Brukerdiskusjon:Orland/arkiv2008-1

Artikkelen om Joe Hill må vel være farlig nær nivå for anbefalt....? Har du ellers noe innsikt i «Mjøs-komiteen», i såfall venter det en utfordring i artikkelen om Tora Aasland, jeg har dekket endel andre underartikler, men den blir litt for seig for meg. mvh - Ulf Larsen 19. okt 2007 kl. 14:19 (CEST)

Jo, Joe ser bra ut. Litt utenom den aller strengeste standard mht referansene, men lang og grundig. Skal vi nominere? Du? Jeg?

Mjøsutvalget er nytt for meg, skal se hva jeg kan gjøre. --MHaugen 19. okt 2007 kl. 14:31 (CEST)

Du har fått teknikk på å nominere så overlater det til deg, tar en rask gjennomlesning/korrektur, så vent til i kveld... :-) mvh - Ulf Larsen 19. okt 2007 kl. 14:44 (CEST)

Da er Utvalget for høgre utdanning‎ på plass. Det var mye viktigere enn jeg først antok. --MHaugen 19. okt 2007 kl. 14:47 (CEST)

Argh, du slo meg med et kvarter. --Kjetil r 19. okt 2007 kl. 15:08 (CEST)

Du var til gjengjeld grundigere! god helg! Mvh --MHaugen 19. okt 2007 kl. 15:24 (CEST)

Flyttet den til samme navneform som de andre NOUene, bør vi flytte den til «Mjøs-utvalget» også? Mvh Røed (d · en) 19. okt 2007 kl. 15:26 (CEST)

Jeg er litt usikker på den artikkelnavn-formen der, men vi kan gi oss tid til å tenke over det. --MHaugen 19. okt 2007 kl. 15:29 (CEST)

Burde noen flere utvalg også flyttes - f.eks Familiepedagogisk utvalg, Læreutvalget, Gjønnes-utvalget, Skarpnes-utvalget og Bostad-utvalget?? --SaraS 19. okt 2007 kl. 15:34 (CEST)

De bør ha lik navneform, hvilken kan diskuteres. men først bør alle Norges offentlige utredninger kategoriseres i Kategori:Norges offentlige utredninger (samme problematikken i gjelder stortingsmeldinger) slik at vi vet omfanget før vi gir en standardform Mvh Røed (d · en) 19. okt 2007 kl. 15:44 (CEST)

Jeg er litt usikker på om jeg fikk tak i problemstillingen her, men har blitt oppfordret til å uttale meg. Så vidt jeg forstår så er spørsmålet om artikkelen skal hete Mjøs-komiteen eller Mjøs-utvalget? Jeg holdt på å si, skal man ikke bruke den formen som er den offisielle, men så ser jeg nøyere etter og den formen er faktisk ingen av delene, men Utvalget for høgre utdanning (skulle det ikke være "høyere", siden det er bokmål-wikipedia, eller har utvalget kun nynorsk navneform??). Rent intuitivt har jeg imidlertid inntrykket av at Mjøs-utvalget er den formen som er mest brukt, uten at jeg vet dette sikkert. Er redd jeg ikke kan gi noe fullgodt svar, men nå har jeg i hvertfall gitt mitt bidrag til debatten. --Oddeivind 19. okt 2007 kl. 16:01 (CEST)

Om artikkelen om Joe Hill, bør vente litt, den bør skrives om så den følger våre normer. mvh - Ulf Larsen 19. okt 2007 kl. 16:03 (CEST)

Hei Morten, har kommet meg gjennom artikkelen nå, fjernet historisk presens og oversatt sitater, du må gjerne nominere den til anbefalt. mvh - Ulf Larsen 8. nov 2007 kl. 16:30 (CET)

Takk for korrigering. Jeg lurer bare på dine betraktninger om språklig nøytralitet. Jeg begynte Grosh-medalje artikkelen med: «Grosch-medaljen deles ut hvert annet år. Det regnes som en av de gjeveste norske arkitekturprisene.» Jeg trodde ikke at gjevest kom til å stå spesielt lenge, men håpet. Du sier at du nøytraliserte artikkelen, men ville det i dine øyne vært mer nøytralt å bruke utrykket «Grosh-medaljen er en prestisjetung arkitekturpris», eller: En av de viktigste arkitekturprisene? Gjevest er et godt norsk uttrykk for det samme, og ikke egentlig mindre nøytralt enn de andre formuleringene. Dessuten er det viktig å få fram at medaljen veier tyngre enn bransjepriser som Betongtavlen, eller Veluxprisen. (se:Houens fonds diplom som er en tung pris.) Jeg synes det er et interresant fenomen at knusktørt akademisk språk med mange fine ord som ikke brukes i talespråket, virker mer nøytralt enn en tekst med gode norske ord eller uttrykk som betyr akkurat det samme. (Selv kan jeg skrive ganske oppstyltet om jeg får frie tøyler 8-) Olah 22. okt 2007 kl. 20:42 (CEST)

Hei, jeg tror ikke det gjør noen forskjell om du skriver «gjeveste » eller «prestisjetung », jeg synes egentlig ikke at noen av delene hører hjemme i en introduksjonssetning, som bør være presis, nøytral og deskriptiv. Dersom det over tid fester seg som et allment inntrykk at Grosch-medaljen virkelig er en av Norges gjeveste arkitekturpriser, så er det jo ikke noe problem å endre omtalen igjen, men foreløpig - etter forholdsvis kort levetid for prisen oppfattet jeg karakteristikken mest som en viljeerklæring fra prisstifterne, hvis du forstår hva jeg mener. Og ikke noe vondt ment med det, det er helt åpenbart en kompetent jury og berettigede mottagere. En nærmere beskrivelse av prisbeløp eller prisens art kan kanskje være opplysende? Mvh --MHaugen 22. okt 2007 kl. 20:55 (CEST)

Takk for tilbakemelding, jeg skal se om jeg kommer over noen utfyllende oplysninger. Jeg kan heller ikke finne noen mottaker av prisen i år. Olah 22. okt 2007 kl. 21:50 (CEST)

Jeg har dradd ut en del lister for å sette opp omdirigeringer utfra listene til Språkrådet så jeg kjenner nok til en del av de gamle navnene. Mitt poeng er at vi kan ikke forutsette at alle er enige med språkrådet, ikke minst fordi vi har hatt en serie standarder for skriftmålet opp gjennom årene. I tillegg er det en del vanlige skrivefeil som vi også bør ta høyde for. Det nok er på tide å gjøre en ny kjøring for vi har fått en solid tilvekst i materiale siden jeg så på dette. Noen ide om hvordan vi skal merke slike omdirigeringer? Noe ala «Kategori:Språkrådets anbefaling»? En god del av omdirigeringene er på korrekte navn, det er bare ikke i henhold til siste skriftmålsstandard. — Jeblad 24. okt 2007 kl. 00:20 (CEST)

Jajo, jeg er ikke sikker på om jeg skjønner problemet. Mulig det er for tidlig på dagen, eller mulig at du bør utdype. Men foreløpig skjønner jeg ikke hvorfor akkurat disse omdirigeringene skal merkes, sammenlignet med alle andre omdirigeringer som finnes. Mvh --MHaugen 24. okt 2007 kl. 08:21 (CEST)

Skal jeg fjernet malen for Roskilde 6? Og forresten, dersom en andre tok opp malen om nøyaktighet omkring Bøkesuden har jeg redustert denne artikkelen men hadde gjerne sett dette et annet sted enn i Tinget. Varulv2468 24. okt 2007 kl. 17:17 (CEST)

Ikke fjerne malen ennå. Åpningssetningen skal være en kort, presis og definerende setning. For eksempel slik:

Roskilde 6 er et dansk langskip, datert ca 1025, som ble funnet ved Vikingskipshallen i Roskilde i 1997. Skipet var opprinnelig 36 m langt, og er det lengste krigsskip som noensinne er funnet fra vikingtiden. Skipet var et langskip av type skeide med 39 par årer og en besetning på cirka 100 mann, hvorav 78 roere. Skeiden ble trolig ødelagt og forlatt ca 1060.

Da blir teksten bedre tilrettelagt med Hva-Når-Hvor i den første setningen. OK? Jeg kommer til bake til spørsmålet om den angivelige båttypen sud senere. Mvh --MHaugen 24. okt 2007 kl. 17:24 (CEST)

Takk for hjelpen. Som du nok vet, kom mesteparten fra lenkene i det om suden. Varulv2468 24. okt 2007 kl. 19:20 (CEST)

Morten, dette er en dame i nöd. Jeg har prövet hjelpe henne, men endte med å kamuflere en del mulige skavanker. Kan jeg overlate resten til gentlemannen fra Nidaros? (Hun kommer nok litt lengre nordfra, men...) Noorse 24. okt 2007 kl. 21:01 (CEST)

Hvordan er det å bruke bilder tatt av skulpturer på en utstilling? Jeg ser at Nina Sundbye også er satt opp som Nina Sundby mange steder. Hva er rett? Olah 28. okt 2007 kl. 01:48 (CEST)

Sundbye er nok riktig, det brukes av Kulturnett, Billedhuggerforeningen og Kongehuset. Jeg lenket fra den andre varianten.

Bilder av skulpturer er i praksis nesten alltid brudd på opphavsrett. Hvis du ser på artikkelen om Skule Waksvik så er det bildet åpenbart «copyvio», mens bildet av Astrid Dahlsveen er kurant, ettersom kunstneren selv har valgt å la seg avbilde sammen med et arbeide. I artiklene om Nils Aas og Per Palle Storm er det prøvd ut noen løsninger hvor skulpturer er «avbildet i sitt naturlige miljø», det er ikke en krenkelse av opphavsrett.

Ble dette forståelig? Mvh --MHaugen 28. okt 2007 kl. 01:55 (CEST)

• Kanskje du bør sjekke denne siste redigeringen. --Finn Bjørklid 31. okt 2007 kl. 23:30 (CET)

Hei, flott at du nå hjelper til med å få en enda bedre oversikt. Men jeg stiller meg kritisk til at Vestfold distrikt skal deles opp på bynivå, hele fylket er da ikke større en en middels kommune i distrikts-Norge? Fylket er etter mitt syn ett distrikt, mindre enn de fleste andre distrikter, det samme gjelder Østfold, disse distriktene du viser til er nyskapelser, men det får så være. Østfold mener jeg er ett distrikt, på linje med Romerike. Og når det gjelder Mandaldistriktet, regionen kaller seg nå lindesnesregionen, og hva med Knutepunkt Sør (Kristiansandregionen?) Og hvordan definerer du Nedenes? Er det fortsatt et distrikt? Inbefatter det eventuelt deler av gamle Råbyggelag, eller kun kystkommunene? Flott om du vil kommentere dette. Jeg setter pris på dine bidrag. Mvh Lexicus 1. nov 2007 kl. 08:28 (CET)

Inndelingen av Sørlandet ble gjort i all hast, med utgangspunkt i fogderiene - og bør nok etterses. Lenken til Nedenes ble feil, den går til den tidligere kommunen, men bør gå til en ny artikkel om Nedenes (distrikt).

Inndelingen av Vestfold i fire distrikt er den som brukes for prosti og tingrettdistrikt. Selv om fylket er lite, så har det jo åpenbare distrikter. Lenkene går nå til tingrett-artiklene, men det ble også bare gjort i en fei, og kan forbedres.

Mvh --MHaugen 1. nov 2007 kl. 08:44 (CET)

Hei igjen, jeg har nå løst det på samme måte som med Glåmdal og Vestoppland, de mindre distriktene som sammen utgjør Vestfold er referert til i parantes. Jeg tror dette er den beste løsningen. Håper du er enig. For fylket er ikke inndelt i hverken regionråd eller økonomiske soner som sammenfaller med de distriktene du beskrev, og noen distrikter i fylket omtales så langt jeg kan se ikke noen steder. Den eneste inndelingen som kan være aktuell, utenom i prostier og tingretter slik du refererer til, er den gamle delingen i to fogderier, men Larviks fogderi omfattet da også Tjøme, som i dag hører mer sammen med Tønsberg. Og Larvikområdet benevnes ikke lenger som larvik, da dette navnet sikter til byen og kommunen, og ikke distriktet. Den økonomiske regionen kalles for Sandefjord/Larvik, og den øvrige del av vestfold for K9 hvilket vel indikerer at det ikke finnes noen distriktsnavn på området. Den nordligste delen inngår i Drammensregionen økonomisk, altså Sande og Svelvik. Fylket har bedt om å bli beholdt som en samlet enhet i en eventuell regionreform, man motsetter seg altså en deling, hvilket også indikerer en felles identitet som distrikt. Dette er også rimelig med tanke på historien, navnet Vestfold på fylket ble jo valgt fordi det samsvarte med det eldgamle distriktet med samme navn. Med vennlig hilsen Lexicus 1. nov 2007 kl. 09:42 (CET)

Vi kan komme tilbake til Vestfold, det er åpenbart mange distrikt som skal defineres, men som hovedprinsipp må jeg si at de fire regionene som prosti og tingrett (og handelsregioner) opererer med er faktiske inndelinger som vi skal gjøre rede for, mens det å mene at disse distriktsinndelingene ikke er viktig må karakteriseres som subjektiv synsing. Mvh --MHaugen 1. nov 2007 kl. 12:43 (CET)

Hei, hvorfor fjernet du redegjørelsen for Strinda-kommunene? Hilsen Lexicus 5. nov 2007 kl. 14:45 (CET)

Fordi du prøvde å skrive to artikler i én, dvs om to ulike tema under ett oppslagsord, og dessuten var jeg ikke sikker på om det aktuelle distriktet kan kalles «Strinda». Det jeg tok ut er flyttet til Trondheimsregionen. --MHaugen 5. nov 2007 kl. 14:49 (CET)

Ok, den gamle benevnelsen på området var jo Strinda, men Trondheimsregionen er kanskje mer up to date. Takk for hjelpen. Vennlig hilsen Lexicus 5. nov 2007 kl. 14:52 (CET)

Hei igjen, jeg har nå fjernet artikkelen om landskaper og isteden laget en oversikt over de opprinnelige landskapene og lagt til litt av informasjonen fra artikkelen i de enkelte artiklene som berører hvert enkelt landskap, samt hvilke av dagens distrikter som i hovedtrekk inngår, Jeg håper dette er en grei løsning. Jeg vil også be om råd når der gjelder kildehenvisninger om nøkkeldata, jeg har nå lagt til henvisninger direkte bak hver enkelt opplysning, men tror kanskje dette er unødvendig, fordi det bare gjør artiklene noe rotete, og kildehenvisningene ligger jo også på bunnen av hovedartikkelen. Så det jeg vil spørre deg om er om du er enig i at jeg kan fjerne henvisningene etter areal og folketall i underartiklene, og isteden bare skrive dato. Og så lurer jeg på om du har tips til hvordan man legger til kildehenvisninger generelt under artikklene, jeg ser at du har ryddet fint opp når det gjelder henvinsingene i hovedartikkelen. Hvordan rent teknisk gjør man dette? Med vennlig hilsen Lexicus 6. nov 2007 kl. 16:36 (CET)

Hei, det fremgår allerede klart i ingressen for artikkelen om regionreformen nøyaktig hva den er basert på og det er dette det redegjøres for, med henvisning til kilde like under. Ingressen gjør det klart at dette er en prosess, og at artikkelen redegjør for nåværende status i prosessen, og hva som vil skje videre. Derfor mener jeg merking med spekulativ informasjon er overflødig og misvisende. Når det gjelder artikkelen om opprinnelige landskaper i Norge, så lurer jeg på hva det er som er kontroversielt med disse, de fremgår blandt annet tydelig i sagalitteraturen og i utallige kilder. At disse landskapene til sammen dekket hele landet er det heller ingen tvil om, så dette er dermed de opprinnelige hovedlandskapene i Norge, selv om det under hvert av disse også fantes en rekke mindre landskaper, og det redegjøres det også for i artikkelen. Hilsen Lexicus 5. nov 2007 kl. 15:04 (CET)

At en artikkel eller et avsnitt merkes med {{fremtid}} ikke betyr at det er «spekulativt», men er en faktisk konstatering av at ting kan komme til å bli annerledes, ettersom det faktisk skal avgjøres og gjennomføres i fremtiden. Det er samme merke som brukes på f.eks. Fotball-EM 2008.
Teksten om landskapene er i utgangspunktet ukurant i forhold til avsnittet ovenfor, ettersom det ene bare er ei liste, og landskap-avsnittet er redegjørelser. Uansett er avsnittet ikke dokumentert, på den måten wikipedia ønsker at ting skal dokumenteres. --MHaugen 5. nov 2007 kl. 15:28 (CET)

Nå har jeg lest avsnittet på nytt. Det står bl.a. «Rogaland vil grunnet sterk lokal motstand trolig forbli en egen administrativ enhet også i fremtiden». Hvis ikke det er «spekulativ informasjon», så vet ikke jeg. Det kan godt hende at det blir slik, men utsagnet inneholder både en subjektiv, udokumentert tolkning av «lokal mostand», og en spådom. --MHaugen 5. nov 2007 kl. 15:34 (CET)

Hei, forbeholdet om at dette vil bli gjenstand for nye vedtak fra fylkene i desember i år og behandling i Stortinget i 2008 ligger jo til grunn for hele artikkelen, den refererer til fylkenes vedtak hittil i prosessen og de uttalte holdninger de der har formidlet til spørsmålet. Men det får så være. Med vennlig hilsen Lexicus 5. nov 2007 kl. 16:03 (CET)

Hei igjen, SSBs NUTS-regioner fungerer i praksis ikke som reelle økonomiske regioner, både næringslivet og kommunene forholder seg til den mer reelle inndelingen i næringsregioner som benyttes av NHO, blandt annet fordi NUTS-regionene ikke kan krysse fylkesgrenser. Dette er også bakgrunnen for at SSB opererer med flere parallelle inndelinger, eksempelvis arbeidsregioner. Det er derfor NHOs næringsregioner jeg har referert til som handelsregioner i artiklene om distrikter i Norge, og ikke NUTS-regionene. Se http://www.nho.no/files/nho_mini_naerings_nm.pdf. Vennlig hilsen Lexicus 5. nov 2007 kl. 16:03 (CET)

Jeg ser du har skrevet begynnelsen på en bra artikkel om filippinere i Norge. Ettersom det er ting ved den som får meg til å tro at du jobber med en serie om innvandrergrupper, vil jeg bare foreslå noen få ting: 1) Ikke oppgi antall uten å skrive årstall samtidig. Antallet filippinere endrer seg selvfølgelig hele tiden. 2) Sammenligningen med russere er pussig. Jeg kjenner til begge grupper, og synes det er en unaturlig sammenligning. Hvor har du det fra? Jeg ser ikke at litteraturen du henviser til gir egentlig dekning for det. 3) Det med 1,7 % i Tinn kommune er en viktig og interessant observasjon. Men hvor har du det fra at den skyldes et særlig forhold mellom Tinns næringsliv og Filippinene? Jeg kjenner til denne gruppe på Tinn, og finner uttrykksmåten litt misvisende; det dreier seg om familieforbindelser som tidlige ansatte hadde. (Jeg skal rette det opp etterpå.) Ctande 8. nov 2007 kl. 14:04 (CET)

Hei, Claes. Du har virkelig løftet artikkelen langt over det jeg trodde var mulig. Takk for det.

Årstall er et godt poeng. Sammenligningen med russere var litt søkt, og trolig preget av at jeg har jobbet med de to artiklene etter hverandre. Jeg skal fjerne det. (Men samtidig er det et poeng der som ble opplevd som relevant da jeg leste og skrev: De to innvandrergruppene er, statistisk sett, de gruppene med høyest kvinneandel blant innvandrerne [1] (pdf, s 29, figur 2.2) og sammen med thailendere har de høyest andel ekteskap med ikke-innvandrere [2]. Det har jeg tolket som at disse to innvandrergruppene har det felles at det er mer uensartede motiver, utdanningsbakgrunn mm ved innvandring enn i andre grupper. Russland: høyt utdannede kvinner alene, tjertjenske mannlige flyktninger med lite utdannelse til dels med familie. Filippinene: høyt utdannede kvinner alene, mannlige sjømenn til dels med familie.)

Tallene for % i kommunene er hentet fra

Kristin Henriksen. Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk Sentralbyrå, 2007. ISBN 978-82-537-7221-9 (pdf).

Det er også Henriksen (s 162) som er kilde til koblingen på Tinn, og jeg ser at du har mer presise opplysninger enn hun oppgir. OK? Mvh --MHaugen 8. nov 2007 kl. 17:59 (CET)

Hei du, jeg så du la tilbake valgresultatene fra 2003... Trenger vi både 2003 og 2007 da...? Personlig synes jeg ikke det. Ssu 8. nov 2007 kl. 23:20 (CET)

Jeg synes at vi trenger det. På sikt kan vi godt ha alle valgresultatene fra alle kommuner, men da er det naturlig å lagre det på egne sider. Foreløpig kan to resultater stå ved siden av hverandre, slik de nå gjør både i Hamar og Ørland. Mvh --MHaugen 8. nov 2007 kl. 23:23 (CET)

Hei, jeg må bare si meg helt enig med Ssu her, det fremgår av tabellen for 2007 hvilke endringer som fant sted fra forrige valg, og det er vel både vanlig og hensiktsmessig å presentere resultater fra siste valg, med henvisninger til endringer fra forrige, og da dette allerede er med i tabellen for 2007 er det etter mitt syn overflødig med tabellen fra 2003. Skal slike detaljerte og historiske presentasjoner gis bør dette samles i en egen artikkelserie om valgresutlater. Med vennlig hilsen Lexicus 9. nov 2007 kl. 00:02 (CET)

Ja, og tabellen fra 2003 viser på samme måte endringer i forhold til valget i 1999.

På sikt er det naturlig/ønskelig å lage sider for alle kommuner etter mønster av Kommunestyrevalg i Mo kommune, men foreløpig kan informasjonen få stå der den står. --MHaugen 9. nov 2007 kl. 00:06 (CET)

Hei,

kan du ta en kikk på dette og gjøre opp deg en mening om artikkelen burde stå med norsk eller engelsk tittel? Takker. --Christoffer 9. nov 2007 kl. 14:51 (CET)

Jeg må kontakte deg privat. Har du en email-adresse jeg kan bruke? --Hovde 9. nov 2007 kl. 20:46 (CET)

Du finner funksjonen "Epost til brukeren" i venstremargen. Mvh --MHaugen 10. nov 2007 kl. 17:31 (CET)

Takk for tips - sender en henvendelse når jeg etter hvert er klar. --Hovde 13. nov 2007 kl. 19:16 (CET)

Hei Morten, har du anledning til å se hva som bör gjöres med denne? Noorse 10. nov 2007 kl. 11:22 (CET)

Det var en lett oppgave: barmhjertighetsdrap. Mye mye enklere å begynne på nytt --MHaugen 10. nov 2007 kl. 17:35 (CET)

-må få noe på brukersiden sin. Ellers er det hel ved om Ingeborg Refling Hagen. Noe til dame. Kommer ikke mange slike fra bygdene nå til dags. Og jeg som trodde hun var en gammel tante. Hvor feil kan man ta... mvh - Ulf Larsen 11. nov 2007 kl. 20:25 (CET)

Bruker:Gommo må selv bestemme hva hun vil fortelle om seg selv, men hun kan muligens sirkles inn ved sine tyngste bidrag: Henrik Wergeland, (og avledede artikler som Skabelsen, Mennesket og Messias), Eivind Groven, Geirr Tveit, Johan Sebastian Welhaven og nå Ingeborg Refling Hagen. Hun er meget velutdannet, «godt voksen», og er såvidt jeg vet både tante, farmor og muligens mormor.

Jeg vet ikke hvor mye mer gjettelek jeg skal legge opp til, men kan nevne at jeg har utfordret henne til å bidra til at juni 2008 (200-årsjubileet) kan bli Wergeland-måned på Wikipedia, med flere anbefalte artikler som etterfølgende Ukens artikkel. Time will show! Mvh --MHaugen 11. nov 2007 kl. 20:59 (CET)

Ikke så alvorlig ment, om brukerside, men bra bidrag. Gjør bokmål/riksmålswikipedia bedre. mvh - Ulf Larsen 11. nov 2007 kl. 21:19 (CET)

tror ikke jeg har mer å komme med akkurat nå, men da jeg kan ha en tendens til aldri så lite dysleksi, er det sikkert smart å se over endringene mine før du går videre med nomineringsprosessen. også mht kilder, om jeg bør komme med mer osv. spør meg gjerne og faktating, da mandela på en måte er ett av de temaene jeg har mer peiling på. det ble en fin artikkel, og det trengs jo på mandela. hva med de røde lenkene? --arne 12. nov 2007 kl. 15:26 (CET)

Hei Morten, ferdig med Mandela, den er god, se diskusjonssiden. Jeg gjorde en liten endring på Halldis Moren Vesaas, ihht våre retningslinjer for standard vedlegg i hvordan skrive bedre artikler, så skal egne bøker stå under Bibliografi. mvh - Ulf Larsen 12. nov 2007 kl. 15:53 (CET)

Til Arne: Takk for innsatsen, så langt! Ikke vær redd for skrivefeil, det er mange herinne som stiller opp og rydder i grunnleggende rettskriving. Hvis vi oppdager flere huller i teksten, så kommer vi nok og spør!

Til Ulf: Fine greier. Vi lar Mandela bero en dag til eller så, så FinnB får skrevet det han han lovet; og uansett er det jo plutselig rikelig med kandidater i sving, etter noen uker med tørke. --MHaugen 12. nov 2007 kl. 16:27 (CET)

Har holdt det jeg lovte! :-) --Finn Bjørklid 13. nov 2007 kl. 19:28 (CET)

Og nå er den nominert. Dette er wp på sitt beste, karer! Mvh --MHaugen 13. nov 2007 kl. 22:22 (CET)

lite spørsmål om leninprisen. på sidene over lenins fredspris står det at mandela fikk den i 1963 men først avhentet den i 2002. du rettet det, i likhet med et som står på den engelske siden, til 1990. hva stemmer? ellers tror jeg ikke jeg har noe særlig mer å komme med på mandela med det første. har fungert som en type oppgave-avbrekk i jobben min. --arne 14. nov 2007 kl. 10:31 (CET)

Jeg har lagt frem et forslag til endring til krav for anbefalt/utmerket, det har imidlertid fått liten oppmerksomhet og jeg tar derfor sjansen på å legge en melding til brukere som muligens kan ha interesse av forslaget. mvh - Ulf Larsen 13. nov 2007 kl. 06:40 (CET)

Beklager at jeg har overkjørt deg. Skal gå tilbake å se på de rettingene du har gjort, må bare komme i havn med den tankerekka jeg har i hodet. (innimellom det vanlige livet som er nokså hektisk.) Skal skrive inn på diskusjonssida etterpå hvodan jeg har tenkt og jobba. Jeg skriver jo ikke nytt her, vet du, bedriver bare dramaturgi. ;-) Fint at du tar tak i det jeg har flytta. Beste hilsen --Barbrobrud 13. nov 2007 kl. 17:23 (CET)

Jeg er rolig og entusiastisk avventende. Du kan bidra til å forbedre denne artikkelen, ser det ut til! Mvh --MHaugen 13. nov 2007 kl. 17:27 (CET)

Det ble knallfint med bildene av kvinnene! En annen ting, i artikkelen står det Kierulf og Kjerulf om hverandre. Ser også at artikkelen om komponisbroren er registrert på ...Kjerrulf, men artikkelen åpner med ... Kierulf.??? Hva er riktig? Begge deler? Beste hilsen--Barbrobrud 24. nov 2007 kl. 07:43 (CET)

Norsk biografisk leksikon bruker Halfdan Kjerulf, men forteller at slekten tidligere, dvs i hans farfars tid, skrev seg Kierulf. Så «begge deler» er vel forsåvidt riktig, men det er nok riktigst å holde fast på j. Mvh --MHaugen 24. nov 2007 kl. 13:11 (CET)

Har begynt å se på Enron-skandalen og det er mulig det er flere kandidater hos hovedbidragsyter, se hans brukerside. Kommer tilbake når jeg er klar med Enron. mvh - Ulf Larsen 14. nov 2007 kl. 12:50 (CET)

Ja, der var det en gullgruve! Noe små formateringsfeil på ref/litt., og litt språkvask, men der ligger det 4-6 anbefalte artikler så godt som ferdige! Mvh --MHaugen 14. nov 2007 kl. 18:10 (CET)

Har arbeidet meg gjennom Enron-skandalen, den bør være klar for anbefalt, men avvent inntil han selv ser seg ferdig, mulig han trenger noen dager. mvh - Ulf Larsen 16. nov 2007 kl. 16:55 (CET)

Ser ut som vi er klar med Enron-skandalen nå. Brukte forøvrig New York Times arkiv for å sjekke noe jeg mente var feil der, det arkivet er en gullgruve for oss!!! Utrolig ressurs, bør nevnes på Tinget, tror jeg skal skrive noe på det, er vel nevnt før men tåler å nevnes igjen, tror jeg... mvh - Ulf Larsen 18. nov 2007 kl. 11:28 (CET)

hei, jeg har jobbet en del med artikkelen Sopranos de siste par-tre månedene, og lurer på om du tror denne har en sjanse til å bli anbefalt- eller utmerket artikkel. Jeg må imidlertid ha hjelp med å formatere referansene da jeg ikke fikser det. Hilsen --Ezzex 15. nov 2007 kl. 03:31 (CET)

Fine greier! Jeg skal se mer på den siden i dag. Du kan se i avsnittet "Om serien" hvordan jeg har satt inn <ref> og </ref> foran og bak referansene. Mvh --MHaugen 15. nov 2007 kl. 09:10 (CET)

hei igjen. Det ligger også noen lenker i øverste del + under seksjonen Annet --Ezzex 15. nov 2007 kl. 14:33 (CET)

Jeg har redigert og omdisponert litt nå. To ting som jeg håper du kan følge opp: Fjern noen navn fra rollelsita i infoboksen, det er tilstrekkelig om 5-8 av de mest sentrale står der. Og utvid det første avsnittet «Bakgrunn og begynnelse» med mer stoff om idefasen, produksjonsselskap og lignende «utenfor-handlingen-stoff». OK? Mvh --MHaugen 15. nov 2007 kl. 15:41 (CET)

Det er mulig jeg er storforlangende, men jeg savner noe om innholdets vesen i artikkelen om Sopranos. Wikipedia er flinke til å lage lister, og enkelte artikler innbyr til lister: antall skuespillere, antall episoder, og antall priser (gjesp), men lite sies om hva som gjør den og den filmen eller boken vesentlig. Om Sopranos er det en del temaer man kunne ha forfulgt: familiedramaet, psykologi og kanskje det som er mest spennende med Sopranos, den kreative bruken av språk. Er det ikke mulig å nevne litt av dette og evt. kappe litt ned på opplistingen? --Finn Bjørklid 15. nov 2007 kl. 16:01 (CET)

Kanskje jeg var litt for rask på avtrekkeren. Jeg tolket «Fine greier» litt for optimistisk. Kanskje vi skal legge den på Wikipedia:Artikkelsamarbeid først ?--Ezzex 15. nov 2007 kl. 16:51 (CET)

Når artikkelen først er lagt fram til vurdering, så kan du like gjerne fortsette løpet. Du har fått gode innspill både av FinnB ovenfor her, og på Wikipedia:Kandidatsider/Sopranos, og kan prøve å følge opp dem nå i løpet av de kommende dagene. (Og siden du snakker om artikkelsamarbeid, her er noen tips jeg skrev vedrørende en annen serie: Wikipedia:Artikkelsamarbeid#Simpsons). Det som Finn etterlyser bør tas i et eget avsnitt, trolig før handling og kanskje med en tittel som f.eks. «Vurderinger av serien», «Særtrekk ved Sopranos» eller «Unike fortellertrekk» --MHaugen 15. nov 2007 kl. 19:19 (CET)

Men er det utmerket eller anbefalt du tenker på. Jeg hadde anbefalt som mål da jeg la den ut for kandidat (da utmerket ser ut i å ligge veldig høyt). Mulig jeg har tatt meg vann over hodet når jeg la den ut. Tror jeg må ha noen dager på meg for mere arbeid på artikkelen.--Ezzex 15. nov 2007 kl. 19:35 (CET)

Hvis du skriver 30-40 linjer i avsnittet som vi for letthets skyld kaller «Særtrekk ved Sopranos», og følger opp øvrige innspill kan det kanskje være snakk om Utm., men jeg tenker anbef. her, og du trenger nok også et avsnitt på minst 5-7 linjer for å få den fram til anbef.. Husk at du har 7 dager på deg, du trenger ikke bli stressa av at du får mye pepper i starten. Folk som gir konstruktiv tilbakemelding er som regel snare til å anerkjenne det når du er på rett vei, heldigvis har vi flere slike her på wp. Mvh --MHaugen 15. nov 2007 kl. 19:41 (CET)

Hvordan synes du det ser ut nå. Jeg har skrevet en del under det nyopprettede kapittelet «særtrekk ved serien» som du etterlyste.--Ezzex 20. nov 2007 kl. 20:28 (CET)

Har nettopp stemt For --MHaugen 20. nov 2007 kl. 22:15 (CET)

Da har jeg oversatt de resterende to kategoriene--Ezzex 23. nov 2007 kl. 00:54 (CET)

Var det dem som har satt på skiltet om det burde være fletting mellom den biografiske artikkelen Skule Bårdsson og den krigshistoriske artikkelen Skule Bårdssons opprør? I så fall burde dette spørsmålet avvises på det strengeste fordi det er meningsløst, det er sterke forskjeller i kategorisering mellom disse to. Det er umulig å tro en artikkel om en krig med militærhistoriske informasjon kan flettes inn i en artikkel om en historisk person, for da ble det et stort rot av det hele. Varulv2468 15. nov 2007 kl. 18:00 (CET)

Hei, jeg konstaterer at du har en overveiende biografisk tilnærming i det du kaller en «krigshistorisk» artikkel, og at du og jeg ikke er enige om hvordan vi skriver gode og relevante artikler. --MHaugen 15. nov 2007 kl. 19:13 (CET)

I så fall forstår jeg ikke forslaget om fletting. Det er politisk stoff som var nødvendig, som har blitt tatt med og en middelalderkrig tross alt har personlige dimensjoner. Jeg har sett at de lot til å likestille innholdet uten å bry dem om å ser artikkelens helheten og det er ikke godt. Vi har ikke bruk for artikler som bare vil forvirrer, personlige stoff om Skule Bårdsson har IKKE blitt tatt inn i artikkelen om krigen. Varulv2468 15. nov 2007 kl. 19:20 (CET)

Du har tidligere i dag skrevet at «mesteparten av stoffet er regelrett kopierte fra andre Wikipedia-artikler», og da lurer jeg på hvorfor du skal opprette nye artikler, i stedet for å bygge videre på de eksisterende. Mitt inntrykk er at du har en tendens til å skrive dine egne artikler, hvor du selv insisterer på å definere emnet, innfallsvinkelen og premissene. Alle vi andre som skriver her, skriver i samarbeid med hverandre, og bygger videre på eksisterende artikler, i stedet for å skrive parallelle, konkurrerende artikler.
Jeg er som sagt svært uenig med deg om hva som gjør en artikkel god, og jeg mener at jeg følger opp mitt ansvar som bidragsyter på wikipedia når jeg kommer med forbedringsforslag til svake artikler. --MHaugen 15. nov 2007 kl. 19:28 (CET)

Parallelle artikler? Er ikke det du har forsøkt med sjøslag og sjøkrig enda enhver vil forstår at disse ikke mente det samme? Ja, vi er uenig. Men, jeg vil ikke ha skiltet der i mange år som med D-dagen og ikke så få andre artikler. Dessverre er opprøret i 1240 meget viktig i Norgeshistorien og kan ikke ødelegges som egne artikkel. Jeg kopierte selvsagt av åpenbare årsaker, men fra wikipedia-artikler. Om du hadde ønsket å forbedre artikkelen, er forslaget om fletting mellom to viktige artikler, den ene med militærhistorisk perspektiv med politisk innslag og den andre med politisk-biografisk perspektiv om en usedvanlig fascinerende historisk skikkelse i feil retning for å si det. Forskjellene er for stor. Varulv2468 15. nov 2007 kl. 19:37 (CET)

Du går mot deg selv ved å fjerne innlegget på diskusjonssiden til artikkelen som skiltet henvist til om diskusjon om fletting. Dermed må jeg konkludert med at det er nå opp til andre om å vurdere om deres forslag har noe for seg selv, denne diskusjonen var ment som et spørsmål om deres valg, ikke om å trekke inn andre som diskusjonssiden skulle være. Vi har IKKE standarder i Wikipedia utenom reglene som kvalitetskrav og det er viktig å huske. Deres fremferd tok ikke sikte på å ha bred diskusjon, alle vi andre her er litt for generaliserte. Jeg har sagt mitt. Varulv2468 15. nov 2007 kl. 20:04 (CET)

Beklager, my wrong. Jeg trodde diskusjonen var dirigert til Diskusjon:Skule Bårdssons opprør, og har rettet opp nå. Jeg ser også at du likevel har ytret deg både på Diskusjon:Skule Bårdssons opprør og på Diskusjon:Skule Bårdsson.
Jeg er glad for at du aksepterer at wp har kvalitetskrav, det må sees som et framskritt. Mfh --MHaugen 15. nov 2007 kl. 20:09 (CET)

Jeg oversetter litt fra denne fra tid til annen. Problemet med den, hvis du ser på den engelske, er at den blir svært lang. Den bygger også på Britannica, og er således ikke spekket med kilder. I dette tilfellet er ikke Britannica en ulempe i og med dette er historisk litterært materiale, og stort sett en introduksjon og historisk gjennomgang, skjønt manglende tilleggskilder er jo alltid et problem. Lengden vil derimot bli et vesentlig problem, og jeg tror at om andre går inn og kapper og skjærer bort tekst vil det være en fordel. Jeg skal tipse være italienske venner etter hvert. Dette er bare et tips, ikke et krav om å legge ytterligere byrder på dine skuldre. --Finn Bjørklid 17. nov 2007 kl. 16:51 (CET)

God innsats så langt. Vi kan vanskelig gjøre noe galt eller faglig uriktig ved å gjenbruke Britannica, jeg er mer bekymret for at vi får en utfordring med å følge opp siste 120-140 år i samme grundighet, men det kommer vel kanskje innom noen kyndige innen det også, en vakker dag. Mvh --MHaugen 20. nov 2007 kl. 22:38 (CET)

Under "Økonomi" skulle jeg gjerne ha lagt inn en faktaboks, du ser den under Diskusjonssiden for "Norge". Jeg har lagt den samme boksen inn på et utall lands artikler i dag. Can you help?Bjoertvedt, 29.nov 2007 22:28 (CET)

jeg har nå forbedret disse faktaboksene om økonomi og kalt dem ""Økonomiske nøkkeltall". ta gjerne en kikk på f.eks NORGE eller CHILE - om du synes dette er riktige tall å ha med. - Mvh Bjoertvedt 1 des 2007 - kl 20 44 (CET)

Det ser bra ut. --MHaugen 2. des 2007 kl. 14:01 (CET)

Hva er begrunnelsen for å gå tilbake til JAnDbots endringer? Sør-Trøndelags historie er vel viktigere enn hvem som har mest penger i regionen. Det er mulig at de skjulte kommentarene mine var unødvendig, men jeg må konstatere at det er gjort lite eller ingenting for å forbedre kvaliteten på artikkelen. Desverre har jeg ikke tid selv til å utføre dette arbeidet, derfor ville jeg kommentere hva som måtte oppdateres.

84.202.208.245 30. nov 2007 kl. 15:49 (CET)

Det du kaller «hvem som har mest penger i regionen» kan også sees som hvilke er de største arbeidsplassene, Hvem skaper mest verdier, eller Hva er de mest profilerte bedriftene.
Den typen forbedringsinnspill som du kommer med er meget velkomne. Wikipedia har allerede en «Stilmanual» for kommuner (Wikipedia:Stilmanual/Kommuner) som gir råd om hvilke typer stoff en kommunartikkel bør inneholde, og hvordan artiklene kan utvides. Den stilmanualen kan - med noen modifikasjoner - også brukes på fylkene. Det framgår også av den at Geografi og Samfunn skal stå høyere opp i artikkelen enn Historie.
Med andre ord: takk for dine innspill, men du slår inn åpne dører. Vi kjenner til hvor utvidelsesbehovene våre ligger. De er milelange. Mvh --MHaugen 1. des 2007 kl. 14:34 (CET)

En annen kandidat er Georg V av Storbritannia, holder på å lese gjennom den nå. Du må gjerne høre med hovedbidragsyter hva han syns selv om den. Ulf Larsen 30. nov 2007 kl. 19:26 (CET)

Har tittet såvidt. Den virker veldokumentert og ryddig. Mvh --MHaugen 1. des 2007 kl. 14:46 (CET)

Jeg kom deg litt i forkjøpet {{Nominerte til Nordisk Råds litteraturpris}}, men det er bare å endre. Det er ditt fagfelt. Mvh Røed (d · en) 1. des 2007 kl. 17:18 (CET)

To sjeler og en tanke. Du slo meg med tre minutter Mvh --MHaugen 1. des 2007 kl. 17:19 (CET)

Kan du se om det er mer å skrive om denne? Er vel hjemmebane for deg :) Noorse 2. des 2007 kl. 04:27 (CET)

Har vært innom. Er usikker på om det er naturlig å utvide, men kanskje tone ned artikkelforfatterens egenprofilering noe. Mvh --MHaugen 2. des 2007 kl. 14:02 (CET)

Den er litt langt fra stedet jeg har "min seng", så jeg håper du vil takle denne :) Noorse 2. des 2007 kl. 14:09 (CET)

Er det slik at man skal inkludere norske realister i denne artikkelen? Jeg er en smule forvirret. Chrisglie 3. des 2007 kl. 12:49 (CET)

Slett ikke. Dette er en periodeartikkel til Engelsk litteratur, slik det framgår av åpningssetningen: «litteraturen på engelsk, skrevet og utgitt under Dronning Victorias regjeringstid ».
Jeg beklager at den henvisningen til norske periodebegreper kan forvirre - tanken var at det skulle skape noen meningsbærende assosiasjoner. Mvh (med victoriansk hilsen) --MHaugen 3. des 2007 kl. 12:59 (CET)

Jeg slengte på noen underkapitler som et vennlig håndslag. --Finn Bjørklid 4. des 2007 kl. 10:18 (CET)

Godt. Da har jeg opprettholdt mitt rykte; Wikipedianeren som aldri har gjort noe galt. Takk for underkapitler, Finn. Chrisglie 7. des 2007 kl. 22:06 (CET)

Hei, kan du legge inn teksten til det forslaget som er fremdiskutert vedrørende anbefalt/utmerket:

http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia-diskusjon:Kandidatsider#Krav_til_kandidatsider.2C_del_2

-da jeg ikke er kjent med hvordan siden kan oppdateres. Det har gått over en uke siden siste melding der og går ut fra at det betyr at det ikke er ytterligere innsigelser mot de endringer som er foreslått og diskutert. mvh - Ulf Larsen 5. des 2007 kl. 17:12 (CET)

Hei, Såg du hadde fjernet ordet "konflikt" fra Mal:Aktuelt, siden du mente det var for sterkt. Hadde kanskje vært bedre med et annet ord, men slik som det står nå blir det litt feil. Det har jo ikke vært så mange år med anleggsarbied. Arbeidet ble stoppet flere ganger og en gang ble arbeidet stoppet i 3 år. Fordi vi hadde en samferdselsminister fra Hadsel (Dag Jostein Fjærvoll) som ønsket å se på muligheten for å legge Lofast gjennom Vesterålen. Det har virkelig vært mye konflikt og ondt blod der oppe, men det finnes sikkert bedre og mer presise betegnelser. Uansett, så ser det nå ut som at det bare er udugelige anleggsarbeidere som har jobbet der ;o) Ectoras 6. des 2007 kl. 10:18 (CET)

hei til deg også. Ja, jeg synes "konflikt" er et teaserord som kan gi gale perspektiver. Kan hende kunne 14 år også vært tatt ut. Nyansene og dybden må vi uanskvett ta i artikkelen. --MHaugen 6. des 2007 kl. 12:03 (CET)

Er en som ønsker å skrive om verdensbiblioteket og som ønsker en mal til dette (Wikipedia-diskusjon:Maler#Infoboks_for_b.C3.B8ker_i_Verdensbiblioteket), siden det er ditt fagområde, kan du hjelpe han å finne hva som bør stå i den? Jeg kan godt lage selve malen. Bare jeg får vite hva som skal være i den. Mvh Røed (d · en) 9. des 2007 kl. 18:14 (CET)

Hei! Jeg har tettet noen huller nå. Finner du noen passende bilder, så tror jeg den er klar til nominasjon.. Mr. Hill 9. des 2007 kl. 23:32 (CET)

Den ser da bra ut nå. Jeg overlater en evt. nominasjon til deg som kan dette. Når du får tid kan du gi meg tilbakemelding på hva du mener mangler for at Andreas Thorkildsen kan bli en nominert artikkel? Den er bygd opp på samme lest som den engelske varianten (som er anbefalt), men har et par tabeller som jeg mener styrker artikkelen i forhold til EnWikis. Mvh Mr. Hill 10. des 2007 kl. 23:51 (CET)

Torkildsen var spennende. Vi har ikke mange anbefalt idrettsfolk-biografier fra før (bare Henrik Bjørnstad og to til), og denne ser ut til å ligge innenfor sjanger-normen. Jeg synes imidlertid hans «sivile biografi» er litt kort. Artium? Annen utdannelse? Mvh --MHaugen 11. des 2007 kl. 19:35 (CET)

Skal se hva jeg kan finne ut. Jeg skal fjerne er par til av de røde lenkene også. Takk Morten - Mr. Hill 12. des 2007 kl. 01:18 (CET)

Oscarstatuetten rediger

Hei og Godt Nyttår! Ny liste nærmer seg nominasjon. Noen røde klubber skal fylles på, men kan du se litt på hva du mener mangler? Jeg er blant annet usikker på bragdene til Nilsson og Kulikov. mvh Mr. Hill 4. jan 2008 kl. 15:47 (CET)

Ved første øyekast så dette meget patent ut! Jeg skal ta en grundigere kikk, men det er flere andre som er bedre korrekturlesere og feil- og mangel-letere enn meg. Ulf Larsen og Guaca, blant annet. mvh --MHaugen 4. jan 2008 kl. 16:14 (CET)

Heisann! Jeg har en litn anmerkning angående denne og de påfølgende endringene. Jeg har forstått det slik at vi kun fornorsker navnene dersom det dreier seg om monarker, jmf Cnyborg sin kommentar her. Hva er dine tanker om dette? Mvh Tpb 13. des 2007 kl. 14:08 (CET)

Det som ser ut til å ha skjedd her, er at det i utgangspunktet stod et feilaktig anglifisert navn. Det beste er da å rette det til det tyske, men har man ikke det lett tilgjengelig, synes jeg at det er helt kurant å endre det til en norsk form. Ctande 13. des 2007 kl. 14:14 (CET)

(Redigeringskonflikt). Hvis du ser på interwiki til Wilhelm av Hessen-Kassel så kalles han William på engelsk, Willem på nederlandsk, Wilhelm på tysk/polsk/svensk og Vilhelm på dansk (med veksling mellom W og V i artikkelen). Poenget mitt var ikke å «fornorske», som sådann, men i erkjennelsen av at det antagelig ikke finnes noen fasit, syntes jeg det ble mest naturlig å velge den formen som tidligere var brukt i Haakon_VII#Stamtavle, og som jeg derfor gjettet/antok at blir brukt i norsk/danske kilder til dansk kongefamilie. Det er vel en kjennsgjerning at Wilhelm/Vilhelm/William er mest interessant for oss sett i lys av sin forbindelse med det danske kongehuset? OK? Mvh --MHaugen 13. des 2007 kl. 14:19 (CET)

Jeg er enig. Takk for raske svar. Mvh Tpb 13. des 2007 kl. 14:26 (CET)

Men det var jo like greit. Ser at du har tatt bildet som jeg har brukt som illustrasjon i artikkelen om Otnes i Rendalen forresten. mvh, Apple farmer 14. des 2007 kl. 14:27 (CET)

Ja, det bildet er tatt i min barndoms ferieblåbærskog. Du laget en utmerket artikkel, forresten. Riktig utvalg av emner. --MHaugen 14. des 2007 kl. 14:44 (CET)

Jeg så på ny artikkel. Her er mye som må kildedokumenteres. Uten de første linjene sitter vi igjen med mann med jobb. Jeg vet for lite til å kunne skille vind og vær, og overlater deg en liten førjulsnøtt.--Bjørn som tegner 14. des 2007 kl. 14:36 (CET)

Jeg slettet på ren refleks. Hvis det er er verdt en artikkel, så vil forhåpentlig noen komme tilbake med noe mer vederheftig. Mvh --MHaugen 14. des 2007 kl. 14:47 (CET)

Vi har tidligere diskutert disposisjonen for artikler om stater. Men byer er ikke enklere. Jeg har nå vært inne og forbedret (og forlenget....) kapitlene om Historie i min hjemby Kristiansand, i tråd med diverse lokale historieverker. Jeg synes byens historiekapitel nå er på grensen av sin maksimale lengde, det er en del lenger enn tilsvarende under Stavanger. I kontrast til "Historie" under Bergen som er pinlig kort og nesten uten verdi. Et alternativ er gjort under Frankrike, hvor det er linket til en meget lang dybdeartikkel mens selve kapitlet "Historie" under Frankrike etter mitt syn er altfor kort. Det samme gjelder Trondheim, her er Hsitorie-kapitlet altfor kort, men det er linket til en dybdeartikkel om Trondheims historie som er så kort at den like godt kunne stått i hovedartikkelen. Det kan bli knølete å hele tiden navigere inn og ut av dybdeartiklene for å danne seg et visst bilde av en stat eller en by. Så kommer jo selve disponeringen - under Kristiansand kommer "historie" aller først, mens det under Arendal kommer aller sist. Jeg tror en felles mal for stater, delstater og byer hadde gjort hele Wikipedia mer leservennlig, og statistikken viser jo at særlig land-artiklene er mye besøkt. Hvordan tar vi initiativ her? --- Mvh Bjoertvedt 17.des 2007 kl. 22:10 (CET)

Hei igjen. Du tar opp mange tema på én gang, men jeg skal forsøke å sortere ideer og spørsmål, og gi noen svar og kommentarer:

1. For artikler om norske byer er det antagelig mest aktuelt å bruke Wikipedia:Stilmanual/Kommuner, evt med noen tilpasninger. Der finner du også et stilideal for rekkefølgen av avsnittene i kommuneartiklene. (Da jeg la inn tall fra kommunevalget 2003 i alle kommunene i Trøndelag sørget jeg samtidig for å lafte om artiklene til standarddisposisjon, og lage henvisninger til stilmanualen som gir tips om hva som kan skrives, jfr f eks Fosnes.)
   En tidlig, generelle og kortfattet manual er Wikipedia:Stilmanual/Geografi, men den er kanskje for kort til at vi kan bruke den i dag.
2. Wikipedias gjeldende stilideal er en kontinuerlig veksling mellom hovedartikkel og dybdeartikler, jfr f.eks. Storbritannia som er veldisponert. Jeg synes denne vekslingen er en god ting. Det sørger for at den jevnt intresserte leseren får en grunnleggende førsteoversikt over flere sider ved et emne. Dertil er det gunstig for å sørge for en rimelig tematisk balanse i hovedartikkelen. De fleste norske wikifantene er mest interessert i å skrive om historie, og det gjør at artiklene får tematisk overvekt der, ofte på bekostning av geografi, demografi, statsforvaltning og økonomi. (Se f.eks. artikkelen Egypt for et døme på slik tematisk ubalanse) (Du er et hederlig unntak ettersom du er en historiker som skriver om økonomi, hobbyhistorikerne våre skriver mye om statsledere..)
   Det finnes vel ingen fasit for hva som er «gunstigste lengde» på den kortversjonen av et emne som skal stå i hovedartikkelen, men jeg synes Oslo#Historie ser fin ut, Ørland#Historie er ørlite for lang og Kristiansand#Historie er etter min beskjedne mening alt for lang. Frankrike#Historie er, som du sier, alt for kort, mens Trondheim#Historie er noen linjer for kort. At dybdeartikkelen ikke er skrevet ut lang og ferdig ennå (slik som problemet er med Trondheims historie), er noe som vi må leve med. Wikipedia er jo et leksikon som aldri blir «ferdig», og derfor må vil alltid både redigere med tanke på hvordan artiklene er nå, og hvordan de skal se ut i en optimal situasjon.
3. Hvis vi vil ta opp arbeidet med en enhetlig mal, eller stilmanual for land, så vil det være riktig å jobbe fram et forslag på Wikipedia:Stilmanual/land, og på et eller annet tidspunkt orientere på Wikipedia:Tinget om at vi arbeider med det, og invitere til deltagelse i utforming og konsensusetablering. Jeg har ikke så mye erfaring med «beslutningsprosessen» i slike saker, men hvis vi begynner med det, må vi regne med mange små og store diskusjoner før vi kommer fram til en omforent versjon. Wikipedia:Stilmanual/Tettsteder er i stor grad et énmannsarbeid, men vi må regne med at det er flere som har meninger om en stilmanual for land. En stilmanual har ingen offisiell status, men er en nyttig veileder både for enkeltbidragsytere, for artikkelsamarbeid og for vurdering av artikler som skal få status som anbefalt eller utmerket.

Var det svar på det du lurte på? Spør gjerne igjen. Mvh --MHaugen 18. des 2007 kl. 11:03 (CET)

Takk for omfattende svar på spørsmål som neppe lar seg løse i en håndvending. Hva angår Kristiansand-artikkelen vil jeg ved høve putte den inn i en egen dybdeartikkel og bare la en kort historiesnutt ligge igjen i hovedartikkelen, slik du foreslår. Så får arbeidet på Stilmanualer bli et lengre prosjekt. --- Mvh Bjoertvedt 20.des 2007 kl. 00:00 (CET)

Etter å ha sett artikkelen om Molde og andre artikler som har status som utmerket artikkel, stusser jeg litt igjen når det gjelder dybdeartikler. Saken er at mange av disse artiklene er veldig lange, og Molde har et historiekapitel som er like langt som det jeg lagde om kristiansand (men som jeg nå har puttet inn i en egen dybdeartikkel). her er visst ikke praksis konsistent, og det slår meg at mange artikler som er "utmerket" er veldig lange, f.eks Molde og Jan Smuts. --- Mvh Bjoertvedt 4.jan 2008 kl. 09:00 (CET)

Hei, og godt nyttår. Enig! Praksis er ikke konsistent. Det er en kjensgjerning at det finnes dårlig disponerte artikler, også blant de anbefalte/utmerkede. Molde er 2 år gammel, og preges kanskje av at stilmanualen ikke var så grundig innarbeidet dengang. Når det gjelder biografier, som Smuts, er det selvsagt vanskeligere å trekke ut stoff til utdypende artikler. Selv har jeg bare forsøkt det noen få ganger: når jeg skrev om Nils Aas trakk jeg ut både en liste over hans arbeider og en omtale av én av statuene: Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen. Fordelen med bruk av flere artikler er at man øver seg opp i å se at stoffet kan ha flere innfallsvinkler. En lang biografi om f.eks. Einar Gerhardsen må - dersom den ble godt skrevet av noen som kan stoffet og faget - bli nødt til å veksle mellom biografiartikkelen og å utdype flere andre eksisterende og nye artikler om norsk sosial- og politisk historie i hele århundret. Mvh --MHaugen 4. jan 2008 kl. 16:23 (CET)

Jeg skjønner. Etter bare 2 mnd er det mye å sette seg inn i her. Jeg er enig i at Molde blir veldig rar ved siden av f.eks Durban, Uppsala eller Silkeborg. Hvedproblemet er vel at de fleste byene har altfor korte artikler og da tror jeg faktisk det virker negativt med den sterke kontrasten til de kjempelange. Kanskje kontrasten styrker en fordom om at omtalen på Wikipedia er "tilfeldig". Kanskje man skulle tillyse dugnader på prosjektportalen som gikk ut på at f.eks alle skandinaviske byer skal opp i et visst antall linjer og med et visst minimumsinnhold. Da ser i hvert fall ingen så ufullstendige ut som f.eks Køge, Nørresundby, Haparanda, Kemi eller Ronneby. Eller byer som ikke har noen artikkel i det hele tatt - som Skive, Korsør og Oscarshamn. Min ide er at det er viktigere å ha litt om alle byene, enn å ha mye om noen og ingenting om andre - tilsvarende for elver, stater, osv og for såvidt andre kategorier. Det var i hvertfall min filosofi bak jobben med de danske kommunene, hvor alle de 270 gamle og de 98 nye kommunene nå har fått en standard minimumstekst og et grafisk minimumsinnhold hvor hver kommune er vektet i forhold til de andre. -Mange spørsmål og hjertesukk fra min side, og få svar, dessverre. ---- Mvh Bjoertvedt 4.jan 2008 kl. 18:42 (CET)

Igjen, enig! Det asymmetriske er et problem ved wikipedia. Langt om Nils Aas, kort om Jakob Weidemann; langt om Nauru, kort om Indonesia. Derfor er jeg opptatt av å jobbe med konseptet med Utmerkede lister, hvor hensikten er å bringe alle artiklene i en artikkelsuite opp på jevnt nivå; ikke nødvendigvis langt, men et anstendig og dekkende minimum i hver enkelt artikkel.
Og apropos, jeg tror den kommuneinnsatsen du har gjort i Danmark, kan kvalifisere som "Utmerket liste", hvis du/vi gjør litt med oversiktsartikkelen Danmarks regioner, skriver litt der om regionreformen, og utvider artiklene om de fem regionene. Det meste står vel allerede på dansk wp; så: Hva tror du? Mvh --MHaugen 4. jan 2008 kl. 19:13 (CET)

- En god ide!! - Bjoertvedt

Da har jeg altså oppdatert Danmarks regioner og opprettet artikkelen Danmarks kommuner hvor kommunenes oppgaver, lokaldemokrati og struktur er beskrevet, og det er en liste over alle kommuneenedringene 2007 listet per region. Har også laget et kommunekart med farger som angir hvilket parti hver borgermester representerer. Som du vil se i den lange listen er alle kommunene i listen blå, dvs med aktive artikler for både nye og gamle kommuner. Da gjenstår det bare å lage en kategori hvis det ikke finnes. Og så spørs det om noen vil gi seg i kast med de svenske kommunene. ---- Mvh Bjoertvedt 5.jan 2008 kl. 10:11 (CET)

Når jeg studerer lenker hit-og-dit i forhold til temaer knyttet til Santalmisjonen (Blant annet Gå Ut Senteret), tror jeg det trengs en skikkelig opprydding. Siden du sendte meg melding om dette på min brukerside, er jeg svært glad om du påbegynner oppryddingen - og så skal jeg bidra som best jeg kan. --HO-B 18. des 2007 kl. 22:53 (CET)

Skal prøve med en forsiktig start. --MHaugen 18. des 2007 kl. 23:10 (CET)

Hei! Jeg fikk et spm. fra Øystein L. Pedersen Dahlen på min brukerdiskusjon. Dette kan ikke jeg svare på, selv om jeg skulle tro svaret er nei. Hadde du giddet og tatt en titt og svart for meg? Tusen takk. --EivindJ 26. des 2007 kl. 16:32 (CET)

Takk, jeg har også gitt han beskjed på hans brukerdiskusjon om at svaret ligger på min brukerdiskusjon, i tilfelle han ikke overvåker min side. --EivindJ 26. des 2007 kl. 16:42 (CET)

Da jeg opprettet artikkelen Abdoulaye Wade var det kun bilder med Bush som var tilgjengelig. Helt flott at du byttet. Det har nå kommet mange bilder med Abdoulaye Wade, så det er jo en fremgang. PS. Ha en fortsatt fin dag og nyt de siste timene av året. Vennlig hilsen --Jarvin 30. des 2007 kl. 16:10 (CET)

Det var ikke ment som kritikk. Jeg vet jo at grunnen til Bush' dominans er at amerikanske myndigheter frigir alle bilder de har rettighetene til; men i dag, da jeg laget artikkelen om Goree, oppdaget jeg til min fryd at også brasils myndigheter frigir bilder, jfr lisensen på bildet til høyre her. Det er hundrevis av bilder i disse kategoriene: commons:Category:Photographs by Agencia Brasil. (Jeg fant jo tilogmed et bedre bilde av Kalle).

Dette er gode nyheter for oss som ønsker et visuelt alternativ til inntrykket av Washington som navet i verden. Mvh --MHaugen 31. des 2007 kl. 00:08 (CET)

Jepp, Det er en imponerende liste. Finnes sikkert mye vi kan bruke der. Vennlig hilsen --Jarvin 1. jan 2008 kl. 15:55 (CET)

Hei. Jeg har redigert en del på Nord-Odal, og tenkte om du kunne ta en titt. --Tom-ass 6. jan 2008 kl. 00:37 (CET)

Hei, skal se mer på det i morra. Mvh --MHaugen 6. jan 2008 kl. 00:44 (CET)

Hei, jeg synes omfanget av historiekapitlet er passe nå, men balansen i det er ikke god: det er for lite fra de siste 100-200 åra. Setningen «Nord-Odal og Sør-Odal var en kommune (Odalen kommune) frem til 1819.» må være feil. Både fordi vi ikke hadde kommuner i Norge før i 1837; og fordi denne oversikten viser at Nord-Odal har vært selvstendig og udelt kommune i 170 år. Kanskje du mener prestegjeld? For å utvide artikkelen videre kan du se nærmere på Wikipedia:Stilmanual/Kommuner.
En annen sak: Jeg tror ikke lokalhistoriske énboksforfattere som Hans Ludvig Fredheim er leksikonstoff; og uansett er han i alle fall ikke «dikter».
Lykke til videre! Mvh --MHaugen 6. jan 2008 kl. 17:19 (CET)

Hei. Ser du merket artikkelen med forbedringspotenstial. Bør den ikke heller (eller i tillegg) merkes med UA/AA-vedlikehold? Vi kan vel ikke ha anbefalte artikler som er merket med forbedringspotensiale? mali 6. jan 2008 kl. 13:53 (CET)

Ja og jo. Jeg tenkte på det samme som deg, og ser saken fra minst to sider: Fra en side sett har du rett, punktum. Fra en annen side sett kan vi erkjenne at selv en anbefalt artikkel er anbefalt og god innenfor sine premisser. Artikkelen om Verner von Heidenstam som er til vurdering nå er god selv om den mangler ett perspektiv: den litterære analysen; og artikkelen om Gustav V av Sverige ble vurdert som anbef. selv om det under kandidatvurderingen kom fram at den mangler et «norsk perspektiv» på forholdet mellom landene Norge og Sverige under 2. verdenskrig. På samme måte kan Darfurartikkelen være god på bakgrunn og forløp fram til et angitt tidspunkt. Eller hva tror du? Mvh --MHaugen 6. jan 2008 kl. 14:17 (CET)

Ja og jo. Er enig både med deg og meg selv :-) Det er likevel en liten forskjell på at noe ikke er med i en artikkel (som feks det norske perspektive i en kongeartikkel) vs at artikkelen ikke er ferdigskrevet (slutten på en konflikt mangler. Satt på spissen så må artikkelen om andre verdenskrig ha med utfallet av krigen for å kunne få status anbefalt). Er usikker på hva jeg mener, har endret mening annenhver time de siste dagene. mali 7. jan 2008 kl. 10:34 (CET)

Hei. Kommuners nettsider er offentlige. Kan man hente kommuenvåpen fra disse og laste dem til Commons, eller er det da opphavsrettslige restriksjoner?---Mvh Bjoertvedt 6.januar 2008 kl 21:30 (CET)

Hei. Jeg antar at det er de danske kommunevåpnene du tenker på? Realiteten er nok at det er ulik juridisk praksis fra land til land. Hvis du ser på de norske (som Bilde:Agdenes komm.png), så har de en særegen lisensmerking. Til sammenligning har de få danske kommunevåpnene i commons (eksempel Image:Broager-byvaaben.jpeg) springende og åpenbart uavklarte bildelisenser. Jeg regner med at dette er noe som våre danske venner har jobbet lenge og grundig for å få skikk på, og et raskt søk fører meg bl.a. til da:Wikipedia:Landsbybrønden/Danske kommunevåben. Det så ikke lovende ut. Uansett; dersom vi skal håpe på en løsning, må den nok komme fra danskene, de føler sikkert behovet enda sterkere enn oss. mvh --MHaugen 6. jan 2008 kl. 21:56 (CET)

Hei, Palmemordet er klar for nominasjon til anbefalt/utmerket nå. Jeg må si at hovedbidragsyter virkelig er produktiv, er knapt så man evner å holde tritt i korrekturlesning. mvh - Ulf Larsen 8. jan 2008 kl. 12:16 (CET)

Hva med Min nordiske reise som er anbefalt eller utmerket på den engelske? Vår norske er sannsynligvis bedre. I tillegg er støtteartiklene omfattende. --Finn Bjørklid 8. jan 2008 kl. 12:19 (CET)

Finn, det er hyggelig at du nevner den, men den er ikke ferdig. Jeg holder på å slite meg gjennom den, og når jeg vel har gjort det vil jeg be deg og andre å sjekke min oversettelse. Så det er nok minst en uke til før den er ferdig. Hvordan tenker du ellers når du mener bokmålsversjonen er bedre enn den originale versjonen på enwiki...? Klarer ikke helt å følge deg der. mvh - Ulf Larsen 8. jan 2008 kl. 13:02 (CET)

Ulf, har ingen hast. Jeg tenkte jeg skulle nevne det siden du var i traktene. Klarer du ikke å følge meg når jeg skryter av deg? ;-) Det jeg mente var at du har bidratt med del utvidet informasjon, jeg forsøkte å finne dette punktet, men ser nå at du har startet på et større endringsarbeid... Du kan forøvrig se på et mindre punkt i ‘min’ artikkelen om Fanny Imlay som også omhandler om det siste avsnittet i din artikkel om Nordiske reise, altså morsrollen og kjønn etc.

Men nå opptar vi vel plass på Mortens side som vi kanskje kan ta et annet sted... --Finn Bjørklid 8. jan 2008 kl. 13:24 (CET)

Nei bevares, stig bare inn og slå dere til. Jeg har satt på vannkokeren. Pulverkaffe eller te? --MHaugen 8. jan 2008 kl. 13:37 (CET)

Den godeste Orland bør vel ellers holde et øye med artikkelen om Mary Wollstonecraft, Finn er i ferd med å få den frem til anbefalt/utmerket og det kan vel også bli andre artikler innen samme område. Jeg tar helst vanlig kaffe, pulverkaffe er i ytterste nød og te overlater jeg til min kjære, er fast tekoker for henne når jeg er på fri. mvh - Ulf Larsen 8. jan 2008 kl. 13:53 (CET)

Mary Wollstonecraft er en oversettelse. Det er en engelsk litteraturviter/student som har skrevet flere veldokumenterte artikler i disse emnene. Jeg la inn en melding hos henne om at vår Wiki har oversatt dem, og nevnte Ulf og meg selv som bidragsytere.

En del mener at engelske Wiki er best, men stundom er vår vel så bra eller en sjelden gang bedre - sammenlign disse to: Hester Chapone og Hester Chapone...

Avdeling for Kuriosa: Har dere forresten vært borti denne musikalen: "It Happened in Nordland" (1904). Mon tro om den i det hele tatt har noe med Nordland å gjøre? --Finn Bjørklid 9. jan 2008 kl. 14:22 (CET)

Heisann, når dere to gammelfeministene er ferdige med å oversette, rose hverandre, og gjensidig korrekturlese Mary og hennes reise, så er det bare å gi et vink, så skal jeg gladelig og entusiastisk nominere artiklene som kandidater. Det er uten tvil den hyggeligste delen av livet her i wikistania: å ha et påskudd til å skryte av flittige og dyktige medskribenter (.. og eventuelt fyre av en festrakett i sakens anledning).
Finn; du har vel skrevet deg så langt som du kom med italiensk litteratur, og da har vi samme problem der som med engelsk litteratur; de siste 120 årene. Dette burde vi finne en løsning på. Mvh --MHaugen 9. jan 2008 kl. 15:41 (CET)

Enig at Italiensk litteratur har samme problem med de siste årene. Løsningen er at den må utvides. Jeg hadde tenkt å titte i et konkurrende leksikon for å se hva som må til, kun for inspirasjon selvsagt. Jeg hadde håpet på at det ville dukke opp litteraturekspert som tok slutten i et jafs, men så enkelt er ikke livet. Skal man få gulvet vasket må man trå til med gulvklut selv... --Finn Bjørklid 9. jan 2008 kl. 22:10 (CET)

Jeg har gjort unna Min nordiske reise og Guaca har en titt på saken, håper også andre vil se på den, Finn har allerede gjort en innsats. Artikkelen er Featured på enwiki, men jeg synes vel det er å legge listen vel høyt. Men til anbefalt bør den vel passere etter noen gjennomlesninger av flere bidragsytere. Se gjerne spesielt på sitatene fra Wollstonecraft og diktet til slutt, det er mulig det finnes oversatt allerede. Jeg har forsøkt etter beste evne, men har også for sikkerhets skyld satt originaldiktet til venstre. mvh - Ulf Larsen 14. jan 2008 kl. 18:15 (CET)

Tror det kan være lurt, ihvertfall for Finn, å se på den norske litteraturen om Mary W. --MHaugen 14. jan 2008 kl. 19:56 (CET)

Hei! Jeg så du fjernet mitt tillegg til Mal:nye, og derfor lurer jeg på en ting. Er det et krav til at artikkelen skal være nyopprettet, eller holder det, som i dette tilfellet, at den delen av artikkelen som faktaen ligger under er ny. Avsnittet om ølforbudet var i dette tilfellet helt nytt i den gamle artikkelen om Ungarn. --EivindJ 9. jan 2008 kl. 15:00 (CET)

Jeg mener at det må være et krav at artikkelen som sådann er ny. Dessuten mener jeg nok at dette enten er en kuriosasak, eller ble forklart altfor kortfattet.
Og for å svare på mer enn du spør om: Jeg synes mal:nye bør brukes for å vise bredden i den nye løpende artikkelproduksjonen vår, og dertil forbeholdes artikler som har en viss lengde ved opprettelsen. --MHaugen 9. jan 2008 kl. 15:15 (CET)

Greit nok, men jeg ikke skal gi meg ut på en stor diskusjon på hva som er kuriositet eller ikke. Jeg mener dette faller i samme sjanger som norges binders som nasjonalsymbol … sånn ellers så er jeg enig med deg om hva slags bruk den malen bør ha. --EivindJ 9. jan 2008 kl. 15:24 (CET)

Etter at jeg besøkte stedet Harpers Ferry i vår tok jeg med hjem noen fine bilder, og opprettet en artikkel. Jeg har jobbet en del med den og synes den begynner å likne noe. Det er begrenset hvor mye man kan skrive om et sted med 307 innbyggere, men jeg synes vel selv dette begynner å bli komplett ift hva som kan sies. Mvh Bjoertvedt 9. jan 2008 kl. 21:59 (CET)

Jo, dette ser greit ut, og det noe snålt trivelig med disse småstedene. Jeg satte samme format på bildene, og la dem etter hverandre. Det første er allmenn skikk, det siste er en privat kjepphest, jeg synes teksten flyter bedre da. Sjekk også &ndash - med semikolon til slutt.

Det jeg savner nå er imidlertid en setning i ingressen som forteller kort og presist hvorfor dette lille stedet er verdt å minnes. Sammenlign med da:Harpers Ferry, så ser du kanskje hva jeg mener. Ha en god kveld! Mvh --MHaugen 9. jan 2008 kl. 22:40 (CET)

Har du noen gode anekdoter / historier om Ibsen? Det står nevnt noe småtteri i artikkelen, men jeg skulle gjerne hatt tak i noe mer. Han må da ha vært eksentrisk nok til å etterlate seg en del gode småhistorier? Cnyborg 11. jan 2008 kl. 08:29 (CET)

Hvor fort må du ha det? Trenger du det digitalt eller på papir?

Den som vet dette best må vel være Bruker:Erik Henning Edvardsen, som kanskje kan tilrå et egnet nettsted; men hvis jeg skal foreslå ei bok vil jeg peke på Forfattarliv og røre : anekdotar frå norsk diktarliv av Øystein Hauge. Samlaget, 1991. ISBN 82-521-3763-6. Jeg har eid, brukt og likt denne, men har den visst ikke her lenger. Mvh --MHaugen 11. jan 2008 kl. 10:49 (CET)