighet. Det melankolske er innenfor, men ikke det groteske. Gjenkjennelige begravelsesritualer føles også mer naturlig å bruke enn historiske og eksotiske skikker. Og siden det er mange å velge blant, er det IMØ mest naturlig å velge en kunstner eller et motiv som er rimelig kjent. Nedenfor er noen eksempler på hvordan jeg tenker. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2018 kl. 10:42 (CET)

Hei. Nå har jeg valgt ut Carl Sundt-Hansens En begravelse ombord. Karamellpudding1999 (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 10:09 (CET)

• 
  Kan brukes
• 
  Kan brukes
• 
  Kan brukes
• 
  Ikke aktuelt
• 
  Ikke aktuelt
• 
  Interessant, men litt artsy

Jeg er åpen for at første verdenskrig nomineres til anbefalt artikkel, og kun det. Hvis du synes den er ok for nominasjon, så har jeg tenkt å legge inn en kort leserveiledning på toppen. Kort oppsummert så vil den gå ut på følgende: Om du ikke har ork til å lese hele, så håper jeg at ingressen blir tatt. Om du/dere ellers leser én eller flere deler, så marker gjerne det i kommentarfeltet, så andre kan se hva som ikke er tatt. Slik kan det være en mulighet for å få dekket det meste av artikkelen med korrektur. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 19:20 (CET)

Hei, Ulf. Takk for imponerende grundig innsats om et viktig emne. Det er helt utenkelig for meg å nominere denne som kandidatartikkel uten å kunne nominere den som Utmerket Artikkel. Det er ikke noe i våre retningslinjer for kandidatartikler som hindrer dette i å være en UA. Det er jo selve essensen ved en leksikonartikkel at den skal være et sammendrag, og at det kan sies mer om hvert avsnitt i teksten. Heldigvis har du ikke blokkerende veto i dette spørsmålet. Jeg innvilger meg og deg en liten tenkepause på et par timer før jeg går videre med nominasjonen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 19:33 (CET)

Jeg vet at jeg ikke kan blokkere nominasjon til UA, men jeg anser at jeg har gode argumenter. For det første har jeg holdt på med dette i over ett år, har lest endel av de viktigste sammenfattende bøkene, og ut fra den oversikten mener jeg flere deler av teksten ikke har «fremragende faglig kvalitet» som UA krever, blant annet fredsforhandlingene. Så vil kanskje noen hevde at fredsforhandlingene er perifert i forhold til selve konflikten, men med tanke på første verdenskrig mener jeg det er feil.

I tillegg er det helt sentrale bøker som jeg bare delvis har fått innpasset, eller ikke har fått tid til å lese, selv om jeg har de, som en bok om første verdenskrig og koloniene. Dette emnet er så omfattende at det er ekstremt krevende å få oversikt, og få presentert hva som er relevant. Typisk har jeg lest flere av bøkene to-tre ganger for å få med meg hva som er sentralt, og sammenholdt det med andre kilder. I tillegg er det en rekke forhold det ikke er enighet om blant historikerne, og jeg har neppe klart å dekke det viktigste av de på en passende måte. Hvis mulig så bør artikkelen også skrives ned, dvs. reduseres noe i størrelse, så kun det som bør med, er der.

Uansett om artikkelen nomineres til UA så kommer jeg til å fortsette å arbeide med den, resultatet blir da at jeg kommer til å gjøre endringer som knapt noen leser korrektur på. Det er ingen god løsning. Det er heller ikke noe bra forslag å utsette det hele, fordi jeg begynner å gå lei. Slik jeg ser det trenger artikkelen en gjennomgang av kritiske øyne, så den kan stabiliseres, før videre forbedringer tas fatt på.

Følgelig mener jeg det er en rekke punkter som underbygger at dette bør tas i to runder, altså først AA, så UA. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 19:59 (CET)

Hmmm. Jeg tror jeg forstår hvordan du tenker: du ønsker å utvide artikkelen ytterligere, og mener at en kandidatprosess er den tryggeste måten å sikre at det blir gjort korrektur/gjennomgang også av senere utvidelser. Det kan kanskje være riktig. Men du kan også tenke slik: alle Wikipedia-artikler fortsetter å utvikle seg hele tiden. Enten kandidatprosessen foregår i én eller to faser, så kommer både du og mange andre til å fortsette å redigere i artikkelen. Det vil ikke være stillstand og konsensus om en «ferdig, endelig versjon» selv om dette skjer i to faser. Kandidatprosessene er ikke punktum for en artikkel. Artikkelen må uansett og fremdeles jobbes med, utvikles med ny kunnskap, og beskyttes mot både banal og spissfindig vandalisme.

Selv om du gjerne vil arbeide mer med stoffet framover, så er det ikke sikkert at leksikonet trenger en større enkeltartikkel enn dette. Det er mer sannsynlig at vi i løpet av kandidatprosessen (og/eller etterpå) vil be om at mer av stoffet flyttes ut av hovedartikkelen inn i del- og detaljartiklene. Hvis du ønsker å jobbe videre med WW1-stoffet i framtida, og bruke den korrektur- og innspillsstrukturen som finnes i kandidatprosessen, vil jeg foreslå at du jobber med å utvide og kvalitetssikre noen av de ca 400 artiklene i Kategori:Første verdenskrig. Det er sikkert 30-40 AA-kandidater der som med god grunn kan gjennomgås og løftes. Jeg ser fram til å lese og delta i AA-prosesser om dine artikler som Storbritannia under første verdenskrig og/eller Det britiske imperiet under første verdenskrig. I en slik skriveprosess kan det også godt hende at du finner nye kilder som påvirker hovedartikkelen litt, og den slags vekselvirkning mellom detaljer og hovedartikkel er IMHO sunt og naturlig. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 22:46 (CET)

Jeg skal ikke tvære ut dette, men videre arbeide betyr ikke nødvendigvis lenger artikkel, snarere tvert i mot. Artikkelen er hinsides lang allerede, så om det i det hele tatt er mulig så bør den barberes ved at stoff flyttes ut i andre artikler, eller fjernes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 23:01 (CET)

Sånn, Ulf. Nå er Wikipedia:Kandidatsider/Første verdenskrig (andre nominasjon) på plass. M O Haugen (diskusjon) 16. jan. 2018 kl. 12:39 (CET)

Jeg har nå fått unna de mange rødlenkene på Liste over østromerske keisere. Er den i nærheten av å være kandidat til GL? Andewa (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 20:07 (CET)

Hei, Andewa. Ja, dette virker absolutt til å være innenfor! Velorganisert og ryddig. Det eneste sjekkspørsmålet mitt er om det finnes kilder til lista; slik at vi ser at det er en riktig/anerkjent versjon av keiserrekke vi viser fram!? (Erfaringene fra Liste over Norges monarker har lært meg at mange slike lister kan ha «varianter» og omdiskuterte navn.) Mvh --M O Haugen (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 22:11 (CET)

To av litteraturhenvisningene (Norwich, s. 394f og EB) har komplette lister. Jeg har ikke kryssjekket alle oppføringene her. Noen vil kanskje ha med medkeisere som kanskje kan sies å ha vært «ordentlige» keisere, men det vil bli et langt lerret å bleke om vi skal vurdere alt dette. Om alle skal tas med blir det en veldig lang (og kanskje mer uoversiktlig) liste. Tysk wp (som er vurdert til «informative liste») har dette. Jeg har stort sett fulgt den engelske. Andewa (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 22:38 (CET)

@Andewa: Jeg ville satt pris på en note eller <ref> et sted i innledningen som sier noe sånt som at «Kilde til lista er EB» og «Navneformene er i samsvar med Norwich (1997)» (eller hva de nå er), sånn for ordens skyld. Det kan hende jeg er streng eller forsiktig nå, eller bare i overkant føre vár i forkant av kandidatprosessen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 22:54 (CET)

Jeg har satt inn en setning om det nederst i ingressen. Det blir kanskje et tema - det er ikke alltid samsvar. I noen grad har jeg jo også benyttet navneformer som var brukt i de enkelte biografiene før jeg begynte å skrive på dette, og det var ikke alltid samsvar mellom Norwich og wp. (Constantinus vs. Konstantinus, Jovian vs. Jovianus osv.) Jeg satser på at språkpolitiet hjelper oss litt med å korrigere evt. feil. Andewa (diskusjon) 15. jan. 2018 kl. 23:39 (CET)

Da er Wikipedia:Kandidatsider/Liste over østromerske keisere oppe og går. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. jan. 2018 kl. 10:29 (CET)

Hei, i går henvendte 4ing seg til meg på min diskusjonsside og startet tråden "Teater-kategorier". Dette foranlediget (du kan eventuelt kikke på diskusjonssiden min for å se de mellomliggende resonnementene) at jeg i ettermiddag opprettet artikkelstubben "Scenekunst", som tidligere kun hadde vært en omdirigeringsside til artikkelen "Drama". Da la jeg også inn det jeg tenkte skulle bli en kategori: Kategori:Scenekunst. Nå tenkte jeg at jeg skulle opprette den kategorien, men så oppdaget jeg at du hadde fjernet "den røde kategorien". Jeg aksepterer glatt at den ikke burde blitt liggende som rød så lenge, men jeg er usikker på om det var derfor du fjernet den, eller om du har andre synspunkter saken - mener du at vi ikke bør samle kunstgrener som "Teater", "Dans", "Bildekunst" o.s.v. i en felles kategori? Jeg holder an opprettelsen av kat. "Scenekunst" inntil jeg kjenner årsaken til at kimen ble tatt bort. :) Annelingua (diskusjon) 16. jan. 2018 kl. 23:55 (CET)

@Annelingua: beklager, dette var bare tankeløst fra min side. Jeg burde ha skjønt at du hadde en plan med den røde kategorien. Jeg har tilbakestilt meg selv nå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. jan. 2018 kl. 06:10 (CET)

Alt i orden! Jeg bare lurte på om du så/skjønte noe jeg ikke så/skjønte. Nå har jeg opprettet den nye kategorien, og vil gradvis legge den til på artikler og kategorier som bør subsumeres under "Scenekunst". Men du, kanskje du kan fortelle meg hvordan jeg får artikkelen Scenekunst til å fremstå som hovedside/hovedoppslag på kategorisiden - og ikke legge seg alfabetisk under "S"? Jeg vil gjerne ha det slik som på Kategori:Dukketeater, der artikkelen Dukketeater legger seg øverst, over alfabetet. Prøvde å se på kildeformateringen, men fant ikke ut hva som skulle til. Annelingua (diskusjon) 17. jan. 2018 kl. 15:32 (CET)

@Annelingua: som du ser her har 4ing (diskusjon · bidrag) allerede ordnet dette. I kategorikodingen kan teksten bak | brukes til å sortere, slik også her. Og ingenting kommer foran noe, som jeg lærte da jeg studerte alfabetisering på bibliotekhøgskolen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. jan. 2018 kl. 17:59 (CET)

Jeg synes kanskje at denne artikkelen bør vurderes som AA. Artikkelen har forklarende ingress, er godt kildebelagt, har relevante bilder og dessuten også humoristiske innslag. Bergenga er opptatt av god kommunikasjon, både på landveien og fra tastaturet. Noe forbedringer vil (kanskje) kunne skje under en prosess, uten at jeg har noe bestemt i tankene.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jan. 2018 kl. 21:26 (CET)

@Trygve W Nodeland, Bergenga:: ja, dette ser absolutt interessant ut. Den kan godt nomineres som kandidat til AA. Det er sannsynligvis at det vil komme noen innspill i løpet av prosessen: 1) kanskje et kart?; 2) lista over milepæler kunne fått noen flere årstall mellom 1911 og 1986; 3) kanskje materiell og rutenummer kan tas ut av hovedavsnittet #Historie og gjøres til egne hovedsavsnitt? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 16:03 (CET)

1) Hadde jeg visst hvordan man kunne få til et bra kart så hadde jeg gjort det da jeg opprinnelig skrev den. Har dessverre ikke fått tilegnet meg den kompetansen ennå. Et kart med dagens trasé i en farge og tidligere traséer (Bergen, Voss, Kristiansand, Skien) i en annen farge eller som stiplet er det jeg ser for meg. Viktige knutepunkter (korrespondanse og matpause) gjerne som punkter langs streken. 2) Ja, da jeg satte opp den lista så tenkte jeg først og fremst på historien fra 1986 til i dag, men i det store bildet er det nok flere som er viktige å ha med. Jeg ser kanskje for meg at 1938, 1951 og 1967 er de mest aktuelle. 3) Jeg har i utgangspunktet tenkt at disse to avsnittene er bittelitt mer for spesielt interesserte enn resten av artikkelen at de sånn sett ikke "fortjente" å være hovedavsnitt. Avsnittet om rutenumre er så kort at jeg rent visuelt sett føler at det ikke kan stå på egne bein, men det er jo egentlig bare en filledetalj for meg. Kom på at jeg har et bilde fra Landmannstorget i Skien i 2010 av et skilt med det gamle rutenummer 105 til Odda / Haugesund, med et underhengt skilt med "Telemarkekspressen med overgang til Haukeliekspressen". Tror det bildet kan være en fin måte å illustrere litt av gangen i historien, selv om deler av informasjonen på skiltet var temmelig utdatert. Bergenga (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 18:41 (CET)

Hei, skulle du kunne forklare hvorfor du tilbakestilte mine endringer i Lapper og Sveler? Hubba (diskusjon) 28. jan. 2018 kl. 13:55 (CET)

@Hubba: mest fordi jeg ikke er overbevist om at lapper og sveler er det samme, og dels også fordi det var skrivefeil i den tre ord lange tilføyelsen din.

Du hadde også laget en omdirigering fra lapper (mat) til svele. Den var det lett å slette; det var ingen artikler som lenket til lapper (mat) og det er heller ikke sannsynlig at noen av våre lesere noensinne vil søke etter emne i den formen. Den forklarende parentesen er en form som Wikipedia bruker i de artiklene vi har, for å skille homonymer og personer med like navn; omdirigeringer lager vi fra skrivefeil og fra alternative termer i naturlig språk. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. jan. 2018 kl. 18:25 (CET)

Forskjellen på lapper og sveler er omtrent som forskjellen på amerikanske og franske pannekaker (samme grunnoppskrift, noe forskjellig innhold). En annen sammenligning hvis man tar for seg raspeball, som blant annet kalles komler på Sørlandet (samme grunnoppskrift, men noe forskjellig innhold). --- Løken (diskusjon) 28. jan. 2018 kl. 18:38 (CET)

Jeg skal ikke ta stilling til om lapper og sveler behøver hver sin artikkel, men jeg synes vi generelt skal være mer forsiktige med å tilbakestille velmente bidrag uten forklaring. Tilbakestillingsknappen er først og fremst et middel for å fjerne vandalisme. Dette er ment som en generell kommentar, ikke spesielt til Orland. - 4ing (diskusjon) 28. jan. 2018 kl. 19:34 (CET)

Beklager skrivefeilen, jeg har blitt litt forsvensket etter mange år i Sverige. I alle fall, om man skal tro NRK.no så er lapper og sveler samme sak. Synes sammenligningen med raspeballer/komler passer bra her. Samtidig må jeg si att gjøre en tilbakestilling helt uten kommentar gjør att min motivasjon til å bidra her minsker kraftig. Hubba (diskusjon) 28. jan. 2018 kl. 20:47 (CET)

Gode tilbakemelding fra alle involverte. Beklager at jeg ikke forklarte hvordan jeg tenkte opprinnelig. Så ser jeg nå også at lapp/lapper kan slås sammen til én pekerside. Det er ingen god løsning å begynne artikkelen samer med å minne om navnet som i dag oppfattes som nedsettende. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. jan. 2018 kl. 21:04 (CET)

@Hubba: jeg håper du er fornøyd med de løsningene som har kommet på lapp og svele!? Takk for dine bidrag til å tydeliggjøre dette. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. jan. 2018 kl. 21:24 (CET)

Det ser bra ut. Takk. Hubba (diskusjon) 29. jan. 2018 kl. 17:55 (CET)

Hei, jeg lurer på hva du tenker om å henvise til en anmeldelse på filmnettstedet CINERAMA i en artikkel? Har ikke funnet så mye informasjon om nettsiden, så er like vis. Jeg har riktignok brukt den i artikkelen om Sigourney Weaver, og da fikk den ikke noen kommentarer, men er fremdeles usikker. // Mvh Torfilm (diskusjon) 2. feb. 2018 kl. 22:22 (CET)

@Torfilm: Såvidt jeg kan se av nettsiden, så er den et enmannsverk. Da har den vel i og for seg samme kildeverdi som en blogg: et personlig synspunkt som ikke er bearbeidet eller sanksjonert/kjøpt/brukt av en ordinær redaksjon. Da vil jeg anbefale at den brukes med varsomhet. Det er ikke nødvendig å avvise den helt, men den bør helst brukes til å utdype og nyansere og sitatbelegge synspunkt som også har støtte i andre kilder. Et eksempel «Både Dagbladet og Filmpolitiet roste NNs innsats i birollen som moren, og Cinerama skrev at 'NN får godt fram dybden i hovedpersonens bakgrunnshistorie'.»

Det vil virke påfallende hvis den (eller andre blogger) gis «full vekt» som likeverdig kritiker; et eksempel på bruk/setninger som vi bør unngå er: «VG og Aftenposten mente at filmen burde bli Norges Oscarkandidat, mens Cinerama mente at den var den dårligste norske filmen på flere tiår.» Hvis du skjønner hva jeg mener!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. feb. 2018 kl. 11:10 (CET)

Jeg tror ikke det er et enmannsverk: [1][2][3] er skrevet av forskjellige skribenter. Men jeg skjønner hva du mener og skal gjøre det slik. Takk for hjelp. // Mvh Torfilm (diskusjon) 3. feb. 2018 kl. 11:56 (CET)

Hei! Hva tenker du om artikkelen om Lofotfisket som jeg har arbeidet med siden desember? Lurer på om ikke den er vert en stjerne slik at den kommer på forsiden før Lofotfisket er over for i år? Kanskje også Ulf også har noen tanker. Eventuelle forslag til endringer mottas med takk.

Vi behøver ikke nominere den med en gang, om f.eks. Ulf trenger litt mer tid til første verdenskrig? På diskusjonssiden min er det flere forsalg til kandidater, der Skomvær fyr sannsynligvis er den lavest hengende frukten.

La oss diskutere litt før vi bestemmer noen nominasjon, det kan nemlig tenkes at jeg blir borte hele uke 7.

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. feb. 2018 kl. 16:11 (CET)

Hei, Frankemann. Dette var et imponerende stykke arbeid. Og litt overveldende. Arbeidet er ved første øyekast solid UA-materiale, men krever en del bearbeiding.

1. Min første tanke når jeg begynte å lese på artikkelen var at stoffet om torskeeksport må ut av ingressen. Det tar litt for lang tid før vi møter en fiskebåt i teksten.
2. Min neste tanke var at stoffet i seksjonene #Fiskebestanden og #Naturgrunnlaget for lofotfisket hører sammen i samme seksjon.
3. Når jeg finleser seksjonen #Lofotfisket i kunst og kultur blir det tydelig for meg at teksten kan strammes opp og at noe tekst kan flyttes ut til de enkelte biografiene. Det gjelder kanskje også i de andre seksjonene?
4. En liten detalj er at relative tidsangivelser bør unngås. Setningen «etter en del år med dårlige fiskefangster har lofotfisket hatt en kraftig oppgang frem til nå», bør skrives om. Gjør det slik at årene med dårlige fangster blir nevnt med årstall, og økningsperioden også får årstall, uten bruk av «nå».
5. En annen, teknisk detalj. Formuleringen/malen {{utdypende artikkel}} er ment for bruk i situasjoner hvor vi har en overordnet hovedartikkel, og utdypende artikler for hver enkelt del av artikkelens emne. Se f.eks. Islam eller Bhutan. Hansaforbundet og klippfisk er ikke delemner av Lofotfisket. Se en lignende diskusjon om det samme her.
6. Detalj: Er du sikker på at fogden heter Peder Hansen Schønnebøl? I artikkelen om Namdalens beskrivelse har jeg kalt ham Erik Hanssøn Schønnebøl; i tråd med at NBL kaller ham Erik.
7. Og det store generelle rådet: artikkelen må deles, brutalt, slik at den nye Lofotfiskets historie får lov til å overta mer enn halvparten av teksten.
8. La oss for oversiktens skyld si at en artikkel om Lofotfisket skal ha fem tyngdepunkt: fisken, fiskerne, forutsetningene, forvaltningen og fødevaren. (jeg måtte tøye det litt for å få bokstavrimet på plass; med «fødevaren» mente jeg salg og bruk av fisken, innen og utenlands. ). Jeg har ikke lest artikkelen grundig nok til å gi en helhetlig vurdering ennå, men: Jeg får inntrykk av at kanskje du har brukt litt mange ord på å tegne opp et litt for bredt samfunnsøkonomisk bilde av forutsetningene og bakgrunnen for Lofotfisket. Det føles rart å si det, for det vanlige her på Wikipedia er at skribentene rusher inn i stoffet uten å ta seg tid til å se på bakgrunnen og hele bildet. Men paripolitikken, nordlandsgjelden, moderne territoriale stater, og reindriftssamene?
9. Seksjonen om #Lofotfisket i fremtiden er et viktig perspektiv. Men seksjonen framstår skjevt balansert, med overvekt av tekst og kilder som er motstander av Oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det stoffet må behandles et annet sted. Til gjengjeld kan vi heller trekke inn offentlige utredninger og planer som St.meld. nr. 8 (2005-2006): Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Meld. St. 10 (2010–2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten .

Litt strengt kanskje? Men du peker jo selv på at dette er en preprosess. Jeg håper noen av rådene oppleves som relevante, og at de tas i beste mening. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. feb. 2018 kl. 17:54 (CET)

Hei igjen, og takk for tilbakemeldinger!

Nå på lørdagskvelden tar jeg dette overordnet: Mange av punktene er redaksjonelle og tekniske ting som er lett å fikse på. Men det som er mer arbeidskrevende vil jeg drøfte litt. Jeg tenkte på det det du skriver i punkt 7 allerede før jeg begynte å skrive, men mulig du har rett. Det jeg tenkte var at dagens lofotfiske måtte gis så mye plass at artikkelen blir høvelig jevnt dosert på jernalder, middelalder, før-moderne, moderne tid og nåtid, samt femtid. Men kan vel være enig i at så ikke er tilfelle. Imidlertid var det utfordrende å finne informasjon om dagens lofotfiske. Du er vel også enig i at det skal være enda en F, som kan hete Fisket i tidligere tider? Altså en sterkt nedkortet del av kapittel om historie i omtalte artikkel. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. feb. 2018 kl. 19:33 (CET)

@Frankemann: jeg tenkte nok at du hadde vurdert en historieartikkel. Vi var jo innom det samme i forbindelse med Energi i Norge, tror jeg. Jeg mener at disse fem f’ene mine er perspektiv som må fram både i hovedartikkelen/nåtid og i den historiske behandlingen. I historieartikkelen må jo alle perioder behandles grundig slik du allerede har gjort. I hovedartikkelen bør utsnittet av historiestoff være mer selektivt utvalgt; kort og summarisk fra de eldste tidene, bredere og mer drøftende etterhvert som vi kommer nærmere nåtid.

En annen, hyggelig sak er at det ser ut som om du har nok stoff til at begge artiklene kan få stjerner. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. feb. 2018 kl. 20:55 (CET)

Kort kommentar: Forstår M O Haugen slik at han ønsker to artikler, én om historien og én om dagens fiske. Men er det slik vi gjør det? Vi har jo én artikkel om Oslo som inneholder både historie og dagens by. At vi har en egen artikkel om Oslos historie gjør ikke at vi kan utelate historien fra artikkelen om byen. Det er mulig jeg forstår M O Haugen feil, men uavhengig om det opprettes en artikkel om Lofotfiskets historie, så bør det vel være en rimelig fyldig dekning av historien i artikkelen om Lofotfisket. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. feb. 2018 kl. 12:33 (CET)

Da tror jeg nok du misforstår meg, Ulf. Poenget med å skille ut mesteparten av historiestoffet fra hovedartikkelen er å gjøre hovedartikkelen mer tilgjengelig for den leseren som leter etter en beskrivelse av emnet i nåtid. Lignende grep er gjort i artikler som Energi i Norge (stoff hentet her til Norsk energihistorie) og nå i dag når historiedelen ble hentet ut fra Norges vassdrags- og energidirektorat til Norges vassdrags- og energidirektorats historie. Et kort sammendrag av det viktigste i hovedartikkelen, og bredere dekning i historieartikkelen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. feb. 2018 kl. 13:19 (CET)

Jeg ser at Nasjonalbiblioteket i sitt prisverdige digitale boktilbud også tilbyr en referanse for bøkene som kan limes rett inn i wikipedias {{Mal:kilde bok}}. Men i denne referansen fra nb inngår ikke forfatter, ev. oversetter og isbn. Er det noen grunn til det? Andewa (diskusjon) 11. feb. 2018 kl. 10:50 (CET)

Hei, Andewa. Jeg har også lagt merke til det samme. Jeg har ikke noe svar på det; annet en at jeg veksler mellom å gremmes, og å tenke at det er jo uansett nyttig å se gjennom referansen for å se om alt er fornuftig gjengitt. Kanskje Profoss vet noe? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. feb. 2018 kl. 15:30 (CET)

Hmm, ISBN var med tidligere, men det kan hende de tok det ut fordi det kom noen ganger med flere ISBN for samme bok, forfatter er jeg veldig sikker på at har vært med, oversetter tror jeg aldri har vært med. Profoss (diskusjon) 11. feb. 2018 kl. 16:07 (CET)

Ja, ja. Det er uansett mye bedre enn ingenting. Andewa (diskusjon) 11. feb. 2018 kl. 22:32 (CET)

Til info: Slettingen av medaljetabellen som du tilbakestilte, kom etter en altfor kort diskusjon på Torget - --TorSch (diskusjon) 12. feb. 2018 kl. 18:55 (CET)

@TorSch: takk, det forklarer litt mer. Jeg mener nok fremdeles at dette er populært og nødvendig stoff. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. feb. 2018 kl. 20:28 (CET)

God kveld! Kan du se på denne? https:https://www.how.com.vn/wiki/index.php?lang=no&q=St%C3%A5ltau&curid=765293&diff=18267048&oldid=18018136 er det samme bruker tro? Merkelig korrigering mener jeg... Mvh --Pmt (diskusjon) 16. feb. 2018 kl. 20:25 (CET)

@Pmt: jeg er enig med deg. Pussig presisering. Vi kan nok tilbakestille, evt utfordre brukeren til å begrunne. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. feb. 2018 kl. 21:42 (CET)

Hei Morten, lurer på om det ikke har vært litt vel stille på kandidatfronten de siste ukene? Kan Vannkraft i Norge være en passende lavthengende frukt for de som verker etter å komme i gang med nye artikler? Har fikset på ingressen på denne, noe som har vært et tidligere ankepunkt. En mer krevende artikkel er Kraft som er basert på oversetting av det beste fra engelsk og tysk WP. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. mar. 2018 kl. 19:46 (CET)

Hei, Frankemann. Jo, vannkraft i Norge ser ryddig og grundig ut. Jeg nominerer Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. mar. 2018 kl. 22:18 (CET)

Hei!

Jeg ser at det fra tid til annen er noen feil på Wikidata eller Freebase-id. Vet du hvem jeg kan snakke med for å se på dette? Andreas Kolle (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 08:37 (CET)

@Andreas Kolle: Meg! Jon Harald Søby (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 10:29 (CET)

Da tar jeg diskusjonen på Jon Haralds side.Andreas Kolle (diskusjon) 15. mar. 2018 kl. 12:24 (CET)

God ettermiddag! Når jeg har arbeidet med biografier på wikipedia har jeg som oftest plassert slektskap sønn av, bror av og andre familieopplysninger rett etter eller i forbindelse med ingressen i artikkelen. Samtidig har jeg vært klar over at det i wikipedia stilmanual sies en eller annen plass at familieopplysninger skal plasseres nederst i artikkelen. Så da er jo spørsmålet, har du og @Ordensherre: noen formening om hvor mye dette følges? Og skal man omarbeide artikler man kommer over og plassere familieopplysningene til slutt. bruker:Ordensherre hadde en korrigering på Carl Huitfeldt som ble veldig bra. Samtidig har jeg prøvd å gjøre noe tilsvarende på Tønne Huitfeldt uten å være helt fornøyd.

Jeg har flyttet på familieopplysningene i artikkelen Harald Ulrik Sverdrup og Johan Borgen og vil gjerne vite hva dere mener om disse redigeringene. Mvh --Pmt (diskusjon) 1. apr. 2018 kl. 14:50 (CEST)

@Pmt: det er mulig med forskjellige løsninger, alt etter hvor lang artikkelen er, og om du bare skal nevne foreldre og søsken, eller om du også skal nevne ekteskap og barn. I en kort artikkel kan modellen hos Jørgen Buck brukes. I de to artiklene du nevner - Sverdrup og Borgen, tror jeg det blir lettere hvis du døper om den første seksjonen til f.eks. Familie og utdanning, Bakgrunn og oppvekst, el.l. Se f.eks. Elsa Laula Renberg. I artikkelen om Ole Anton Qvam har alt stoff fra tiden før hans hovedgjerning blitt samlet i én seksjon. Jeg håper dette var til hjelp? Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. apr. 2018 kl. 16:53 (CEST)

Enig med Orland her. I en kort artikkel gjelder det at det først framkommer hva vedkommende er kjent for gjennom sitt virke. Da kan familieforhold plasseres lengre nede. Er det en lang artikkel, kan det settes inn en bakgrunnsseksjon der familieforhold dekkes. Et unntak kan være korte artikler om kongelige (adelige) der nettopp slektskapet er det vesentlige og grunnen til at de har en artikkel.

Artikkelen om Tønne Huitfeldt (1925–2007) er disponert med seksjoner i rekkefølgen jeg ville valgt selv (familie før utmerkelser). – Ordensherre (diskusjon) 1. apr. 2018 kl. 17:08 (CEST)

Takker. @Orland, Ordensherre: Det var omtrent de svarene jeg var på jakt etter. Og klart avhengig av lengde på artikkelen. Mvh Pmt (diskusjon) 1. apr. 2018 kl. 17:22 (CEST)

Synes du virkelig vi skal ha en slik infoboks med en masse importerte rariteter som på Dawsons creek? Matematiske formler og engelske sjangre. Tenåringsdrama er ingen sjanger vi benytter. Vi har derimot ungdomserier. Denne personen som satte inn dette har drevet med dette før og burde vite bedre. Du burde låse den i den stillingen som den var før vedkommende satte inn malen. Denne artikkelen var sist rediger den 1 mars 2017 intill ip satte inn malen i går. Er det ikke forresten det som var regelen??--Ezzex (diskusjon) 7. apr. 2018 kl. 16:33 (CEST)

Hei, Ezzex. Jeg ser at du sprer denne diskusjonen på diskusjonssidene til alle som redigerer i artiklene. Denne gangen er det ordet «tenåringsdrama» som er problemet; det mener jeg er et kurant og selvforklarende ord. For en time siden, på siden til TommyG var det «matematiske formler» du var misfornøyd med. Jeg er enig i at den +/- formelen ser rar ut, men jeg har sett rarere ting i {{infoboks forfatter}} - uten at jeg har fjernet infoboksene av den grunn. Jeg er enig med han som sa at Wikidata har kommet for å bli. Og det er faktisk slik at mye av den informasjonen som infoboksen tilfører til artikkelen Dawson's Creek ikke finnes i brødteksten. Hvis du mener at «tenåringsdrama» er et uegnet ord, så kan det endres her.

Men det jeg egentlig hadde tenkt å svare: I stedet for at du sprer denne diskusjonen bitvis og etappevis: Ville det ikke være bedre å ta en prinsippiell diskusjon på Tinget? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. apr. 2018 kl. 16:47 (CEST)

Tja. Jeg, Torfilm, Asav og noen andre diskuterte dette i januar på Torget i forbindelse med at Asav la inn en del koder i infoboks film som gjorde at info ble hentet fra WD. Jeg og Torfilm likte tanken, men resultatet ble ikke så bra (blant annet med disse formlene og masse snodige sjangre + en del annet). Synes WD funker bra for biografier, men ikke TV og film og det ble vel en enighet om at vi ikke skulle hente så mye derfra og/eller overstyre de meste problematiske feltene. Diskusjonen ble holdt på Torget, men ble etterhvert flyttet over til boksens diskusjonsside [4]

Det jeg reagerte mest på i går var at vedkommende ip bare satte inn en tv-mal uten å overstyre. Vedkommende virker å være noenlunde kjent med forholdene og kunne ha overstyrt felter som sesonger, episoder, sjangre og en del andre områder. De kan ikke forvente at jeg skal gå inn å fikse alt dette sånn uten videre. Den aktuelle ip har blitt konfrontert om dette tidligere. Han/hun virker deriomot å være litt ferskere i gamet en tidligere antatt og jeg burde sikker har opptrådt på en litt annen måte. Jeg tar litt selvkritikk på det.

Når det gjelder sjangre så liker jeg best at vi benytter omtrent samme som for film - Ungdomsfilm, ungdomsserie. Ikke så glad i tenåringsdrama osv siden det kanskje avgrenser mer enn det som er ønskelig (personer på 22 blir også vanligvis omtalt som ungdommer). Jeg liker jeg heller ikke ordet situasjonskomedie da jeg finner ordet noen ullent (hva er egentlig situasjonskomedie?). Kanskje like greit å bare kalle det for komiserie. Det er forøvrig mye rart man treffer på WD. Blant annet så jeg nylig at begrepet Storfilm var satt inn som sjanger på en film.

Jeg er enig med deg at WD er fremtiden, men den er foreløpig litt som det Elbil var i 2005, lite egnet for normalt bruk og langkjøring spesielt. Men som tidligere sagt så funker WD bra for biografier.--Ezzex (diskusjon) 7. apr. 2018 kl. 17:24 (CEST)

God ettermiddag! Sidekommentar @Ezzex:. Sån for ordens skyld Storfilm er en samlebetegnelse på spillefilmer med uvanlig store budsjetter og omfattende produksjoner som retter seg mot et internasjonalt massemarked. Artikkelen ble opprettet 15. apr. 2014 kl. 16:44 av Bruker:Torfilm. På Wikidata fikk emnet episk film (Q652256) beskrivelse storfilm, dvs den samme betegnelsen som artikkelen på wikipedia på norsk. (for øvrig av en dansk bruker i mai 2017). Jeg synst det blir unødvendig mye støy, ingen eier infobokser og om en bruker virker deriomot å være litt ferskere i gamet en tidligere antatt så regner jeg med at alminnelig høflighet gjelder uansett påstått ansiennitet. Mvh Pmt (diskusjon) 7. apr. 2018 kl. 17:50 (CEST)

Men det er uansett ingen sjanger og hører best hjemme som en beskrivelse av filmen i hovedteksten.--Ezzex (diskusjon) 7. apr. 2018 kl. 18:09 (CEST)

Tja, det amerikanske filminstituttet har jo laget en egen toppliste over storfilmer, så den har nok en viss sjangerverdi. // Mvh Torfilm (diskusjon) 7. apr. 2018 kl. 21:01 (CEST)

Jeg skal ikke sette med imot bruken for en hver pris. Jeg synes det bare er rart å se den oppført som filmsjanger på wikidata. Kanskje vi kan ha den som en slags underkategori i infoboks?--Ezzex (diskusjon) 7. apr. 2018 kl. 21:38 (CEST)

Jeg tenker heller ikke at «storfilm» er en sjanger. Like lite som «indiefilm» eller «dansk film» er en filmsjanger. Noen begreper er del av en sjangerkatalog som kan brukes til å definere filmens innhold, og beskrive filmer som ulike fra hverandre. Andre begrep - som «storfilm» - kan også brukes for å beskrive en film, men uten at de inngår i en katalog av gjensidig utelukkende karakteristikker av innholdet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. apr. 2018 kl. 22:01 (CEST)

Må si meg enog med Orland. Jeg kan vanskelig se på storfilm som en sjanger og jeg ser heller ikke at IMDb, Allmovie eller TCM bruker begrepet i den settingen (selv om Allmovie bruker Epic drama). Jeg synes Vampyrfilm i større grad kan defineres som sjanger enn Storfilm. Storfilm sier først og fremst noe om budsjettet.--Ezzex (diskusjon) 7. apr. 2018 kl. 22:11 (CEST)

Det er jeg enig i. Storfilm og indiefilm sier vel mer om formen på filmen enn innholdet. // Mvh Torfilm (diskusjon) 7. apr. 2018 kl. 23:45 (CEST)

@Orland:Diskusjonen må vel flyttest.

@Ezzex, Torfilm: Jeg prøver å se på wikidatabiten... Jeg vil foreslå at artikkelen Storfilm som har emne filmsjanger (Q201658) omdefineres til noe annet en filgenre på wikidata. Det er 24 wikier som har lenker til elementet episk film (Q652256) som forekomst av (P31) filmsjanger (Q201658). De fire store språkene kaller det episke filmer. Det er jo ikke noe problem å avlenke artikkelen Storfilm til emnet filmsjanger (Q201658) og gi den et annet emne. Det vi vanskelig kan gjøre noe med er jo det at 24 andre wikier mener at episk film eller storfilm er en episk film (Q652256) så den kan vel vanskelig endres. Nåværende wikidataemne episk film (Q652256) vil da bli stående igjen som forekomst av (P31) av filmsjanger (Q201658) uten artikkel på norsk wikipedia.
Noen bør for øvrig korrigere artikkelen med hensyn på Handlingene i filmene varierer, men sjangeren omfatter typisk episke dramaer og historiske filmer med mange rollefigurer og langvarige fortellinger... Mvh --Pmt (diskusjon) 8. apr. 2018 kl. 02:02 (CEST)

Hei! Diskusjonssiden min begynner å bli litt stor nå, og jeg tenker å kanskje begynne med arkivering. Hvordan går jeg fram for å sette i stand det? // Mvh Torfilm (diskusjon) 22. apr. 2018 kl. 21:19 (CEST)

Hei, Torfilm. Det finnes en bruksanvisning hos Bruker:ArkivBot. Eller så kan du kopiere mine innstillinger. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. apr. 2018 kl. 22:02 (CEST)

Takk, da skal jeg nok klare det selv. // Mvh Torfilm (diskusjon) 22. apr. 2018 kl. 22:04 (CEST)

Hei M O Haugen, denne serveringen med lutefisk fra Lofoten får du fra meg for gode råd ved gjennomgang av artiklene om lofotfisket før kandidatprosessene! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. apr. 2018 kl. 18:40 (CEST)

Kan du se om du kan gjøre noe for Vesleblakken. Du opprettet artikkelen for over 10 år siden og den trenger revisjon, ikke minst en referanse eller to, tre.. . Jeg har nå fikset lenkene i «Eksterne lenker» slik at de går til riktige tekster som er nedlastbare fra Bokhylla til Nasjonalbiblioteket. Bokhylla fantes jo ikke for 10 år siden og de opprinnelige valgte jeg å fjerne, se redigeringsforklaring. De er også overflødige når originalene finnes. Det er ikke skrevet noe i artikkelen om at det er så stor forskjell på lesebokversjonen og novellen som ble publisert i skriftene til Bull. Jeg er ikke så fornøyd med at det bare kommenteres i seksjonen for «Eksterne lenker», men i mangel av referanser som skriver noe om det så var jeg ikke særlig lysten på å gjøre noe mer. Ser også at det ser ut til å være forskjellige årstall ute og gå for "publiseringen" av statuen. Det kan vel ha noe med at det egentlig ser ut til å være tre statuer. Håper du vet hvor det er lett å finne noen referanser her, hvem som skrev og hvor det er skrevet om novellen og lettere enn meg finner frem til stoffet. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 28. apr. 2018 kl. 16:19 (CEST)

Hei! Et litt pirkete spørsmål: Jeg ser at du for noen år siden opprettet artikkelen Ifigenia i Tauris. Om hovedpersonen her eksisterer det en side med navnet Ifigeneia - med en e til. Ligger det noe bevisst bak at du brukte den skrivemåten du gjorde? Jeg ser at både SNL og de utmerkede oversettere Peter Østbye (Greske dramaer, her heter forøvrig dramaet Ifigeneia i tavrernes land)) og Øyvind Andersen (Lesky: Den greske tragedie) skriver Ifigeneia, men på den annen side får jeg langt flere google-treff på Ifigenia. Den greske skrivemåten er Ἰφιγένεια, noe jeg på mitt beskjedne filologiske nivå tolker som Ifigeneia (når jeg teller antall ε-er). I wp-artklene hersker forvirringen. Hva sier oraklet? Andewa (diskusjon) 30. apr. 2018 kl. 21:19 (CEST)

Hei, Andewa. Jeg har sansen for pirkete detaljer, og blir gjerne med på å få dette riktig.

Artikkelen ble opprettet mens jeg jobbet med å skrive artikler til serien Mesterverk fra verdenslitteraturen. Så med mindre jeg tastet direkte feil, må det finnes en norsk oversettelse med denne navneformen. La meg få noen ekstra minutter til å lete. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 30. apr. 2018 kl. 22:58 (CEST)

Hmmm. Dette blir pussigere og pussigere. Den oversettelsen som finnes i 1975-utgaven i Mesterverk fra verdenslitteraturen har tittelen Ifigeneia i tavrernes land; så da skjønner jeg ikke riktig hvor jeg har hentet min tittelversjon fra. Det er mulig at den er et lån fra de titlene som brukes på da/sv Wikipedia, men det ville vært ulikt meg.

Østbyes tittel har blitt justert i den nyeste utgaven av oversettelsen fra 1997, hvor Egil Kraggerud har modernisert til Ifigeneia i taurernes land - med u.

Vi kan sjekke oss blå i ulike oppslagsverk. Olav Dalgard og Snorre Evensberget skriver «Ifigeneia i Tauris», mens Lesky/Andersen som nevnt har navneformen «Ifigeneia blant taurerne».

De mange forekomstene i Google av Ifigenia kan kanskje forklares med at den navneformen brukes i verkene av Racine, Goethe, Gluck mfl!?

Konklusjon: jeg forstår ikke mitt eget valg av artikkeltittel, og kan ikke forsvare det. Jeg foreslår at vi følger Østbye/Kraggerud og flytter artikkelen til Ifigeneia i taurernes land, det er den nyeste tittelen som er brukt på norsk. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 30. apr. 2018 kl. 23:38 (CEST)

Høres fornuftig ut. Jeg kan se om jeg får fikset dette (etter at jeg har måket snø!) Hadde tenkt å supplere litt på artikkelen med det samme. Andewa (diskusjon) 1. mai 2018 kl. 09:41 (CEST)

Og et spørsmål til: Kursiv tittel? Litt ulik praksis her, vel? Skal boktitler osv. ha det? Andewa (diskusjon) 1. mai 2018 kl. 10:38 (CEST)

Jeg tror ikke jeg kommer lenger med artikkelen om Konrad Adenauer på en stund. Det er i og for seg svært meget å skrive om, men vi kan jo ikke skrive en hel biografi, heller. Dersom den skal forbedres ytterligere, noe som selvsagt er mulig, trenger jeg nok hjelp fra andre. Det kan være at hjelpen kan komme, om den legges inn på en ny kandidatprosess - om du synes den er moden for det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. mai 2018 kl. 23:06 (CEST)

Hei. Jeg har stor tillit til din dømmekraft. Kan du ta en titt på oppslagsordet Covfefe, som jeg skrev for en tid tilbake som eksempel på tastespråk og ignoranse. I dag ble den foreslått for sletting, så jeg videreutviklet ideen slik jeg opprinnelig hadde ment det skulle være. En kan godt bruke eksempelet med Covfefe til å si noe om Trumps forhold til pressen, men det er en annen form for analyse, og den kan godt kan lenkes til oppslagsordet. Kanskje gikk jeg for langt i å manøvrere det over mot det som var min egentlige intensjon, men om du har tid til å se etter og gjøre deg opp din egen mening ville det være flott. --Erik Henning Edvardsen (diskusjon) 19. mai 2018 kl. 22:14 (CEST)

Hei Erik. Selv om jeg også har begått et covfefe-meme, tror jeg ikke at ordet er noe naturlig emne for et leksikonartikkel. Enten blir det for smått, eller så blir det på siden av emnet. Det var kanskje ikke dette svaret du håpet på, men jeg syntes jeg måtte kvittere for tilliten med ærlighet i retur. Ha en fortsatt god pinse. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. mai 2018 kl. 23:39 (CEST)

Hei! Er det ikke på tiden med en fysikkartikkel til kandidatprosessen nå? Elektrisk strøm leses av over 2000 personer i måneden, Phidus har sett nøye over formlene og jeg har brukt mye arbeid på den da den ble skrevet. Håper at Ulf Larsen også er klar for litt fysikk? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 22:12 (CEST)

Hei Frankemann. Nå er Wikipedia:Kandidatsider/Elektrisk strøm satt opp. Takk for forslaget! Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 23:39 (CEST)

Hei! Nå tror jeg AFI's 100 Years…100 Heroes & Villains begynner å nærme seg sluttfasen. Dette har vært et større prosjekt enn de forrige AFI-listene, og kombinert med mye skolearbeid og russetid, har det tatt en stund. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves (forhåpentligvis). Hva tenker du? // Mvh Torfilm (diskusjon) 14. mai 2018 kl. 17:29 (CEST)

Hei, Torfilm. Jeg synes det er et pent og solid arbeid som absolutt fortjener ei stjerne. Jeg har fulgt arbeidet ditt med både interesse og glede!

Vi har forholdsvis strenge kriterier for Gode Lister på no:wp; jeg mener at kriteriene ble så strenge som de ble, fordi jeg ønsket å overbevise nettsamfunnet om at GL-jobbing var et anstendig, omfattende og konsekvent stykke arbeid; i den diskusjonen vi hadde høsten 2006 da vi etablerte GL. Erfaringsmessig tror jeg nå i ettertid at jeg var i strengeste laget. Når jeg kommer med denne omveien til svaret er det fordi denne lista ikke innfrir kravet om at «Alle objekt som står på lista skal være beskrevet i en egen artikkel» i Wikipedia:Lister#Gode_lister. Et strengt krav, altså. Vi har likevel hatt noen lister som er annerledes, mest tydelig Wikipedia:Kandidatsider/Historiske steder og kulturminner i Antarktis.

På AFI's 100 Years…100 Heroes & Villains er det flere av rollefigurene som ikke har sine egne artikler. Noen er åpenbart unødvendige å lage, slik som f.eks. «Jurymedlem nr. 8»; dette er en rolle som ikke har en biografi eller personlighet ut over den funksjonen han har i samspillet med de andre, og dét kan best presenteres i artikkelen om filmen. det samme gjelder vel for Haien i Haisommer. Men så er det andre rollefigurer som har fått biografier på en:wp, og som også har såpass mye interwiki at det virker naturlig å ha artikler: en:The Tramp, en:Alex (A Clockwork Orange) og en:Edward J. Flanagan og et par andre.

Det er mulig at en kandidatprosess kan gå uproblematisk gjennom uten at disse artiklene er skrevet, men jeg vil gjerne lufte dilemmaet. Jeg tenker at det kanskje kan være lurt av deg å skrive noe om dette på forhånd; på Diskusjon:AFI's 100 Years…100 Heroes & Villains. Gjør rede for hvilke kriterier du har brukt for å velge bort å lage artikler om rollefigurer. Og tilføye noe om at lista og rollen i disse tilfellene alltid er nevnt i artiklene om skuespillerne og filmene. OK? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 15. mai 2018 kl. 00:07 (CEST)

Hei, jeg har for det meste foretatt skjønnsmessige vurderinger da jeg valgte bort enkelte figurer. Antall interwikilenker var selvsagt én faktor, men (som du ser) har jeg også valgt bort noen som har en del interwikilenker. Jeg så for meg at dersom noen var uenige i noen av valgene jeg har gjort, vil det komme frem i kandidatprosessen, og da jeg kan evt. opprette en ny artikkel der og da.

Det er jo selvsagt noen figurer, som du sier, som kun eksisterer i samspill med andre skikkelser. I tillegg har jeg (stort sett) valgt bort figurer som kun finnes i den gitte filmen, som f.eks. Marge Gunderson fra Fargo. Jeg har lagt mest fokus på figurer som dukker opp i flere verk (flere bøker, flere filmer, andre varemerker...), samt figurer som er ekstra populære (f.eks. Jack Torrance fra Ondskapens hotell, scenen hvor han bryter seg gjennom baderomsdøra er vel fremdeles et fast referansepunkt hos veldig mange).

Jeg vet ikke om du vil at jeg skal skrive dette også på diskusjonssiden. Jeg hadde egentlig sett for meg at dersom det kom store innvendinger, kan jeg gjøre rede for tankene mine under selve prosessen... // Mvh Torfilm (diskusjon) 18. mai 2018 kl. 18:17 (CEST)

Hei igjen, Torfilm. Beklager forsinket svar. Jo, jeg tror jeg ønsker meg en forhåndsredegjørelse - hvis du får det til. Det er bedre å foregripe innvendingene enn å svare på dem i ettertid.
Og et ønske til: i de tilfellene hvor det ikke lages artikler om rollefigurene, så tror jeg at det som hovedregel bør skrives noe i artiklene om filmene om rollefiguren i filmen, og filmen/rollefigurens oppføring på denne lista. Foreløpig mangler det 1-2 setninger om dette i f.eks. artikler som Chinatown, A Clockwork Orange og Gjøkeredet – for å ta noen raske stikkprøver. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. mai 2018 kl. 23:50 (CEST)

Det skal jeg fikse! Det blir nok ikke med en gang, nå er det fullt eksamenskjør! Men det kjem nok på plass med en gang jeg får tid. // Mvh Torfilm (diskusjon) 24. mai 2018 kl. 17:05 (CEST)

Hei, en annen ting: er du enig i at jeg kan droppe låtskriverkolonnen i AFI's 100 Years…100 Songs? De skal selvfølgelig nevnes i sangartiklene, men jeg synes det blir litt mye i selve lista? // Mvh Torfilm (diskusjon) 25. mai 2018 kl. 22:54 (CEST)

Enig. Lista og artiklene henger jo sammen, og skal utfylle hverandre. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. mai 2018 kl. 23:46 (CEST)

Hei, nå har jeg gjort det du har bedt meg om: Diskusjon:AFI's 100 Years…100 Heroes & Villains. Har også skrevet om oppføringen av lista i de ulike filmartiklene som ikke har separate figurartikler. // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jun. 2018 kl. 15:48 (CEST)

Hei. Viser til tidligere kommunikasjon angående Christian Michelsens partitilhørighet. Nå lurer jeg imidlertid på Francis Hagerup. I følge regjeringen.no representerte han Samlingspartiet som statsminister i sin andre regjering, mens andre kilder sier Høyre:

• NSD person
• NSD regjering
• SNL

Kan det være at regjeringen.no er feil her også? Karriuss (diskusjon) 5. jun. 2018 kl. 22:17 (CEST)

Hei og god morgen, Karriuss. Ja, vi har vel konstatert at regjeringen.no ikke er en ufeilbarlig kilde; i denne oversikten sier de at Hagerup 2 utgikk fra V og H, men likevel knytter de Hagerup til Samlingspartiet. Pussig.

Det er bare Høire som nevnes i NBL også, så jeg tror vi trygt kan følge den oppfatningen. Da må vi rette i artiklene Francis Hagerups andre regjering og Liste over Norges statsministre. Tar du jobben? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 06:59 (CEST)

Har ordnet det. Karriuss (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 17:17 (CEST)

Hei. Jeg har begynt å lagge en norsk versjon av Wikivoyage i Wikimedia Incubator (jeg synes dette er en god ide fordi vi nordmenn elsker å reise). Vennligst hjelp meg å få den Norske Wikivoyage godkjent og lansert på no.wikivoyage.org ved å skrive en artikle eller to på norsk om de reisedestinasjoner du er mest interessert i (Wikimedia vil godkjenne og åpne den Norske Wikivoyage på no.wikivoyage.org bare hvis flere personer er involvert i å skrive artikler). Jeg bestemte meg for å sende deg denne meldingen fordi jeg så at du er en av de mest produktive wikipedianere på den norske Wikipedia (jeg forstår om du foretrekker å skrive Wikipedia-artikler ... men hvis det er mulig, vennligst hjelp med å skriv en artikkel eller to på den norske Wikivoyage). WikiJunkie (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 14:12 (CEST)

Hei, WikiJunkie. Jeg synes det er et prisverdig initiativ du har tatt, og jeg ønsker deg lykke til med det. Samtidig er jeg skeptisk til å bidra med slike gjesteredigeringer som kan gi et uriktig inntrykk av at det finnes en tallrik gruppe mennesker som står klare til å være med på å utvikle Wikivoyage på norsk videre.

Jeg forstår at du må begynne et sted; alle nye tiltak må begynne et sted. Men jeg tror det er en sikrere vei til suksess hvis du klarer å finne 2-3 personer i tillegg til deg selv som vil bidra grunnleggende på langt sikt. Gjestebidrag som mine blir som «å kaste blå hår i øynene på folk,» som en kollega sa det. Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. jun. 2018 kl. 19:32 (CEST)

Vil du kunne anbefale 2-3 brukere som kanskje kunne være interessert i å hjelpe med dette? WikiJunkie (diskusjon) 10. jun. 2018 kl. 15:45 (CEST)

Hei M. O. Haugen, lurer på om den lille redigeringen jeg nettopp utførte på Sjønstå gjør den bedre rustet til en kandidat til AA? Dessuten mener jeg at Kraft er en kjempeviktig artikkel med mange lesere som også bør behandles. Vi har jo fått fysikeren Phidus til å se over den. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 20:25 (CEST)

Hei, Frankemann. Jeg mener at artikkelen om Sjønstå har samme problem nå som forrige gang vi snakket om den for 6-7 uker siden: ingressen lover leseren ei bygd, men teksten handler om et klyngetun og en godsterminal. I tillegg synes jeg ikke teksten er fullgod; den gir et sammendrag av tilgjengelige faktaopplysninger om skattøre og eiendomsoverdragelser. Dette er typiske opplysninger som man finner i bygdaboka. Men teksten gir meg ingen uttalt kunnskap om hvordan levemåten var på gården(e) i de ulike periodene; det må jeg lese meg til mellom linjene. Bygda Sjønstå får vi vite veldig lite om, annet enn fire foreninger. Var det skole der? Butikker? Kirke? Gravplass? Hvis ikke, hvilken kirke og skolekrets sognet bygda til?

Hei Morten, takk for vurderinger. Noen ganger innser jeg at artikler jeg fremmer til AA er premature, men ser jo også at du bruker kort tid på å gjøre fornuftige vurderinger av artiklene. Jeg synes også at akseptnivået for AA er litt vanskelig å få tak på. Er konsensus at dersom publikasjoner ikke gir dekning for et minimum av relevant informasjon om et tema, ja så betyr det at respektive artikkel på WP heller ikke kan bli AA? Jeg kan være enig med en slik vurdering, men greit å få høre om det er slik det er. Her er jeg veldig enig i at denne artikkelen har noen/flere vesentlige mangler. Noen av dette kan jeg kanskje finne kilder til, mens andre opplysninger har jeg i hode, men er usikker på om noen publikasjoner kan hjelpe oss med referanser. Det siste gjelder skole, butikker, kirke og gravplass. Kanskje jeg bruker tid på dette siden, men dette vil bli en artikkel som knapt noen leser. Derfor burde jeg prioritere artikler om Nord-Norge som har stor allmenn interesse. --Frankemann (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 21:22 (CEST)

Hei igjen, Frankemann. De tingene jeg etterlyste må sees som noen raske eksempler på hva en artikkel om ei bygd og om en gårds historie burde inneholde, ut fra min halvt subjektive fornemmelse for emnet og stoffet. Jeg sier noe om dette på brukersiden min: ut fra en forutgående idé om hvordan akkurat denne artikkelen skal se ut når den er ferdig.

Noen ganger kan det være vanskelig å finne ut hvor AA-nivået ligger, men formuleringen behandle sitt tema forholdsvis grundig som står her gjelder fremdeles. Og min vurdering er at grundigheten best vises i bredden, ved at alle sider ved emnet er berørt. Og jeg er enig i din vurdering: hvis det ikke finnes tilstrekkelige kilder til en bred framstilling, er det vanskelig å se for seg at en artikkel kan nå AA-status. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 22:29 (CEST)

Når det gjelder Kraft ser jeg at du tar Phidus til inntekt for dens kvalitet. Jeg foreslår at vi lar ham kvittere ut Diskusjon:Gustav Kirchhoff før vi beveger oss til neste. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. jun. 2018 kl. 22:59 (CEST)

Greit nok, og den gode kritikeren og matematikeren Mewasul driver med finlesning på Elektrisk strøm og sier at etterpå kan Vekselstrøm være aktuell for gjennomgang. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 21:22 (CEST)

God kveld! Jeg skulle legge til noe om Kibergrettighetene på artikkelen pomorhandel som jeg ser er en utmerket artikkel. Men så stusser jeg litt i malen refforbedre som er påsatt artikkel i 2016. Har artikkelen "råtnet på rot"? Jeg ser jo ikke noen grunn til en slik mal ved første øyenkast. Mvh Pmt (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 21:36 (CEST)

Hei, Pmt. Det er Asav (diskusjon · bidrag) som har merket artikkelen, og jeg må nok gi ham rett. Målt med dagens krav og forventninger om referanser (inline kildehenvisninger) er den ikke god nok til UA-status. Noen ganger kan dette være lett å rette opp, fordi teksten bare inneholder opplysninger som er kjent fra flere av kildene, men det er ikke godt å vite om det er slik før man begynner å jobbe med det. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 22:21 (CEST)

Har mista stjerna da med andre ord :) Finnes det et sted (liste) eller rutine for oppfriske eller for å parkere slike utgåtte artikler? Mvh Pmt (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 22:27 (CEST)

@Pmt: Den har vel ikke mista stjerna ennå, rent teknisk sett. Nedgraderingsprosedyren er beskrevet i Mal:UA-vedlikehold. Men det er jo bedre enn nedgradering hvis noen tar seg tid til å skumlese et par av bøkene på kildelista og påføre referanser. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 22:32 (CEST)

	Stjerne for viktig/vittig intervju
	Takk for at du bidro med illustrerende og vittige eksempler i Morgenbladet-artikkelen om biografiartikkelselvredigering! H@r@ld (diskusjon) 15. jun. 2018 kl. 09:58 (CEST)

+1 Veldig fint at Wikipedia også har noen som kan stille opp i media på en så god måte! – Danmichaelo (δ) 17. jun. 2018 kl. 16:31 (CEST)

Hei! Jeg har puslet med vinter-OL 1952 en tid. Den er oversatt fra engelsk, men utvidet med norske kilder der disse har vært tilgjengelig. Tror du den kan være en kandidatartikkel-kandidat? Semikolon (diskusjon) 27. jun. 2018 kl. 23:30 (CEST)

@Semikolon: absolutt! Og jeg satte igang Wikipedia:Kandidatsider/Vinter-OL 1952 med det samme. Hvis det skulle være noe som trenger å utbedres, regner jeg med at det vil bli påvist og løst underveis i prosessen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 07:09 (CEST)

Hei. I påvente av avslutningen på større arbeider, så kan kanskje Oluf Müller være aktuell for å vurdere som anbefalt artikkel? Artikkelen er ikke overvettes lang eller detaljert, men så er mannens betydning først og fremst lokal også. Erik F. 30. jun. 2018 kl. 03:14 (CEST)

God kveld! Har du anelelse omhvor administrasjonssenteret til Agdenes kommune ligger? SSB definerer administrasjonssenteret som det tettstedet som rådhuset ligger i. For Agdenes er dette Selbekken. Mens kommunen ser ut til å bruke postadresse Lensvik? Mvh Pmt (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 21:53 (CEST)

@Pmt: alt du skriver er riktig. Tettstedet Selbekken ligger i sognet Lensvik og har postadresse Lensvik. Dette er ikke helt uvanlig: I nabokommunen har tettstedet Krokstadøra postadresse Snillfjord. Og i hjemkommunen min har tettstedet Straumen postadresse Inderøy. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 22:05 (CEST)

Takker, Ikke rart at hjemmesiden til kommunen unngår å navngi hvor den holder til , en liten ting til med det samme. I artikkelen om Lensvik står det; I 1964 ble Lensvik, som da hadde 1136 innbyggere, slått sammen med indre deler av Agdenes og Ingdalen, som fortsatt tilhørte Stadsbygd, til den nye Agdenes kommune. i Artikkelen om Agdenes kommune står det; Den består av Ytre Agdenes (Selva, Valset og Vassbygda), Lensvik og Ingdalen. Er det forskjell på indre og ytre Agdenes? Mvh Pmt (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 22:34 (CEST)

@Pmt: nei, jeg klarer ikke å gjøre rede for forskjellen mellom indre og ytre Agdenes når det gjelder kommunesammenslåinga i 1964. Jeg mistenker at dette er en pussig formulering som har overlevd fordi det ikke er noen som har gjennomskuet den og skåret gjennom. (Og for å gjøre spørsmålet om Selbekken enda vanskeligere: hurtigbåtanløpet der heter Lensvik .) Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 23:27 (CEST)

Takker for svar! De slår den vel sammen med noen slik at de får seg et skikkelig administrasjonssentrum. Skulle bare mangle... Mvh Pmt (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 00:03 (CEST)

Jo, det er forskjell på indre og ytre Agdenes. Det som før var ytre Agdenes, ble lagt til Snillfjord i 1964. Det er den tredjedelen (halvøy) av Snillfjord kommune som ligger ytterst ved kysten. Indre Agdenes var den delen som lå inn mot Trondheimsfjorden, og som har gitt navn til den nye Agdenes kommune. Forvirringen oppstår idet noen har betegnet de ytre delene av dagens Agdenes kommune som ytre Agdenes. Erik F. 16. jul. 2018 kl. 02:07 (CEST)

Hei. Med dette har jeg i denne omgang satt punktum i artikkelen om Vikna. Langt mer omfattende enn jeg først hadde sett for meg, men så er Vikna også «et underlig sted», som Magnhild Haalke er sitert på i artikkelen. Erik F. 16. jul. 2018 kl. 02:22 (CEST)

@Efloean: et imponerende arbeid, som kan bli stående som modell for kommuneartikler. Det eneste jeg savnet var at det var trukket ut en egen litteraturliste med de 6-10 bøkene/oversiktsartiklene som best beskriver Vikna, se hvordan det er gjort i f.eks. Ørland. Ellers er jo dette en utvilsom UA. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 05:45 (CEST)

@Efloean: Imponert jeg også. Savner også litteraturliste. Og savner også et avsnitt om krigen, men jeg har liten lyst til å selv legge til, det blir fort til at artikkelen tipper over til å bli en artikkel om Vikna under krigen med meg, men bombingen av Rørvik samt Vikna-affæren må vel med. Jeg har lagt til noen ord om bygningskommunen Rørvik men har ikke funnet en bra nok referanse ennå.

Er forresten disposisjonen av kapitlene diskutabel. Tenker her på Mosvik Mvh Pmt (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 06:31 (CEST)

@Pmt: hvis vi skal følge disposisjonen i hjelp:kommuner, så burde Samfunn og Næringsliv kommet før Historie. Men det visst mange av våre skrivere som liker å jobbe seg framover til dagens samfunn. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 06:40 (CEST)

Ja jeg tenker litt som så at en leser først og fremst vil vite om dagens kommune. Er leseren mer interessert så fortsetter han. Maks lese oppfattelse er vel bare en halv bokside. Men lever veldig godt med to forskjellige disposisjoner. Mvh Pmt (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 06:49 (CEST)

Bygningskommunen er nevnt i Norges bebyggelse, så den har jeg lagt til referanse til. Noen ord om bombingen og Vikna-affæren skal bli. Artikkelen lener seg i stor grad på Wikipedia:Stilmanual/Land (i likhet med Nord-Trøndelag) og en modellartikkel som København. Land og København beskriver riktignok langt større forhold enn Vikna, men jeg finner dem bedre egnet for et så lang tekst. Derfor er også noe historie bakt inn i de andre avsnittene, mens selve historieseksjonen er konsentrert rundt bosetning, økonomi og administrasjon. Det gir et grunnlag for å forstå de påfølgende seksjonene om næringsliv, infrastruktur og kultur. Men for den som bare ønsker et raskt overblikk over Vikna, skal ingressen være mer enn nok. Erik F. 16. jul. 2018 kl. 12:25 (CEST)

@Efloean: Hva med en setning eller to om den samiske bruken av øyene som sommerbeite. Bygningskikk og arkitektur (se Rørvik. Se f.eks Gunnar Jahn. Bombongen av Rørvik 1. mai og damp(?) kraftverket før 1940 kan vel komme inn under Rørvik(?) Tyske kystbatteri? som nevnt før, jeg kan gjerne skrive, men er redd for språkføring. Kilder finner jeg mye av, men har ikke anldning til å lete de fram i kveld. Mvh --Pmt (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 19:17 (CEST)

@Pmt: Byggeskikk skal jeg klare å si noe om. Forslår at du forsøker å legge inn et lite avsnitt om krigen, så kan jeg gå etter språket og eventuelt forkorte. Jeg må ærlig innrømme at jeg vet lite om det samiske sommerbeitet, og eventuell samisk tilstedeværelse ellers, annet enn at det fortsatt blir sluppet ut rein der. Morten har kanskje kunnskap eller kilder som sier noe om dette? Erik F. 17. jul. 2018 kl. 21:24 (CEST)

Hei. Jeg har i det siste arbeidet med nytte-kostnadsanalyse og anser meg nå ferdig med den. (Det er et par rødlenker igjen, men de tenker jeg å ordne snarest.) Er den kandidatverdig, tror du? Semikolon (diskusjon) 25. jul. 2018 kl. 20:21 (CEST)

@Semikolon: ja absolutt! Jeg ser at den er grundig og gjennomarbeidet, og har en diskusjon med meg selv om hva som skal være kriteriene og grensemerkene mellom AA og UA. Hva tenker du selv? Jeg lurer på om å en utvidet historiedel hadde vært det som gjorde den til en udiskutabel UA? Noe fra Sandmo 2006, kanskje? I tråd med det jeg skriver her er det typisk for en AA at den beskriver hva og hvordan, mens en UA dertil også behandler emnet «med vekt på nyanser og variasjon»: litt, noen gjør det slik, andre slik, og slik ble det gjort før eller slik vokste faget fram.

Men her er jeg kanskje ekstra streng? Kanskje noen andre kan se på dette sammen med oss? (@4ing, Ordensherre, Efloean, Kjetil r, Erik den yngre, Mewasul: kanskje en av dere kan gi råd og innspill om hvorvidt dette er AA eller UA!?) Mvh --M O Haugen (diskusjon) 26. jul. 2018 kl. 15:25 (CEST)

Jeg har skrevet den med UA i tankene, må innrømme det. Jeg kan forsøke å utbrodere litt hvordan jeg har tenkt under arbeidet:

• Historie: Jeg er helt enig i at dette er den svakeste delen av artikkelen. Det er også den det har vært vanskeligst å finne informasjon om. De fleste kildene jeg har funnet, forteller den samme historien om opprinnelsen med Benjamin Franklin, Jules Dupuit og Alfred Marshall som pionerene, samt at det var de amerikanske ingeniørene som tok det i bruk med vannveier. Utviklingen etter det er det vanskelig å finne en sammenfattet fremstilling av. Det som er, tar gjerne for seg historikken i lovverket i USA, men det synes jeg gjør artikkelen ubalansert ved å gjøre den veldig amerikansk sentrert. Noe av årsaken er nok simpelthen at nytte-kostnadsanalyse i praksis er anvendt velferdsøkonomi, og ikke en økonomisk retning i seg selv. Litteraturen er derfor gjennomgående praktisk rettet: Dette er prinsippene, slik gjør du det, osv. Historien er gjerne avsett med et par avsnitt, om i det hele tatt. Av denne grunn tviler jeg på at jeg vil finne noe særlig om historien i Sandmo; hans bok handler om de brede linjene i økonomisk tankegang gjennom årene. Men: Jeg har ikke bøkene foran meg nå, jeg er på ferie. Uti august har jeg tilgang til høyskolebiblioteket. Kanskje jeg blir positivt overrasket og finner noe mer om historien i en av lærebøkene?
• «Noen gjør det slik, andre gjør det slik»: Det er mulig å legge inn mer praktisk informasjon om at i det landet bruker man disse kalkulasjonsrentene, her bruker man disse, osv. Det hører ev. mest hjemme i gjennomgangen av metoden, der jeg presenterer de forskjellige aspektene. Samtidig tror jeg det kan gjøre artikkelen mer forvirrende. Jeg har forsøkt å skrive artikkelen med tanke på en leser som er interessert i å forstå hva en nytte-kostnadsanalyse er, men ikke har noen forkunnskaper. Da synes jeg det viktigste er å få vist frem prinsippene som ligger bak. I så måte er det å basere seg på det norske regelverket illustrerende for hvordan en slik analyse foregår, også rent generelt. Jeg tror å blande inn for mye teknikaliteter gjør leseren forvirret mer enn å virke opplysende.
• Oppsummert foreslår jeg at jeg tar en titt på om jeg kan finne mer om historien. Det kan være det finnes noen lærebøker som sier mer om det. Det kan også være mulig å tyne ut litt ekstra om utviklingen de senere årene fra den ene NOU-en. Å blande inn for mye teknikaliteter i gjennomgangen av metoden tror jeg ikke jeg vil være i stand til å gjøre på en god måte. Semikolon (diskusjon) 26. jul. 2018 kl. 16:14 (CEST)

Mye bra arbeid og viktig tema. Feriemodus nå, så dette må vente en stund for min del. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jul. 2018 kl. 22:30 (CEST)

Det gikk bedre enn jeg hadde håpet. Nå tror jeg historiedelen skulle være dekket bra. I tillegg kom jeg over stoff som resulterte i avsnittet «metodens nøyaktighet». Semikolon (diskusjon) 28. jul. 2018 kl. 01:33 (CEST)

Hei Semikolon og M O Haugen, til tross for den vannvittige heten har jeg merket meg denne diskusjonen. Veldig bra at Semikolon fikser artikler om slike viktige realitetsorienterte temaer! Enig i at noe historie og bakgrunn trengs. Har dere sette på det som finnes på den engelske artikkelen? Det ser ut til at de har greid å finne en del historiske fakta, og kildene der kan jo gi enda mer. Jeg savner for øvrig flere illustrasjoner.

I min utdannelse og arbeid inngår nytte-kostanalyser, og det er da typisk med noen figurer som illustrerer kostnadsoptimalisering. F.eks.: en kraftlinje skal bygges, hvor stort skal ledertverrsnittet være for at anlegget skal bli tkenisk/økonomisk-optimalt? Da antas/forutsettes en levetid, en kalkulasjonsrente, en kalkulasjonsperiode, en materialpris avhengig av ledertverrsnittet, tap som reduseres med økede ledertverrsnitt, en fremtidig energipris som er så så stor. Tapet (per år) multiplisert energiprisen representerer en årlig kostnad, denne skal holdes opp mot kostnad. Alt regnes over til nåverdi. Mulig det var flere parametre som også måtte inngå, men uansett så mener jeg at dette er en svært typisk problemstilling og at noen grafer i et koordinatsystem illustrerer hele problemet. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. jul. 2018 kl. 10:15 (CEST)

Jeg er helt enig i at en eller flere grafer trengs. Det er nok ikke verre enn å gå i et par publiserte analyser for å finne inspirasjon til et eksempel. Historien synes jeg er godt nok dekket med det ekstra jeg la inn i går. Det er blant annet basert på det jeg fant i den engelske artikkelen. Nå som kandidatprosessen er i gang, tenker jeg at vi kan ta den videre behandlingen dit? Semikolon (diskusjon) 28. jul. 2018 kl. 14:26 (CEST)

Hei! Would you be interested in helping out with this project? Indigenous women who have no article in the English Wikipedia is one of the themes this month and thus Southern Sámi women are included. Your help would be greatly appreciated. Also if anyone comes to mind that needs to be added to this list, please feel free to add them as the Southern Sámi are rather foreign to me since I'm on the Finnish side of things. Takk så mye! -Yupik (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 20:17 (CEST)

God kveld! Kan du se på min redigering på Matti Aikio. Jeg er skeptisk til det jeg har skrevet. Har du noen annen tolkning? Mvh Pmt (diskusjon) 8. aug. 2018 kl. 22:36 (CEST) (rent sånn personlig så skønner jeg meg ikke på fyren, og hva han ville fram til.

@Pmt: jeg tittet på NBLs artikkel om Aikio for å kontrollere framstillinga som Gjengset kommer med, i tillegg til at jeg søkte gjennom Borgens bok om samemøtet i 1917. Begge steder bekreftes inntrykket og innholdet i det du siterer. Så det er nok korrekt.

Jeg er mer usikker på om det er naturlig og nødvendig å trekke det fram? Aikio var åpenbart en pussig og kompleks figur, og jeg har lest nok anekdoter om ham til at inntrykket av ham som raring kunne ha dominert artikkelen om ham helt. Kanskje det er like viktig å velge en positiv vinkling med vekt på hva han forsøkte å oppnå? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 12:57 (CEST)

@Orland: Jeg var usikker da jeg skrev var på samemøtet i Trondheim eller om jeg skulle skrive deltok i. Dette fordi jeg ikke greier å finne noen kilde på om han var deltaker som var innkalt/nominert til møtet eller om han bare dro dit på eget initiativ uavhengig av arrangørene Renberg og Renfjelle eller av Nissen? Mvh — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Pmt (diskusjon · bidrag) 15. aug. 2018 kl. 17:57 (Husk å signere dine innlegg!)

@Pmt: ut fra Borgens bok, og ut fra det jeg vet fra andre steder, så var det ingen delegater i snever forstand på møtet. Alle som ville, kunne delta, og alle representerte først og fremst seg selv. Sånn sett var han nok deltager. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 20:11 (CEST)

@Orland: Jeg leser Gjengset og støter stadig på bruken av ordet Sosialdarwinisme. Vil ett tillegg som; I avisen Nidaros tok han avstand fra en samisk nasjon da han anså sørsamer som etnisk mindreverdige. Aikios synspunkter på dette blir av noen forklart med et sosialdarwinistisk ståsted. Vet du forresten hvorfor det blir gitt et så negativt syn på Kristian Nissen, han var jo med på å arrangere samemøtet. Mvh Pmt (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 20:44 (CEST)

Fra et samepolitisk ståsted var Nissen både samarbeidspartner og fiende. Han representerte statens regulering/undertrykkelse av samene, og var også personlig medvirkende i å utvikle og legitimere statens politikk overfor samene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 20:54 (CEST)

Hei! Jeg vil gjerne ha anledning til å bidra som patruljør, hvis jeg har vist meg tilliten verdig Semikolon (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 21:53 (CEST)

@Semikolon: Jeg har gitt deg patruljør-rettigheter. Stillingsbeskrivelse finnes på WP:PA, og bruk de nye verktøyene med varsomhet. - mvh 4ing (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 22:03 (CEST)

@4ing: Det var kjapt! Takk, jeg lover å gjøre så godt jeg kan. Semikolon (diskusjon) 14. aug. 2018 kl. 22:05 (CEST)

Hei ! Jeg er av og til inne og sjekker artikler jeg tidligere har skrevet. Da jeg så på infoboksen for denne artikkelen, oppdaget jeg at det der sto direkte gale opplysninger. For det første: Dominikus var ikke Hebraisk av nasjonalitet. For det andre: Han var ikke buddist. Da jeg prøvde å rette dette, viste det seg at jeg hadde skrevet riktig i min infoboks, som jeg har tilgang til og som står gjengitt. Problemet er at feilene som bør rettes for at artikkelen skal bevare sin integritet, kommer fra et annet sted. Kan du hjelpe meg? Carsten R D (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 01:49 (CEST)

Hei, Carsten R D. Disse opplysningene ligger i Wikidata, hvor det var gjort en god del banal vandalisme. Jeg tilbakestilte det her, som du kan se. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2018 kl. 02:03 (CEST)

Hej!

Det är jag som skrivit artiklarna om JOOL Invest och JOOL Capital Partner som raderades i helgen. Hoppas det går bra om jag skriver på svenska.

Som jag förstår det så är det godkänt att skriva om ett företag man har en intressekonflikt i, om man tydligt redogör detta på sin användarsida enligt Terms of use. Jag hade missat att göra det på min norska wikipedia sida, men det är redogjort på den engelska och svenska och nu har jag även gjort det på den norska.Var det någonting skrivet i artikeln som gjorde att den inte var ok för publikation? Jag förstår och respekterar att artiklarna ska vara objektivt skrivna och det är även det jag strävar efter att göra!

Tack för din tid!--Jenp3 (diskusjon) 20. aug. 2018 kl. 09:03 (CEST)

@Jenp3: artiklene ble slettet ut fra en sammensatt vurdering. Dels hadde tekstene preg av å være skrevet innenfra, fra bedriftens ståsted. Det gjør den til en hjemmesidetekst, eller reklametekst, sett med våre øyne – selv om det ikke fantes noen eksplisitt kundehenvendelse i den. Dels er jeg også svært usikker på om disse bedriftene er betydelige nok til å forsvare omtale i et leksikon. Det kan se ut som om artiklene allerede er slettet på engelsk Wikipedia også? (en:Special:Contributions/Jenp3) Eller har du ikke skrevet på engelsk ennå? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. aug. 2018 kl. 09:16 (CEST)

Hej,Alright, då förstår jag er motivering till varför de togs ner! Är det okej att se över texten igen och skriva om den? De finns inga artiklar på engelska wikipedia om dem än, nej. --Jenp3 (diskusjon) 20. aug. 2018 kl. 10:04 (CEST)

@Jenp3: ja, en nyskrevet versjon av teksten kan løse det første problemet. Men det er ikke sikkert at det løser det andre problemet.

Fra en annen side sett vil mitt råd være å samle alt stoffet om konsernet i én artikkel. Dette er et leksikon, ikke et foretaksregister.

For ordens skyld lenker jeg også til dine bidrag på svensk Wikipedia: sv:Special:Bidrag/Jenp3. Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. aug. 2018 kl. 12:13 (CEST)

Jeg leste nettopp om Gunnerus' 300-årsjubileum – igjen! Bursdagen har forlengst funnet sted, men det er jo et jubileumsår. Skal vi prøve å løfte artikkelen om ham til AA, eller er det mulig å ha den som forsideartikkel uten dette stempelet? Kjersti L. (diskusjon) 21. aug. 2018 kl. 10:16 (CEST)

Jeg sammenlignet nettopp med Linné-artikkelen, og ser det er mye som kan utvides og utvikles. Kanskje for mye til å ta det i denne omgang. Frafaller forslaget. Kjersti L. (diskusjon) 21. aug. 2018 kl. 10:22 (CEST)

@Kjersti Lie: min vurdering er at dette er en hederlig, men ikke glitrende, AA. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. aug. 2018 kl. 19:56 (CEST)

Jeg vet ikke om en kandidatperiode kan hjelpe den opp og frem. Når jeg ser alt arbeidet som er gjort med f.eks Henri d'Orleans, så tror jeg nok herr biskopen må kunne vente.Kjersti L. (diskusjon) 21. aug. 2018 kl. 20:11 (CEST)

Og her er en liten grevekrone som takk for all hjelpen og kommentarene på Henri d'Orléans (1908–1999)! Tusen takk!

--Jærv (diskusjon) 24. aug. 2018 kl. 10:33 (CEST)

Gode Jærv. Det er alltid en stor glede når gode bidragsytere når ett nytt mål, slik som sin første AA. Lykke til med den neste  Liker M O Haugen (diskusjon) 24. aug. 2018 kl. 12:28 (CEST)

Beste M O Haugen! Veldig hyggelig å høre! Tusen takk!^^ --Jærv (diskusjon) 24. aug. 2018 kl. 21:25 (CEST)

God ettermiddag! Har du lest denne om Kungliga Biblioteket og wikidata? https://wikimediasverige.wordpress.com/2018/08/24/mer-biblioteksdata-pa-wikidata/ Mvh Pmt (diskusjon) 27. aug. 2018 kl. 17:53 (CEST)

God kveld, Pmt. Takk for lenken; dette var interessant. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. aug. 2018 kl. 22:29 (CEST)

Hei og takk for sist, har forsøkt hjelpe Lauritz Sømme. Det er slik at han var gift med Randi Sømme, men han skriver til meg i en epost at det er førti år siden nå at de skilte lag. Han har nå en annen ektefelle, som ikke trenger nevnes i Wikipedia. Jeg har forsøkt å hjelpe han og redigert i wikidata, men mine endringer blir tilbakestilt... Klarer du å fikse det slik at Randi er hans tidligere ektefelle - eller ta henne ut av biografiboksen. Hun er nevnt i artikkelteksten. Han synes selv det ser dumt ut - og det forstår jeg. Ellers er han fornøyd med artikkelen. Halvard (diskusjon) 29. aug. 2018 kl. 22:14 (CEST)

Hei Halvard. Jeg vil tro at dette ble tilbakestilt i Wikidata fordi opplysningen fantes hos henne, og da ville boten lage symmetri (se bare her, ja!) Nå har jeg fjernet det hos henne også. Vi får se om det hjelper. Hvis det ikke hjelper, så er den beste løsningen å komme med eksakte årstall, da kan vi forsyne Wikidata med en sluttdato, det er visst det eneste slike systemer skjønner seg på. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 29. aug. 2018 kl. 22:48 (CEST)

Hei! Jeg har satt inn igjen opplysningen i wikidata. Det står jo i de enkelte artiklene om personene at de var gift med hverandre, og det er jo som nevnt ovenfor bekreftet og er vel informasjon som kan finnes i offentlige papirer og aviser. Da vil det vel være vanskelig å kunne ta bort en slik opplysning. Mvh Pmt (diskusjon) 29. aug. 2018 kl. 23:19 (CEST)

@Pmt: problemet med Wikidata er at det ikke tenker eller nyanserer; det leverer sine faktaopplysninger til våre infobokser. Og i dette tilfellet vil da en halv sannhet i Wikidata framstå som en hel sannhet i no:wp. Selv om vi vet det er feil.
Slike maskinskapte feil er i mine øyne dumt og ødeleggende for Wikipedias omdømme. Jeg må be deg om å enten fjerne opplysningen fra Wikidata, eller nyansere den med faktiske opplysninger om hvilke år ekteskapet omfattet. Hvis du ikke kan tilføye årstallene, bør du fjerne det hele. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 29. aug. 2018 kl. 23:27 (CEST)

@Orland: Dette er jo opplysninger som finnes i wikidata. Så jeg må be deg ta diskusjonen om fjerning av opplysninger i wikidata der. Hvis det finnes tilleggsopplysninger bør du legge disse inn i wikidata slik at dataene der blir mest mulig korrekte. Mvh Pmt (diskusjon) 29. aug. 2018 kl. 23:58 (CEST)

@Pmt: nå snur du bordet. Det er du som har bevisbyrden, hvis du ønsker å legge det inn. Opplysningene er kildeløse i Wikidata, og du mangler årstall. I tillegg går du utenom de argumentene jeg nevner ovenfor her. Kan du være så snill å lytte til ønsker fra en gammel mann på 87 år? Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. aug. 2018 kl. 00:05 (CEST)

Hvis man skal bruke kalkulatoren eller ta en kjapp hoderegning på ekteskapets oppløsning/opphør så påstår trådstarter «… at det er førti år siden nå at de skilte lag.» så da blir det vel ca. 1978 det opphørte da eller ? Er det noen som blir fornøyd med Sluttdato : 1970-årene. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 30. aug. 2018 kl. 01:21 (CEST)

@Migrant: seriøst?!?! Dette er jo kildeløs gjetting! Langt unna vår {{blp}}-politikk! Har du reflektert over hvordan dette slår ut i infoboksen? Moh M O Haugen (diskusjon) 30. aug. 2018 kl. 05:45 (CEST)

Kilden står jo først i denne diskusjonsside-tråden, jeg valgte å skrive 1970-årene da jeg ikke var sikker på om «førti år siden nå at de skilte lag» var en eksakt eller en cirka beregning. Hvordan dette slår ut i infoboksen har jeg ikke kikket så nøye på nei, men en mulig feil kan være at disse startår og sluttår har noe problemer med å konvertere til norsk når det ikke er eksakte årstall eller datoer. Igår mener jeg at infoboksen sto med en parentes med en tankestrek inni. Men jeg ser at 4ing har overstyrt fra wikidata. Men hva med din redigering med å fjerne infoboks-parameterne for barna, nå blir jo disse hentet fra wikidata, men wikidata-opplysningene er jo ikke samsvarende med ihvertfall tilsynelatende virkeligheten ettersom før din redigering var det 3 barn nå er det bare ett barn. Det blir jo også litt halvveis vil jeg si... Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 30. aug. 2018 kl. 17:32 (CEST)

Det var da veldig. Det enkle er at den som er omtalt, selv kontaktet meg om dette og da forsøker en å hjelpe til. Lauritz skrev: Sitat: "Det er fint om du vil fjerne «ektefelle» fra boksen i min artikkel. Det er så dumt at det står slik, når det er minst førti år siden vi ble skilt!" Sitat slutt. Men vi har ikke årstall. Med til historien er et svar fra han idag tidlig (30. august) Sitat: "Da synes jeg vi lar det stå. Særlig nå som du har føyet til «skilt», og det står tidligere gift med i teksten." Sitat slutt. Så jeg håper det kan la stå som det gjør, siden fakta ganske sikkert er at de har vært skilt en god tid..... Halvard (diskusjon) 30. aug. 2018 kl. 23:12 (CEST)

Så ble det jo ikke så galt allikevel da jo... Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 31. aug. 2018 kl. 00:43 (CEST)

Hei, alle. Jeg har vært stort sett offline et par døgn, derfor litt forsinket svar. Dette har dessverre blitt en slik sak som jeg kommer til å tenke tilbake på, og vise til, som eksempel på hvordan Wikipedia og Wikidata hver for seg og sammen fungerer når på sitt verste. Her blir en andrehånds gjengivelse av et uspesifikt utsagn i en epost behandlet som «kilde». Her synes én bruker at en tiårsmargin er tilstrekkelig presisjon for opplysninger i biografier om nålevende personer.

Men viktigst: her synes jeg ikke det er tilstrekkelig refleksjon om forholdet mellom hva som er «sant» (de har jo vært gift, han innrømmer jo det), og hvordan det framstår i leksikonartikkelen. Det er åpenbart lav terskel for å legge informasjon inn i Wikidata, og høy terskel for å ta informasjon ut derfra. Men hverken Pmt eller Migrant ser ut til å reflektere tilstrekkelig over hvordan denne informasjonen slår ut i infoboksen i no:wp, som er er den ene, praktiske bruken av Wikidata i dag. Hvis Wikidata ikke har årstall for start og slutt, framstår de som fremdeles gift; hvis det bare fantes sluttår, så kom det ut i infoboks som ( – ); det var like ubegripelig. Hvordan ville infoboksen ha sett ut hvis vi fant vigselsår, mens sluttår sto som «1970-årene»!? I sum ligner denne saken, som begynte med en gammel manns ønske, på det jeg kaller «misforstått hjelpsom adferd». Takk til 4ing som grep inn og gjorde det nødvendige og fornuftige.

Migrant har rett i at det var «halvveis» at bare et barn ble stående igjen. Denne ene sønnen i Wikidata er et eksempel på overflødig informasjon i Wikidata (jfr Spesial:Bidrag/Norchris og slettediskusjon og WD-element). Jeg var ikke forberedt på at det ble stående slik da jeg fjernet opplysningene fra infoboksen, men jeg har korrigert det her.

Mer om problemet med møtet mellom Wikidata og infoboks, med meg selv som case: jeg arbeidet i korte perioder i ungdommen som avisbud, renholder, vikarlærer og dyneselger. Tilsammen 10-11 månedsverk, tenker jeg. Og deretter 29 år som bibliotekar. Det ville derfor vært uangripelig korrekt hvis noen fant på å lage et Wikidataelement om meg, hvor disse fem yrkene sto listet opp side ved side. Hvilken inntrykk av mitt liv og virke ville dette gi i en eventuell infoboks? Man kunne selvsagt tydeliggjort ved å føre inn de fem dagene jeg var lærervikar, men det økte detaljnivået ville jo indirekte gi opplysningen enda større vekt. Mitt poeng er at det ikke er tilstrekkelig at en opplysning er sann, den må også inngå i en kontekst som gir et helhetlig og sant inntrykk. Det krever refleksjon og vurdering. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. sep. 2018 kl. 12:39 (CEST)

For ordens skyld siden mitt brukernavn er nevnt her: Jeg har tilbakestilt en redigering på Wikidata på elementet Q11983471. Wikidata er en fri og åpen database som kan leses og redigeres av både mennesker og maskiner. Wikidata fungerer som et sentralt lager for strukturerte data fra Wikimedia-søsterprosjekter som Wikipedia, Wikivoyage, Wikikilden, m.fl. Men Wikidata støtter også mange andre nettsteder og tjenester utover Wikimedia-prosjektene! Wikidatas innhold er tilgjengelig under en fri lisens, eksporteres på standardiserte formater, og kan kobles med andre åpne datasett på den lenkede data-weben. Redigeringen er basert på opplysninger i artikkelen Lauritz Sømme og i artikkelen Randi Sømme. Mvh Pmt (diskusjon) 1. sep. 2018 kl. 14:12 (CEST)

Lauritz Sømme tilhører en slekt av kjente personer innen biologifaget og motstandsfolk under krigen, Jakob Sverdrup var hans bestefar. Det er for så vidt en interessant opplysning at Randi og Lauritz var gift, men på WP/WD ble dette relevant da det dukket opp en artikkel om en felles sønn - men artikkelen ble slettet. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. sep. 2018 kl. 17:47 (CEST)

PS: Både ekteskap og skilsmisse er nevnt i nekrologen over Randi Sømme. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. sep. 2018 kl. 17:51 (CEST)

Hei M O Haugen, som du sikkert har lagt merke til har jeg brukt en del tid i sommer på Nordlandenes len, eller rettere sakt lensherrene der. Kanskje litt opp og ned på innholdet, men for noen av disse salige herrene er det ikke mye litteratur å finne. Som for Hartvig Knudssøn Bille er det veldig lite informasjon om disse på et personlig plan, men desto mer om bedrifter og plass i samfunnet. Mulig at en unntak er Preben von Ahnen der det er mulig å danne seg et bilde av av hans karakter.

Håper at du vil nominere noen av disse til AA-artikler. Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. aug. 2018 kl. 20:38 (CEST)

@Frankemann:, jo, Preben von Ahnen er AA-kvalitet, og kan nomineres om kort tid. Bare noen små stilistiske merknader.

1. Noen innslag av historisk presens, som f.eks. i «I 1666 dør presten Blix» og «På sin hjemreise fra Danmark i mai reiser Ahnen via Christiania og Trondheim»

Enig, disse må endres!

1. Litt overdreven kildebruk i den løpende teksten, etter min smak. Et eksempel: «En har kjennskap til at det …» kan enkelt utelates. Et annet eksempel: «Det er kjent via et brev Ahnen sender fra Trondheim den 19. juni 1654 til kansler Christen Thomesen Sehested (1664–1736) at han tar initiativ for å forbedre jordbruket i Nordlandene.» kan komprimeres til «Ahnen ønsket å forbedre jordbruket i Nordlandene.» I det aktuelle avsnittet er det også uvisst om Ahnen er ute etter å berike seg selv, eller om han vil berike landsdelen?
   Et annet eksempel: «Historikeren Yngvar Nielsen (1843–1916) har hevdet at angrepet skjedde om vinteren (i februar 1658) og at det militært sett var en bragd. Senere har imidlertid historikeren Arne Odd Johnsen (1909–1985) tilbakevist dette ved at angrepet skjedde om sommeren i 1659.» Her ville jeg enkelt og greit ha utelatt Nielsens versjon.

Vel, min mening med bruk av frasen «En har kjennskap til at det …» var at vi i dag gjerne ikke vet så mye om bakgrunn og videre forløp i en del saker. Kan gå kritiske over disse formuleringene, men jeg tenker at det kan være et smart grep der historiens mørke dekker til mye.

Det du påpeker med Yngvar Nielsens sin forskning tenkte jeg å utelate, men så tenkte jeg at folk som kjenner litt til dette felttoget gjerne har fått med seg at det skulle ha skjedd om vinteren. Kan det ikke i tilfeller der en versjon av historien er viden kjent, være greit å avkrefte med å fortelle bakgrunnen og hva nyere forskning viser?

Men alt i alt, spennende og godt kildebelagt. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. sep. 2018 kl. 12:56 (CEST)

Takk for det. Skal forsøke å se på dette på onsdag. I morgen er det Wikimøte så da må møtet prioriteres. Snakkes, hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2018 kl. 15:45 (CEST)

Hei M O Haugen, det ble torsdag før jeg rakk dette. Har gjennomlest og korrigert nokså nøye tror jeg. Håper at skribentportalen endelig skal få en kandidat-artikkel nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. sep. 2018 kl. 19:06 (CEST)

Takk for innsatsen i ukens konkurranse i uke 34 i 2018. Du kan med god samvittighet legge inn følgende maler på brukersiden din:

{{UK premie|lilla|uke=34|år=2018}}
Husk at denne ukens konkurranse er India. Lykke til! Hilsen Astrid Carlsen (WMNO) og UKBot (diskusjon) 3. sep. 2018 kl. 10:22 (CEST)

Fant ikke lenken du ga meg. Bør artikkelen låses og finleses? Stoffet jeg la inn i ingressen er i allefall helt mainstream. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. sep. 2018 kl. 20:49 (CEST)

God morgen! Tenkte bare jeg ville gjøre deg oppmerksom på hvordan Stanford University en:Lathrop Library nå søker etter Wikimedian-in-Residence for å jobbe med LDP4 http://www.ld4p.org prosjekt der strukturerte data på wikidata vil brukes opp i mot deres metadata bibliotek har. https://lists.wikimedia.org/pipermail/wikidata/2018-August/012359.html [Wikidata] Wikimedian-in-Residence position open at Stanford University / LD4P Project. Se også https://lists.wikimedia.org/pipermail/wikidata/2018-August/012367.html Mvh Pmt (diskusjon) 6. sep. 2018 kl. 07:03 (CEST)

Jeg utvidet Djoserpyramiden en smule, og la til først en faktaboks og deretter en til da jeg oppdaget at den tilhørte Verdenskulturen. Disse har ulik størrelse og det ser således ikke pent ut. På engelsk kan den ene legges i den andre, embedded. Har du erfaring med dette, altså å flette arkitektur med kulturarv som faktaboks(er)? --Finn Bjørklid (diskusjon) 7. sep. 2018 kl. 15:44 (CEST)

Hei, Finn. Jeg vet ikke om det kan flettes, men vi har en {{infoboks verdensarven liten}} som passer når det allerede finnes andre infobokser på siden. Jeg satte inn den, o prøvde å øke antall intrrnlenker til og fra artikkelen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. sep. 2018 kl. 23:29 (CEST)

Ingen stor ting, men jeg tenkte at som en av hovedbidragsyterne har du kanskje en mening om dette: I Kategori:Lister over nasjonalparker er Liste over norske nasjonalparker den eneste som har tittel som ligger på adjektivsform (vel, før jeg flyttet den lå også Liste over nasjonalparker i Sverige på en slik form). Kan vi flytte den til Liste over nasjonalparker i Norge? Jf. denne diskusjonen. Mewasul (diskusjon) 12. sep. 2018 kl. 09:39 (CEST)

@Mewasul: helt greit for meg, men den som flytter må sørge for å fikse riktig artikkelnavn i de ca 250 artiklene som lenker til den, også. De fleste lenkene ligger jo i noen få navigasjonsmaler. mvh M O Haugen (diskusjon) 12. sep. 2018 kl. 11:44 (CEST)

Den er grei, det skal jeg klare :) Mewasul (diskusjon) 12. sep. 2018 kl. 12:44 (CEST)

Vi er uenige om sletting og det er en ærlig sak. Jeg aksepterer selvsagt konsensus om å beholde, men innholdet bør i det minste være korrekt og nøkternt. CV-aktige artikler med mye fluff og lånte fjær er noe av det verste jeg vet og en av Wikipedias svake sider. Så du kan være trygg på at jeg kommer til se nøye på slikt også i fremtiden.--Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2018 kl. 14:40 (CEST)

Hei, Erik d.y.. (for ordens skyld, og for andre lesere: dette er ditt svar på min kommentar i Diskusjon:Siw Kristin Sommer Winther) Fra en side sett har du selvsagt rett, og jeg er helt enig med deg i at Wikipediaartikler blir best, ærligst og tydeligst når alle påfuglord og lånte fjær er plukket av.

Fra en annen side sett bør det være et metningspunkt et sted. Jeg vet av lang erfaring at bidragsytere på Wikipedia har svært ulik terskel for hva de oppfatter som upassende nærgående. Det er ulikt hvor tett man synes det er passende å gå inn i å grave, granske og utspørre biograferte objekter. I Winther-saken har du i dag blant annet to ganger problematisert hennes stillingstitler (her og her), og du diskuterer inntekten hennes (her). Jeg forstår av sammenhengen at du synes du handler korrekt og anstendig. I mine øyne er vi nær en grense her. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. sep. 2018 kl. 17:27 (CEST)

Jeg er nok fortsatt og stort sett helt uenig. Noen synes kanskje det er ufølsomt å være presis og etterrettelig, men det er spillereglene her, so be it. Jeg er ikke enig i din gjengivelse av det jeg gjorde: Klargjøring av ord («kompetansesjef») som ikke er allmenne eller selvforklarende ser jeg som helt naturlig, det er ikke en problematisering, det er ønske om at det som står skal være forståelig for flest mulig. Det er også vesensforskjellig å være redaktør (fremgikk ikke av kildene) og prosjektleder (fremgikk av kildene). Hun er oppført som leder for en bedrift uten aktivitet, så da lurte jeg på om det er fortid og ikke nåtid, dette er inntekt i et selskap der informasjonen er helt offentlig og ble gjengitt på diskusjonssiden. Alt dette ble påpekt i slettediskusjonen, men uten å bli utbedret. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2018 kl. 17:53 (CEST)

Hei, Morten. Til info; jeg opphevet blokkeringen din av IP 109.247.27.7, den IPen fjernet vandalismen til IP 176.11.44.169. Med ønske om en god dag! --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 13. sep. 2018 kl. 09:43 (CEST)

Helt OK. Det var litt uoversiktelig å se hvem som var helt og skurk en liten stund. Bra at du sorterte det ut. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. sep. 2018 kl. 09:45 (CEST)

Hei, i løpet av mine kandidatprosesser ser det ut til at selve innledningene, både til hovedartikkelen og under, er kime til uenighet. Slik jeg ser det, bør innledninger som kommer rett under overskrifter, i hvert fall de tre øverste, ha en oppsummering av hva emnet under denne overskriften skal handle om. Kort sagt er tanken min at dersom folk vil ha en grei oversikt over artikkelen, kan man komme seg unna med bare å lese den øverste innedning, vil man litt mer i dybden, kan man lese innledningen for hver underoverskrift på nivået under, og vil man vite mer, kan man lese alt. Altså slik:

Emnet

• Innledning som summerer opp hele artikkelen (dette er alt du trenger å lese dersom du vil ha en superrask introduksjon)
• Underoverskrift 1
  • Innledning som summerer opp alt under underoverskrift 1, inkludert det som ligger under under-underoverskrifter (sorry) (dette gir litt mer dybde enn det som sto i begynnelsen)
    • Under-Underoverskrift med et tema knyttet til Underoverskrift 1
      • Innledning som oppsummerer det Under-Underoverskrift 1 under Underoverskrift 1 handler om (her nærmer vi oss spesielt interessert)
    • Under-Underoverskrift med et annet tema knyttet til Underoverskrift 1
• Underoverskrift 2 Samme opplegg
• Underoverskrift 3 Samme opplegg

Jeg vet at andre ikke er helt enige her. Selvfølgelig kan jeg gjøre som jeg vil, men er det noen prosedyrer på hvoradn innledninger «bør være»?Andreas Kolle (diskusjon) 7. okt. 2018 kl. 18:07 (CEST)

Hei, Andreas. jeg vet at jeg har vært med på en diskusjon om seksjonsingresser tidligere en gang, men jeg husker ikke når og hvor. Antagelig i en kandidatprosess.

Dette er en type stilvalg som jeg mener må ligge innenfor akseptabel stilvariasjon. Seksjonsingresser (eller avsnittssammendrag) er absolutt med på å gjøre lesningen lettere. Men kritikerne vil kanskje si at det stykker opp lesningen. Jeg har ikke funent noen prosedyrer eller skriveveiledninger hos oss som er så detaljerte at dette drøftes. Mitt råd er at du bruker det i den grad det er naturlig for deg. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. okt. 2018 kl. 18:41 (CEST)

Takk. Jeg forstår argumentet om at det stykker opp, men samtidig er dette mer en smakssak enn en innvending - som du langt på vei sier. Andreas Kolle (diskusjon) 7. okt. 2018 kl. 19:01 (CEST)

For lange artikler med mye stoff tror jeg dette er fornuftig. Jeg har i det siste jobbet medholocaust (som var svært mangelfull) og det er et komplisert og omfattende tema der det er lett å gå seg vill i detaljer. Der tror jeg det er nødvendig med ingresser for hver seksjon med oversikt og sammendrag av undertema. En slik struktur bør gjøre det mulig å åpne stadig flere bokser med mer detaljer uten å miste oversikten. I store artikler kan det til og med være fornuftig å ha en miniingress inne i hovedingressen, for eksempel ved at det første avsnittet (5-6 linjer) i ingressen er overordnet oppsummering og etter det kanskje 4-6 avsnitt med litt mer utdyping. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. okt. 2018 kl. 19:11 (CEST)

Virker som vi er på linje her, Erik d.y.. Jeg jobber med en monsterartikkel selv, og om den ikke blir kuttet opp, bør den ha noen fine oversikter. Så jeg skjønner deg godt.Andreas Kolle (diskusjon) 7. okt. 2018 kl. 19:48 (CEST)

Ja, alltid litt tricky, når jeg fortaper meg i detaljene i hovedartikkelen blir det ofte for mye stoff, men jeg lar det stå inntil videre så får vi heller trekke ut detaljene å putte i underartikler etterhvert. Når man står midt opp i er det vanskelig å se hvor det bærer, jeg har derfor sluttet å bry meg om det blir mye stoff i noen seksjoner, det er alltid mulig å lage ingresser med oversikt og underartikler der detaljene kan lagres. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. okt. 2018 kl. 19:53 (CEST)

Men trenger man da kilder til oppsummerende innledninger i underoverskrifter, Erik d.y. og Morten? Det oppsummerer jo emner som blir grundig belagt senere... Andreas Kolle (diskusjon) 8. okt. 2018 kl. 05:52 (CEST)

@Andreas Kolle: spørsmålet om kilder/referanser i ingressen er et tilbakevendende tema i kandidatprosessene. Jeg mener at det beste er å bruke det, men med en viss tilbakeholdenhet. De fleste kildene til en artikkel inneholder jo som regel de samme sammenfattende grunnopplysningene, men det er som regel ikke nødvendig å bruke alle kildene i første setning/avsnitt likevel. Dersom seksjonsingressene (= oppsummerende innledninger) inneholder sitat, karakteristikker, rangeringer eller andre subjektive vurderinger, er det i alle fall på sin plass med referanser. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. okt. 2018 kl. 09:09 (CEST)

Siden jeg også har engasjert meg en del i kandidatprosessen, ville jeg bare si at slike underingresser ikke er noe jeg vil holde imot en artikkel når den blir lang og omfattende. Holocaust (flott at du tar tak i dette viktige emnet, Erik d.y.!) er et eksempel der jeg tror det faktisk er nødvendig for å ivareta forskjellige typer lesere. Det gjør at jeg tror det kan være fornuftig å inkludere noen av referansene her også – selv den som leser for å få en rask oversikt, bør få et overblikk over hvilke kilder som er brukt. Semikolon (diskusjon) 12. okt. 2018 kl. 23:08 (CEST)

Hvis du trenger en kuriositet, Sunion, lord Byrons signatur på en gresk søyle (med bilde). --Finn Bjørklid (diskusjon) 18. okt. 2018 kl. 18:11 (CEST)

God aften! Har du fått med deg denne 'https://www.nb.no/hva-skjer/norske-utvandrere-i-usa-seminar-om-digitale-metoder-i-migrasjonsforskning/ . Wikidata kan jo også bidra....h t t p://tinyurl.com/y8569ubm. Tillater meg å huke på@Efloean: Mvh Pmt (diskusjon) 18. okt. 2018 kl. 23:41 (CEST)

Og her er de 232 nordmennene som har fått statsborgerskap i USA og som har artikkel på wikipedia. h t tp://tinyurl.com/y7euqqnt. Mvh Pmt (diskusjon) 19. okt. 2018 kl. 00:52 (CEST)

Hei, igjen. Jeg trenger mer råd.

Skrivelysten er tilbake, og jeg har nå fullført grovarbeidet med artikkelen min om tidlig moderne historie. Den er, imidlertid, lang. Da min lange artikkel om Europas historie 1789-1914 ble fullført, så var den 61 a4-sider uten bilder, fotnoter og innholdsfortenglse. Denne artikkelen er på 75 sider. Og her har jeg altså hoppet over historiografi. Så da gjenstår spørsmålet: Bør den deles opp?

Argumentet for oppdeling er at det er en lang artikkel, og vanskelig å lese seg gjennom. Riktignok er det, slik jeg opplever det, god bruk av underoverskrifter slik at man lett kan hoppe til avsnitt man er interessert i, men selve mengden på denne «monsterartikkelen» kan virke avskrekkende.

Argumentet mot er at det ikke ser ut til å være en konsensus om nøyaktig hvordan man deler inn perioden ellers. Jeg fant min inndeling naturlig, men den er ikke universell. Slik vil det ikke være noen spesielt gode ideer om hva navnet skal være, og om det blir hensiktsmessig.

Et tredje poeng er at jeg har planer om å få denne nominert til Utmerket Artikkel. Dersom jeg deler den opp, vil jeg da få flere UA-kandidater. Noen kan oppfatte det slik at jeg i så fall oversvømmer UA med artikler om europeisk historie. Hva er dine tanker? Andreas Kolle (diskusjon) 31. okt. 2018 kl. 07:04 (CET)

@Andreas Kolle: her er det mange gode spørsmål; og jeg må få be om betenkningstid til i kveld eller i morgen. Men jeg kan lett svare på det siste: hvis noen har jobbet så omfattende med et stoff at det avstedkommer flere UA-artikler, så er det et gode på alle måter. I dette spørsmålet er det lett å være enig med den kjente divaen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. okt. 2018 kl. 08:11 (CET)

@Orland:, den skjønner jeg godt. Jeg er også på hyttetur ut helgen, så dette er ikke noe hast. Men jeg bør nevne det at den blir litt lengre også ettersom jeg nå legger inn innledninger med sammendrag (jamfør den forrige diskusjonen.Andreas Kolle (diskusjon) 2. nov. 2018 kl. 06:31 (CET)

@Andreas Kolle: det konkrete spørsmålet du stiller er om artikkelen bør deles opp. Bakenfor ligger det antagelig flere andre indirekte spørsmål: hva er naturlig arkikkellengde? hvilke andre grep kan tas for å forkorte artikkelen? er en slik lang oversiktsartikkel en naturlig del av en artikkelsuite om Europas historie?

Hovedpremisset må være at periodeinndelingen er naturlig og kildebelagt. Den saken er vel grei!? Hvilken oppsplitting i to artikler/perioder skulle vi valgt i stedet? Både én lang og to lange atikler er legitime valg, sett fra et UA-perspektiv. Men jeg er usikker på hvor leservennlig de lange artiklene er for brukerne av nettstedet vårt.

Den andre innfallsvinkelen er kanskje mer interessant. Selv om dette er en oversiktsartikkel, synes jeg at du flere ganger går inn i drøftinger som kunne ha vært flyttet til de underliggende artiklene. Du skriver sju setninger der du kunne ha skrevet en eller to. Et eksempel, bare: Avsnittet om renessansens kunst er absolutt interessant, men i en slik oversiktsartikkel hadde jeg forventet en oppsummering på 2-3 setninger, mens du har skrevet et avsnitt som kan utgjøre en fjerdedel av en AA-artikkel om renessansen.

Og slik er det flere steder, mener jeg. Denne sandkassa er ikke én eller to UA-artikler, men det ligner mer på grunnlaget for én UA-artikkel og 8-10 AA-artikler. Synes du det er en fruktbar innfallsvinkel? Bruk den foreliggende teksten og det gode kildegrunnlaget du har, og gjør flittig bruk av malen {{Utdypende artikkel}} i oversiktsartikkelen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. nov. 2018 kl. 11:47 (CET)

Tar meg den frihet å blande meg i diskusjonen. Artikkelutkastet er imponerende - solid og strukturert. Jeg er enig i at artikkelen er for lang og som nevnt over er det rom for å splitte ut flere solide underartikler. Jeg er også enig i at det bør gjøres et klarere skille mellom beskrivelse og drøfting. En slik stor oversiktsartikkel er best rent beskrivende. Inne i den enkelte artikkel ville jeg vært forsiktig med en drøftende innfallsvinkel, i det minste ville jeg begynt med å gjøre rede for de klare fakta og deretter skifte til drøftingsmodus. Hver seksjon skilt ut med overskrift bør være mulig å lese for seg (helst også det enkelte avsnitt), men nå er det en del seksjoner som begynner med «Imidlertid....», «Mens altså ...» eller «Selv om...» som angir en kontrast mot som er nevnt tidligere - ved å fjerne slike «tråder» i teksten blir det lettere å skyffle om på avsnittetne. Med litt klipp og lime blir dette et solid knippe etterlengtede artikler! --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. nov. 2018 kl. 12:04 (CET)

Hei, og takk for svar, Morten og Erik! Et gjennomgående tema er at jeg "drøfter". Dette tror jeg har å gjøre med at jeg er godt over gjennomsnittet glad i ord som "imidlertid", "derimot" og så videre. Dette betyr at det virker som om jeg drøfter noe som egentlig er en omskriving av drøftelser gjort av forfatterne. Det til side, skjønner jeg at det ligger et visst argument for at jeg kan bruke mye av informasjonen jeg bruker til å utvide artikler som skal være bedre enn oversiktsartikkelen jeg skriver på emnet. Det er i så fall masse arbeid, men det får så være. Man trenger gode artikler om Europas historie. Skjønt, som vanlig er jeg ikke interessert i grønne plusstegn, så jeg må be om deres vurdering om hovedartikkelen holder UA-nivå når den er ferdig oppskåret. Andreas Kolle (diskusjon) 3. nov. 2018 kl. 18:06 (CET)

For presisjonens skyld: når jeg skriver at den aktuelle sandkasseteksten drøfter, så tenker jeg på at den sjelden bare nevner noe, slik det kunne vært naturlig i en oversiktsartikkel. Som regel blir alt som nevnes beskrevet med nyanser og fra flere sider; og det krever flere ord og mer plass.

Jeg synes at du ikke skal tenke smått om AA-artikler; for leksikonets og lesernes skyld er det ikke så viktig om artiklene er utmerkede eller anbefalte. Hver gang vi forlater en artikkel god, gjennomarbeidet og kildebelagt har vi gjort en viktig kulturarbeid, uavhengig av fargen på stjerna. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. nov. 2018 kl. 18:15 (CET)

Generelt anbefaler jeg å være forsiktig med å tilføye ord som «imidlertid» og «på den annen side» i en leksikonartikkel. Jeg er klar over at det er fristende for å skape sammenheng og flyt i fremstillingen, men dette er gjør at forfatterens stemme kommer frem (og som dermed gir det et drøftende preg) og WP artikler skal ideelt sett ikke ha noen stemme. Espen Søbye har en stil og form på sin fremstilling vi kan lære mye av. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. nov. 2018 kl. 16:33 (CET)

Og så viste det seg at Wikipedia:Kandidatsider/Holocaust i Litauen også ble et case og en slags videreutvikling av diskusjonen om balanse mellom hovedartikkel/oversiktsartikkel og underartikler. Jeg tror ikke det finnes en fasit i den diskusjonen, men det er en løpende diskusjonen som vi aldri kan legge helt bort, fordi den hele veien legger premisser for hvordan vi jobber. Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. nov. 2018 kl. 17:12 (CET)

Prosessen kan begynne i ender forskjellige. Jeg begynte med utbedring av holocaust, så ble det veldig tydelig at detaljene måtte flyttes til underartikkel (som dessuten er mer håndterlig å arbeide med). I andre tilfeller kan hovedartikler (oversiktsartikler) lages ved å trekke ut hovedpoeng fra utdypende artikler. I en gjennomarbeidet underartikkel er det ofte tydelig hvilke punkter som bør inn i hovedartikkelen. Så dette går litt frem og tilbake, man må bare holde tunga rett i munnen ved klipping og liming. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. nov. 2018 kl. 17:19 (CET)

Takk igjen for tilbakemeldingen. Rådene deres peker i retning av så mye ekstraarbeid at jeg kommer til å nedprioritere videre arbeid på denne artikkelen i nærmeste framtid. Likevel var det verdifull tilbakemelding som gjør at jeg må tenke om hvordan jeg skriver artikler fra nå av.Andreas Kolle (diskusjon) 4. nov. 2018 kl. 21:12 (CET)

Egentlig burde jeg jo tatt tak i noen av disse

De tok seg av niesen Barbara Henrikke Wind da resten av foreldrene omkom på sjøen

Etter examen artium i 1903 fra Frogner skole og cand.jur. i 1908 var han både rettsfullmektig og advokatfullmektig inntil 1916 da han ble advokat og fra 1918 president i Norges Riksforbund for Idrett hvoretter han fra 1925 til 1930 var president for med det nye navnet Norges Landsforbund for Idrett som med sine politiske linjer skapte en splittelse i nasjonalidretten i tiden fra 1924 frem til den andre verdenskrig, slik at Rode fra 1939 måtte tre inn i en samlende posisjon og ble med i Foreningen til Ski-Idrettens Fremme. Både under og etter krigen befattet han seg med forsvar av norske fanger såvel som landssvikoppgjøret.

Hun var nemlig datter av borgermester Carl Nicolai Stoud Platou (1809–1888) og Christence Dorothea Plade Nielsen (1817–1889). Broren Lars Hannibal Sommerfeldt Stoud Platou (1848–1923) ble derfor en kjent psykiater mens hun selv forble ugif

Mvh Pmt (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 00:37 (CET)

God dag!! Kan du holde et øye med mine redigeringer på Jens Henrik Nordlie, slik at jeg ikke tar for hard i. Mvh Pmt (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 13:35 (CET)

Hei! Jeg tror at Wikipedianere er ekstra interessert i kandidatprosesser nå i mørketiden. Lurer derfor på om ikke Frands Kaas, kan være en morsom artikkel? Tipper at det er en typisk AA-artikkel. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. nov. 2018 kl. 21:26 (CET)

Absolutt interessant. Jeg skal lese over den. Kan det stemme at han var 12 år gammel da han giftet seg, og 18 da han ble utnevnt til lensherre? Fra hvilken kilde har du antagelsen om fødselsår? Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. nov. 2018 kl. 21:39 (CET)

Informasjonen kommer fra Skeel-Schaffalitzky, Santasilia Har inntrykk av at den er etterrettelig for danske adelsfolk. Har brukt den som kilde i tidligere artikler. Her står det at vurderingen er at han ble gift etter (eft) 1612, men ikke fødselsdato. Skjønner ikke hvor jeg har 1600 fra, men fant denne siden nå Slekten Kaas som antar 1588 (Født ca 1588 i flg. Hugo M-K's slektstavle). Hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. nov. 2018 kl. 22:17 (CET)

@Frankemann: ja, dette må på plass. På den siste nettsiden du lenker til, oppgis forresten to ulike fødselsår: 1579 og 1588. Se også på dødsår i artikkelen. I teksten dør han i 1638, i ingressen dør han i 1637.

Og så lurer jeg på hvor du har hentet navneformen Frands Kaas fra? Er det fra Elstad & Hutchinson? Coldevin kaller ham Frantz Kaas, mens Gudbrandson kaller ham Frans Kaas og Amund Helland kaller ham Frants Kaas. Ingen av dem omtaler ham som … til Skovsgaard og Indyr, så det «navne»-leddet bør også kildebelegges. Jeg finner ingen som kaller ham Frans Hermanssøn – annet enn at Gudbrandson noen steder kaller ham Frans Hermanssøn Kaas.

Jeg har jobbet litt med biografier fra samme periode selv, i forbindelse med bl.a. Austråttborgen, og har konkludert med at vi bør velge den navneformen som brukes i den nyeste og mest relevante faglitteraturen. (Jeg er skeptisk til å bruke slektshistorienettsider som kilde til navneform. De bruker mange ulike prinsipper og kriterier: noen tilføyer patronymikon for oversiktens skyld, noen tilføyer gårdsnavn som etternavn av samme grunn, mens andre av prinsipp bruker navneformer fra vedkommendes samtid.)

Jeg er også litt usikker på hvordan du har tenkt om disposisjon av stoffet i artikkelen. Det er ikke kronologisk, og det ser heller ikke ut til å være basert på å skille mellom privatliv og embetsutøvelse. (Det var kanskje ikke mulig på den tiden?). Kanskje overskriften Liv og virke kan fjernes, slik at punktene 2.1 til 2.7 blir samlet i noe færre hovedseksjoner? Pkt 2.2 og 2.3 er vel to sider av samme sak? Det samme gjelder 2.5 og 2.6?

Til slutt et kildetips. Be biblioteket ditt skaffe den denne artikkelen, jeg får treff på den i bokhylla, uten at jeg får lesetilgang. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. nov. 2018 kl. 00:24 (CET)

Hei M O Haugen, takker for gode kommentarer! Her er så mye detaljer som er diskutert at jeg flytter dette over til artikkelens diskusjonsside. Tenker at det er viktig at diskusjonen vår blir tatt vare på der. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. nov. 2018 kl. 18:36 (CET)

Hei M O Haugen, jeg har som du nok har registrert arbeidet litt med artikkelen om Frands Kaas, men skulle likt at Konsekvenser av global oppvarming ble nominert nå. I alle fall om du tror folk har tid til en såpass krevende artikkel nå i desember. Frands Kaas er mer som juleunderholdning å regne og kan kanskje heller nomineres i romjulen? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. des. 2018 kl. 22:45 (CET)

@Frankemann: jeg har sluttet å spekulere i når «folk» har tid til å vurdere artikler. Det er umulig å spå, og wikipedianere er visst ikke som folk flest. . Jeg tok en rask titt nå, og det lugget allerede i andre setning «… både for mennesker og miljø forventes store forandringer både for endringen som har skjedd, og de som forventes å komme.» Menes det «… både som følge av de endringene som allerede har skjedd, og som følge av de endringene som forventes å komme.»?

Her er i tillegg noen mindre merknader:

1. I avsnittet Konsekvenser_av_global_oppvarming#Forventede_fremtidige_effekter_på_menneskeskapte_systemer er det en nummerert punktliste. Finnes det en kilde til lista? Det ser ut til å være flere ulike referanser.
2. Jeg ser at du flere steder bruker ulike referanser for etterfølgende sider i en bok. For min egen del foretrekker jeg å slå sammen henvisningene til samme kapittel i en bok til én samlereferanse; da blir det også tydeligere hvordan boka er disponert, og hva kapittelet heter. Men dette er antagelig mest en smakssak.
3. I noen katalogiseringsregler / «referansestiler» anbefales det at man bruken formen Hartmann, Dennis, m.fl. (eller Hartmann, Dennis, et al.) hvis det er mer enn fire forfattere til en bok/artikkel. Jeg ser at du har brukt både den formen og den formen hvor alle navnene tas med. Jeg vil anbefale kortformen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. des. 2018 kl. 23:07 (CET)

@Orland: Har overført til artikkelens diskusjonsside og besvar der. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2018 kl. 09:13 (CET)