Brukerdiskusjon:Orland/Arkiv (2012)

Hva synes du om overvintringsteorien som kandidat til anbefalt? Det er fortsatt noen røde lenker, men det skal jeg ordne etter hvert. Den er vel litt kortere enn vanlig for anbefalte, men jeg liker korte artikler. Mer informasjon om disse emnene bør vel heller inn i en fremtidig artikkel om norske fjellplanter og en utvidet artikkel istid. Trurl 4. jan 2012 kl. 21:26 (CET)

Dette ser da veldig flott ut!! Godt disponert, grei billedbruk med gode billedtekster, og overbevisende kildetilfang. Lengden er neppe noe problem, vi har hatt et par andre AA-kandidater på samme lengde nylig. Denne kan antagelig nomineres right away, hvis det er OK for deg!? Min eneste lille innvending etter en rask gjennomlesing er at jeg ikke er noe glad i formuleringen «nyere forskning viser»; det blir så alt for ofte brukt som svada og «trylleord», så kanskje det går an å unngå akkurat de ordene? Mvh --M Haugen 4. jan 2012 kl. 21:41 (CET)

Jeg vil vente et par uker før vi nominerer den. Har tenkt å «tette» de røde lenkene og da dukker det alltid opp ting. Du hører fra meg når jeg er klar.Trurl 4. jan 2012 kl. 21:57 (CET)

Hører Adrianstua hjemme på lista over Liste over norske kunstnerhjem? --Vidariv 9. jan 2012 kl. 14:09 (CET)

Kanskje, kanskje ikke. Det skader nok ikke å føye den til der. Såvidt jeg husker utelot jeg den da jeg holdt på med lista fordi den var litt i ytterkant: egentlig aldri en kunstners bolig, bare arbeidsstue, hvis jeg har forstått dette riktig. Mvh M Haugen 9. jan 2012 kl. 14:29 (CET)

Du er visst en mann av mange talenter … [1] ^_^ Jon Harald Søby 21. jan 2012 kl. 10:09 (CET)

Indeed! Men musikk har aldri noen beskyldt meg for tidligere :-) Mvh --M Haugen 21. jan 2012 kl. 10:46 (CET)

Hei Morten. Ble gjort oppmerksom på en feil i omtale (står at den er nynorsk og ikke dansk) av en artikkel på forsiden og har sett etter hvor jeg kan endre det, men ikke funnet feilen. Kan du? Mvh.Aso 29. jan 2012 kl. 16:40 (CET)

Kom over et samarbeidsprosjekt mellom universitetsbibliotek med finansiering fra NB for å samordne kategorisystemer på bloggen til Universitetsbiblioteket i Oslo og fant derifra prosjektbeskrivelsen Bibliografisk og emnemessig beskrivelse av UBOs samlinger. Vet du om noen i bibliotek/wikimiljøet har undersøkt mulighetene for å integrere Wikipedia bedre ved hjelp av dette arbeidet? H@r@ld 30. jan 2012 kl. 16:57 (CET)

Dette er litt i utkanten av de bibliotekspørsmålene jeg jobber med, så jeg vet verken om det er vurdert, prøvd eller overførbart. Dessverre. Mvh --M Haugen 30. jan 2012 kl. 21:24 (CET)

Det er vurdert om det er mulig å sy sammen forskjellige kategorisystemer, og for Wikipedia sin del vet jeg at dette har blitt diskutert i alle fall så tidlig som 2005. Det finnes flere måter å oversette kategorier, både manuelle og automatiske, men i noen tilfeller må kategorier splittes og dette er mer komplekst enn en skulle tro. En enkel manuell løsning for Wikipedia er å lage en mal som peker inn i en annen sidestilt struktur ved hjelp av en URL. Det fungerer omtrent som språklenkene. Gjort riktig så vil dette kunne hentes rett ut via de eksisterende API-ene. Et alternativ på sikt kan være å legge den her typen informasjon i Wikidata, det er såvidt likt det som skal gjøres for språklenker at jeg tror tilpassingen er helt overfladisk. Løsningen er litt kilen ved at metodisk dyplenking er trøblete opphavsrettslig, i tillegg til at utformingen av strukturen og bruk av den kan være beskyttet på forskjellig vis. For eksempel bruker BIBSYS Dewey-koder med lisensbetingelser fra OCLC og disse kodene kan vi ikke uten videre bruke. Selv om lenken til en slik struktur er tilslørt (obfuscated) så vil likevel lenken bære informasjon som er lisensbelagt. Resultatet er at det er mulig teknisk, men kanskje ikke helt lovlig for de aktuelle kategorisystemene. — Jeblad 30. jan 2012 kl. 22:00 (CET)

	Skrivestjerna
	For dine forbedringer av artikler om russisk litteratur. éïsfbnòrê 31. jan 2012 kl. 10:33 (CET)

Takk, det var hyggelig. Jeg prøver jo å gi artiklene et løft når jeg stopper ved dem, men egentlig så gjør jeg ikke så mye med russisk litteratur i denne omgang; det er bare fire forfattere og fire bøker som inngår i arbeidet med serien Mesterverk fra verdenslitteraturen. Mvh M Haugen 31. jan 2012 kl. 11:57 (CET)

Hei, tror du denne kan bli en god liste? Jeg har igjen litt finpuss, men fint om du kunne tatt en kikk og sett om det var noen større ting som burde endres/forbedres. Cocu (d) 2. feb 2012 kl. 23:05 (CET)

Etter en rask titt: Dette virker imponerende! Ryddig organisert, og solid referansebruk. Dette er en av de kandidatene som kan bli både GL og UA, avhengig av hva deltagerne i prosessen foretrekker (jfr denne, denne og denne nominasjonen). Førsteinntrykket er at jeg ikke finner noe å bemerke, det måtte i så fall være ordet «tilsvaring», som jeg ikke har hørt før. I avsnittet regulære satellitter er det et dobbelt innrykk som jeg ikke forstår. Mvh --M Haugen 2. feb 2012 kl. 23:28 (CET)

Hei.

Nå har vi vært igjennom en bra lang diskusjon med Beagle84 om Åker gård. Vi er begge enige om at Åker er gardens navn. Vi er au begge enige om at garden ligger utenfor Hamar by, i det som heter Vang i Hamar kommune. Du tilbakestilte til «På Åker gård utenfor Hamar...». De som ikke har bodd på Hedmarken i mange år har ikke historiske kunnskaper om eldre grenser enn dagens. Jeg spør deg derfor direkte om kompromisset kan legges inn med «På Åker i Vang i Hamar kommune...», eventuelt «garden Åker i Vang i Hamar kommune...», men dette gjelder kanskje ikke garden i seg sjøl men (tett)stedet Åker (med torg, ting, tempel og annet)?

Med vennlig hilsen Siffuor Kuzmuus 5. feb 2012 kl. 16:20 (CET).

Heh. På 500-tallet (som det her er snakk om) eksisterte ikke Hamar, så «utenfor Hamar» («utenfor den senere, men ikke altfor mye senere, Hamar») blir mer anakronistisk enn «i Hamar» («i dagens Hamar», «i Hamar kommune»). Unngå «utenfor Hamar» her, hva? — the Sidhekin (d) 5. feb 2012 kl. 16:28 (CET)

Hei, Siffuor. Din korrigeringslyst og diskusjonslyst når det gjelder skrivemåte av stedsnavn og formuleringer i den forbindelse oppleves som svært utmattende. Kan du være så snill å la denne artikkelen ligge nå!?! Wikipedia er ikke en perfekt leksikon, og det kan aldri bli helt perfekt i hverken dine eller mine øyne. Du bør lære deg å tåle at andre gjør ting på sin måte, la saken ligge, og gå videre til nye artikler uten å skape flere diskusjoner. Mvh M Haugen 5. feb 2012 kl. 21:40 (CET)

Da tar jeg heller dette opp på diskusjonssiden til artikkelen. — the Sidhekin (d) 5. feb 2012 kl. 21:41 (CET)

Det har lenge vært konsensus om at «kommunenavn» skal være artikkeltittel og at «kommunenavn kommune» skal være hopper, jf. navnekonvensjonene. Dette har blitt spesielt diskutert for ikke så lenge sia. Samtlige kommuneartikler ligger på denne formen. Det er vel vanlig på Wikipedia at det det er navn på (som ikke er en del av ordet/navnet) står i parentes, som i alle andre Wikipedia-artikler (Frøya (gudinne) og Tinn (grunnstoff), ikke Frøya gudinne og Tinn grunnstoff)?

• Gran (tresort) (Gran er en tresort i...)
• Gran (kommune) (Gran er en kommune i...)
• Gran (tettsted) (Gran er et tettsted i...)
• Gran (vektenhet) (Gran er en vektenhet som...)

Lenkerydding kan ordnes. Det ser beklageligvis ut som jeg glømte meg første gangen. Siffuor Kuzmuus 6. feb 2012 kl. 20:51 (CET).

Jeg er ikke enig i din oppfatning av at det «lenge har vært konsensus». Hvis du vil flytte flere artikler, så tar du det på den enkelte diskusjonsside, og hvis du ikke oppnår konsensus for flytting, så lar du det stå. Mvh M Haugen 6. feb 2012 kl. 20:56 (CET)

Tettstedmanualen fulgte riktig navnekonvensjon inntil den ble endret. [2] Manualen Hjelp:Kommuner er også etter navnekonvensjonene, men artikler som er eksempler er blitt endret. 87.248.2.95 6. feb 2012 kl. 21:38 (CET)

Ikke lenge? Se «Linje 26» datert 6. juli 2005. Siffuor Kuzmuus 6. feb 2012 kl. 21:52 (CET).

Jeg er fremdeles ikke enig med deg om hva det er konsensus om; og jeg kan ikke se at Wikipedia:Navnekonvensjoner inneholder noen støtte for ditt syn. Når du sammenligner «Gran kommune» og «Frøya gudinne» blir det bare latterlig, og det forstår de aller fleste av oss. Den ene formen er vanlig i naturlig tale og skrift; den andre er det ikke. Kan du nå være snill å slutte å mase om dette! Vi andre som er her på wikipedia prøver å lage et leksikon, i tillegg til å leve vanlige liv offline. Dine gjentatte henvendelser om navneformer virker forstyrrende på begge deler. M Haugen 6. feb 2012 kl. 22:08 (CET)

Jeg må støtte M Haugen her. Den saken fra 2005 imponerer ikke. Den ser ut som om den ble snekret sammen før konvensjonen om parentesformer kom på plass, og den sa da heller ingenting om hvordan man skulle forholde seg til artikkelnavn som kolliderte med ikke-geografiske emner, som tresorter og vektenheter. @Siffuor: Om du prøver å få flyttet enkeltartikler, bør du ta det på de enkelte diskusjonssidene. Om du prøver å få endret politikk, er en brukers diskusjonsside helt feil sted. Dropp dette. Det er kun Tinget som har slik myndighet. — the Sidhekin (d) 6. feb 2012 kl. 22:17 (CET)

Jeg bare nevner tidligere praksis. Men om man ikke ser på kommune som en objekttype men en del av navnet blir det riktig. Jeg bare syns det er litt dumt å rote opp i dette systemet som endelig fungerer og har fått konsekvente former. (Tidligere Gran kommune, Sel (Oppland), Tinn (kommune), Frøya i Sør-Trøndelag blant mange andre.) Siffuor Kuzmuus 7. feb 2012 kl. 13:48 (CET).

Hei. Jeg har oversatt artikkelen Mads Johansen Lange fra dansk wikipedia, hvor den er en anbefalt artikkel, og lurer på om den er holdbar for norsk wikipedias krav for anbefalte (og evt. utmerkede) artikkler. Det er noen rødlenker igjen, men det skal jeg ordne etterhvert. Fint om du (evt. noen andre) kunne sett litt på den. Mvh. Petter Per ^(diskusjon) 8. feb 2012 kl. 15:13 (CET)

Hei, det ser da veldig bra ut, og det er ekstra hyggelig når flere av oss tar sats for å lage en AA. Jeg tror ikke at antallet røde lenker er noe problem i en AA-prosess; og egentlig tror jeg at du kan avlenke de fleste av ordene. De fleste oversettelser mellom wikispråk drar med seg flere røde lenker og artikkelopprettelsesoppgaver enn det som egentlig er nødvendig i forhold til den artikkelen man jobber med. Kanskje du kan bruke {{ikkerød}} på flere av dem, eller fjerne lenkingen!? Jeg ser at heller ikke den danske artikkelen har blå lenker til bl.a. John Burd og puputan.

Derimot tror jeg at du skal unne deg en ny runde med språkvask. Jeg ser at du allerede har fått noen kommentarer på behovet for mer språkvask; det ser visst ut til å være en felle som mange av oss har gått i: det ser så lett ut å oversette fra nabospråk, men dermed overser vi typisk danske ordstillinger og lignende. Selv har jeg ofte hatt nytte av å skrive setningene helt om, slik at de ligger naturlig på tunga. Noe supplerende språkvask vil nok bli foretatt i løpet av en AA-prosess, men det er ikke comme il faut å nominere artikler hvor det fremdeles er flere synlige språkblomster. Sisteetappen kan ofte føles slitsom, men det er laurbær i vente etter en ekstra runde med språkvask! Så stå på! Mvh --M Haugen 8. feb 2012 kl. 22:30 (CET)

Virker den grei nå? --Petter Per ^(diskusjon) 9. feb 2012 kl. 21:30 (CET)

Hei igjen. Jeg ser at du har gjort en jobb med språket. Hvis du ser på min siste endring i artikkelen, så har jeg påvist to tilfeller av tankelesing som enten må fjernes eller påføres referanse, i tillegg til at jeg vasket språket litt mer. Kan hende det finnes lignende «litterære formuleringer» andre steder i artikkelen også, hvor forfatteren lever seg inn i personenes følelser?

Jeg tror at du trenger å gå over artikkelen enda en runde; ikke bare etter ordfeil som efter-etter, men også etter danske setninger. Her er et par eksempler som jeg fant i farten: «Med ét ord hadde det innenfor denne muren ved Hr. Langes skapende kraft litt etter litt reist seg en slags koloni»; «Emilius Carl omkom enda for øynene av Mads Lange» og «Under disse årene hadde Mads Langes faktori en omsetning på 1.000.000 gylden alene på handelen med Java». I mine øyne er dette danske setninger, selv når de har norsk rettskriving. Det er mulig jeg er veldig streng her, og hvis du ønsker en second opinion, kan vi kanskje spørre en annen med erfaring fra AA-prosessen om å se på språket. Men jeg håper du forstår hva jeg mener!? En grundig runde til, og så nominerer vi den i løpet av helga? OK? Mvh M Haugen 9. feb 2012 kl. 22:11 (CET)

Greit. Men først skal det nok soves. :) --Petter Per ^(diskusjon) 9. feb 2012 kl. 22:15 (CET)

Kan du se over den nå? Dersom du ikke kommer med noen tilbakemelding nominerer jeg den i løpet av 10-15 minutter. --Petter Per ^(diskusjon) 12. feb 2012 kl. 23:10 (CET)

Du har åpenbart stor tillit til at andre er online hele tiden --M Haugen 12. feb 2012 kl. 23:28 (CET)

Jeg så på brukerbidragene dine at du var aktiv i det siste. :) --Petter Per ^(diskusjon) 12. feb 2012 kl. 23:33 (CET)

Artikkelen har fremdeles en {{trenger referanse}}, og da bør den nok ikke nomineres. Det er ikke særlig leksikalsk å skrive om hva Lange «drømte hele livet». Det kan vel ingen av oss vite!? Den har noen andre svakheter også: lange avsnitt (både Bali og Fredsmegler) og en viss skjønnlitterær tendens («flyktet hals over hode»), men når drømmetydningen er vasket vekk, så mener jeg at den bør være innenfor kravene til en AA. Mvh M Haugen 12. feb 2012 kl. 23:46 (CET)

Nå har jeg nominert den. --Petter Per ^(diskusjon) 13. feb 2012 kl. 14:27 (CET)

Hei Morten! Ny artikkel i dag, jeg er usikker på om det er noe vi skal ha. Ka du tru? Mvh.Aso 10. feb 2012 kl. 12:10 (CET)

Slettet uten tvil. Jeg har slettet en lignende tidligere. De får skaffe seg en blogg. Mvh M Haugen 10. feb 2012 kl. 12:22 (CET)

Hei, jeg er enig med slettekommentaren din, men jeg syns ikke den henger helt på greip i forhold til hva du slettet. Det er interesant at det var Nordahl Griegs bror som var forlegger for Nordahl Grieg og den aktuelle boken. Det er også også en interessant opplysning at Knut Hamsun var storeier i forlaget. Slik det er nå, må man inn på oppslaget om Harald Grieg for å se at Hamsuns sønn under krigen var forlagsdirektør mens Harald Grieg var fengslet.

Selv om Hamsun/Grieg er litt på siden i oppslaget om den aktuele romanen, syns jeg det hadde vært bedre å utvide litt om dette temaet enn å slette. Jeg opplevde det ikke som 'aksjonæropplysning'. PS: Jeg har selv ikke noe «eierskap» til aktuell formulering, syns bare det var litt bråkvikt å skrive det slik. Foreslår at du gjør om på det eller legger til noe. --Teodor 10. feb 2012 kl. 17:53 (CET)

Jeg ser at dette er sammenhenger som er interessante både i Nordahls, Haralds og Hamsuns biografi. Det å påpeke interessante sammenhenger er imidlertid ikke i tråd med wikipedias idealer om objektivitet. --M Haugen 10. feb 2012 kl. 18:02 (CET)

Svaret ble litt raskt og tilsynelatende uvennlig. Beklager. Jeg er på vei til noe. Mvh --M Haugen 10. feb 2012 kl. 18:13 (CET)

Hei, jeg har brukt en del tid på Moss Jernverk og begynner nå å nærme meg slutten. Jeg håper å få tak i noe mer bilder til uken, men om du synes den kan passere så er jeg åpen for å la den gå til AA. Hvis det er noe spesielt som jeg bør gripe fatt i så tar jeg gjerne tilbakemelding på det så raskt som mulig, da jeg har lånt en bok om virksomheten fra det lokale biblioteket i Moss. mvh - Ulf Larsen 21. jan 2012 kl. 21:18 (CET)

Det ser i utgangspunktet veldig greit ut, uten at jeg har rukket å finlese det foreløpig. Et par foreløpige tips: jeg tror det kan være interessant å få vite mer om tida etter 1875: hva skjedde med Moss, hva skjedde med anlegget, hva skjedde med jernverkene i Norge sett under ett? Og ofte kan det være lurt å også hente stoff om verket i generelle framstillinger av økonomisk historie; i sin egen jubileumsberetning er verket selvsagt hovedpersonen, men hvilken plass får verket i allmenn Norgeshistorie? Mvh M Haugen 21. jan 2012 kl. 23:36 (CET)

Hei, takk for rask tilbakemelding og gode punkter. Jeg har allerede begynt på en seksjon jeg har benevnt Ettertidens vurdering og jeg skal innom det lokale bibliotek i morgen for å se om jeg kan få andre vinkler på historien om verket. Hvor mye økonomisk historie de har der er uvisst, men det har ihvertfall historie om Moss by så jeg starter med det. Moss by- og industrimuseum kan også tenkes å ha noe, ligger vegg i vegg med biblioteket så skal se hva jeg får med der og. mvh - Ulf Larsen 22. jan 2012 kl. 20:36 (CET)

Jeg tok en kjapp korrekturrunde på artikkelen i går, og ble stort sett ganske imponert. Tok også en lett sjekking av referansene for å se om det fantes noe litt for nær parafrasering fra kildene, men også der ble jeg begeistret over den elegante omskrivningen av de ellers ganske faktapregede setningene (jeg ville ikke klart det noe bedre). Det eneste som ble litt for nært parafrasert var denne setningen: «Jernverkene måtte betale skatt, såkalt tiende: i praksis beløp den seg til rundt 1,5 % av produksjonsverdien»; kilden skriver «Jernverkene maatte vistnok svare tiende, men denne udgjorde, som vi ovenfor har omtalt, kun med rundt tal 1 1/2 procent af produktionsværdien» Presentasjonsformen er lik: «jernverkene måtte betale skatt/tiende» - «1,5% av produksjonsverdien». Jeg har ikke akkurat noe konkret forslag til omskriving liggende i ermet, men jeg regner med at Ulf tar hånd om dette før nomineringen. Mvh Eisfbnore 6. feb 2012 kl. 21:47 (CET)

Takk for hyggelig kommentar, har kopiert innlegget over til artikkelens diskusjonsside da jeg synes spesielt det siste punktet er relevant for det videre arbeidet med artikkelen. mvh - Ulf Larsen 7. feb 2012 kl. 21:19 (CET)

Hei igjen, har brukt en del mer tid på artikkelen om Moss Jernverk og i løpet av helgen så regner jeg med at jeg kan anse meg som ferdig, så om du da synes den kan passere til anbefalt så må du gjerne nominere den, utmerket synes jeg imidlertid ikke at den er aktuell for. mvh - Ulf Larsen 18. feb 2012 kl. 00:17 (CET)

Hvis ikke dette er en UA, så må kravene være høynet. Men UA-prosessene er som regel mer uforutsigbare, og som jeg har sagt tidligere: Jeg foretrekker en rask, ren og rosende AA-prosess framfor en UA-prosess med motstemmer, tvil og diskusjon om hva som er gyldige innvendinger. Mvh --M Haugen 18. feb 2012 kl. 13:40 (CET)

Jeg er jo en beskjeden person (som har mye å være beskjeden over...), men om du mener den kan passere til utmerket så vil jeg ikke motsette meg nominasjon. Så lenge prosessen er positiv kritisk så synes jeg det bare er lærerikt, spesielt fordi jeg ikke har noen bakgrunn innen historie, da er det ekstra nyttig å få andre syn på saken. mvh - Ulf Larsen 18. feb 2012 kl. 15:11 (CET)Ô

Da anser jeg meg ferdig, så artikkelen kan nomineres. mvh - Ulf Larsen 19. feb 2012 kl. 12:59 (CET)

	AA/UA
	For utrettelig insats med kandidatsidene. Petter Per (diskusjon) 13. feb 2012 kl. 15:49 (CET)

• Signerer Petter Per, ingen av oss er uunnværlig, men Orland er så nær det er mulig mht Wikipedia på bokmål/riksmål. mvh - Ulf Larsen 13. feb 2012 kl. 15:57 (CET)
  • Jeg signaliserer også bifall. :-) --Finn Bjørklid 13. feb 2012 kl. 16:14 (CET)
    • Mange takk! Det er hyggelig å høre --M Haugen 14. feb 2012 kl. 00:37 (CET)
      • Takk for lang og iherdig innsats. Mvh KjellG 14. feb 2012 kl. 00:59 (CET)

Jeg har i flere år pusset på artikkelen om Finskekrigen og har vel kommet litt til veis ende, jeg syns det er litt for lite for en utmerket artikkel, men den kan kanskje duge for anbefalt? mvh - Ulf Larsen 23. feb 2012 kl. 19:11 (CET)

Det ser veldig grundig og ryddig ut, og ser ut som en god AA. Bare et par innspill:

• Disposisjonen er bygget opp med flere hovedavsnitt for ulike perioder («Februar - mai 1808» osv). Dersom disse periodene utgjør destinkte faser i krigen, bør de kanskje få navn som gjenspeiler fasene. Hvis ikke foreslår jeg at de ulike periodeavsnittene ble underavsnitt under et hovedavsnitt kalt «Krigens forløp»
• Avsnittet «Etterspill» ser krigen og etterhistorien ensidig fra svensk side. Det hadde vært interessant å få et finsk og et russisk perspektiv her.

Hva tror du om disse innspillene? Mvh --M Haugen 23. feb 2012 kl. 20:17 (CET)

Hovedavsnittene dekker klare perioder (den første svenske strategiske defensiven, den svenske sommeroffensiven, ny svensk retrett osv og det er vel mulig å gi det tilsvarende navn, men om det gir leserne så mye mening er jeg usikker på. Lager vi et stort hovedavsnitt, så blir jo det ganske stort. Jeg er absolutt åpen for endringer, men undres om vi oppnår så mye ved en slik omskriving.

Etterspill er helt klart vinklet fra svensk (og norsk) side, finsk bør jeg kunne få inn noen setninger om, Russland sitter vel lengre inne, men skal forsøke der også. Pussig at jeg ikke har sett den slagsiden, men slike åpenbare hull viser jo nok en gang fordelen med at flere ser på stoffet. mvh - Ulf Larsen 23. feb 2012 kl. 21:37 (CET)

Da dropper vi ideen om ett hovedavsnitt, men jeg tror det vil hjelpe lesere som ikke kjenner stoffet hvis overskriftene blir mer informative. Mvh --M Haugen 23. feb 2012 kl. 21:46 (CET)

Skal prøve å føye til noe, som sommeroffensiv osv. mvh - Ulf Larsen 23. feb 2012 kl. 22:14 (CET)

Har utvidet overskriftene noe. Ser at jeg kanskje bør ha noen flere referanser, om du ser noe du synes opplagt bør belegges med referanse så merk det gjerne, jeg har flere bøker om emnet så er lett for meg å finne noe. Jeg skal også flytte ned referansene fra ingressen, tilsvarende med stoff, så den kun gir oversikt over stoffet. mvh - Ulf Larsen 23. feb 2012 kl. 22:49 (CET)

Denne lista har nå blitt blåmalt, og jeg undres om den den kan nå opp som god liste? Den skiller seg fra de fleste andre lister ved at kun få av listeobjektene peker til egne, dedikerte artikler. Det er sjelden selve minnesmerket som er notabelt, men derimot historien bak. Sånn sett mener jeg lista, som inneholder flere hundre lenker til relevante artikler, viser at emnet er utfyllende dekket. Se også Kategori:Verneområder i Antarktis, der mange av artiklene er kategorisert. - 4ing 27. feb 2012 kl. 13:26 (CET)

Hei. Absolutt et spennende emne, og ei ryddig liste. Rent «kandidat-formelt sett» så er det en utfordring at lista ikke peker til egne artikler. Jeg forstår at det ikke er naturlig å ha en egen artikkel om selve minnesmerket/flaggstanga i f.eks. dette tilfellet ..

Flaggstang oppført på den geografiske sørpol av den første argentinske landekspedisjonen til Sørpolen i desember 1965.

Og leksikalsk sett er det jo mye mer interessant å ha en artikkel om Den argentinske sørpolekspedisjonen 1965 enn om minnesmerket de satte opp. Men en god liste bør nok ha minst én artikkel pr enhet i lista. Dvs det er i alle fall slik ut fra de reglene vi har brukt hittil. Vi kan selvsagt prøve å kandidatnominere den uansett, men først vil jeg nok foreslå at du ser på om det er mulig å skape en lenke pr enhet!? Mvh --M Haugen 27. feb 2012 kl. 14:05 (CET)

Jeg er enig med deg at det bør være (minst) en lenke per punkt i lista, men det er det da også! I eksempelet du trekker fram er det lenket til Den geografiske sørpol, som jeg mener er den mest relevante artikkelen. Jeg kan sikkert klare å grave opp litt informasjon om ymse ekspedisjoner, men disse ekspedisjonene blir ikke mer notable av å ha satt opp et flagg eller av at ekspedisjonsmedlemmer har mistet livet (jfr. HSM nr. 7, 8, 9). Jeg kan imdlertid ta en runde til for å se om det er noen viktige artikler jeg mener bør opprettes. - mvh 4ing 27. feb 2012 kl. 14:54 (CET)

Jepp, da skjønner jeg hva du mener. Kanskje vi kan bruke fet skrift for å signalisere hvillke av lenkene som er «hovedlenke» for hver post i lista? Mvh M Haugen 27. feb 2012 kl. 15:57 (CET)

Jeg ser du jobber. Gir du et lite hint når du regner deg ferdig? Mvh --M Haugen 27. feb 2012 kl. 22:47 (CET)

Det skal jeg gjøre. Tror det blir en bra løsning med å utheve hovedlenkene. - mvh 4ing 28. feb 2012 kl. 10:08 (CET)

Da har jeg gjort noen mindre endringer og håper artikkelen kan nomineres. Men dersom du har noen umiddelbare innvendinger, prøver jeg gjerne å fikse dem først. Kan du også ta en titt på Peter I Øy, oversatt fra den engelske GA-artikkelen? Den er jo ikke spesielt lang, men det er ikke så veldig mye mer å skrive om. - mvh 4ing 28. feb 2012 kl. 14:29 (CET)

Jeg nominerer right away. Men jeg stusser på at det ikke er noen iw på den, man skulle tro at en:wp - som antagelig har sin dose av polarentusiaster, ville hatt en artikkel, enten hele lista, eller en kort artikkel om Historic Sites and Monuments-traktatdelen?! Mvh --M Haugen 28. feb 2012 kl. 15:23 (CET)

Områdevern og forvaltning i Antarktis (Antarctic Protected Areas, APA) er delt inn i Spesielle verneområder i Antarktis (ASPA), Spesielle forvaltningsområder i Antarktis (ASMA) og Historiske steder og kulturminner i Antarktis (HSM). Engelsk WP har separate artikler om ASPA og ASMA (vi har omdirigeringer til APA), men ikke om HSM eller APA. Jeg har vurdert å opprette HSM på en:wp, men det har ikke topp prioritet. - 4ing 28. feb 2012 kl. 15:29 (CET)

Mht Peter I Øy, jeg synes artikkelen er litt kort og generell i det naturgeografiske, men da er jeg kanskje ekstra krevende og vanskelig av meg? Mvh M Haugen 28. feb 2012 kl. 16:04 (CET)

Jeg har utvidet naturgeografi noe sammenlignet med den engelske artikkelen, og det er ikke så mye mer å si. Det er naturligvis mulig å lenke til noen flere av artiklene i Kategori:Peter I Øy, men det blir fort tilfeldig oppramsing. Gi meg et par dager, så skal jeg se om jeg kan få inn noen setninger til. - 4ing 28. feb 2012 kl. 16:12 (CET)

Du har nok rett, og jeg skjønner at du har vurdert det. Oppramsing for å gjøre den lenger har nok ikke så mye for seg. Vi kan la det stå til, og hvis du får innspill i løpet av kandidatprosessen, så har du jo ei uke på deg :-) Mvh --M Haugen 28. feb 2012 kl. 16:15 (CET)

Din relevans malklistring her undrer jeg meg litt over ? Ihvertfall om man skal følge dette punktet på forslag til relevans-kriterier listet her se underpunkt: Artikler på idrettskretser, særidrettskretser og distriktsavdelinger av særidrettsforbund. Men det er godt mulig den ikke er godt nok kategorisert. Mvh --Migrant 27. feb 2012 kl. 18:31 (CET)

Hmmm. Jeg synes ikke dette er leksikonstoff; for meg ser det ut som egenreklame og en lenkesamling. Så enten er ikke utkastet til relevanskriterier i samsvar med gjeldende konsensus, eller så er det jeg som er i utakt. Hvis du tror det er jeg som er i utakt, så skal jeg ikke motsette meg at du fjerner {{relevans}}-taggen. Mvh M Haugen 27. feb 2012 kl. 18:51 (CET)

Hvis du fortsatt mener at særkretser ikke er leksikonstoff vil jeg i samsvar med dette klistre samme relevansmal på følgende type artikler som f.eks Finnmark Fotballkrets av samme grunn! Men utifra all den fotball-artikkel produktiviteten, så regner jeg mest sannsynlig at jeg får en motstorm ved en eventuell slettenominasjon. (Ditt nevnte relevansmerke har stått nærmere et år.) For en særkrets er særforbundets forlengede arm ut til klubbene som et administrasjonsledd og står for blant annet kretsmesterskap og ganske ofte hender det at de er medarrangører av Norgesmesterskap, som f.eks under NM på skøyter, enkeltdistanser. Jeg har selv sittet i et særkrets-styre som medlem noen få år. (ps. Vil ikke på noen som helst hevde noe notabilitet selv.) Men mener at hvordan idretten er bygd opp er leksikonstoff, og med særkretser og ev andre idretter som har skiftet til regioner og omfatter litt større geografisk område som en liten del av det store bildet. (ps. Jeg mener også at slike særkretser bør behandles likt.) Mvh --Migrant 27. feb 2012 kl. 19:29 (CET)

Relevans-tag er nå fjernet per mitt ovenstående førstekommentar-argument. Mvh --Migrant 28. feb 2012 kl. 13:03 (CET)

Deg om det; da er den ditt ansvar, og ikke mitt. Hvis du skal jobbe videre med artikkelen bør du kanskje fjerne subjektive, innenfra-vurderinger som «har et tett samarbeide med» og «er spesielt aktiv når..». Teksten forøvrig er også en lett omskriving av stoff som hører hjemme i en organisasjons egenpresentasjon, og ikke i et leksikon. Mvh M Haugen 28. feb 2012 kl. 13:23 (CET)

Ja ser den innvendingen og er helt enig med deg, men da mener jeg at man kan benytte en annen mal enn relevans-malen. Kanskje språkvask med wikifisering eller noe slikt. Riktig tag for riktig «problem»! Tror forresten at teksten i utgangspunktet muligens var en copyvio (se [3]. Jeg er heller ikke veldig god på gode språkvendinger så overlater gjerne og helst artikkelen til andre seiler-interesserte om det i det hele tatt er noen av de der ute på dette wikisamfunnet. Mvh --Migrant 28. feb 2012 kl. 16:24 (CET)

Ting henger gjerne sammen: Hvis man bare har organisasjonsinterne ting å fortelle om, så er man kanskje ikke relevant for et leksikon. --M Haugen 28. feb 2012 kl. 16:27 (CET)

Sant. Jeg hadde gjerne sett at {{relevans}} var riktig reaksjon på enhver artikkel uten uavhengige kilder, men jeg frykter at prosjektet ikke er rede. ;-) Kanskje {{POV}} hadde vært en midlertidig løsning? Så lenge kun organisasjonens egne synspunkter kommer frem, er det grunn til å tvile på objektiviteten. Men «omstridt» blir vel feil ord? Kanskje {{snevert perspektiv}} eller endog {{reklame}}? Eller kanskje man skulle skrive en {{egenpresentasjon}} til denne type formål ... — the Sidhekin (d) 28. feb 2012 kl. 18:01 (CET)

	Den kunstneriske stjerna
	Flott innsats med Jacobprisen! Vidariv (diskusjon) 1. mar 2012 kl. 09:35 (CET)

Mange takk! Det er veldig lærerikt, fordi kunsthåndverkerne og designerne har sine egne verdner, med egne fora og regler for hva som regnes som meritterende. Og jeg merker meg at få av disse har interwiki, og det gjør arbeidet enda viktigere. (Når jeg skriver om forfattere, politikere og billedkunstnere finnes det ofte noe på en:wp, de:wp eller nn, men dette er mer nybrottsarbeid). Mvh M Haugen (diskusjon) 1. mar 2012 kl. 09:46 (CET)

Du skulle vel ikke vite om denne prisen har et etablert navn på norsk? Et naturlig norsk navn ville være noe slikt som «Noma-prisen for publikasjoner fra Afrika» eller noe lignende. Jeg ser at andre versjoner av Wikipedia har oversatt navnet til slike ting, eller valgt det engelske navnet. Dette er jeg usikker på om er riktig, da det også virker som det er et fransk navn ute og går, og sikkert også et japansk. Jeg har valgt navnet artikkelen ligger på nå siden det er dette SNL kaller prisen. Mvh 3s (diskusjon) 5. mar 2012 kl. 20:02 (CET) Postet både på diskusjonssiden til Vidariv og Orland)

Nei, jeg har ingen esoteriske kilder ut over det vi alle har tilgang til! . Resten handler om vurderinger og skjønnsbruk. Jeg synes et norsk navn dannet i tråd med vanlig norsk språkøre blir riktigst. Og hvis også Helge Rønning og SNL allerede har brukt formen Noma-prisen så er det et godt indisium på at du er på rett vei! Og la meg bare føye til at dette er en både viktig og intessant liste å fylle ut, dersom du skulle være på jakt etter en GL-idé! Mvh M Haugen (diskusjon) 5. mar 2012 kl. 20:18 (CET)

Det er vel det som er målet ;) Takk for tenkehjelpen! Mvh 3s (diskusjon) 5. mar 2012 kl. 20:22 (CET)

Hei, jeg har skrevet artikkelen tamkanin, og nå er jeg helt tom for temaer å skrive om. Og dersom du lurer, så er kommunikasjon noe som heller egner seg på kaninsiden, da det også gjelder artsgruppen kanin, og ikke bare den domestiserte versjonen jeg skriver om. Har du noen kontruktive tips eller forslag til endringer? Jeg ønsker veldig at denne artikkelen skal bli anbefalt etterhvert, så håper du kan hjelpe :)--Helenecatty • (diskusjon) 5. mar 2012 kl. 22:30 (CET)

Hei, Helene. Jeg skal se nærmere på artikkelen. Jeg ser at du er 15 år gammel, og når jeg tar det i betraktning er det en imponerende innsats du har gjort. Det er noen ting som kan forbedres, men det skal jeg ta på diskusjon:tamkanin, slik du foreslår. Mvh --M Haugen (diskusjon) 5. mar 2012 kl. 22:46 (CET)

Anser ikke at relevansen til artikkelen om Glasspaper AS er noe mindre enn en bedrift som Bouvet ASA. Artikkelen er ikke ferdigskrevet. Ønsker derfor sletting revurdert. Mvh Henning

Hei. Jeg er ikke enig med deg; jeg oppfatter artikkelen som firmareklame, ikke som presentasjon av en virksomhet som allmennheten har en objektiv interesse av å kjenne til. Bouvet er børsnotert; det utgjør en forskjell. Og generelt sett: man kan sjelden bruke en halvrelevant artikkel til å forsvare en annen. Mvh M Haugen (diskusjon) 15. mar 2012 kl. 10:03 (CET)

Ser du har et langsiktig prosjekt om skulpturer i Trondheim. Da vil jeg bare informere om en annen liste som så vidt touch'er innom den samme lista, med en litt annen oversikt, men noen listeobjekter vil være sammenfallende. Kanskje du tilogmed klarer å komplementere med noen listepunkter. :-) Mvh --Migrant (diskusjon) 15. mar 2012 kl. 22:24 (CET)

Interessant liste, ja. Fint arbeid. Hvis jeg kommer over noe mer som er relevant, skal jeg så klart supplere. Mine planlagte kilder vil være (no) denne og (no) denne boka. Mvh M Haugen (diskusjon) 15. mar 2012 kl. 22:31 (CET)

Den er grei, dessverre har jeg ikke direkte tilgang til de 2 bøkene du nevnte der, så da er det jo likegreit at du har det. Jeg tenkte jo også i grunnen på bilder av disse statuene men der sliter vi jo med alderen på hvor lenge de har stått og slikt. Så det får bli en gang langt frem i tiden, men det kan jo hende at noen av de aller første kan nærme seg frigivelse. Derfor er det igrunnen greit å ha koordinatene, så kan man heller ta seg en tur å kikke på dem i steden ute i den frie naturen. Mvh --Migrant (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 01:24 (CET)

Svar finns i min diskusjon... Hubba (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 20:40 (CET)

Ny kommentar... Hubba (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 15:18 (CET)

Hvis det er noe du mener er kontroversielt eller vanskelig å verifisere i artikkelen om Buddhisme så sett {{tr}}-merke på, så skal jeg legge inn referanser. Om jeg ikke finner referanser så skal jeg slette påstandene. Men å klistre en referanseløs-mal på toppen på generelt grunnlag er jeg imot, fordi jeg tydeligvis ikke ser hva du ser som trenger referanser. Så jobb med meg her, og ikke imot meg. Om du ikke finner noe som er kontroversielt eller vanskelig å verifisere så er det heller ingen grunnlag for å ha den malen som nå står der. Jeg sletter referanseløs-malen og avventer tr-merking fra deg. Med en vennlig wiki-samarbeidshilsen fra --KEN (diskusjon) 25. mar 2012 kl. 18:20 (CEST)

Hei, KEN. Dette er tredje gangen du fjerner referansekravmaler fra artikkelen buddhisme. Jeg vet egentlig ikke så mye om buddhismen, men jeg fanget opp litt mens jeg arbeidet med serien Verdens Hellige Skrifter. En av de tingene jeg forsto er at buddhismen er svært rik på variasjoner, slik at alt som sies om buddhismen, med like stor rett kan motsies. Nettopp derfor er det viktig at generelle, bastante utsagn om hva eller hvordan buddhismen er, blir forsynt med en god kilde og med en presiserende tilføyelse om hvorvidt dette gjelder hele buddhismen, eller om det gjelder en eller flere av variantene (Vajrayana, Zen, Theravada eller Mahayana).

Jeg har deltatt på denne artikkelen siden 2008: beskyttet den mot vandalisme og POV-redigeringer, og tilføyd ny realtekst i forbindelse med de andre artiklene jeg har laget om buddhistiske tekster. Pr i dag har jeg bidratt til 4,8% av artikkelens 1505 redigeringer; av nåaktive bidragsytere er jeg med den den største bidragsyteren. Så jeg tror jeg vender din replikk tilbake til deg: «jobb med meg her, og ikke imot meg».

1. Er det sant eller ikke at «Ingen av avsnittene som skildrer buddhismens mål, lære, verdensbilde eller trospraksis inneholder referanser/kilder.»!?
2. Er vi enige om at det er et godt wikipediaideal at alle artikler bør bruke kilder? Jeg håper det!?
3. Vi er kanskje også enige om at det er problematisk at en så viktig grunnartikkel i leksikonet ikke viser til relevante kilder for de viktigste delene av artikkelen!?

Slik jeg ser det er det dårlig reklame for wikipedia når artikler som ofte brukes, er fulle av kildeløse generelle påstander. Dertil er det også dårlig brukeropplæring fra vår side: vi forsøker å lære folk til å stole på wikipedia i den grad vi viser til hvilke kilder vi bruker. Derfor er det egentlig også god wikipediareklame når vi er ærlige nok til å innrømme at denne artikkelen foreløpig ikke er i tråd med våre idealer om hvordan gode artikler bør være.

Den første gangen Asav påpekte at de viktigste avsnittene manglet kilder, så fjernet du det med redigeringskommentaren «overdreven påklistring av maler». Det kan hende du har rett i at 4 x {{Refforbedreavsnitt}} var i overkant, men artikkelen var uansett uten kilder. Derfor satte jeg inn igjen en toppmal med {{referanseløs}} samme dag; 26.9.2011. Den har du fjernet to ganger i dag; første gang med en begrunnelse, andre gang uten. Du har sagt at referanser er nødvendig «kun når det er påstander som er kontroversielle eller vanskelige å verifisere». Min vurdering er altså at artikkelen har flere påstander som er upresise eller overdrevent generelle, og derfor, med dine ord, «er vanskelige å verifisere». Siden du har fjernet taggen to ganger i dag, så kan jeg kanskje forstå det dithen at du kjenner buddhismen godt, og kan gå god for at artikkelen ikke inneholder kan «påstander som er kontroversielle eller vanskelige å verifisere»!? Kan du bekrefte at det foreligger en faglig vurdering fra din side?

Du har foreslått at artikkelen heller bør merkes med {{tr}}-tagger. Jeg var inne på den tanken, men syntes det var bedre med én generell tagg enn med mange små. Jeg synes egentlig at 20-25 tagger med {{tr|Gjelder denne påstanden hele buddhismen eller bare en del av den?}} oppleves mer som det du kaller «overdreven påklistring av maler» enn én enkelt plakat i toppen, men vi er kanskje uenige om det?

Jeg vil avvente ditt svar på dette, og jeg kommer også til å be andre vurdere spørsmålet. Jeg håper at vi kan bli enige om at {{referanseløs|Ingen av avsnittene som skildrer buddhismens mål, lære, verdensbilde eller trospraksis inneholder referanser/kilder.}} er en riktig karakteristikk av artikkelen slik den nå står. Alternativet er, IMO, at du finner noen gode referanser til de relevante avsnittene. Dersom stoffet er så ukontroversielt som du mener, så bør det antagelig være tilstrekkelig med et religionsleksikon eller en generell grunnbok i religionsfaget. Mvh --M Haugen (diskusjon) 25. mar 2012 kl. 19:40 (CEST)

Jeg har sett litt på artikkelen, og ser ting som ikke er bra. Det har kanskje mindre med referanser enn perspektiv å gjøre, men ting som «I buddhismen finnes det ikke noen frelse slik den er kjent i andre religioner [... ]I buddhistisk tenkning anses ikke dette som», «Buddhaer betraktes ikke som allmektige, som for eksempel Gud gjøres i kristendom, islam eller jødedom.» og « I buddhismen er det ingen Gud som deler ut belønning og straff» der B. negeres mot andre religioner er ikke bra. En religion må beskrives ut fra seg selv, ikke ut fra andre religioner. Utsagnet «Buddhismen forholder seg vanligvis ikke til overnaturlige skapninger (som Gud eller guder) [...] men i noen grener av buddhismen bruker man gudeaktige skikkelser i symbolsk øyemed» er i beste fall svært unøyaktig, og virker for meg å være skrevet mer ut fra et vestlig syn på hva B. er, enn hvordan «mannen på gata» i Burma faktisk lever ut sin religion. Dette var det jeg så med rask skumlesing noen avsnitt, og det er ikke noe jeg mener Wikipedia bør være bekjent av i en så viktig artikkel. Utbedring er derfor helt på sin plass.

Referanser er påkrevd, men det er også viktig å være bevisst på perspektiv i det som skrives. Når vestlige skildrer B. blir det lett med hjelp av negasjoner og lignende som ikke alltid får med seg nyanser i B., kanskje heller ikke viktige aspekt. Selve begrepet er også problematisk å definere/avgrense da det er en fleksibel religion som «flyter sammen» med andre religiøse fenomener rundt i verden. Dette gjør for eksempel at enkelte dermed vil definere alt av gudetro ut av B. og inn i det «lokale», uten at det dermed er sagt at det er riktig.

Dette var mer tanker om perspektiv og prinsipper enn om referanser, men jeg tror det er relevant likevel. Mvh 3s (diskusjon) 25. mar 2012 kl. 19:58 (CEST)

Det finnes en utmerket artikkel om Buddhisme på tysk. Kanskje den kunne brukes som utgangspunkt. Det er ingen tvil om at dette er en viktig artikkel, derfor bør den helst forbedres. Haros (diskusjon) 25. mar 2012 kl. 20:12 (CEST)

Det virker som det er gjennomtenkt og at du vet hva du gjør med denne artikkelen, så jeg setter tilbake malen. Jeg gir meg jeg. Men fint om noen kan jobbe med stoffet, hvis det er så upålitelig som det fremkommer her. --KEN (diskusjon) 25. mar 2012 kl. 20:24 (CEST)

Takk for forståelse. Artikkelen burde stå høyt på «bør gjøre noe med den»-lista til mange av oss, ja. En god kveld til deg! Mvh --M Haugen (diskusjon) 25. mar 2012 kl. 20:33 (CEST)

Jeg la inn en liten snutt om kong Fjolne forleden dag og tenkte jeg skulle illustrere den med Erik Werenskiolds udødelige (unnskyld!) tegning i Snorre av Fjolne som snubler og drukner i mjødkjeret. Men hva sier åndverkloven om det? Werenskiolds tegninger er ikke lagt inn på Commons (bare noen få), men siden EW døde i 1938 skulle vel vi kunne boltre oss fritt i hans kunst nå? Er det ikke 70 års grense her da? I tilfelle - kjenner du noen som kunne ta et prosjekt med å skanne inn resten av hans arbeider? Andewa (diskusjon) 30. mar 2012 kl. 18:44 (CEST)

Ja, Werenskiold er det fritt fram med. Det ser ikke ut som om noen har tatt den store raptusen med ham ennå, så den oppgaven er klar for den som vil og kan. Men jeg tror det finnes noen flere Heimskringlabilder som ikke er merket med hans navn ennå. (Se f.eks. dette som ikke er kategorisert som Werenskioldbilde ennå.) Mvh --M Haugen (diskusjon) 30. mar 2012 kl. 19:17 (CEST)

Hei Morten. Kjenner du til om det finnes en oversikt over alle som er portrettert på Wergelands maleri fra Riksforsamlingen slik at hver av dem kan identifiseres? Slik som f.eks. danskene har på «Den Grundlovgivende Rigsforsamling» (maleri). Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 31. mar 2012 kl. 19:23 (CEST)

Kanskje de vet noe mer i 1814-prosjektet enn de har lagt ut på nett? Ellers vil jeg gjette på boka Stortinget og kunsten (2000, ISBN 82-91283-38-9) eller i Sissi S. Winges magistergradsavhandling fra 1994. Mvh --M Haugen (diskusjon) 31. mar 2012 kl. 19:39 (CEST)

Takk skal du ha, skal se om jeg får lånt dem etter hvert. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 31. mar 2012 kl. 19:46 (CEST)

Kan det tenkes at Liste over norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945 oppfyller kriteriene for god liste? Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 31. mar 2012 kl. 20:57 (CEST)

Ja, så absolutt! Jeg kan gjerne nominere den med det samme. Jeg ser imidlertid at en kritisk leser vil peke på at detaljgraden i de underliggende artiklene er ujevn. I noen av artiklene står det hvor stor styrke Norge bidro med, i andre står det bare at de bidro. Mvh M Haugen (diskusjon) 1. apr 2012 kl. 22:14 (CEST)

Ingenting som haster her, jeg kom over denne ved patruljering av egne bidrag og ble påminnet om at den er helt blå. Underliggende artikler: Ja, men Norges bidrag varierer fra én mann til mange tusen, så det vil vel variere hvor relevant og med hvilket detaljeringsnivå det norske bidraget er nevnt i artikkelporteføljen. Er det eksempler på større norske bidrag som ikke er nevnt i enkeltartiklene, kan det lett ordnes. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 1. apr 2012 kl. 22:27 (CEST)

Oi, der var jeg visst for rask, igjen.... Jeg nominerte uten å vente på et svar fra deg, litt for å få unna ting før hyttesesongen inntreffer. Vel-vel, vi får se hvordan prosessen utvikler seg. Det verste som kan skje er jo at den faller gjennom og eventuelt må nomineres på ny senere. Mvh --M Haugen (diskusjon) 1. apr 2012 kl. 22:29 (CEST)

Helt OK. Om du ved leilighet også kan se på Hyderabad (fyrstestat), hører jeg gjerne din vurdering av den også. God hyttetur og påske! Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 1. apr 2012 kl. 22:35 (CEST)

Hyderabad ser ut til å være helt etter boka. Innfrir såvidt jeg kan se alle punktene til en geografisk UA-artikkel. Jeg kan eventuelt lese grundigere gjennom den senere, ellers er det fritt fram for den som vil å nominere den. Mvh --M Haugen (diskusjon) 1. apr 2012 kl. 22:44 (CEST)

Kan du eller noen andre reagere overfor det, ellers vil jeg gjøre det. Keanu (diskusjon) 1. apr 2012 kl. 22:05 (CEST)

Jeg er fremdeles enig med deg i sak, og har gitt en reaksjon til ham. Men dine svar til ham bidrar virkelig ikke til å gjøre dette lettere. Mvh --M Haugen (diskusjon) 1. apr 2012 kl. 22:11 (CEST)

Hei. Jeg har arbeidet på John D. Rockefeller den siste tiden og lurer på om den ser god nok ut til å nomineres? Lillingen (diskusjon) 1. apr 2012 kl. 22:51 (CEST)

Hei, Lillingen. Denne artikkelen er et pent og ordentlig stykke arbeid, som absolutt har potensial til å bli en AA, etter litt mer arbeid. Jeg tror imidlertid at den trenger noen ekstra runder med språkvask og redigering (det er tre setninger etter hverandre i ingressen som med ulike ord forteller at han etablerte Standard Oil; og formuleringen «var instrumental i utryddelsen av ..» høres ikke ut som god norsk), og en ny vurdering av disposisjonen. I dag har artikkelen noen hovedavsnitt med bare 2-4 linjer, og noen avsnitt med over 50 linjer (på min skjerm, altså); det er ikke særlig lettlest eller veldisponert. Jeg tenker at en naturlig hoveddisposisjon av denne artikkelen kan være i 4 deler

1. Privatliv
2. Forretningsdrift
3. Filantropi
4. Ettermæle

I tillegg kommer selvsagt de siste avsnittene med referanser og lenker. Innenfor noen av avsnittene trengs det underavsnitt for å dele opp teksten i logiske og lesevennlige avsnitt på 15-25 linjer. Jeg blir offline noen dager i påsken, litt til og fra, men kan gjerne være med deg og se mer på artikkelen etterhvert, hvis du ikke selv finner noen løsninger i mellomtiden. OK? Mvh og ønske om god påske, --M Haugen (diskusjon) 1. apr 2012 kl. 23:13 (CEST)

Jeg har også vært offline i påsken og ikke fått gjort noe. Jeg skal prøve å lage noen underoverskrifter under den nye disposisjonen du har laget, som forøvrig ser mer forenuftig ut enn den gamle. Når det gjelder språkvask så tar jeg gjerne i mot hjelp. God påske. Lillingen (diskusjon) 9. apr 2012 kl. 21:50 (CEST)

Hei, hva tror du om denne som kandidat til anbefalt? Den er oversatt fra en:wp hvor den er GA. Cocu (d) 9. apr 2012 kl. 21:09 (CEST)

Ryddig og velorganisert. Jeg har ikke så mye å bidra med rent faglig, men lar meg lett overbevise av god disposisjon og god kildebruk. Litt ekstra behov for språkvask vil som regel bli avdekket når oversatte artikler kandidatnomineres, men det er ikke noe problem. Skal jeg nominere med det samme? Mvh M Haugen (diskusjon) 9. apr 2012 kl. 21:36 (CEST)

Ja, du kan godt nominere. Det gjenstår nok litt språkpuss, men det kan fint gå inn i kandidatprosessen. Cocu (d) 9. apr 2012 kl. 22:30 (CEST)

Hei. Spør bare en som jeg ser holder på nå, fordi jeg har en liten sak jeg ikke helt forstår med infoboks. Kanskje en bagatell, eller noe jeg overser. Kan du se, eller vet du noen som kan se?Se i redigerinsmodus på infoboks til fjordarmene på Reinefjorden. Her er stjerner brukt foran navnet. I vanlig modus så ser du at navnene ikke står på linje. Noen ganger får jeg ikke dette til. Gjør det samme på Bruker:TorbjørnS/kladd. Stjernebruken her gjør ikke samme utslag. Noen forklaring? TorbjørnS 10. apr 2012 kl. 19:20 (CEST)

Sorry. Haven't got the foggiest. Infobokser er geniale når de virker, men noen av dem er så finurlige at de virkelig hever lista for oss som streifer innom et fagområde en gang i blant. Mvh --M Haugen (diskusjon) 10. apr 2012 kl. 20:15 (CEST)

Noen ganger er maler lagd med tabeller i tabeller og når de innerste tabellene har uspesifisert bredde så ender det med at vertikale linjer ikke blir stående på «riktig plass». Det samme kan også skje om innerste tabellen er overspesifisert, eller om nettleseren må regne om breddene for å få plass til tabellen. Det er igrunnen rart at det ikke går galt oftere.

Jeg gjorde en liten endring for å få å unngå linjebrekket (det store tomrommet) i ene tabellraden. Ser du på diffen så ser du hvordan det er løst. — Jeblad 10. apr 2012 kl. 21:01 (CEST)

Så bra! Det problemet har jeg også ville ha bort.TorbjørnS 10. apr 2012 kl. 21:19 (CEST)

Ble så begeistret at jeg glemte å lese hva du sa først. Har fått til både (*)/(**)/(***) i fjordinfoboksen før. Men noen ganger vil det bare ikke.TorbjørnS 10. apr 2012 kl. 21:35 (CEST)

Jeg tror noe av samme problemet kan oppstå med ul-lister, men at det da er marger som det dyttes på, og ofte fordi teksten er er satt med «nobreak». De innledende stjernene brik konvertert til li-tagger innkapslet i ul-tagger. Jeg er ikke sikker på det her, mn det er eneste jeg synes virker gir fornuft. Slike ul-lister kan også deformere tabeller slik at når bullets for li-taggene vises frem så vil de ikke danne vertikale linjer. Ha det i hodet og send meg en note når du finner et eksempel. — Jeblad 10. apr 2012 kl. 22:29 (CEST)

Hvis den var til meg, så kunne du like greit tatt det på gresk. Forsto alt fram til ul-lister :) TorbjørnS 10. apr 2012 kl. 22:33 (CEST)

Det virker (i alle fall på kladden min nå) som at problemet løste seg raskt med å trekke alt inn. Altså begynne uten stjerne.. Har testet med opp i 3 stjerner. Dette blir uansett mer estetisk nå som jeg fikk tips om den nowiki-tagen. Så blir det bare å sette seg å rette alle infoboksene nå... TorbjørnS 10. apr 2012 kl. 23:34 (CEST)

Hei, ser at du har fjernet deler av historieseksjonen i artikkelen om "Trøndelag" med den begrunnelse at det som er fjernet ikke er relevant. Jeg sikter til avsnitt under punktet om Kalmarunionen, nærmere bestemt om Karlstadforliket, de første kroningene i Nidarosdomen. Kan du gi en nærmere begrunnelse for at du mener dette er irrelevant i historieseksjonen? på forhånd takk. mvh — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Gauldal (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei. For noen dager siden fjernet jeg en del av avsnittet Historie i artikkelen Trøndelag. Jeg kunne har fjernet svært mye mer stoff enn dette også. Både teksten jeg tok ut og det som fremdeles gjenstår er en blanding av

• pompøse formuleringer. Formuleringen «Nidarosdomen sto ferdig i all sin prakt i 1320.» er ikke bare pompøs, men feil. Nidarosdomen har aldri vært «ferdig»
• en krønike over ting som har skjedd i Trøndelag, basert på et subjektivt og selektivt stoffutvalg.
• Norgeshistorie, verdenshistorie og kirkehistorie som ser ut til å være tatt med her ut fra den begrunnelsen av det foregår i Trøndelag eller på en eller annen måte involverer trøndere. «Peter Wessel Tordenskjold gikk til stormangrep på Gøteborg og Strømstad i 1716. Angrepene gav ikke resultat. » og «Metropolitanerbispedømmet Nidaros underlegges paven i Avignon (Provence i Sør-Frankrike) fra 1309 (kilde: Diplomaticum Norvegicum). Universitetet i Avingnon er i denne tidsperioden senter for teologisk og juridisk utdanning i Europa. »

Wikipedia har en oversikt over Hva Wikipedia Ikke Er. En av maksimene der er: «Wikipedia er ikke en tilfeldig samling av informasjon». For meg framstår artikkelen fremdeles som en tilfeldig samling av informasjon. Jeg har ingen grunn til tvile på sannhetsgehalten i noen av setningene, men jeg mener altså at de ikke er relevante for en artikkel om Trøndelag. Alt i alt fremstår teksten som en kåserivennlig og kildeløs miks av smått og stort («Det ble holdt herskap hos den 14-årige Peter s morbror Christopher Schøller i anledning kongens besøk. ») som kanskje kan forlede noen til å tro at det er slik historie skal skrives. Jeg mener at det er en tekst som ligger langt unna både historiefaglige sjangerkrav og stilidealer og wikipedias (og alle andres leksikons) stilidealer. Jeg kunne gjerne ha fjernet mye mer tekst, men da må jeg bruke mer tid på å vurdere hvert avsnitt grundigere. Det er også et forverrende moment at fremstillingen bare i svært begrenset grad henviser til kilder. Mvh --M Haugen (diskusjon) 25. apr 2012 kl. 09:07 (CEST)

Jeg viser til din melding 24.4. kl 14 11, som jeg leste nå.

Jeg må først presisere at jeg er ikke faghistoriker, men advokat.

Jeg må videre understreke at bidraget til artikkelen fra min side ikke er noe forsøk på å fremstille "Trøndelag" som en selvstendig aktør, enn si sminke historien ut fra egne ønsker å behov. Mitt utgangspunkt er at Trøndelags historie består av begivenheter som finner sted i Trøndelag, samt begivenheter som knyttes an til institusjoner som har sitt sete i Trøndelag, f.eks Nidaros Erkebispesete. Videre å fremstille historiske linjer for å belyse helt sentrale årsaksforhold. Det er åpenbart at deler av denne historien sammenfaller Norgehistorien forøvrig, men avvikene er tilstrekkelig til at det berettiger en egen fremstilling. Dette er ikke noe unikt i Europeisk historiefaglig tradisjon, snarere regelen.

Jeg registrerer ditt standpunkt at kroningen av de to føste Oldenburgerne er "bortimot" uinteressant for "Trøndersk" historie dersom det ikke fremstilles på en historiefaglig god måte. Jeg er enig i det aller siste, og gjør så godt jeg kan, men utelukker på ingen måte at det er rom for forbedringer enn si opprydding. Når det er sagt hadde imidlertid satt pris på at en opprydding kan skje på en fair måte, slik at man begrunnner bortraderinger f.eks. med korrigeringer av faktafeil og ikke starte med å utøve skjønn på hva som anses som interessant. Et slikt skjønn kan lett bli subjektivt betonet.

Jeg mener denne delen (1450-1523) fra karlstadforliket til Stockholms blodbad, klart er helt avgjørende i forståelsen av landsdelens historiske betydning ikke bare i den perioden , men også årsaksforhold i tiden etter; eksempelvis de 3 gjentatte forsøk fra Svensk side på å erobre landsdelen. Opprettelsen av en norsk trone iht. Karlstadforliket, var jo dessuten en nødvendig forutsetning for "forleningen" av landet. Disse begivenhetene finner sted i Trondheim, og er opptakten til at hele Norge blir en del av Danmark.

Jeg minner her om at standpunktet om at det eksistrerte en suveren Norsk kongemakt før karlstadforliket med kontinuitet tilbake til 1200-tallet (sverre-ætten) er et mer kontroversielt standpunkt enn det motsatte.

Mitt utgangspunkt er at Trøndelags historie består av begivenheter som finner sted i Trøndelag, samt begivenheter som knyttes an til institusjoner som har sitt sete i Trøndelag, f.eks Nidaros Erkebispesete. Det er åpenbart at deler av denne historien sammenfaller Norgehistorien forøvrig, men avvikene er tilstrekkelig til at det berettiger en egen fremstilling. Dette er ikke noe unikt i Europeisk historiefaglig tradisjon, snarere hovedregelen for de fleste europeiske lands historie.

Jeg håper dette bidrar — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Gauldal (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

(Det er fint om du klarer å holde diskusjonene samlet! Du trenger ikke starte nye avsnitt for å skrive et svar)

Artikkelen fram til nå har vært preget av at mange/noen har lagt til store mengder stoff som (med dine ord) er «subjektivt betonet». Det er svært nødvendig å rydde opp i dette. Du trekker inn momenter som «at standpunktet om at det eksistrerte en suveren Norsk kongemakt før karlstadforliket med kontinuitet tilbake til 1200-tallet (sverre-ætten) er et mer kontroversielt standpunkt enn det motsatte.» Dette er et kronekssempel på den type tekst vi ikke trenger: for det første fordi det inneholder en subjektiv kildeløs vurdering av hva som er kontroversielt; for det andre fordi diskusjonen om den suverene norske kongemakt ikke skal føres i artikkelen Trøndelag. Det er mulig at slike momenter er relevante i f.eks. trebindsverket om Trøndelags historie; men dette er en leksikonartikkel, ikke et trebindsverk. --M Haugen (diskusjon) 25. apr 2012 kl. 10:20 (CEST)--M Haugen (diskusjon) 25. apr 2012 kl. 10:20 (CEST)

Jeg viser til mitt tidligere innlegg, men finner oppfordring til å besvare kommentaren din ytterligere ;

ad pompøse formuleringer: Fjerningen er helt uproblematisk, formuleringen Nidarosdomen fto ferdig i all sin prakt er hentet fra en av NDR (Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders hjemmesider) og henspeiler etter hva jeg forstår på at kirken i 1320 fremsto, slik den er forsøkt restaurert i perioden 1869-1983. At kirken aldri blir ferdig er jo noe vi alle lærte som barn og jeg er forsåvidt enig i det, men jeg står jo for at det er et praktfult byggverk da , og har forstått at det er flere som er enig i det.

ad Norgeshistorie, verdenshistorie , kirkehistorie; under henvisning til mitt første innlegg så fastholder jeg at det både er relevant og interessant å trekke linjer for å belyse årsaksforhold i en historiefremstilling. Jeg tror f.eks deter umulig å forstå årsakene til slaget på Stiklestad , hvis man ikke kjenner litt til historien til det bysantiske riket , og senere historien til den romersk katolske kirken.

På samme måte tror jeg det er vanskelig å forstå Tordenskjolds iherdige bedrifter mot det svenske imperiet, uten å sette det i en sammenheng med hans oppvekst i nettopp Trondheim og Trøndelag, som i løpet av hans foreldres og hans egen tid var blitt erobret 2 ganger av det samme imperiet . Jeg fastholder at dette hører hjemme i fremstillingen av Trøndelags historie.

Ideen med å nevne gjestebudet hos Tordenskjolds morbror med kongen tilstede i 1704 , er følgende; kongebesøket hadde preg av et privatbesøk men med politiske overtoner. Kilden til anekdoten er Dan Andersens biografi fra 2004. Å få frem at det var ingen kongehylling. Enevoldskongene ble kun hyllet av hoffet, men Chrisian 4 lot seg hylle av riksråd og stattholdere i Norge, og den tradisjonen ble fulgt også av de første enevoldskongene. Det skjedde på Akershus i Christiania og ikke i Trondheim.

ad Tordenskjolds mislykkede stormangrep, her ville det vært på sin plass med en faktisk korreksjon, det skjedde ikke i 1716! Min tanke om denne delen er å få belyst sammenhengen mellom Tordenskjolds bedrifter og Karolinernes dødsmarsj i Trøndelag i 1718.

Ad Nidaros erkebispedømme underlegges paven i Avignon; jeg fastholder at det er en avgjørende periodisering, som klart er relevant og viktig. Opplysninger om Avignon, universitetet etc. kan sikkert tas ut dersom det er et mål å korte ned.

Endelig en sluttkommentar; den informasjonen som presenteres bør være egnet til å belyse, gi aha opplevelser, gjøre stoffet interessant å lese. Dersom dette ikke kan oppnås så er det god grunn til å stille spørsmålstegn ved relevansen av opplysningene.

Jeg er relativt ny på vikipedia, men syns at det er et verktøy som gir fantastiske muligheter til å få et godt leksikon. Jeg er selvsagt derfor ydmyk på at man har stilidealer , men tillater meg (atter en gang) å trekke en historisk linje tilbake til opplysningstiden da de første leksikon så dagens lys;

det var i Ludvig 15 s Frankrike, og hans regjering skiftet oppfatning 3 ganger før de til slutt gav etter for ønsket om å trykke et alminnelig leksikon. Innvendingen hadde bl.a vært at det var uhørt og farlig at andre enn teologer skulle publisere sannheten om verden. Voltaire og hans "encyclopedister" kom med et mellomstandpunkt at bare de som uttalte seg var tilstrekkelig opplyst (les hadde embetseksamen) så var det ingen fare.

I ettertid vet vi selvsagt at grensene selv for Voltaires stilidealer er sprengt mange ganger. mvh.Gauldal— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Gauldal (diskusjon · bidrag) 25. april 2012 kl. 11:25 (Husk å signere dine innlegg!)

God kveld. Har laget to nye OL-lister, Liste over nasjoner som har deltatt i vinter-OL og Liste over nasjoner som har deltatt i sommer-OL. Hva tror du? --- Løken (diskusjon) 4. mai 2012 kl. 23:04 (CEST)

Det er gjort en imponerende & solid innsats med både liste og artikler. Det er imidlertid en par forhold ved listene som gjør meg litt usikker:

• Jeg tror at ingressene burde være litt lengre; nå er de hhv 5 og 3 linjer på min skjerm. Jeg tror at en god ingress bør være 12-15 linjer lang, og inneholde et sammendrag av innholdet: har økt deltagelse helt og holdent fulgt utviklingen i antall nasjonalstater, eller har det også vært andre økningsfaktorer?
• Det står at listene er sortert etter landkodene. Jeg kan ikke se at det stemmer. Under S står i rekkefølge SLO; RSA, URS, ESP, SWZ. Men landene står heller ikke etter navn: under G står Georgia, Storbritannia, Tyskland og Hellas. For meg ser det ut som om lista er sortert etter landenes navn på engelsk. Kanskje de bør sorteres på ny?

Jeg tror listene hadde blitt bedre med noen flere bilder. Jeg må også innrømme at jeg måtte bruke litt tid på å få oversikt over alle støttefunksjonene til listene: tegnforklaringen først, og to ulike typer fotnoter etterpå. Det kan tenkes at jeg bare er fremmed for denne måten å sette det opp på, men kan det gjøres på en enklere måte?

Litt pirk og noen innvendinger herfra, altså, men hovedinntrykket er at det er utført et solid arbeid med begge listene!! Mvh --M Haugen (diskusjon) 5. mai 2012 kl. 00:16 (CEST)

1. Jeg kan skrive ingressene lengre, intet problem.

2. Jeg håper at noen med tabellkunnskaper kan fikse dette hvis eller når den blir nominert. Jeg prøvde å fikse dette, men da ble tabellene ødelagte.

3. Det kan sikkert ordnes, men jeg fant ikke noen annen måte å gjøre det på.

4. Kan fikse bilder.

--- Løken (diskusjon) 5. mai 2012 kl. 00:42 (CEST)

Da har jeg ordnet punkt 1 og 4, de to andre håper jeg det kan komme noen smarte innspill på i løpet av en eventuell kandidatprosess. ---Løken (diskusjon) 5. mai 2012 kl. 01:14 (CEST)

Jeg syns listene bør sorteres etter landas navn og ikke kodene, da opphavet til noen av kodene kan være ganske obskurt, og gjøre det vanskelig å «finne» land (PRK og URS slår meg ved første øyenkast). Jeg kan godt fikse tabellene, om du vil bestemme hvilken rekkefølge som er best først. Jon Harald Søby (diskusjon) 5. mai 2012 kl. 04:12 (CEST)

Jeg har gjort noen språklige grep i ingressen, og et layoutgrep ved tabellforklaringene. Jeg håper du synes det ble greit, Løken!? Jeg synes også at listene bør stå alfabetisk etter landets navn på norsk. Jeg vil foretrekke at dette er avklart før vi nominerer listene; selv om jeg ser at det også kan være et tema som vi kan ha en «meningsmåling» om i løpet av kandidatprosessen. Mvh --M Haugen (diskusjon) 5. mai 2012 kl. 09:31 (CEST)

Jeg har samlet deltabellene i Liste over nasjoner som har deltatt i vinter-OL til én lang tabell og sortert etter norsk navn. Det var et par jeg var usikker på, bl.a Korea. Jeg endte opp med begge under K, da de deltok som ett land før krigen, og det gjenspeiles i de sammenslåtte tabellcellene. Jeg endret for Øst- og Vest-Tyskland slik at lysgrå (=ikke eksisterende land) overstyrer mørk grå (=ol ikke avholdt). Dette prinsippet var brukt for Kina, så jeg så ingen grunn til at det skulle være annerledes for Tysklandene. Håper jeg unngikk å innføre noen feil i denne prosessen. Hvis det er ønskelig, kan jeg gjøre tilsvarende for Sommer-OL, men venter med den til det er enighet om alle detaljer, så vi slipper dobbeltarbeid. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 5. mai 2012 kl. 10:13 (CEST)

Det må være en feil i setningen «Denne listen inneholder 103 av 205 land som har deltatt i vinter-OL». Det er neppe så mange som 205 land som har deltatt i Vinter-OL (kanskje dette tallet gjelder Sommer-OL?). Hvis det er andre land som har deltatt i Vinter-OL, er det vel heller ingen grunn til å utelate dem fra tabellen? --Wikijens (diskusjon) 5. mai 2012 kl. 11:51 (CEST)

Jeg gjetter at det betyr «de 103 av IOCs 205 medlemsland som har deltatt…», men det er bare en gjetning. Løken vet sikkert. --M Haugen (diskusjon) 5. mai 2012 kl. 12:04 (CEST)

Ja, det må være riktig. Jeg endrer det. --Wikijens (diskusjon) 5. mai 2012 kl. 12:13 (CEST)

Apropos lysegrå farge: Det er uklart for meg hva det viser til. Hva er det f.eks. som skiller tilfellet Øst- og Vest-Tyskland t.o.m. 1952 (lysegrått) fra Tsjekkia og Slovakia t.o.m. 1992 (hvitt)? Det er godt mulig det er en logikk, men det bør fremgå tydeligere. PS. Bare å flytte diskusjonen, hvis du ikke vil ha den på din brukerside :-) --Wikijens (diskusjon) 5. mai 2012 kl. 12:11 (CEST)

Jeg synes nå artikkelen om vinter-OL ser bra ut, etter at Wikijens har fjernet underoverskriftene og satt alt i en tabell. Om dette blir gjort på artikkelen om sommer-OL også tror jeg begge skal være grei. Beklager også at det ble noen språklige feil, men jeg hadde nok litt for dårlig tid til slutt (skal begynne å skrive semesteroppgave). Wikijens: Jeg vet riktig ikke, men det står slik på engelsk. Du kan gjøre hva du vil :) --- Løken (diskusjon) 5. mai 2012 kl. 22:08 (CEST)

Da nominerer jeg vinter-lista først, og så tar vi sommerlista etterpå. Jeg synes det er fint hvis Wikijens kan ordne tabellen i sommerlista også. Kanskje det er mulig å gjøre kolonnen for landkoder sortable? --M Haugen (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 08:54 (CEST)

Jeg har samlet og alfabetisert også sommerlista. Jeg er usikker på sortering av land med Den.../De... i tillegg til Kongoene/Koreaene/Tysklandene/Kinaene osv. Jeg har i begge listene skilt ut i koden ny linje etter verdenskrigene. Det har ingenting å si for utseendet i selve artikkelen, men jeg tror det er lettere å få oversikt over hvor man må legge til/fjerne grå celler, hvis man omsorterer tabellen eller legger til nye land. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 11:09 (CEST)

Veldig bra jobb, og gode vurderinger. I mine øyne har du også gjort de riktige valgene mht alfabetisering. Mvh --M Haugen (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 11:13 (CEST)

Hvorfor i huleste har du slettet Laura-saken og Anita Hjertvik-saken?

Grunnene dine er MEGET tynne; Eneste bidragsyter var Gulosten (det er ikke så rart når artikkelen var laget for noen timer siden? det mangler heller ikke med objektivitet da jeg refererte til flere kilder!), (Manglende objektivitet: navngivelse av ikke-dømte - navngivelsen av ikke-dømte har ingenting med objektivitet å gjøre, da kunne du fjernet navnet, ikke slettet hele artikkelen som jeg har lagt ned arbeid i!)

Jeg jobber med prosjektet Liste_over_norske_uoppklarte_drapssaker hvor jeg legger ned mye arbeid i å gjøre denne listen komplett, det er rett og slett meget provoserende når du bare kommer og river ned det en har lagt ned mye tid og arbeid i, og jeg skjønner godt hvorfor folk ikke vil bidra på wikipedia når det er slik prosessen foregår!

Ser helst at du gjenoppretter artiklene igjen slik at jeg får jobbet videre med dem, jeg kan godt fjerne navnet ti den ikke-dømte. Gulosten (diskusjon) 7. mai 2012 kl. 10:00 (CEST)

Hei, jeg har flere innvendinger til den skrivestilen og presentasjonsformen du hadde valgt i artiklene. Hvis du ser på de endringene som andre har gjort i artikkelen Ramm-saken, så ser du at jeg ikke er alene om min skepsis. Min mening er at det er bedre å begynne disse to artiklene på nytt enn å ta utgangspunkt i de slettede versjonene. Hvis det er mye merarbeid for deg å gjenskape referansene, så kan jeg flytte teksten til Bruker:Gulosten/kladdeside el.l., slik at du kan bearbeide den der. --M Haugen (diskusjon) 7. mai 2012 kl. 09:51 (CEST)

Flytt dem gjerne til min side, og jeg er helt åpen for å legge om min skrivestil, jeg vil gjerne bidra nyttig på wiki og tar gjerne råd fra mer erfarne brukere. Det er selve måten prosessen foregår som provoserer meg.. Måten det ble gjort på denne gangen fremstår du som en enehersker, noe jeg mener ikke er til wikipedia sitt beste. Det er ren høflighet å følge http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Retningslinjer_for_sletting slik at jeg hadde hatt muligheten til å skrive dem om! Gulosten (diskusjon) 7. mai 2012 kl. 10:00 (CEST)

Jeg gjenopprettet de etter innlegget på Torget og fjernet navn. Vi kjører en vanlig slettediskusjon på Wikipedia:Sletting/Anita Hjertvik-saken for å få mer klarhet i hvordan vi skal forholde oss til slike saker. – Danmichaelo (δ) 7. mai 2012 kl. 13:31 (CEST)

Da har visst artiklene allerede blitt gjenopprettet mens jeg var opptatt annensteds. Lykke til med videre skriving. Jeg tror at endringene i Ramm-saken kan være en god veiledning for deg mht hva som kan og ikke kan skrives. Generelt er wikipedia skeptisk til en dramatiserende skrivestil som minner om løssalgsavisene. Leserne forventer en annen stil i et leksikon, neddempet med vekt på faktiske opplysninger. Det er også en god tommelfingerregel å være restriktiv med personidentifikasjon. Kombinasjonen av Wikipedia og Google slår hardt, og wikipedia får flere negative tilbakemeldinger pga for mye identifikasjon enn pga for lite... Mvh --M Haugen (diskusjon) 7. mai 2012 kl. 13:36 (CEST)

	Etiopiastjerna
	Jeg veit at dette er åtte måneder for seint, men jeg syns likevel du fortjener ei sein stjerne for innsatsen med Etiopia i høst. Kudos! Jon Harald Søby (diskusjon) 7. mai 2012 kl. 15:41 (CEST)

Takk, takk. Det var morsomt å lage den, og det er hyggelig med ros :-) --M Haugen (diskusjon) 7. mai 2012 kl. 16:02 (CEST)

Hei, synes ikke du at det er relevant å ha navnene til barna til X, i artikkelen? Mvh --Mannni (diskusjon) 13. mai 2012 kl. 19:41 (CEST)

Hei, Manni. Jeg støtter meg til wikipedias regler og presedens. Selv om denne regelen snevert sett bare gjelder nålevende personer, så mener jeg at resonnementet bak er like relevant her. Jeg skjønner ikke hvilken merinformasjon det har å navngi barna. Jeg skjønner ikke verdien av foreldrenes navn heller, for den saks skyld. Mvh --M Haugen (diskusjon) 13. mai 2012 kl. 21:31 (CEST)

Og et par ting til. Det ser ut som om du har tenkt å oversette hele den engelske Malcolm X-artikkelen til norsk. Det er en fin og nyttig oppgave! Men det er lurt om du tar med referansene mens du oversetter, det blir ikke noe lettere å gjøre det etterpå. Og husk at en god oversettelse bør gjøres ut fra meningsprinsippet, setning for setning; ikke ord for ord. «died violently at the hands of white men» blir ikke «døde voldelig ved hånden av en hvit man», men heller «ble brutalt drept av hvite (menn).». Mvh --M Haugen (diskusjon) 13. mai 2012 kl. 22:17 (CEST)

Hei. Kan du se på kombinert før dagens endringer? Jeg var fristet til å tilbakestille det som Eggen har forandret (og kastet ut), men nøyde meg med å merke den med {{opprydning}}. For meg var artikkelen langt bedre før han begynte enn nå, også språklig. 2.150.32.189 18. mai 2012 kl. 13:45 (CEST)

Det kan hende at han hadde noen poenger, men det var mange halve setninger og litt for mye som var tatt ut til at jeg var bekvem med det. Jeg tilbakestilte til siste versjon før Kjetil Eggen (diskusjon · bidrag), så får han heller legge inn stoffet på nytt bit for bit i samarbeid med en erfaren bruker. --M Haugen (diskusjon) 18. mai 2012 kl. 14:15 (CEST)

Takker, kan du forresten forklare hva "omforent" betyr? Det er akkurat som "samhandling" et nyord som er overalt, men jeg hittil ikke har fanget betydningen av. Mvh 2.150.32.189 18. mai 2012 kl. 16:08 (CEST)

Noe vi er forent om, dvs enige om. Det er i alle fall slik jeg bruker det, men det er jo en risiko for at jeg er på bærtur. Akkurat i denne sammenhengen var det vel forresten ikke noe helt presist uttrykk, det er ikke sikkert at «vi» var «mer enige» om den forrige versjonen. Da har jeg nok brukt ordet for å unngå mer ladede formuleringer som «tilbake til siste gode versjon», jeg synes det ville vært uhøflig mot en ny bruker å snakke om gode/dårlige versjoner. mvh --M Haugen (diskusjon) 18. mai 2012 kl. 17:03 (CEST)

Kan du hjelpe meg med kombinert rediger

Flytter avsnittet til Diskusjon:Kombinert.

Nå har jeg jobba med denne en stund. Ser du noen store mangler før den eventuelt kan nomineres til AA? Haakon K (diskusjon) 25. apr 2012 kl. 08:50 (CEST)

Rask kikk på lengde, kildebruk og disposisjon: ingen innvendinger. Tror du at det er mulig å finne en setning eller to om forholdet til Norge? Det vil vel begrense seg til noe om diplomatisk representasjon, og evt noe om kjente nordmenn som har vært der og evt skrevet om det. Denne kan nok nomineres svært raskt. Mvh --M Haugen (diskusjon) 25. apr 2012 kl. 09:17 (CEST)

Så vidt jeg kan se, fins det ingen diplomatiske forbindelser, men jeg la til en setning nå om Terje Dahl i historieseksjonen. Haakon K (diskusjon) 25. apr 2012 kl. 09:41 (CEST)

Norge har forbindelser med Tuvalu via ambassaden i Canberra, se http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/veiledninger/2008/side_akkreditering.html?id=515463. Hilsen GAD (diskusjon) 25. apr 2012 kl. 09:58 (CEST)

Takk, da er det tatt med. Haakon K (diskusjon) 25. apr 2012 kl. 10:10 (CEST)

Jeg håper jeg forsto deg rett, og at det var riktig av meg å nominere den!? Mvh --M Haugen (diskusjon) 25. apr 2012 kl. 13:10 (CEST)--M Haugen (diskusjon) 25. apr 2012 kl. 13:10 (CEST)

Hei. Synes stort sett du har holdt en god tone i diskusjonen om navngivning av drepte. Siden det kan virke som om Grrahnbahr føler seg overkjørt i saken, kan det allikevel være verdt å minne om at det ikke er så morsomt å få høre at en «opptrer mot bedre vitende» eller er «egenrådig».[4] – Danmichaelo (δ) 25. apr 2012 kl. 22:55 (CEST)

Takk, det er greit å bli minnet om å roe ned tone og temperatur i diskusjonene. Mvh --M Haugen (diskusjon) 25. apr 2012 kl. 23:13 (CEST)

Heisann. Du bad om et hint når denne var ferdig, og om den ikke er ferdig er den i alle fall blå nå. Alt er ikke like bra av artikler, og ingressen bør nok pusses på. Den er uansett blå, og har sikkert godt av at andre ser på den, om det blir noen nominasjon av det eller ikke. Mvh 3s (diskusjon) 26. apr 2012 kl. 22:10 (CEST)

jo, denne kan trygt nomineres. Et par tips fra meg: prøv å gjør koloniene sorterbare, og finn en annen løsning for år med flere vinnere (disse tingene henger samen), f eks bruke fotnote til årstall el navn. --M Haugen (diskusjon) 27. apr 2012 kl. 01:02 (CEST)

Jeg tror jeg ville gått for å bruke én rad for hver prisvinner, uansett om den delte prisen med andre, og repetere årstallet i hver rad der hvor prisen er delt. Opplysninga om at prisen var delt trenger ikke å ha sin egen rad, men kan markeres på en annen måte, for eksempel med en asterisk etter årstallet. Da fungerer sorteringa greit både på år, navn og land. Haakon K (diskusjon) 27. apr 2012 kl. 02:22 (CEST)

Jeg har prøvd å innkorporere det dere foreslo i artikkelen nå. Jeg tror ikke sorteringen er særlig god på bøker med flere forfattere, men med min tekniske innsikt vet jeg ikke om en bedre løsining. Mvh 3s (diskusjon) 27. apr 2012 kl. 09:12 (CEST)

det ble bedre av dette, men om vi i tillegg får satt inn sortable wikitabell og sorterbare navn? M Haugen (diskusjon) 27. apr 2012 kl. 09:16 (CEST)

Er ikke det inne da? Er i alle fall det her... 3s (diskusjon) 27. apr 2012 kl. 09:20 (CEST)

ok, ser det nå. God helg! M Haugen (diskusjon) 27. apr 2012 kl. 23:17 (CEST)

Jeg var delvis offline i helga, og så på artikkelen på et nettbrett. Safari fanger tydeligvis ikke opp slike småting som sortable. Jeg tror lista kan nomineres nå, men er usikker på det med presens/preteritum i inledningen. Skal vi betrakte prisen som avviklet eller som fremdeles oppegående? Mvh --M Haugen (diskusjon) 29. apr 2012 kl. 21:10 (CEST)

Jeg har enten oversett siste avsnitt på prisens hjemmeside totalt, eller de har endret siden en av de siste dagene. (Jeg tror blindhet fra min side er mest trolig), for plutselig så jeg at de har forklart avbruddet fra 2009. Noma-familiens sponsorat var ferdig og prisen ble lagt ned. Og dette har jeg grunnet på siden jeg begynte.

Så forresten at du endret «kreativ skriving» til «skjønnlitteratur». Godt valg. Av og til lurer jeg på hva som skjer i hodet mitt, når et så enkelt ord som «skjønnlitteratur» ikke har kommet opp som et myyye bedre alternativ på hele denne tiden. Mvh 3s (diskusjon) 29. apr 2012 kl. 21:31 (CEST)

Jeg la til et avsnitt om Hans Magnus Enzensberger ettersom han har en norsk forbindelse som kom dårlig fram, jeg sjekket artikkelen etter at jeg leste i Aftenposten i dag at det er kommet en ny bok. Det er forøvrig noe i vår artikkel jeg ikke helt forstå, hans ene bror er «anglisten Christian». Anglisten? Den anglikanske kirke? I Tyskland? --Finn Bjørklid (diskusjon) 30. apr 2012 kl. 15:47 (CEST)

Broren, en:Christian Enzensberger, er en anglisist, dvs en engelskfilolog. Kanskje vi like gjerne kan rette teksten til det? --M Haugen (diskusjon) 30. apr 2012 kl. 15:51 (CEST)

Ah, du brukte Wikipedia, hvorfor tenkte ikke jeg på det? :-) Jo, jeg tror jeg endrer det, når jeg ikke forsto det, er det kanskje en liten mulighet for at andre heller ikke gjør det. --Finn Bjørklid (diskusjon) 30. apr 2012 kl. 16:14 (CEST)

Hei, Jeg leste om Chianti-viner og fant en rød lenke til Tignanello, den første supertoscanske vinen. For å være grei skrev jeg inn en sak om vinen, men ser at du slettet lenken fra Chianti-artikkelen (som ikke jeg la inn). Artikkelen om Tignanello er også borte (vet ikke hva som skjedde med den, så jeg publiserte den på nyt)t. Jeg er ikke en veldig dreven Wikipedia-bruker, så trenger en forklaring på hvorfor det eventuelt ikke skal skrives om dette. Tignanello er en viktig del av italiensk vinhistorie. Hva må eventuelt til for at den er wiki-akseptabel? Jeg tenkte også å skrive en artikkel om Antinori som produserer vinen og er et av de største, mest kjente og eldste vinhusene i Italia. Jeg forstår at dette er til en viss grad er produktomtale, men ikke mindre viktig av den grunn. Takk for kommentarer og innspill. Ha en fortsatt fin dag. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av NOTO (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei, NOTO. Den teksten du la inn i artikkelen Tignanello har åpenbare likhetstrekk med pressemeldinger og annen journalistisk omtale. Det passer ikke i leksikonet, leksikontekster er en annen sjanger. På Brukerdiskusjonssiden din haar du fått en velkomsthilsen med lenker til noen bruksanvisninger. Mvh --M Haugen (diskusjon) 23. mai 2012 kl. 14:00 (CEST)

Hei. Jeg tror jeg bare må være ærlig med meg selv og andre og si at jeg nok ikke kommer til å få gjort mer med denne artikkelen. Jeg har gjort litt småplukk (som jeg håper har vært til det bedre), men jeg merker at det er vanskelig å gå inn i en så gjennomarbeidet artikkel og gjøre så mye. Artikkelen er god, relativt fullstendig og gjennomtenkt, og da er det vanskelig å komme med så mye nytt uten å skrive om hele artikkelen. Med min tidskvote for Wikipedia nå, har jeg ikke tid til noen omskrivning, og det er det heller ikke bruk for så god som artikkelen er. Nominerer du den til AA har den min stemme. Mvh 3s (diskusjon) 23. mai 2012 kl. 20:20 (CEST)

Takk for fin sluttinnsats! Vi får se, jeg har tillit til mine kilder, og til dine vurderinger, men har hatt en slags følelse av at det burde vært sagt mer. Kanskje jeg bare legger lista for høyt? Kanskje dette er en helt god AA? Den er i alle fall nominert nå: Wikipedia:Kandidatsider/Gammeltestamentlige apokryfer. Mvh --M Haugen (diskusjon) 24. mai 2012 kl. 01:32 (CEST)

Hei. Jeg har endret disposisjonen nå og lagt til underoverskrifter. Ta gjerne en titt hvis du har tid. Jeg lurer på om det er noe mer som må endres eller utvides før artikkelen er klar til nominasjon. Jeg lurer på om det er for mange rødlenker? Lillingen (diskusjon) 20. mai 2012 kl. 21:24 (CEST)

Hei igjen, Lillingen. Disposisjonen virker god nå; selv om filantropi-avsnittet kan virke litt oppramsende. Som jeg sa sist har artikkelen også behov for omfattende språkvask. Det er litt for lett å se at de opprinnelige engelske setningene er oversatt ord for ord. Språkvask kan du gjøre selv, ved å ta avsnitt for avsnitt og omskrive det til et språk og en stil som du ville ha valgt hvis du skulle skrevet det selv fra bunnen av (verken du eller jeg ville ha sagt eller skrevet en setning som «Hans formue ble i hovedsak brukt til å opprette moderne systematisk tilnærming av målrettet filantropi med fundamenter som hadde en stor effekt på medisin, utdanning og forskning», hvis vi fikk velge selv ). Du kan også be om hjelp fra wikifanter som har trening med språkvask; og da er Ulflarsen (diskusjon · bidrag) en språkvasker og et arbeidsjern i særklasse. OK? Lykke til med innspurten! Mvh --M Haugen (diskusjon) 20. mai 2012 kl. 22:04 (CEST)

Jeg har begynt å se på artikkelen og har lagt noen kommentarer til hovedbidragsyter, tror jeg avventer videre innsats inntil jeg får noen tilbakemelding på det. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. mai 2012 kl. 00:15 (CEST)

Er ferdig med gjennomlesing og artikkelen kan eventuelt nomineres til anbefalt. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. jun 2012 kl. 10:52 (CEST)

Da har jeg nominert den som AA. Takk til dere begge for initiativ og innsats! --M Haugen (diskusjon) 15. jun 2012 kl. 11:26 (CEST)

Kommet over en del artikler som jeg har bidratt til, blant annet Alver, men jeg har en bok av Jeanette Sky som jeg kanskje bør lese på nytt i lys av denne artikkelen. En annen artikkel som jeg er litt fornøyd med er Rødt hår ved at det forsøker være ganske dekkende, er pent illustrert og har et emneområde som ellers ikke er så framtredende hos oss. Jeg er mest på usikker grunn i avsnittene om gener og slikt, men kanskje en annen kan gi en vurdering her. Det er noen røde lenker som sikkert raskt kan dekkes hvis denne artikkelen har interesse. Jeg skrev forøvrig opp Chris' Angelsaksere for en tid tilbake, men det er kanskje flere tidligere anbefalte artikler som kunne trenge en oppjustering? En artikkel jeg gjerne skulle ha sett fullført er Mat. Jeg har Henry Notakers Gastronomi fra 1987 hvor det kunne lånes noen poenger, dette er forøvrig en artikkel mange burde kunne bidra på med tanke at vi alle spiser... --Finn Bjørklid (diskusjon) 26. mai 2012 kl. 16:27 (CEST)

Du gjorde virkelig en pen jobb med angelsakserne. En påkrevet jobb også, tror jeg.

Artikkelen Alv har mye godt ved seg, og enda bedre blir det hvis du får utnyttet Skys bok. Jeg tror den har potensiale som AA. Jeg savner imidlertid en god og referansebelagt grensedragning mellom alver og feer, her er det mye uklart begrepsbruk, som ikke blir bedre av at mange oversettere ikke kjenner nyansene godt nok. Når grenseoppgangen skal gjøres, kan det også vurderes om Cottingley Fairies er alver eller feer.

Artikkelen om Rødt hår var også interessant, men i mine øyne er det en form for original forskning: det er en personlig preget sammenstilling av opplysninger om egenskaper ved rødt hår, og forekomst av rødt hår i kultur og mytologi. Det er avgjort lesverdig og morsomt, men jeg savner noen oversiktskilder som kan brukes som kilde til utvalget av eksempler, hvis du forstår hva jeg mener!? (Og det kan hende at jeg er urimelig streng her, hvis den blir nominert og mange andre stemmer For, så kommer jeg neppe til å blokkere)

Jeg er enig mht Mat, det er en artikkel som fortjener et ytterligere løft. Det er jo en slags hovedartikkel, og vi bør bruke mye omhu på å finne en god disposisjon. Fasene Råvarer - matproduksjon - konservering - tilberedning - bordets kultur - mat og helse kunne muligens være en hoveddisposisjon? Mvh --M Haugen (diskusjon) 26. mai 2012 kl. 23:43 (CEST)

Jeg sier ikke at artiklene skal nomineres, absolutt ikke mat. Jeg bruker ditt kontaktnett og innflytelse til å gi oppmerksomhet på artiklene. Vi jobber i evighetens perspektiv, gjør vi ikke? Men det hadde vært ålreit å se kanskje særlig Rødt hår og Mat videreutvikles. Førstnevnte har det meste på plass, men jeg er usikker på den faglige tyngden på genetikken. Mat er den som trenger kanskje en helt ny disposisjon, som du er inne på. Jeg tror jeg skal ta ditt forslag på artikkelens diskusjonsside for å se om andre er interessert i å gjøre en innsats.

Problemet med alver og feer er at det knapt er noen fast grenseoppgang. I gammel norsk sammenheng var grensene mot (mytologiske) dverger også usikre. De tilhører begge de uklare vesenene «der ute». Sky har doktorgrad på alver i viktoriatiden, og hennes bok har også tyngden sin der. Vår artikkel om Fe (eventyr) er kort og tynn, og hvor ordet «ofte» nevnes: «Feer er også ofte beskrevet som små menneskelignende vesener, som oftest med vinger, i motsetning til alver.» Små og med vinger er en sen og viktoriansk oppfinnelse, og viktoriatiden sammenfaller med romantikken, og utviklingen av illustrerte barnebøkene. Jeg blar i Skys bok Alver og på side 137 skriver hun: «Viktoriatiden utrustet alvene med vinger, skjønnhet og gode hensikter.» Alver her er altså feer. Pussig nok er de også ofte kvinnelige, mon tro om ikke hulder også spøker i bakgrunnen? --Finn Bjørklid (diskusjon) 28. mai 2012 kl. 22:52 (CEST)

Utfordringen med Rødt hår er at det er mange (tilsynelatende tilfeldig utvalgte) «Også i filmen NN er det en hovedperson med rødt hår...»-avsnitt, mens man savner noen oversiktskilder av typen

Peder Aas. «Mytene om det rødhårede temperamentet gjennom filmhistorien». I: Artikler om filmhistorie; redigert av Alfred E. Neuman. Multiversitetsforlaget, 1984.

Hvis du forstår hva jeg mener!? (Og for ordens skyld, til alle dere andre: Her har jeg moret meg med å lage en fiktiv litteraturhenvisning, verken boka eller forfatterne finnes...)

Dette med å sortere mellom ulike typer feminine naturvesen høres ut som en spennende jobb. Grensene er mildt sagt flytende, men det handler vel om at både egenskaper og funksjoner har variert med tid og sted. Kanskje artikkelen bør gjenspeile skiftene, heller enn å fremstille «Alv» som en stabil typylogi. Her trengs det absolutt gode kilder! Mvh M Haugen (diskusjon) 28. mai 2012 kl. 23:03 (CEST)

Jeg har oppgradert artikkelen om Mime (mytologi). Den tidligere utgaven kategoriserte Mime som Ás (gud), men han betraktes nok normalt som en av jotnene. Jeg ser at han også ligger inne i faktaboksen «Norrøn mytologi» (som gud), men jeg aner ikke hvordan man fjerner noe herfra. Hjelp! (Og kanskje bør jotnene få en egen linje i denne boksen?) Andewa (diskusjon) 27. mai 2012 kl. 23:21 (CEST)

Hei. Fint arbeid med Mime. Jeg har flikket litt ekstra på den, i tråd med min forståelse av stilmanualen. Den setningen om steinen på Sognefjellet tror jeg forresten vi kan fjerne. Jeg kan gjerne flytte Mime fra «Æsene» til «Andre» i Mal:Norrøn mytologi, men hvis vi gjør det, så må vi vel gjøre det samme med Loke? Kanskje det er like greit å oppfatte ordet «Æsene» i malens disposisjon som «Æser, vaner og deres forbundsfeller». Mvh --M Haugen (diskusjon) 28. mai 2012 kl. 11:39 (CEST)

Jeg har en del ankepunkter. Ingen norske kilder er benyttet, det er et savn. Et avsnitt er gjengitt fra Ynglingesagaen og av en eller annen uklar grunn på nynorsk, men finnes da vitterlig på bokmål, men viktigere er at denne myten blir ikke forklaret. Lengre ned refereres til Hrafnagaldur Óðins som gjengis på islandsk og deretter i engelsk (!) oversettelse. Hvorfor dette antagelig sene diktet er del av artikkelen blir ikke forklart. En siste ting, wikipedianere liker at ting er i faste kategorier, men det er ikke alltid at virkeligheten er så lett å plassere. Andewa hevder at Mime tidligere var kategorisert som ås, men betraktes «normalt som en av jotnene». Normalt? Hvis vi slår opp i Idar Linds Norrøn mytologi, side 139, skriver forfatteren: «Mime. Ås eller jotun som bur ved Mimesbrønnen, under Yggdrasil.» Poenget er at mytologi sjelden er en fast, enhetlig og sammenhengende religiøs ideologi, mange ganger bestanddelene dirkete selvmotsigende. Derfor må våre artiklene forklare og sette ting i en sammenheng. --Finn Bjørklid (diskusjon) 28. mai 2012 kl. 22:19 (CEST)

Ang. Sognefjellet, så er jeg enig. Den lå i den opprinnelige teksten, og jeg beholdt den. Men den bør fjernes hvis vi ikke har referanser på det. Når det gjelder kategoriseringen av æser, åsynjer, vaner og jotner så er dette en håpløs materie. Njord, Frøy og Frøya er opprinnelig vaner, men har «konvertert». Loke er lite kategoriserbar. Når det gjelder Mime, så har jeg holdt meg til snl-artikkelen om Mime som dokumentasjon på at han er jotne. Men det framgår ikke direkte av noen av kildetekstene som jeg har lest. (Dansk wp bruker «jætte», engelsk: «figure» og tysk: «Wesen» så her er det rom for tolkninger. Ellers aksepterer jeg innvendingene til Finn Bjørklid, spesielt når det gjelder mangel på tolkninger og forklaringer. Skal jobbe litt videre med dette. Min Snorre er dessverre nynorsk. Hrafnagaldur Óðins er såvidt jeg vet ikke tilgjengelig på norsk, men er etter min mening en referanse til figuren Mime som bør nevnes. Jeg har nå bestilt Gro Steinsland: «Norrøn religion» på biblioteket, så jeg får lest meg opp litt. Andewa (diskusjon) 28. mai 2012 kl. 22:52 (CEST)

Hei! Jeg ser du er veldig flink til å gi tilbakemeldinger om eventuelle kandidatartikler, og lurer i den forbindelse på om du kunne tenke deg å utvide Hjelp:Biografier med tanke på eventuelt å løfte artiklene til status som AA/UA. Slik siden står nå er den svært lite til hjelp utover det helt grunnleggende. Dersom du kunne utvide den betraktelig tror jeg det kunne vært til svært stor hjelp for mange av oss. --Petter Per ^(diskusjon) 24. apr 2012 kl. 21:59 (CEST)

Takk for tilliten. Jeg må tenke litt på det, og se om jeg kan finne en form som jeg både tror på selv, og som er i samsvar med det jeg tror er den vanlige oppfatningen blant folk flest her inne. Jeg har vel skrevet en summarisk veiledning her, og står vel såvidt jeg husker også bak deler av teksten i Hjelp:Kunstnere. Kanskje du kan bruke noe av det? Mvh --M Haugen (diskusjon) 24. apr 2012 kl. 22:11 (CEST)

Den første lenken kan vel til en viss grad brukes, men siden jeg hadde i tankene å utvide artikkelen om Lenin er nok ikke den siste svært brukbar… --Petter Per ^(diskusjon) 24. apr 2012 kl. 22:24 (CEST)

Grunnideen om en hoveddisposisjon i fire deler (Livsløp/privatliv; Samtid; Livsverk; Ettermæle) kan sikkert brukes på både Tolstoj og Lenin, tror du ikke? Mvh --M Haugen (diskusjon) 24. apr 2012 kl. 22:39 (CEST)

Jo, skal prøve å få gjort noe senere i uka, men det hadde selvsagt vært best med en mer utfyllende guide slik jeg opprindelig etterspurte. Hvorfor kom du forresten inn på Tolstoj? Du mente vel ikke Trotskij?

Tolstoj var den første russiske kunstneren jeg kom på, siden vi hadde vært innom en stilmanual for kunstnerbiografier. Det var ikke merkeligere enn det :-) Jeg skulle kanskje ha skrevet På Tolstoj like så vel som på Lenin. --M Haugen (diskusjon) 24. apr 2012 kl. 22:58 (CEST)

Jeg ser også stor nytte i å forbedre Hjelp:Biografier. Var nylig der inne for å se på strukturering, men fant dessverre svært lite og jeg endte med å ikke gjøre noe ytterligere på artikkelen jeg ønsket å forbedre. Her er det selvsagt viktig å ha en debatt på diskusjonssiden om hvilken disposisjon som skal gjelde. Det jeg dog lurer på er om artikler om personer vil være så ulike i sitt oppsett avhengig av beskjeftigelse eller virke at vi kanskje rett og slett burde få opprettet en del stilmanualer om enkelte emner (eksempelvis Hjelp:Kunstnere). Er det forresten slik at det kanskje er riktigere å ha Hjelp:Kunstnere liggende her: Hjelp:Biografier/Kunstnere? Kan selvsagt ha omdirigeringssider, men jeg tenkte bare på strukturen av hjelpesidene også. Sånn. Det var litt synspunkter fra meg denne tirsdagskvelden. – Kristian Vangen (d) 24. apr 2012 kl. 23:28 (CEST)

Minner meg selv om at dette bør gjøres! --M Haugen (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 11:15 (CEST)

Holder fremdeles denne varm for meg sjøl. --M Haugen (diskusjon) 31. mai 2012 kl. 16:06 (CEST)

Hei! Jeg ser du er veldig flink til å gi tilbakemeldinger om eventuelle kandidatartikler, og lurer i den forbindelse på om du kunne tenke deg å utvide Hjelp:Biografier med tanke på eventuelt å løfte artiklene til status som AA/UA. Slik siden står nå er den svært lite til hjelp utover det helt grunnleggende. Dersom du kunne utvide den betraktelig tror jeg det kunne vært til svært stor hjelp for mange av oss. --Petter Per ^(diskusjon) 24. apr 2012 kl. 21:59 (CEST)

Takk for tilliten. Jeg må tenke litt på det, og se om jeg kan finne en form som jeg både tror på selv, og som er i samsvar med det jeg tror er den vanlige oppfatningen blant folk flest her inne. Jeg har vel skrevet en summarisk veiledning her, og står vel såvidt jeg husker også bak deler av teksten i Hjelp:Kunstnere. Kanskje du kan bruke noe av det? Mvh --M Haugen (diskusjon) 24. apr 2012 kl. 22:11 (CEST)

Den første lenken kan vel til en viss grad brukes, men siden jeg hadde i tankene å utvide artikkelen om Lenin er nok ikke den siste svært brukbar… --Petter Per ^(diskusjon) 24. apr 2012 kl. 22:24 (CEST)

Grunnideen om en hoveddisposisjon i fire deler (Livsløp/privatliv; Samtid; Livsverk; Ettermæle) kan sikkert brukes på både Tolstoj og Lenin, tror du ikke? Mvh --M Haugen (diskusjon) 24. apr 2012 kl. 22:39 (CEST)

Jo, skal prøve å få gjort noe senere i uka, men det hadde selvsagt vært best med en mer utfyllende guide slik jeg opprindelig etterspurte. Hvorfor kom du forresten inn på Tolstoj? Du mente vel ikke Trotskij?

Tolstoj var den første russiske kunstneren jeg kom på, siden vi hadde vært innom en stilmanual for kunstnerbiografier. Det var ikke merkeligere enn det :-) Jeg skulle kanskje ha skrevet På Tolstoj like så vel som på Lenin. --M Haugen (diskusjon) 24. apr 2012 kl. 22:58 (CEST)

Jeg ser også stor nytte i å forbedre Hjelp:Biografier. Var nylig der inne for å se på strukturering, men fant dessverre svært lite og jeg endte med å ikke gjøre noe ytterligere på artikkelen jeg ønsket å forbedre. Her er det selvsagt viktig å ha en debatt på diskusjonssiden om hvilken disposisjon som skal gjelde. Det jeg dog lurer på er om artikler om personer vil være så ulike i sitt oppsett avhengig av beskjeftigelse eller virke at vi kanskje rett og slett burde få opprettet en del stilmanualer om enkelte emner (eksempelvis Hjelp:Kunstnere). Er det forresten slik at det kanskje er riktigere å ha Hjelp:Kunstnere liggende her: Hjelp:Biografier/Kunstnere? Kan selvsagt ha omdirigeringssider, men jeg tenkte bare på strukturen av hjelpesidene også. Sånn. Det var litt synspunkter fra meg denne tirsdagskvelden. – Kristian Vangen (d) 24. apr 2012 kl. 23:28 (CEST)

Minner meg selv om at dette bør gjøres! --M Haugen (diskusjon) 6. mai 2012 kl. 11:15 (CEST)

Holder fremdeles denne varm for meg sjøl. --M Haugen (diskusjon) 31. mai 2012 kl. 16:06 (CEST)

Utsettelser..... Sukk. M O Haugen (diskusjon) 3. jul 2012 kl. 18:51 (CEST)

Det kom en etterspørsel på OTRS (Ticket#: 2012052710000659) etter en omtale av en:The Tommyknockers. Boka skal være utgitt som en av flere historier i Langoleierene eller lignende. Er dette noe du kjenner til eller har lyst til å skrive om? — Jeblad 4. jun 2012 kl. 19:14 (CEST)

Takk for tilliten, men jeg tror ikke jeg kommer til å prioritere det. Jeg er sant og si nesten totalt ukjent med Stephen King. --M Haugen (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 20:04 (CEST)

Hei, nærmer meg ferdigstilling av artikkelen Jehovas vitner, ønsker gjennomgang med tanke på nominering. Se forøvrig min brukerside angående informasjon om utarbeidelse. Grrahnbahr (diskusjon) 9. jun 2012 kl. 15:56 (CEST)

Hei. Imponerende arbeid. Jeg har gitt noen innspill på din brukerdiskusjonsside. Mvh --M Haugen (diskusjon) 9. jun 2012 kl. 20:06 (CEST)

Ta også en kikk på mitt lange innlegg på artikkelens diskusjonsside. Mvh 3s (diskusjon) 9. jun 2012 kl. 20:35 (CEST)

Den ene parten sin datter er meget ivrig bidragsyter på denne artikkelen og dens satelitter, så at artikkelen mangler objektivitet er dessverre absolutt logisk. Lenker ligger på artikkelens diskusjonsside. Det kan være godt å gå artiklene om Unn Søiland Dale og Bitten Eriksen nærmere etter i sømmene også. Mvh 2.150.33.76 3. jun 2012 kl. 22:13 (CEST)

Hvor ble det av innlegget før dette ? Hvor er det blitt av resten av diskusjonen her? Ja, jeg er datter av Unn Søiland, og eier av rettigheten til Mariusmønsteret. Hva er det dere driver med ? Dette begynner å bli svært alvorlig. Hvorfor ber dere meg ikke om å dokumentere ? Har du /dere satt dere inn i all diskusjonen rundt dette , som bl a. var september 2001, da jeg oppdaget alt det som sto her ganske feilaktig da ? Må vi nå begynne omigjen ?? Skal jeg sende deg/dere dokumentasjon ? Det dreier seg da om foto av gensere, og årstall, så kan der ejo selv se at det jeg sier er riktig. Har dere sett at den artikkelen jeg linker inn, Marius og mønsteret (2009), er et svar til D2 artikkelen i 2008 som dere har endret tilbake til. Hvi dere ønsker at den skal stå, så må dere ihvertfall i det minste, også linke til mitt uimotsagte svar !? D2 og Dagens Nærinmgsliv lot meg få komme til orde for å slippe en PFU sak. Min artikkel er ikke blitt motdokumentert etter det. Tvertimot. SÅ nå vil jeg vite hva det er som gjør at dette ikke kan bli fremstilles slik som det er dokumenternbart riktig? Det at jeg er datter og eier av rettinghetene , skal det mistenkeliggjøres, som om jeg derfor ikke er nøytral i forhold til fakta om mønsteret ? Hva er dette ?--DYWIKI (diskusjon) 3. jun 2012 kl. 22:39 (CEST)

Unnskyld, jeg mener September 2011 ( ikke 2001) Det var en lang diskusjon her på Wikipedia da. Jeg har ikke sett at dette er blitt endret av andre etter det. Oppdaget det ved en tilfeldighet nå. Varlingssystemet fungere ikke. Jeg har krysset av at jeg vil varsles ved endringer, men får ikke varslene. --DYWIKI (diskusjon) 3. jun 2012 kl. 22:47 (CEST)

Diskusjonen om artikkelen skal føres på dens diskusjonsside, ikke på brukersider som denne. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. jun 2012 kl. 22:48 (CEST)

Jeg skrev dette der jeg fant kommentaren om at jeg ikke skulle kunne være en nøytral informant i spørmålet om mønsteret, som jeg i dag har overtatt rettighetene til, og forvalter 14 royaltyavtaler på grunnlag av. Jeg kan dokumentere alt jeg påstår.Jeg forelår at hvis noen ønsker å fjerne noe av det jeg skriver, så må vedkommende selv dokumentere hvorfor,- eller i det minste forklare hva som er feil?? Mønstert er beskyttet av Opphavsrett og av Markedsloven, og derfor la jeg denne infoen inn. Det er vel høyst relevant info for Wikipedia? Kan du forklare meg konkret hva det er jeg gjør feil her? --DYWIKI (diskusjon) 3. jun 2012 kl. 23:18 (CEST)

Helt enkelt, og uten å ta stilling i saken: Wikipedia forholder seg til tilgjengelige kilder som alle kan se og etterprøve. En perm med korrespondanse hjemme hos deg er ikke en slik kilde. En artikkel i en avis er en slik kilde. Hvis det har stått en artikkel i DN som du mener inneholder feil, så trenger vi lenke/henvisning til en annen artikkel i DN (eller et annet sted) som sier at den første artikkelen er feil - det er ikke nok at du sier det her. Jeg ser nå at vi nederst i artikkelen mariusgenser har lenker til både DNs opprinnelige artikkel og til ditt svar. Nederst i ditt innlegg står det vist til et annet innlegg, som ikke er lenket i artikkelen, hvor det fremgår at familien Eriksen ikke er enige med deg. Det er ikke Wikipedias oppgave å avgjøre hvorvidt du eller de har rett, det beste vi kan gjøre er å gjengi (med kilder) saksforhold som det er enighet om, og referere påstander som det er uenighet om. Mvh --M Haugen (diskusjon) 3. jun 2012 kl. 23:39 (CEST)

Kan du nå gå inn på Bitten Eriksen, og se hvordan jeg forklarer dette ? Det er dokumenterbart.Det dreier seg om 8 forskjellige solgte mønstere, mønsterenes sammenlignbarhet og årstall de beviselig ble strikket/utgitt. Du er sikkert enig med meg at Cortina OL i 56, kom etter Oslo OL i 52 og filmen i Troll i ord i 54 ? Jeg klarar ikke laste foto inn her, finnes det en e-mail jeg kan sende dette til, siden du ikke ser dette ? Artikkelen jeg skrev i DN i 2009, året etter den dere foretrekker å prioritere fra 2008, ble ikke motdokumnetert. De kom ikke med noe nytt, annet enn at de svarte de ikke ville kommentere mere om dette, fordi de det gjaldt var døde.(!!) Artikkelen jeg fikk inn i DN var fikk jeg inn først et år etter, og jeg måtte da true med PFU sak. Da kom den inn, og den er ikke blitt motdokumnetert. Kan du studere den, bilder og årstall, så ser du at jeg har dokumentert det du etterlyser.

Det finnes forøvrig en artikkel, et stort intervju med gamle Bitten Eriksen på hennes 95 års dag i AFtenposten,( før digitalisering) der hun påstår at mønsteret "bare kom til henne". Hun nevner ikke der Setesdalen med ett ord, og mor Unn Søiland, som i alle aviser og artikkler tidligere er den offisielle designeren,blir påstått å ha vært praktikant hos Bitten Eriksen! Mor hadde aldri vært i Oslo, var utdannet lærerinne fra Nesna, var en av de førts flyvertinnene i Norge, og var mannekeng i Paris i år før hun begyndte å organisere håndstrikk. Det finnes en artikkel fra Dagbledet, fra rett etter Mariusgenseren ble lansert i filmen,skrevet av Love Yngve Andresen, dengang den store moteskribenten, der Unn Søiland presneteres som den kjendte og feterte mannekengen fra Paris og London, og designeren av alle genserne i filmen, der Marius Eriksen er på bildet. Unn Søiland er ikke blitt tatt i usannheter om sitt design av mønsteret, hun har hele tiden oppgitt Annicken Sibberns bok med mønstrene som inspirasjonskilde. Gamle fru Eriksen derimot, er ganske lemfeldig med sine fakta. Det er Eriksens etterkommere som senere begynner å si at også Bitten Eriksen var inspireret av Setesdals bordene.Selvfølgelig var hun det, men hun glemte bare å nevne det tidligere..? I D2 artikkelen sier også Eriksens at BittenEriksens Mariusgenser først ble strikket fra 1960,- da er jo det dokumentert. De glemmer å informere om at den først ble solgt som oppskrift til Dale Garn under navnet" Cortina II", som jo kommer etter Cortina I fra 56. Dette fant jeg ut av , etter D2 artikkelen, og er dokumnetert i mitt svarartikkel i Dn i 2009. Jeg fant ut av det i Annemor Sundbøes bok, som dere også linker til. Så da er det dokumnetert. Jeg visst heller ikke det, da D2 artikkelen ble skrevet av Marte Spurkland i 2008.

Per Jorset ( gamle idretts journalisten) og venn av Eriksenfamilien, hadde under Stein Eriksen i SNL skrevet at Steins mor var opphavet til Mariusgensern. Hvordan en idrettsjournalist og venn av Eriksenfamilien som jo alle var idrettsfolk, kan uttale seg om det, og bli trodd mere enne folk som jobber med tekstil og mote historikk,- er meg en gåte. Nøytralt er det i hvertfall ikke. Etter min dokumentasjoen på e-mail, og etter å ha undersøkt rundt, endret derfor SNL i Jorsetts artikkel, selv om Jorsett ikke likte det. Han kunne ikke dokumentere noe. Jeg traff for mange år siden Knut Bjørnsen, idrattsjournalisten og også venn av Eriksens. Jeg fortalte at jeg jobbet med strikking. Han fortalt meg da en rørende historie om hvordan Mariusgenseren så dagens lys i oppe i Holmenkollen, i hjemmet til Marius Eriksens mor. Da jeg sa at det kanskje ikke var helt riktig, at det var min mor Unn Søilnad som designet den til fimen Troll i Ord, så ble han bare taus, fornermet, og ville ikke snakke mere med meg. Ikke mye undersøkende journalist takter der ! Unn Søiland, og alle andre strikkeglade damer strikket Setesdalsgensere og Fana kofter under krigen, Det var det mest vanlig strikketøyet i Norge. Min mor vokste opp i Haugesund og Bergen, og kom i kontakt med Eriksenfamilien som leverandør av håndstrikk til dere forretning i 52. Gamle Bitten Eriksen strikket da også for min mor opprinnelig ! det er også dokumenterbart. Bitten Eriksen ansatte kun ca 4 egne strikkersker på 60 tallet, etter at mor sluttet å levere til Eriksens forretning, fordi de ville hun ikke skulle levere til andre. Mor hadde da fler hunder kvinner allerede ansatt for stikking, og stor eksport allerede. ALt dette kan jeg ikke skrive i WIKI artikklene, jeg skriver det her fordi dere som er inne og "retter" ikke ser det som står i D2 artikkelen, som jo er motdokumnetert med masse jeg fant ut av i arkiver etter artikkelen. Hvor kan jeg sende dokumentasjon? --DYWIKI (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 12:09 (CEST)

Hei, jeg prøver igjen: Wikipedia er ikke en domstol. Wikipedia skal gjengi det som sies i kilder. Hvis det står forskjellige ting i to ulike kilder, så skal wikipedia gjengi det som står i begge. Hvis det finnes en tredje kilde som sier at én av de to første kildene er mer pålitelig enn den andre, så bør wikipedia også gjengi det. Hvis DN eksplitt hadde trukket tilbake sin versjon av teksten, så hadde det selvsagt også endret kildevektleggingen. Det wikipedia ikke kan gjøre, er å gjengi din versjon som den eneste sanne, aller minst når du har åpenbare partsinteresser i den versjonen. --M Haugen (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 12:20 (CEST)

Litt av en sak dette. Aftenposten-intervjuet med Eriksen er forøvrig digitalisert og må gjerne brukes som kilde om det hjelper, men det vi egentlig trenger er en uavhengig kilde. Finnes det ikke bøker om norsk designhistorie som omtaler genseren og dens designer? – Danmichaelo (δ) 4. jun 2012 kl. 15:02 (CEST)

Jeg har nå forklart dette i artikkelen under Bitten Eriksen( selv om dette ble fjernet av noen nå for andre gang; Følgende tekst blir endret, og det er alvorlig, for alt her kan dokumnteres; "Eriksen er sammen med Unn Søiland Dale omtalt som designeren bak den kjente Mariusgenseren som fikk navn etter hennes sønn Marius, som spilte i filmen Troll i Ord der Unn Søiland hadde oppdraget å designe og levere alle genserne til filmen. [1] I Annemor Sundbøes bok, står det dokumentert at Eriksen først solgte mønsteret Cortina II til Dalegarn etter Cortina til OL i 1956, og senere solgte samme modell som Mariusgenseren fra sin forretning. Den er lik Unn Søilands variant fra 1954, kun med ombytte av lyse og mørke farger. Modellene som Eriksen laget før 1950, er ikke identiske med Unn Søilands kjente variant." Hvorfor blir det fjernet???- Dette er altså dokumentert etter D2 artikkelen, og derfor fikk jeg også inn mitt tilsvar i 1009 i DN. Hvis dere studerer bildene og årstallene, så ser dere at dette er riktig. Mor fikk også forøvrig inn dementi i Aftenposten, etter Bitten Eriksens uttaleleser, med alle feilopplysninger i sitt 95 årsdagsintervju. Dessuten hadde Kirsten Røvik Haaberg, professor(tror jeg)og leder (pensjonert nå) for tekstil på Høyskolen i Oslo, en utdypningsartikkel om mor for Store Norske Leksikon. Det står det også at mor laget mønsteret. I tillegg ble det gitt ut en bok om mor på Ascehoug i 93, "To rette og en vrang" om mors designerliv, som det tidlgere har ligget linker til på Wikipedia, som også er blitt fjernet. Skremmende, synes jeg. Skal prøve å legge det inn igjen. Men, hvis dere kan se på bildene og årstallene, så ser dere jo dette selv ! I min artikkel i DN i 2009, så ligger bildene av Bitten Eriksens gensere fra før 1950, og de er IKKE like mors mønster. De ligner, men det hadde ikke holdt som kopisak, for å si det slik. Det ser dere vel selv.!!?? Cortina II ble laget etter CORTINA , som ble laget til OL i Cortina, som jo var i 1956, og da rimelig beviselig etter 1954 !?? Det er samme genser som det står i D" artikkelen, avbildet på Beate Eriksen, datter av Marius, at ble solgt fra Eriksen Forretning, fra 60 tallet. Da hadde de etiketter inni genseren, og den ble kallt Mariusgenseren. Det er jo nettop det det er, men da er det altså Eriksen som kopierer Unn Søiland,- hvis man er enig i at 56 kommer etter 54 ? Eriksens Genserne fra før dette, er annerledes i rutebordene, det er annet utvalg av Setsdalsbordene.Mors variant er ikke kopi av dem. Ser dere ikke det ? Det er de fotoene Eriksefamilien selv bruker som "bevis", men den beviser bare at det faktisk ikke er identiske mønstere. Hva mer trenger dere ? --DYWIKI (diskusjon) 6. jun 2012 kl. 00:53 (CEST)

Jeg svarer bare på det siste spørsmålet ditt («Hva mer trenger dere ?») Vi trenger en annen kilde enn deg, for du er part i saken, og er derfor ingen nøytral, objektiv kilde. Mvh --M Haugen (diskusjon) 6. jun 2012 kl. 07:42 (CEST)

Det står jo dokumentert i boken "Kvardagsstrikk" av Annemor Sundbø, om den genseren som Bitten Eriksen solgte som "Mariusgenser" fra sin butikk, og bruker som bevis på fotografert på skuespilleren Beate Eriksen i D2artikkel i 2008, først ble solgt som Cortina II etter 1956. ! Det er dokummentasjon. Det er ikke mine oppfinnelser. Dette står nøye forklart i DN artikkelen min i 2009, og tilsvaret til Eriksenfamilen var mandagen etter at det det fantes en annen genser fra tidligere, og det er ikke samme mønster.Dere kan med egne øyne, hvis dere ser på bildene, se at det ikke er samme,- slik andre som har studert de to artikllene har gjort. Derfor trodde jeg dette nå var opp og avgjort. --DYWIKI (diskusjon) 6. jun 2012 kl. 10:45 (CEST)

Fint. Gjenta denne framstillingen på artikkelens diskusjonsside (Diskusjon:Mariusgenser), og så overlater du til noen annen, som ikke er part i saken, å rydde opp i det. --M Haugen (diskusjon) 6. jun 2012 kl. 10:48 (CEST)

Fremstillingen i Kvardagsstrikk er dessverre, ihvertfall så langt jeg kan se, langt fra klargjørende. Boka ligger i NBDigital, se s. 53.. Forøvrig burde vi kanskje flytte hele denne diskusjonen til Diskusjon:Mariusgenser? – Danmichaelo (δ) 6. jun 2012 kl. 13:57 (CEST)

. jeg gjør så godt jeg kan mht å diskutere og redigere. Jeg må rette og ordne opp etter 8 forskjellige identiteter som går inn og endrer det jeg skriver, på 3 forsjellige sider, som omhandler tema her den siste uken. Dette koster meg masse tid og arbeid. Det jeg har diskutert og dokumentert og forklart overfor en av dere, har ikke blitt oppfattet av en annen igjen. Utrolig vanskelig å forholde seg til. Jeg har boken Kvardagsstrikk av Annemor Sundbø, i originalutgaven, og der står det at Bitten Eriksen solgte strikkeoppskriften "CORTINA II" til DaleGran. Vi vet alle at hun først solgte "Cortina", som var offisiell OL genser i 56, til Dalegarn. Det er også et faktum at hun solgte mønsteret "Cortina II" som ferdigstrikkede gensere fra sin egen forretning fra 1960, og da med isydde etiketter inni, der det står "Marius-sweater", hvilket det jo også var. Det er denne genseren Kong Harald er avbildet i i 1960 i Oxford, i D2 artikkelen fra 2008.Det vil dere se av fotoene, hvis dere studerer dem. Det sier seg selv, at Cortina II kommer etter Cortina, og Cortina OL vet man var i 1956. Jeg visste ikke om dette fotoet av Cortina II da den første D2 artikkelen ble skrevet i 2008, så det ble ikke kommentert av noen parter. Den artikkelen forklarer det hele, og er den siste artikkelen i DagensNæringsliv om dette tema, og Eriksen familien dokumentert intet i sitt annonserte svar. Iom at det er D2 artikkelen fra 2008 som hele tiden linkes til, så fortsetter dette å bli referert til. Det jeg fikk på trykk i DN i 2009, der jeg hadde funnet Dalegarns mønster "CORTINA II" i Sundbøs bok, som rettet dette opp, ikke blir lest tilsvarende. Dere må gjerne flytte diskusjonen til Mariusgenser. Sikkert riktig å gjøre det. Jeg skjønner meg ikke på hvordan å gjøre det. Jeg har også problemer med å laste inn foto fra vårt arkiv, bla den originale Marius-genser oppskriften,- og evnt flere foto som kunne hatt interesse for dette... --DYWIKI (diskusjon) 9. jun 2012 kl. 23:13 (CEST)

Hei igjen, DYWIKI. Du er Vigdis Yran Dale, datteren til Unn Søiland Dale, ikke sant? Jeg har forsøkt å fortelle deg flere ganger at wikipedia ikke kan påta seg rollen som dommer; det betyr at det ikke hjelper at du ber meg eller andre om å se på gensere; wikipedia bryr seg verken om din mening (siden du er part) eller min private mening (siden jeg ikke har rollen som kilde i denne saken).

Det er ikke det at vi ikke forstår hva du prøver å si. Det er bare det at vi ikke oppfatter deg som en nøytral, objektiv kilde i dette spørsmålet. Det hjelper ikke verken deg eller wikipedia at du forsøker å overbevise meg; wikipedia trenger en nøytral, objektiv tredjepartskilde. Hvor mange ganger skal jeg si det? Du henviser igjen til Sundbø, men en annen wikipediaadministrator skriver rett ovenfor her at fremstillingen der ikke oppfattes som klargjørende. Vi trenger m.a.o. flere og tydeligere kilder. Mvh --M Haugen (diskusjon) 9. jun 2012 kl. 23:32 (CEST)

Jeg har lagt en melding på diskusjonssiden til bidragsyter DYWIKI hvor jeg tilbyr å møtes for å gi en innføring i hvordan Wikipedia fungerer, håper at det kan være til hjelp. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. jun 2012 kl. 09:48 (CEST)

Jeg var fristet til å flytte diskusjonen om mariusgenseren ovenfor, men det må vel bli du som gjør det siden det er din diskusjonsside. Kan ihvertfall tipse om de hendige malene {{Diskusjon flyttet fra}} og {{Diskusjon flyttet til}} – Danmichaelo (δ) 10. jun 2012 kl. 15:21 (CEST)

Siste setning, «Former med tre ben skal visstnok i noen kretser ha vært regnet som ktoniske symboler». Visstnok og i noen kretser. Huff. Den engelske artikkelen er også kort, men særlig bruken av bilder er mye bedre. Har vi en særskilt person å sette på saken, kanskje Gommo? Eller må vi brette opp ermene selv? --Finn Bjørklid (diskusjon) 20. jun 2012 kl. 12:45 (CEST)

I slike spørsmål har vi vel ingen bedre bidragsytere enn heraldikeren Hans Cappelen (diskusjon · bidrag), og jeg ser av historikken at det faktisk er han som har lagt inn denne setningen. Jeg har merket den med {{tr}}, og så kan jo du eller jeg spørre HC om han har mer presise referanser i saken. Mvh --M Haugen (diskusjon) 20. jun 2012 kl. 16:13 (CEST)

Jeg kan skal ta en forespørsel. --Finn Bjørklid (diskusjon) 21. jun 2012 kl. 10:26 (CEST)

Hans Cappelen tar utfordringen. --Finn Bjørklid (diskusjon) 22. jun 2012 kl. 10:13 (CEST)

Det virker som MarlinMr er interessert i å få denne opp på anbefalt/utmerket. Etter å ha sett raskt gjennom den synes jeg virker som en god anbefalt-kandidat. Det er et par slurvefeil, men de kan fikses i prosessen. Hva synes du? – Danmichaelo (δ) 18. jun 2012 kl. 14:55 (CEST)

Jeg er enig med deg, dette ser ut som en AA. Det er litt for mye tekniske data etter min personlige smak, men jeg skjønner at noen synes det hører med. Og som du sier, småfeil og justeringer kan tas underveis. Vil du nominere den, eller skal jeg? Mvh --M Haugen (diskusjon) 18. jun 2012 kl. 17:45 (CEST)

Det er mye jobb der som bør gjøres før den nomineres til AA. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. jun 2012 kl. 18:02 (CEST)

Så... Ka blir det til? -MarlinMr (diskusjon) 19. jun 2012 kl. 15:33 (CEST)

Ulf, tenker du ift. struktur eller språk? – Danmichaelo (δ) 19. jun 2012 kl. 17:58 (CEST)

Ulf vil sikkert svare selv også, men jeg antr at han tenker på språkvask. Jeg tok en raptus på innledningen nå (diff), og endret en del tilfeller av passivt språk («747 ble forventet å bli foreldet ...») og setninger uten den type fugende småord som er vanlig på norsk («747-400, den nyeste versjonen i bruk, er ..»). Begge disse typene setningsbygging finnes i flytende engelsk, og de er vanlige å finne i oversettelser fra engelsk. Dette er det er lett å gjøre noe med, når man er oppmerksom på det.
Jeg ser ingen åpenbare mangler ved strukturen, men jeg tror at kildeverket muligens kan utvides noe. Den engelske artikkelen har 208 fotnoter, ca 30 bøker og 6-7 eksterne lenker. Den norske artikkelen har ingen bøker i litteraturlisten, og bare én ekstern lenke. Mvh --M Haugen (diskusjon) 19. jun 2012 kl. 18:16 (CEST)

I tillegg til det M Haugen har nevnt så er det referansene, de er ikke oversatt og det er en solid jobb som gjenstår der, jeg synes disse punktene bør følges opp før artikkelen nomineres. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 19. jun 2012 kl. 18:47 (CEST)Æ

Siden det ble så mye snakk om denne artikkelen, så avslutter eg mitt arbeid på Boeing 787, og så skal jeg gjøre disse endringene. Jeg vil bygge den ut, legge til avsnitt, oversette referanser, fint om dere påpeker de som jeg eventuelt glemmer. Akkurat dette med riktig norsk er nok det vanskeligste. For meg føles egentlig engelsk mer naturlig enn norsk, men jeg skal se gjennom hver eneste del av artikkelen. Fint om dere legger inn ting som må gjøres, men dere ikke har tid til, på diskusjons siden. Jeg har fri de neste dagene... ser for meg mye tid på wiki. -MarlinMr (diskusjon) 19. jun 2012 kl. 21:28 (CEST)

Eg er tilbake nå, og har litt muligheter de neste tre ukene. Blir det noe av noe, så passer det nå. -MarlinMr (diskusjon)

Da kan vi sikkert bare nominere den. Erfaringene er at mange kommer ilende til å bidrar til språkvask og småfix, og noen vil også påpeke tvetydigheter eller etterlyse andre forbedringer. Så hvis du er beredt, så lar vi det stå til! Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. jul 2012 kl. 14:44 (CEST)

Hei, har prøvet rydde litt i artikkelen mht ren formattering, og har også etterlyst kilder. Artikkelen trenger språkvask, den har sterkt preg av oppramsing / CV / hjemmeside på mic, og det er fristende å merke den {{reklame}}. Subjektet redigerer dessverre selv, og fjerner nådeløst alle merkinger. Så i historikken at du startet artikkelen, kan du ta deg av dette? 2.150.49.37 20. jun 2012 kl. 19:24 (CEST)

Jeg har merket artikkelen igjen. Etter at vedkommende fjernet merket gjentatte ganger har jeg dessverre sett meg nødt til å blokkere. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 20. jun 2012 kl. 19:45 (CEST)

Jeg er enig i bekymringene. Jeg skal prøve å få sett på det i morgen. Vi trenger ikke redigere om kapp med ham nå kveld. Mvh --M Haugen (diskusjon) 20. jun 2012 kl. 22:16 (CEST)

Kunne ikke unngå å legge merke til dette. Siden jeg er en stor fan av Hans Fredrik Jacobsen, som er en utrolig dyktig fløytist, så burde kanskje jeg gå over artikkelen og sørge for at den holder mål ? — Fyrsten ^{(Ris og ros)} 28. jun 2012 kl. 03:02 (CEST)

Det er fint om du kan se på den, Fyrsten. Problemet er ikke først og fremst realopplysningene, men såkalte «påfuglord» som «Utallige», «Benyttet av mange av de største artistene i Norge» og lignende. I tillegg mener jeg at lister over annen medvirkning på plateinnspillinger sjelden hører hjemme i leksikonbiografier, men der har vi nok ikke hatt noen prinsippdiskusjon ennå. Mvh --M Haugen (diskusjon) 2. jul 2012 kl. 20:11 (CEST)

HeiJeg vet at du er en opptatt mann, men kunne tenkt meg at du snart fulgte opp. Du kjenner jo ikke meg enda, men om/når du blir kjent med meg, så vil du finne ut at jeg liker å gjøre grundig research før jeg skriver/oppdaterer en artikkel, slik at faktaene blir mest mulig korrekt. Når jeg kommer over artikler som er særs elendig og som ligger innenfor mine felt, så prøver jeg ofte å utbedre dem i håp om at wikipedia skal bli ENDA bedre. Det vet selvfølgelig ikke du, fordi du har jo ikke sett historikken min. Jeg er til og med så dum at jeg omtrent var den eneste som skrev artikler i den Nye artikler konkurransen og brukte over 60 timer, mens de fleste andre skrev mini-stubber på en brøkdel av tiden, men vant allikevel med over dobbelt så mye poeng. Men prinsipper er prinsipper, man må kunne stå for det man leverer fra seg, og det gjør jeg alltid. (Dette skjønner du kanskje om noen år?) Da regner jeg selvfølgelig ikke med noen lumske skriveleifer, for det kan skje den beste, og de rettes jo forøvrig så fort man oppdager dem.

Men når du tilbakestiller en artikkel fordi faktaene ikke stemmer overens med dine ønsketenkninger, og deretter glemmer/lar være å følge opp i over en måned, så blir jo alle de timene bortkastet. Jeg har da virkelig bedre ting å bruke tiden på enn å sitte her å skrive bare for at du skal slette det. Jeg kunne faktisk brukt tiden min på veldedig arbeid i stedet. Det kunne kanskje du også ha gjort? Det blir nesten som du skulle fjernet det med Elvis eller Beatles sine rekorder i Billboard Hot 200, bare fordi du hatet Elvis eller Beatles (bare et eksempel), eller lagt til en artist eller band der, bare fordi du elsket dem. Du kan f.eks. ikke skrive at blåsyre er sunt for barn og gravide, når det ikke medfører riktighet. Artikler bør gjenspeile fakta og virkeligheten og ikke være basert på synsing! — Fyrsten ^{(Ris og ros)} 28. jun 2012 kl. 02:56 (CEST)

Hei, Fyrsten. Jeg antar at du mener denne saken: Diskusjon:Mannlig omskjæring#Apg_15. Jeg har ikke så mye mer å tilføye der, ut over det jeg allerede har sagt; at den type tekst/avsnitt som du ønsket å legge inn i artikkelen ikke passer der; mest fordi det mangler objektiv og nøytral fremstillingsform. Jeg har sett at jeg ikke er alene om å mene dette. Når jeg «lar være å følge opp i over en måned» , som du skriver, så er det fordi det nødvendige er sagt. Wikipedias diskusjonssider er ment å være et sted å diskutere hvordan artikkelen kan bli bedre, ikke et sted for generell diskusjon om emnet, og den diskusjonstråden som jeg startet 21.5. består hittil av to innlegg med tilsammen 11 linjer fra meg, og to innlegg med tilsammen 127 linjer fra deg. Det er ikke en særlig interessant samtaleform.

Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom «grundig research», slik du skryter av å gjøre, og evne til å skrive en objektiv og nøytral leksikonartikkel. For denne artikkelens vedkommende er det tilstrekkelig vist at det finnes mange og begrunnede argumenter mot omskjæring - det er knappast nødvendig å føye til mer der; det artikkelen trenger er en tilsvarende presentasjon av resonnementene og tankene til de som er for omskjæring. (og da mener jeg en faktisk «presentasjon», ikke en «presentasjon og samtidig imøtegåelse» eller «presentasjon og latterliggjøring»)

En annen sak: Det ser ut som om du beskylder meg for å redigere wikipedia ut fra «mine ønsketenkninger». I wikipedia-sammenheng anses det som en fornærmelse, men siden du er en relativt fersk wikipedianer, så skal jeg overse det denne gang. Jeg har faktisk ingen spesiell oppfatning eller ønsketenkning omkring emnet mannlig omskjæring - selv om du argumenterer som om jeg har det. Sju års erfaring fra wikipediaarbeid har lært meg å reagere når en artikkel blir preget av ensidighet, og mitt engasjement i denne artikkelen kommer av det, ikke av en partsposisjon.

Og en siste ting: Vennligst ikke svar med et nytt innlegg på 50-60 linjer. Jeg har mange andre oppgaver å følge opp, både her på WP og IRL. Den aktuelle artikkelen trenger ikke flere argumenter, men en grundig, ny gjennomarbeiding med bedre balanse. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. jul 2012 kl. 00:21 (CEST)

jeg stusset på det samme selv (ang Boston), men i følge programoversikt fra 1960-tallet stod det Boston to plasser. Muligens er dette feil fra Aftenpostens sin side, eller så har NRK endret noe i selve handlinga fra boka.--Ezzex (diskusjon) 3. jul 2012 kl. 18:05 (CEST)

Ja, det kan jo være at serien bare omfatter et utdrag fra boka; eller at serien er teateraktig, med Boston som "scene", mens alle andre begivenheter andre steder blir skildret via brev og lignende rapporter. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. jul 2012 kl. 18:41 (CEST)

Såvidt jeg husker denne serien foregår handlingen både i USA og England, men begrenser seg til innendørsscener. Men det er lenge siden jeg så den, og jeg kan også forveksle med andre tv-dramatiseringer av boken. Finn Rindahl (diskusjon) 3. jul 2012 kl. 18:45 (CEST)

Takk for flott tilbakemelding om artikkelen. Jeg har sett på både de journalistiske grepene og de ladede overskriftene. Jeg finner det fortsatt ikke hensiktsmessig å skrive så telegrafisk som det den spanske søsterartikkelen har gjort, men det er muligens en smakssak. Jeg har bygget opp meningene mine bedre, slik jeg ser det nå. Den den historiske inndelingen er nå bedre begrunnet, og analysene er i hovedsak godt henvist til i fotnoter (Spanias manglende vilje til å heie på landslaget, som du etterlyste, har nå fått en egen seksjon). Jeg lurer derfor på om du kunne nominere siden. Det blir litt rart for meg å nominere min egen side. Hvis du kan, vennligst nominer den til så høyt du mener er forsvarlig. Holder den ikke UA, får jeg gå for AA. Andreas Kolle (diskusjon) 16. jul 2012 kl. 12:18 (CEST)

Hei igjen. Du har gjort en omfattende og grundig innsats med denne artikkelen. Det er noen setninger som jeg ville ha formulert annerledes, men det er antagelig mest en smakssak, og uansett ikke til å unngå i en så lang tekst. Jeg nominerer den som UA-kandidat, og regner med at du er forberedt på at kan bli bli både spørsmål, innspill og kommentarer til innhold og formuleringer. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. jul 2012 kl. 13:27 (CEST)

Takk, det blir neppe verre enn Fotball for kvinner. Så det går fint. Men om du har setningene du misliker tilgjengelig, forandrer jeg dem gjerne. Andreas Kolle (diskusjon) 16. jul 2012 kl. 14:43 (CEST)

Hei Jeg ønsker å stramme opp litt strukturen i artikkelen om Søvik (Haram) og eksprimenterer litt i sandkassa. Da jeg begynte å jobbe med denne artikkelen brukte jeg artikkelen om Skatval som mal. Det er spesielt seksjonen historie jeg på denne måten vil prøve å få gjort litt fyldigere samtidig som jeg føler at å løfte vekk ting fra innledninga og ned til historie vil gjøre innledninga for tynn, som sagt hvis du har tid anledning lyst osv ?--Pmt (diskusjon) 7. jul 2012 kl. 18:21 (CEST)

Hei, du kan bruke både Skatval og Mosvik som modellartikler. Personlig synes jeg at detaljgraden i deler av Mosvik-artikkelen har blitt litt for stor etterhvert, så du kan imitere med en klype salt.

Ingressen skal være et sammendrag av artikkelen, så du trenger ikke være redd for at den er for kort foreløpig. Den kan utvides igjen når du har skrevet hovedddelen av artikkelen. Råd om disposisjon og om hva som skal være med finner du særlig i Wikipedia:Stilmanual/Tettsteder; og med noen forbehold kan du også ha nytte av Hjelp:Kommuner.

Foreløpig er artikkelen i stor grad preget av lister, men det er antagelig bare i en overgangsfase. Det er ikke sikkert at det er nødvendig å ta med slike opplistinger av ulike kategorier, slik som alle fjell i grenda. I artikkelen om Mosvik har vi bare tatt med den høyeste toppen, og dessuten den høyeste i det andre høydedraget/fjellområdet.

Du må bruke mange kilder: hvis du ser på artiklene om Skatval og Mosvik vil du se at begge har mange litteraturhenvisninger, med to ulike oppsett. Du an bli nødt til å ta en tur eller tre på biblioteket. Både bygdeboka, lokalhistorisk årbok, Amund Helland, Oluf Rygh, generelle reisehåndbøker for Sunnmøre og mange andre kilder bør tråles for å trekke ut noen momenter her og noen der.

En vanlig feil i norske lokalhistoriske kortversjoner er at man hopper veldig raskt fram til 1837. Her er en parodi på en slik kortversjon: «Utgravninger viser at det har bodde mennesker her siden yngre jernalder. Bygda er nevnt i Olav den Helliges saga. Kirka nevnes i Aslak Bolts jordebok. Bygda ble en del av NN kommune ved kommuneetableringene i 1837.» Prøv å unngå å falle i den grøfta. I artikkelen om Mosvik har vi forsøkt å vise noe om økonomisk historie i «eldre nytid», dvs fra 1500- til 1800-tallet, der ligger vanligvis grunnlaget for mange av de næringsstrukturene vi ser i dag.

Avsnittet om samfunnet kan du trygt herme fra Mosvikartikkelen eller stilmanualene. Avsnittet om naturgeografi er en utfordring for mange, men nettopp dette er blitt en hjertesak for meg: en god presentasjon av landskapet gjør det lettere å forstå hvordan menneskenes liv utspiller seg i bygda; her kan du muligens ha utbytte av både artikkelen om Mosvik og den om Ørland.

Jeg håper at disse innspillene var relevante for deg!? Lykke til i arbeidet med artikkelen! Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. jul 2012 kl. 20:32 (CEST)

Takk for innspill blir nok mest Skatvald layouten Mosvik blir litt mer kommune (trur eg), og du.... på Sunnmøre blir vel ikke topper under 500m egenlig betrakta som fjell på en måte... og takk då du  :)

mvh--Pmt (diskusjon) 22. jul 2012 kl. 10:09 (CEST)

jeg har lyst til å fjerne en liten del av Big Brother Norge (2001) uten at artikkelen blir nedgradert fra anbefalt. Jeg føler at denne delen (opphav) hører hjemme i en grunnleggende artikkelen om BB. Det handler om Opphav som allerede står i hovedartikkelen om BB (Jeg finner det at det er unaturlig at denne er en del av denne spesifikke artikkelen siden siden den allerede er på plass i artikkelen om BB.) Hva mener du ?? --Ezzex (diskusjon) 22. jul 2012 kl. 01:46 (CEST)--Ezzex (diskusjon) 22. jul 2012 kl. 02:28 (CEST)

Hei, og god morgen. Så lenge du flytter avsnittet over til en annen artikkel, så har jo ikke Wikipedia som sådann tapt noe informasjon ved det. (Vi har gjort noe lignende før, da hele avsnittet Skatt i Norge ble flyttet ut av UA-artikkelen Skatt.) Men dette er jo absolutt noe som bør diskuteres på artikkelens diskusjonsside.
Jeg synes i alle fall av det bør stå igjen noen setninger og en {{se også}}-henvisningslenke, men detaljene kan vi se på når du legger det fram på Diskusjon:Big Brother 2001 (Norge). Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. jul 2012 kl. 10:45 (CEST)

Artikkelen Skatt i Norge bør vel være en mulig kandidat for anbefalt artikkel, eller? mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. jul 2012 kl. 08:05 (CEST)

Absolutt! Nærmest UA-artikkel, tenker jeg. Men jeg får ikke gjort noe med det selv de nærmeste dagene; enten kan noen andre nominere den, eller så se vi på den senere. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. jul 2012 kl. 08:20 (CEST)

Ta det når du har tid, jeg har også lagt en melding der, greit om hovedbidragsyter får det med seg og eventuelt kommer med kommentarer. Det skjer ellers en del med artikkelen om kvarstadbåtene, håper å ha den klar i løpet av noen uker. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. jul 2012 kl. 08:56 (CEST)

Jeg har lest gjennom artikkelen. Jeg er noe skeptisk til bruken av kilder i artikkelen. Bruken av primærkilder i artikkelen er uforholdsmessig stor, og brukes i vesentlig grad ut over støtte av sekundærkilder for påstander gitt i artikkelen, og også i vesentlig grad ut over hvor man ikke kan forvente å finne sekundærkilder som omtaler påstandene. Artikkelen er veldig godt skrevet, så tviler ikke på kompetansen til bidragsyteren, men når lange partier i artikkelen kun har lovdata som referanse, kan artikkelen bli oppfattet som forfatterens tolkning av skattelover, og er det noe som kan tolkes, så er det lover. Jeg mener også at innledningen med fordel kunne ha vært lengre, og tror at historedelen med fordel kunne ha blitt flyttet til omtrent like etter innledningen. Grrahnbahr (diskusjon) 5. jul 2012 kl. 18:15 (CEST)

Det er mulig jeg er naiv her, men jeg har ikke funnet noen spesielle avsnitt som jeg oppfatter som tolkende. Det er fint om du Grrahnbahr eventuelt kan markere et par steder hvor du mener dette er spesielt problematisk, så kan vi høre om Carpalim (diskusjon · bidrag) har noen andre kilder på lager. OK? Mvh, og ønske om en god kveld, --M O Haugen (diskusjon) 16. jul 2012 kl. 23:13 (CEST)

Det mulige problemet jeg påpekte (mulig jeg er streng når jeg foreslår Norges lover presentert på lovdata som primærkilde), er mer av generell art, og blir som å skulle referere omtrent kun til Bibelen for å beskrive kristendom, eller kun til nrk's hjemmesider for å presentere nrk, istedetfor å skulle henvise til sekundærkilder. Et eksempel på god bruk av kilder i artikkelen, er referanse nr to, som peker til Zimmers lærebok i juss. Isolert sett kjenner jeg ikke kvaliteten av verket, men det henvises til en sekundærkilde, framfor at det henvises til skatteloven/grunnloven. Dobbelt referanseføring ville tilført artikkelen troverdighet også i forhold til tolkningen av lovverket. Mangelen på kilder er også synlig i deler av artikkelen, for eksempel i underseksjonene «særavgifter» og «toll», og i seksjonen «Skattepolitikk», hvor særlig sistnevnte inneholder mange påstander som kan bli utfordret, som for eksempel at «partiene på venstresiden ... vil ... gå inn for større overføringer fra offentlig til privat sektor enn partier på høyresiden».

Når det er sagt, er jeg enig i at det er en godt skrevet artikkel, og at den drøfter emnet grundig. Mulige momenter som også med fordel kunne ha vært nevnt kort, er reelt skattetrykk (mener å ha lest at man betaler ca 70-80 prosent personskatt i Norge, pga særavgifter og mva, kanskje sitert en eller to uttalelser at autoriteter innen privatøkonomi angående dette), og kort om rettspraksis som har hatt betydning for skatteberegning/-innkreving i Norge. Jeg kunne heller ikke se at det sto noe om skattelegging av nordmenn i utlandet, eller utenlandske arbeidstakere i Norge, samt bestemmelsen om at nordmenn skattelegges i Norge i flere år etter utvandring. Det kunne muligens med fordel også stått mer om investeringsfradrag i Norge, da disse har betydning for hvilke sektorer som har utvikling i Norge, f.eks at oljebransjen har investeringsfradrag på 78% for investeringer på sokkelen, som er ganske unikt. Grrahnbahr (diskusjon) 17. jul 2012 kl. 00:23 (CEST)

Jo, sammenligningen mellom Bibelen og Lovdata får fram poenget :-) Jeg skal høre om Carpalim har noen flere fagbøker gjemt i ermet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. jul 2012 kl. 08:03 (CEST)

Bemerkingen er kun av konstruktiv karakter, og jeg tror ikke det er langt unna at artikkelen ville passert god artikkel slik den står. Jeg mener heller ikke at referansene til lovdata må fjernes (lovdata har neppe en sterk subjektiv tilnærming av emnet, og er primærkilde for jurister), tvert i mot tror jeg dobbel referanseføring vil tilføre artikkelen noe. Grrahnbahr (diskusjon) 17. jul 2012 kl. 17:20 (CEST)

Godt sagt! Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. jul 2012 kl. 17:39 (CEST)

Artikkelen inneholder en relativt detaljert gjennomgang av gjeldende skatteregelverk. Den inneholder bl.a. mange skattesatser og beløpsgrenser. Disse endres normalt en gang hvert år, men i enkelte tilfeller oftere. Sekundærkilder blir derfor svært fort foreldet. En lærebok fra 2010 kan f.eks. IKKE brukes som kilde til beløpsgrenser mv. i skattesystemet for 2012. Til sammenlikning vil f.eks. «kristendom» være relativt statisk. En lærebok fra 2010 vil derfor fortsatt kunne gi en god beskrivelse av kristendom anno 2012.

En del grunnleggende trekk ved skattesystemet ligger rimelig fast, f.eks. det at vi har toppskatt. Det er derfor mulig å f.eks. bruke en lærebok til å kildebelegge at vi har toppskatt, men jeg kan ikke se at det skal gi så mye mer enn å bruke lovteksten direkte. Jeg kan imidlertid innarbeide noen slike referanser, men pga. ferie har jeg dem ikke for hånden for øyeblikket.

Det er riktig at lovtekster må tolkes. I teksten stopper imidlertid omtalen før det er behov for tolkning. I artikkelen står det f.eks. at «Alminnelig inntekt er et nettoinntektsbegrep, dvs. at det skal gis fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve inntekten.» Dette følger direkte av Skatteloven § 6-1 første ledd hvor det står at «Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt.» Det juridisk vanskelige er å avgjøre hvilke kostnader som skal gi rett til fradrag. Eksempel: En selvstendig næringsdrivende drar til Tenerife i en uke i januar for å møte en annen norsk forretningspartner. Er dette en arbeidsreise som gir rett til fradrag, eller er det helt eller delvis en privat ferie som ikke gir rett til fradrag? Slike spørsmål kan selvsagt være svært vanskelige å avgjøre, men de tas ikke opp i artikkelen.

Grrahnbahr foreslår noen mulige utvidelser. Jeg skal se nærmere på dem. Mvh, Carpalim (diskusjon) 23. jul 2012 kl. 09:57 (CEST)

Dette høres veldig bra ut! Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. jul 2012 kl. 10:04 (CEST)

Hallo. Fungerer denne som kilde? [5] Jeg er på nettbrett og får ikke gjort noe, og fant den nå i sted. -Løken (diskusjon) 23. jul 2012 kl. 17:28 (CEST)

Jajo, det er vel en slags anekdotisk kilde, og det er (isolert sett) vanskelig å se hvor representativ den er. Vi diskuterte dette med depresjonen som årsak til lav deltagelse i forbindelse med Wikipedia:Kandidatsider/Liste over nasjoner som har deltatt i vinter-OL, hvor vi så på antall deltagende land 1928, 1932 og 1936. Jeg skrev den gang at «Ettersom den lave deltagelsen under lekene i USA i 1932 allerede er forklart med reiseavstand og -kostnader, så ser det ikke ut til å være dekning for depresjonsteorien, verken for sommer- eller vinter-lekene. Jeg er enig i at setningen kan strykes.» Hvis vi får andre kilder som sier noe mer/generelt om dette, så må vi selvsagt vurdere det på nytt. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. jul 2012 kl. 17:36 (CEST)

Jaok, jeg bare slumpet borti den, ingen krise :) ---Løken (diskusjon) 23. jul 2012 kl. 18:00 (CEST)

Vi trenger ikke nødvendigvis alle være enige i Thor Heyerdahls teori om opphavet til Odindyrkelsen. Men er det ikke et leksikalt faktum at han har lagt fram sin teori om dette i boka «Jakten på Odin»? Og bør ikke dette kunne omtales i WP? Jeg fikk en liten følelse av at du omtales Heyerdahl som «tøvete» og ikke verdig leksikal omtale, men etter å ha lest Gro Steinslands forsøksvis nokså spydige kritikk av THs bok synes jeg denne var vel så tøvete... TH er vel ikke mer tøvete enn Snorre selv, og han refererer vi jo gjerne til.Andewa (diskusjon) 23. jul 2012 kl. 19:33 (CEST)

Jo, jeg er enig i at det var en nokså udiplomatisk redigeringsforklaring av meg. Men hvis du ser på Diskusjon:Thor Heyerdahl og lenkene derfra, så virker det forholdsvis klart for meg at Heyerdahls befatning med «saga-arkeologi» er på et såpass amatørmessig nivå at det ikke har blitt utgitt på et anerkjent forlag hvis det ikke hadde vært for Heyerdahls tidligere gode navn. Heyerdahl kan få mene hva han vil for min del, og det bør presenteres på en anstendig og objektiv måte i wp-biografien om ham.

Men det er ikke riktig å late som om Heyerdahl «har lagt fram sin teori» innenfor noe som gjelder norrøn filologi, mytologi eller arkeologi som om han skulle være en fagmann på området. Her er ikke Heyerdahl mer kompetent enn andre leserbrevskribenter. Ergo har ikke hans tanker om Odin, Ynglingesaga eller fornaldersagaer så mye i en leksikonartikkel å gjøre. Jeg beklager hvis du synes dette er et bryskt svar, men det er forholdsvis gjennomtenkt fra min side. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. jul 2012 kl. 19:41 (CEST)

Hvis det er gjennomtenkt fra din side så veier det tungt for meg. Jeg er ikke fagmann nok til å vurdere innhildet i Heyerdahls «teorier», men jeg synes du drar det litt langt når du tillegger ham like liten kompetanse som hvemsomhelst leserbrevskribent. Selv om hans formalkompetanse er dratt i tvil, så bør vi bedømme ham etter hva han tenker, undersøker og skriver. Det er en stund siden jeg leste Odin-boka, men jeg mener å huske at han legger fram en god del interessant og tankevekkende stoff. Dette bør man kunne ta fram i lyset, og ikke avvise med begrunnelse i at Heyerdahl ikke er dr.philos. Verken Steinsland eller andre har idag noen fullgod forklaring på opphavet til Odindyrkelsen og nye synspunkter bør ikke slås ned med sarkasmer, slik Steinsland gjør. Som du skjønner er jeg nok ikke helt 100% enig med deg, men vi lar den ligge der den ligger nå. Andewa (diskusjon) 23. jul 2012 kl. 20:57 (CEST)

Det er nok et vanlig fenomen innenfor de fleste vitenskaper; selv om man ikke har funnet noen forklaring selv, så kjenner man stoffet og alle parkerte hypoteser godt nok til å kunne avvise dårlig funderte teorier. (Bare tenk hvis du og jeg skulle forsøke å lansere teorier innen geologi, astronomi eller evolusjonslære!) Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. jul 2012 kl. 22:37 (CEST)

Jeg støtter absolutt Steinslands kritikk, ikke for at Heyerdahl ikke er dr.philos., men for at Heyerdahl helt opplagt var på ville veger. Hans påstand at man måtte ta Snorre på alvor ble direkte tøvete når dette hviler på at Snorre hevder at æsene (de norrøne gudene) kommer fra Asia ettersom æser og Asia lydmessig ligner på hverandre. Språkforskere og filologer har slått fast de to ordene ikke har noe med hverandre gjøre og forskjellig opphav. Steinsland er neppe spydig, og fra hva jeg husker fra debatten på fjernsynet forsøkte hun tvertimot å være så høflig som mulig. Det var en svært yndet sport i antikken og middelalderen å lage opphav til ord og stedsnavn utifra lydlikhet, som sådan var ikke Snorre alene, og det burde Heyerdahls dessverre ha vist. Hans såkalte teorier om Odindyrkelsen har derfor svært liten vekt. --Finn Bjørklid (diskusjon) 23. jul 2012 kl. 23:05 (CEST)

Som jeg skrev ovenfor, så godtar jeg strykningen av min fotnote ut fra det Morten skrev. Men jeg skrev jo også i denne at Heyerdahls teori ble sterkt imøtegått av fagmiljøet (med religionshistoriker, og ikke språkforsker Steinsland i spissen). Steinslands artikkel er etter min mening i overkant sarkastisk og usaklig, selv om hun peker på opplagte svakheter i Heyerdahls «teori» (eller snarere hypotese). Heyerdahls etymologiske betraktninger rundt Odin-navnet og Ås/Æser er opplagt svake, men at Heyerdahl drar til Azov og gjør undersøkelser der hvor Snorre faktisk i noenlunde klartekst plasserer det mytologiske opphavet, bør vel ikke være grunn for latterliggjøring? Heyerdahl legger fram masse arkeologiske funn i boka, og han har en evne til å tenke nytt og kombinere. Dette gir jo ikke minst oss legfolk masse ideer og ansporer oss til økt forståelse av stoffet. Selv om han går dundrende i baret på endel punkter, så trenger vitenskapen slike nytenkninger. At Steinsland fnyser av arkeologien som fag («Alt i alt må man være litt av en skøyer for å få folk med seg på leting etter spor av en konge ved navn Odin som har levd i en by i Asia to tusen år tilbake i tiden. For hva er det Heyerdahl vil lete etter? Hva slags skosåle skal man finne som kan vise avtrykk av Odins fotspor?») får stå for hennes egen regning. Jeg synes det er i overkant hovmodig. Andewa (diskusjon) 24. jul 2012 kl. 01:46 (CEST)

Jeg synes du henger deg for mye opp i om Steinsland er slem, sarkastisk, latterliggjør, fnyser etc. Denne demoniseringen av Steinsland har du ikke grunnlag for. Det såkalte Odinsporet er åpenbart noe av det svakeste som Heyerdahl noen gang har kommet med, og argumentasjonen blir ikke forsterket av å skjelle ut Steinsland. Hvis du derimot vil fremme Thor Heyerdahl, hvilket det er godt grunnlag for (og snart enda mer aktuelt i forbindelse med den kommende storfilmen), er det langt viktigere emner som kan utvides. Hans hovedteori er det som Kontiki forsøkte å muliggjøre, nemlig en mulig folkevandring fra Sør-Amerika og ut over øyene i Stillehavet. DNA-forskning synes å ha kategorisk lukket denne døra, men i henhold til en nylig artikkel på Forskning,no er det likevel åpnet et vindu litt på gløtt for denne muligheten med nye DNA-spor avdekket på Påskeøya. Her er det faktisk mye interessant å sette tennene i. --Finn Bjørklid (diskusjon) 27. jul 2012 kl. 20:17 (CEST)

Heisann Morten, jeg fjernet «kildeinformasjonen» fra selve artikkelen og flyttet den ut til diskusjonssiden, da det er slik jeg vanligvis ville ha lagt inn slik informasjon angående en ren oversettelse av en artikkel. Stigmj (diskusjon) 1. aug 2012 kl. 12:02 (CEST)

Ja, så klart. Godt tenkt. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. aug 2012 kl. 12:05 (CEST)

I listen over mulige anbefalte artikler vil jeg åpne for Onkel Toms hytte som bruker Cocu har gjort brorparten på. Den synes rimelig bra, referansebelagt og illustrert. Kan uansett settes på listen over mulige kandidater. --Finn Bjørklid (diskusjon) 27. jul 2012 kl. 20:17 (CEST)

Jo, det er absolutt en solid artikkel, og Cocu har all ære av innsatsen. Artikkelen er kanskje likevel preget av en litt stiv oversettelse. Jeg har prøvd å gjøre noe med ingressen, men kanskje vi sammen kan vaske den, og kanskje også vekke Cocu til en sluttfinish? Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. jul 2012 kl. 22:21 (CEST)

Jeg har tatt en runde med språkvask. Sikker noe igjen og noe ble kanskje dårligere, men alt i alt mener jeg dette er en finfin AA. Mvh 3s (diskusjon) 31. jul 2012 kl. 19:34 (CEST)

Pen vaskejobb, ja. Vi bør vel kanskje spørre Cocu først, men ellers er det antagelig klart for nominasjon. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 31. jul 2012 kl. 22:05 (CEST)

Du verden, dere er raske til tross for at det er sommer. --Finn Bjørklid (diskusjon) 3. aug 2012 kl. 01:06 (CEST)

Som du sikkert har sett, så har jeg nok en gang blandet meg i valg av bilde til ukens artikkel. Det er ikke helt enkelt å finne et godt blikkfang i lite format. Etter å ha sett på årets rekke av ukens artikler, så synes jeg at bildene i portrettformat fungerer bedre enn dem i landskapsformat, som virker mindre. Er det mulig å bevilge landskapsformatbildene noen pixler ekstra i størrelse? Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 8. aug 2012 kl. 21:54 (CEST)

Jo, det kan kanskje være en løsning å permitere {{forsidebilde}}, med dens faste format, en gang i blant, og gjøre bildet litt større. Helt ok for meg. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. aug 2012 kl. 21:57 (CEST)

Hei! Denne er langt fra ferdig – det mangler noen avsnitt fra den engelske originalartikkelen, og en horribel mengde røde lenker, men bortsett fra det, hvordan tror du sjansene dens til AA er? Den er del av en større påtenkt svitte om folkemordet i Rwanda, men en god start i mine øyne. Jon Harald Søby (diskusjon) 10. aug 2012 kl. 20:24 (CEST)

Ser veldig bra ut i mine øyne. Og jeg er alltid glad for artikler som bidrar til å utjevne vår systematisk skjevhet. --M O Haugen (diskusjon) 10. aug 2012 kl. 21:03 (CEST)

Kult! Ett av avsnittene som mangler fra engelsk er «Langtidige konsekvenser» (der det engelske avsnittet er merka med opprydningsmal og er dårlig skrevet), men siden det egentlig bare kan summeres opp til «Utdypende artikkel: Folkemordet i Rwanda» vil jeg nok gjøre det betydelig kortere her. Skal jobbe mer med den over helga, så får vi se da. Jon Harald Søby (diskusjon) 10. aug 2012 kl. 21:31 (CEST)

Hei, da er lenker i ingressen på artikkelen om Bristol Beaufighter dekket, så om du vil ha den som kandidat til anbefalt så er det bare å nominere den. Neppe blant våre ypperste artikler, men grei nok... Holder på med Lejdtrafiken, dvs har satt min svenske venn i gang med tilsvarende, så forhåpentligvis er den også klar snart. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. aug 2012 kl. 22:34 (CEST)

Jeg kan nominere den med det samme, hvis du vil. Det kan antagelig jobbes noe mer med språket, men det er ikke noe uvanlig med det, det kan man jo på 98 % av artiklene våre. Jeg er litt usikker på det korte avsnittet «Brukere»; er det ment som en oppsummering av opplysninger fra tidligere i teksten? I så fall ville jeg gjerne hatt flere opplysninger om når og hvor mange fly. Avsnittet kan antagelig like godt fjernes? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. aug 2012 kl. 22:52 (CEST)

Avsnittet Brukere er oversatt fra tilsvarende på engelsk og det eneste mer utfyllende som er for hånd er en noe lenger liste i en separat artikkel på engelsk, men selv der er ikke antall angitt. Jeg syns det har en viss verdi å angi hvem som benyttet flyet, selv om det er sparsomt det som står der nå så kan kanskje andre tilføye mer etterhvert. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. aug 2012 kl. 23:01 (CEST)

Vi kan sikkert droppe antall, men det er vel et poeng hvilke år det var i bruk i de ulike landene? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. aug 2012 kl. 23:05 (CEST)

Hei. Takk for tips. Skal gjøre mitt beste for å forbedre meg) --Fuadtarin (diskusjon) 12. aug 2012 kl. 18:07 (CEST)Fuaftarin

Hei, helt OK. De fleste av oss har noe å lære. Husk en definerende åpningssetning! Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. aug 2012 kl. 18:38 (CEST)

Hei Morten. Østensjø har jo fått en del oppmerksomhet i det siste på grunn av Sigrid-saken, så her kan jeg gjerne jobbe med å forbedre artikkelen vår. Jeg utvidet artikkelen en del for en stund tilbake, men står nå litt fast i hva som er naturlige neste steg. Hva synes du mangler eller bør forbedres frem mot f.eks. en AA-nominasjon? Hilsen Kjetil_r 12. aug 2012 kl. 18:46 (CEST)

Jeg er ikke Morten, men kan du få noen til å lage et kart som viser hvordan bydelen har utviklet seg? Altså ikke et detaljkart men mer et "flekk-kart" (byutviklingskart?) med fokus på tiårene for eksempel? Den delen ser ellers ut til å være godt beskrevet med ord, så supplering ved hjelp av et kart eller to sammen med bildene vil heve nivået flere hakk for min del. Gjerne også et over Oslo der Østensjøs beliggenhet er angitt. 85.165.118.122 12. aug 2012 kl. 21:23 (CEST)

Hei du som ikke er Morten, og takk for innspillene. Det med «byutviklingskartet» er en veldig artig idé jeg skal se nærmere på. Jeg har lite erfaring med akkurat slike kart, men en gang må jo være den første.

Når du vil ha et kart over Oslo der Østensjøs beliggenhet er angitt – dekker ikke kartet i infoboksen dette? Mvh. Kjetil_r 12. aug 2012 kl. 21:35 (CEST)

Jo, ja, eh, vel. Den karttypen som ligger i infoboksen er jeg ikke så veldig glad i i denne målestokken blant annet fordi den mangler nordpil, og ikke angir noe om hvorvidt det er vann, fjell, skog eller bebyggelse i / rundt området. Hvor ligger sentrum? Kartet jeg tenker på trenger ikke være så detaljert som skolekartet er, men for eksempel vise «store» ting som E18 og E6 og / eller jernbanen slik at en bedre ser generelle linjer. Kanskje kan en variant av skolekartet brukes til å vise hvor de ulike strøkene i Østensjø ligger?

Kan du overveie om befolkningstall og areal er rett måte å innlede artikkelen på? Dette er dels informasjon som er sterkt avhengig av oppdatering og dermed kanskje bedre å konsentrere på bare ett sted (i infoboksen?) enn slik som nå på tre steder. Infoboks, første setning i artikkelen og første setning i befolkningsavsnittet.

Det kunne vært godt med en direkte referanse når det gjelder Le Corbusier som inspirasjon.

Har Østensjø noen som har betydd mye for bydelen? Eller «levert» noen store sønner eller døtre? Dette ble mer enn du ba om, stikker innom her senere igjen for å se om nye spørsmål dukker opp. Lykke til! 85.165.118.122 12. aug 2012 kl. 21:53 (CEST)

Takk for spørsmålet. Det er et snev av innovasjon i dette, ettersom vi aldri har hatt AA/UA-kandidater om bydeler før. Østensjø en jo et strøk eller område, mens Bydel Østensjø er en lokaladministrativ enhet som ville vært Norges 15. største kommune hvis den ble selvstendig. (og det er selvsagt en hypotetisk rangering, på veldig mange måter; dersom Østensjø ble en egen kommune, så ville alle de andre bydelene også blitt det, og da ville hele kommunelista bli omkalfatret, men nok om det....)

Først må det sies at det er gjort et grundig arbeid allerede fra din side; fra 2kb til 39kb. Jeg foreslår at du bruker stilmanualen for kommuner i videre utvikling, så langt det er naturlig. Da kommer jeg først tilbake til min kjepphest naturgeografi: er hele bydelen ett enhetlig dalføre med Østensjøvannet i dalbunnen, eller hvordan er terrenget her? Avsnittet om næringsliv må nødvendigvis bli annerledes enn i en kommuneartikkel, men det kan kanskje sies noe. Andre offentlige tjenester enn skole og samferdsel? Kanskje det kan sies noe om bydelsreformen i 2004 i historieavsnittet?

Avsnittet om befolkning er kort og godt, men kanskje det kan visualiseres på noen måte?

Historieavsnittet har et hull fra 1536 til 1860; dette blir særlig påfallende fordi arkeologidelen er så grundig.

Jeg ser at du har skrevet mye om bedrifter i bydelen og de gamle gårdene der i de mange avsnittene om de enkelte strøkene. Men vi trenger nok både strøksbeskrivelsene og det store helhetsbildet for bydelen som helhet.

Et detaljert kart er et gode, og kart er relevant i flere sammenhenger enn skole: hva med kollektivnettet, kirkene osv. Kunne de få sine egne versjoner av kartet? Og som 85osv sier: kan vi visualisere utbyggingen i etterkrigstida på noen måte?

Artikkelen om Østensjøvannet trenger forresten også noen kompetente kilder, og den om Østensjøvannet naturreservat bør opprettes, utskilt fra artikkelen om vatnet.

Kanskje du kan skrive noe mer om lokalsamfunn og bruken av «det offentlige rom»? Skoler, idrett og kirkene er nevnt. Men kanskje det finnes noe skulpturer eller annen offentlig kunst, noen forsamlingshus, kanskje et bydelsmuseum eller historielag, torg, parker?

OK? Lykke til videre med artikkelen! Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. aug 2012 kl. 21:48 (CEST)

Hei Morten (og Kjetil), Bydel St. Hanshaugen er AA, så den er kanskje en slags mal. Hilsen GAD (diskusjon) 12. aug 2012 kl. 23:01 (CEST)

Ja, der har vi en, ja. Det er en god del å hente der; men historie og urbanitet er såvidt ulike at de kan ikke gjøres til blåkopier av hverandres disposisjon, heller. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. aug 2012 kl. 23:19 (CEST)

Hei, ser du blokkerte en som tømte Atenco to ganger, denne ser ut som en variant av den andre og gjør det samme. Kan du se på ham? 85.165.118.122 13. aug 2012 kl. 00:03 (CEST)

Snodig sak. Jeg låste like gjerne artikkelen for noen dager, så får den stå i fred uansett hvor mange nye brukere som kommer for å tulle. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 00:07 (CEST)

Hei igjen. Ja jeg ser dine endringer. Ser veldig bra ut de endringene du gjorde. Når jeg får tid skal jeg sette meg ned og redigere artiklene. Men det er en ting jeg ikke får gjort. Det er å legge til bilder i artiklene på ipaden min. Vet ikke hvorfor, men ser ut til å være umulig.

--Fuadtarin (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 13:02 (CEST)Fuadtarin

Bilder i taksobokser legges inn ved kun å legge inn filnavnet fra Commons, f.eks. slik: [6]. mvh 4ing (diskusjon) 13. aug 2012 kl. 13:08 (CEST)

Vi er vel ikke alltid like flinke til å skryte av hverandre her inne, så la dette være et lite forsøk på å bøte på dette. Det er nok fler enn meg som setter pris på arbeidet du gjør med hensyn til nominasjoner, du har et våkent øye og mange artikler hadde nok blitt oversett om det ikke var for ditt utrettelige arbeid. Ukens artikkel surrer og går takket være deg, og du er i tillegg meget hjelpsom overfor nye og gamle wikipedianere. Hvordan du i tillegg finner tid til å skrive på så mange gode artikler er intet mindre enn imponerende.

Jeg ser på Tinget at du ser etter en avløser for oppgaven med Ukens artikkel. Jeg kan godt gjøre et forsøk på å bidra der en periode. Jeg håper likevel du kan overvåke meg i startfasen så jeg ikke gjør de helt store tabbene. Og du må gjerne komplementere Ordensherre med å foreslå aktuelle artikler innimellom?

Mvh Håvard (diskusjon) 18. aug 2012 kl. 19:31 (CEST)

Takk, det var veldig hyggelig sagt. Jeg kan ta noen små korrekturkontroller, men regner ellers med at du mestrer jobben. . Husk at kopiering over til nn osv også er en del av jobben. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 18. aug 2012 kl. 19:48 (CEST)

Omtrent slik? Håvard (diskusjon) 18. aug 2012 kl. 20:06 (CEST)

Just precis! For min del av har jeg faktisk gjort det til en del av jobben å flytte til & fra alle de fire språkene; utfra det resonnementet at når jeg først at gjort jobben med å hente den danske artikkelen hit til oss, så tar det bare 1 minutt ekstra å legge den på nn og sv også. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 18. aug 2012 kl. 20:11 (CEST)

Slutter meg til Håvards omtale av Orlands innsats, etter min mening er han en av de som vil bli husket som en av de sentrale personene bak Wikipedia på bokmål/riksmål når historien vår en gang skrives. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. aug 2012 kl. 22:22 (CEST)

Underskriver rosen som her er gitt. Fint å se at det har meldt seg en avløser! Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 19. aug 2012 kl. 20:39 (CEST)

Jeg kom mer eller minde tilfeldig innom en artikkel jeg skrev på en dag for noen år siden, nemlig Rupert Mayer. Jeg syntes egentlig artikkelen var relativt ok, og lurer på om jeg kanskje skulle ha vurdert sterkere å jobbe den opp til AA-nivå. Kunne du ha tatt en kikk på den og sett hva du tenker? Jeg har ikke noe stoff tilgjengelig, så jeg må se om noen biblioteker kan tenkes å ha litteratur, men mest sansynlig må det kjøpes noen bøker for å få særlig mye mer stoff. Altså er det ikke noe som skjer i løpet av 1-2-3, om det i det hele tatt skjer, så du trenger ikke stresse. Mvh 3s (diskusjon) 22. aug 2012 kl. 11:46 (CEST) Jeg fikk forresten ikke slengt meg på skryterunden over her innen skapelig tid, men jeg setter også stor pris på arbeidet du gjør med kandidatartiklene.

Dette er absolutt en spennende og interessant livshistorie. Jeg ser av de:wp og en:wp at det meste av litteraturen om ham er på tysk. Der faller jeg av, men det er kanskje ikke noe hinder for deg? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. aug 2012 kl. 13:14 (CEST)

Det er et hinder, og forsåvidt et stort et, men ikke et totalt uoverkommelig hinder. Jeg har egentlig lett etter et påskudd for å friske opp tysken, så kanskje dette kan være det... 3s (diskusjon) 22. aug 2012 kl. 13:23 (CEST)

Men du, det jeg mente med spørsmålet var egentlig om du kunne ha kommet med tanker om hvilke konkrete ting som må oppjusteres for å få den opp på AA nivå? Mvh 3s (diskusjon) 26. aug 2012 kl. 14:30 (CEST)

Jeg synes det er tilstrekkelig sagt om Oppvekst og utdanning. Derimot er det rimelig å forvente en utdyping av avsnittene om krigsinnsatsen, om hans holdning i mellomkrigstiden og om Ettermæle. Og ikke minst: vi bør få vite noe om samtid og kontekst; han var vel ikke den eneste regimekritiske presten på 1930-tallet? Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. aug 2012 kl. 14:55 (CEST)

Flotte greier. Jeg skal se om jeg får gjort noe med dette. Ha en fortsatt god dag. Mvh 3s (diskusjon) 26. aug 2012 kl. 15:04 (CEST)

Takk til sånne som deg som orker å rydde etter meg, en blir av og til overivrig, starter på et arbeide, og 'glemmer' å rydde etter seg. Dt ser ikke pent ut og en bør vel heller lage en kladd eller to. Slik din tid kan nok brukes til viktigere ting en rydding. Jeg skal prøve å skjerpe meg, men det ER gøy å teste direkte i artikkelen  :),men omforlatels M O Haugen omforlatels --Pmt (diskusjon) 29. aug 2012 kl. 00:36 (CEST)

Helt OK; det er flere av oss som har tenkt vi skulle rekke mer enn vi rakk. :-) Mvh --M O Haugen (diskusjon) 29. aug 2012 kl. 10:46 (CEST)

Hei. Hva tror du om Håvard Alstadheim som kandidat til AA? Den er ikke så veldig lang, men tolker jeg Wikipedia-samfunnet riktig, er mange etterhvert av den oppfatning at AA først og fremst skal være lesverdige, ikke eksepsjonelt lange. Fra før har vi jo også slike som Håkon Five. Artikkelen nevner det vesentlige fra Alstadheims liv og virke, så langt jeg kjenner til. Jeg har sendt en forespørsel til Venstre om bilde(r). Partiet er trolig best i klassen når det kommer til frie lisenser, etter Flickr-kontoen å dømme, så jeg er optimistisk. Hvis de mot formodning ikke skulle ha noen bilder, vil jeg kontakte sønnen. Erik F 2. sep 2012 kl. 14:13 (CEST)

Den virker ryddig og ordentlig, og kan nok godt bli AA. Men når den er så kort, er det IMO ekstra nødvendig å få på plass noen bilder.

Noen innspill til artikkelen: Avsnittet om Utredningsarbeid har et forvirrende sitat: «... fordi penger kastes ut av vinduet på en særdeles effektiv måte...». Jeg trodde først at forfatteren av sitatet mente det motsatte, og at det skulle ha stått «særdeles ineffektiv måte»; nå når jeg har sjekket at det er korrekt sitert, skjønner jeg enda mindre. Jeg tror det betyr at Alstadheim brukes som utreder for å hindre at det sløses omfattende og grundig, men jeg vet ikke om det er riktig tolkning heller. Kanskje du kan skrive om dette avsnittet, og/eller finne et mindre tvetydig sitat?

Det er også en tendens til at artikkelen toner ned hva som var budskapet/tilrådingen fra utvalgene, og i hvilken grad disse rådene ble fulgt. Siden Alstadheims kanskje viktigste nasjonale innsats foregikk i slike utredninger, er det dessto viktigere at vi er konkrete her. Jeg vil tro at Atekst/HHH har gode kommentarartikkel-kilder til disposisjon, og for Alstadheimutvalget vil jeg tro at Norges landbrukshistorie gir gode kommentarer/analyser. Tilsvarende vil Norsk utviklingshjelps historie være en naturlig hovedkilde til å skrive 2-3 linjer mer om bistandskommisjonen. Oppsummeringen «rettet skarp kritikk mot måten norsk bistandspolitikk ble gjennomført på» er ikke så mye å bli klok på. Artikkelens dilemma er at Alstadheim var en diskret bakmann i det meste av sin karriere, og vi har en tendens til å favorisere artikler om personer som når et mål og vinner en avgjørende seier. Gode kilder som kan beskrive effekten av hans utredningsråd er derfor med på å gjøre hans innsats synligere og tydeligere.

Avsnittet om politikeren mangler et forventet avsnitt på 3-5 linjer som begynner med «I hans tid som ordfører i Stjørdal var de viktigste hendelsene i kommunen ...» Jeg er klar over at en ordfører ikke er personlig ansvarlig for skoler som bygges, idrettshaller som åpnes, folketall som øker og bedrifter som lokaliseres; men det blir påfallende når det ikke sies noe i det hele tatt. Kanskje det også bør nevnes hvor lenge han satt i kommunestyret? Jeg antar at det må ha vært fra 1975 til 1987 eller 1991?

OK? Lykke til med videre artikkelutvikling og bildejakt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 22:56 (CEST)

Takk for grundig og god tilbakemelding. For meg virker sitatet fra DN ryddig nok, i og med at «kastes ut av vinduet» er det bærende i setningen. Når dette gjøres på en «særdeles effektiv måte», vil det si at sløsingen med offentlige midler er omfattende. En annen tolkning ville også være feil med tanke på sammenhengen, men jeg skal forsøke å presisere. Kan vel være enige om at kommentatoren burde ha unngått ordet «effektiv» for å beskrive sløsing … Jeg har en bok hjemme på Skatval fra som skal kunne gi svar på Alstadheims periode i kommunestyret og som ordfører. Erik F 3. sep 2012 kl. 14:26 (CEST)

I det siste har jeg syslet en del med artikkelen om FN-medaljen, først for å se om den kunne passere som god liste, men etter hvert ble teksten utenom listen (med båndstriper) heller lang. Ser du noe mulighet for denne artikkelen som anbefalt/utmerket (evt. god liste)? Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 22:25 (CEST)

Hmmm, et nytt case i den gamle diskusjonen om GL eller AA. Jeg kan begynne med et avledet svar: Listedelen i artikkelen FN-medaljen er vel egentlig en variant av liste-artikkelen FNs fredsbevarende styrker; jeg mener at den artikkelen (altså FNs fredsbevarende styrker) har potensial som GL-kandidat, hvis innledningen utvides til 15-20 linjer.

Den artikkelen du spør om, FN-medaljen, ser ut til å innfri alle rimelige krav til AA, og særlig er jeg imponert over den researchen som må ligge bak billedtekstene. Ingressen kan kanskje forlenges her også, og tabellen kan gjøres sortérbar. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. sep 2012 kl. 23:31 (CEST)

Har gjort som foreslått for FN-medaljen. Ingressen er nå blitt fyldigere. Det var blåfargen i tabellhodet som skjulte sorteringspilene, så jeg gikk tilbake til standard gråfarge.

Når det gjelder FNs fredsbevarende styrker tror jeg det er behov for langt mer tekst. Det ligger en lang historie bak denne virksomheten, den har vært i stor utvikling over tid og det er mange politiske, økonomiske og sosiale forhold å dekke. Et alternativ kunne være å skille ut de to listedelene til to separate artikler, men da blir det gjenværende artikkelen ganske snau. Men, kanskje det kan anspore noen til å ta fatt på dette viktige emnet? Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 3. sep 2012 kl. 16:15 (CEST)

Vel og bra. Da foreslår jeg at vi nominerer FN-medaljen med det samme, og setter FNs fredsbevarende styrker på den langsiktige arbeidslista. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. sep 2012 kl. 16:30 (CEST)

OK. Må nevne at Athos har hjulpet godt til med kvalitetskontroll og referanser på artikkelen. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 3. sep 2012 kl. 16:44 (CEST)

Jeg ser du slettet en lokalpolitiker fra Stavanger. Ut fra de reglene du linket til må kanskje også Victoria Marie Evensen da vurderes for sletting. Hun er dog leder for et lokallag i Oslo. iselilja (diskusjon) 4. sep 2012 kl. 18:29 (CEST)

Takk for tipset. Aldri noen spesiell glede å slette biografier om slike folk, men et sted må grensen gå. --M O Haugen (diskusjon) 4. sep 2012 kl. 18:33 (CEST)

Kan jeg spørre deg om en vurdering av relevansen til Betel Fjernadopsjon. Det ser ut til å være et hjelpearbeid (fjernadopsjon) som drives i regi av en lokal menighet. Jeg nominerte den først til fletting, men denne nomineringen er nå fjernet av artikkelskriver. I tillegg til at dette ikke virker som en egen organisasjon er jeg på mer prinsipielt grunnlag skeptisk til artikler om innsamlingsarbeid i mindre skala der det ikke er gode sekundærkilder. Men jeg vil helst ikke nominere til sletting unødvendig, så jeg spør først. iselilja (diskusjon) 5. sep 2012 kl. 21:45 (CEST)

Dette ser for meg ut som reklame. Å skrive pris på tjenesten har ingen verdens ting i et leksikon å gjøre. Wikipedia bør sette en stopper for dette. Vil helst ikke slettenominere den selv, siden jeg er usikker på hva som ansees som greit i slike tilfeller. TorbjørnS (ʦ) 5. sep 2012 kl. 23:27 (CEST)

Innbildte meg at innlegget sto på Torget, og ikke i en privat brukerdiskusjon :) Ikke meningen å blande meg opp i det da. Med fare for å gjøre noe galt vil jeg ikke slette innlegget mitt heller. Beklager :) TorbjørnS (ʦ) 5. sep 2012 kl. 23:29 (CEST)

Hei, det du tilbakestilte som kildeløst avsnitt hadde kilde Ulateig, Egil: Med rett til å drepe, Tiden forlag, 1996, ISBN 8210041657 i seg? 85.165.116.91 7. sep 2012 kl. 15:44 (CEST)

Ja, det ene avsnittet hadde det. Men det avsnittet hvor det er mest nødvendig med en kilde, hadde ingen. --M O Haugen (diskusjon) 7. sep 2012 kl. 15:48 (CEST)

Er du interessert i å kommentere denne? Fyrens virkefelt var så omfattende at jeg ikke har klart å få med alt foreløpig (og kanskje det heller ikke er ønskelig), men noe av det som mangler er: 1. mytologi, 2. runologi, 3. folkloristikk, 4. ikke-nordisk historie (Russland, Skottland). Det burde vel også være med noe om Munchs forhold til nasjonalromantikken og skandinavismen. Kanskje vet du om noen som kan hjelpe meg litt med disse områdene? Uansett, dette er det jeg har til nå. Kåre-Olav (diskusjon) 17. aug 2012 kl. 00:21 (CEST)

Dette har du tilsynelatende full kontroll over! Jeg synes det er ryddig, velskrevet og god kildebruk, og det er et godt utgangspunkt for videre arbeid at du vet hva som mangler.

Det ser imidlertid ikke ut til at du har utnyttet all litteratur om ham ennå. Det er nevnt noe litteratur om ham i artikkelen i NBL; og du finner kanskje også noe mer her. OK? Hvis du vil ha flere innspill, så må du gjerne spørre igjen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. aug 2012 kl. 07:19 (CEST)

Nå har jeg skrevet om og lagt til litt, men jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre flere større endringer. Jeg har gått mer i bredden enn i dybden, men det er kanskje uunngåelig når emnet er så omfattende som her. Hvis du synes den er moden til en AA-nominasjon kan jeg godt føre den opp som kandidat. Kåre-Olav (diskusjon) 9. sep 2012 kl. 22:05 (CEST)

Jeg er fremdeles imponert. Og som du sier: Munch er så bred at man kunne ha gravd seg ned i mange deler av hans virksomhet. Ditt valg av en bred presentasjon er nok riktig. Dette kan godt nomineres. Skal jeg, eller gjør du det selv? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. sep 2012 kl. 22:16 (CEST)

Bare et innspill til disposisjonen: Hva om vi flytter de to første underavsnittene av Munch og samtiden opp foran avsnittet Verk, og slår sammen underavsnittet Språkdebatten med underavsnittet Språkvitenskap ..? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. sep 2012 kl. 22:22 (CEST)

Flytting utført, men jeg har beholdt «Språkdebatten», siden tanken var at det ene skulle handle om språkpolitikk, det andre om vitenskapelig forskning, selv om de to emnene flyter noe over i hverandre. Jeg kan godt føre opp nominasjonen. Kåre-Olav (diskusjon) 9. sep 2012 kl. 22:35 (CEST)

Hei. Jeg kom over artikkelen Bipolar lidelse etter en kjapp titt på de mest besøkte artiklene i august. Kunne dette være en kanditat for enten AA eller UA status? Lillingen (diskusjon) 9. sep 2012 kl. 21:53 (CEST)

Ja, antagelig. Godt at du «fant igjen» den! :-) Jeg ser at det er en av artiklene som Helsebiblioteket har bidratt til å oversette fra en engelsk ua, med brukere som Runareggen (diskusjon · bidrag) og Arnejanh (diskusjon · bidrag). For ordens skyld bør vi kanskje spørre dem først, om de også ser på det som en AA-kandidat, og om de har tid til å følge opp en kandidatprosess. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. sep 2012 kl. 22:04 (CEST)

1) Jeg har svart på ditt innlegg på Diskusjon:Bosnia-krigen

2) Jeg så i nybrukerloggen. En ny bruker heter Bruker:Wikipendia. Er det lov å kalle en bruker for Bruker:Wikipendia? Bruker:Wiki How og Bruker:Vikipedia er allerede blokkert. Wikipendia er utvilsomt et ordspill på Wikipedia, så hvorfor skal det være lov å opprette en konto som heter «Bruker:Wikipendia»?

Wikipendia er allerede blokkert; takk for at du følger med. --M O Haugen (diskusjon) 13. sep 2012 kl. 22:16 (CEST)

Jeg sendt en e-post til deg (om Wikimedia Norges Sámegiella-prosjekt). Gálaniitoluodda (diskusjon • bidrag) 13. sep 2012 kl. 17:25 (CEST)

Tror ikke han snakker norsk. Ser ut til å være østblokkbruker. 85.165.116.91 13. sep 2012 kl. 20:52 (CEST)

Kan du stoppe tømmingen av artikkelen om henne? 85.165.117.15 20. sep 2012 kl. 23:26 (CEST)

Jeg er usikker på hva som er best i den saken. Fra en side sett kan det oppleves som hvitvasking å fjerne teksten, men fra en annen side sett er det urimelig å la kritikken fra kommisjonen få utgjøre en alt for stor del av hennes biografi. Det blir en klebing og insistering på personlig ansvar som kan oppfattes som POV. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. sep 2012 kl. 23:31 (CEST)

Ok, valgene nærmer seg jo så da kan det nok bli en del fiksing fra de ulike partiorganisasjonene. Jeg tilbakestilte pga manglende kommentar, og dessuten var det referansebelagt det som forsvant. Var borti en FrPer før idag. 85.165.117.15 20. sep 2012 kl. 23:33 (CEST)

Hei igjen, har pusset noe på Lejdtrafiken og selv om det ikke er blant våre mest omfangsrike artikler så kan den muligens passere til anbefalt nå? mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 26. sep 2012 kl. 22:34 (CEST)

Den er absolutt tilstrekkelig mht lengde, og kildebruken virker også kompetent. Jeg skal se nærmere på den i morgen, men bare et spørsmål nå: Jeg synes ordet «sjøhandel» i åpningssetningen virker litt pussig, er det ikke like naturlig å skrive «skipsfart» - eller er det en nyanse her som jeg ikke kjenner til? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 26. sep 2012 kl. 23:16 (CEST)

Begrepet er brukt i den svenske versjonen og jeg husker jeg stusset, men etter å ha tenkt over saken så tror jeg at det er mer dekkende enn skipsfart. Begrepet skipsfart beskriver jo en type næringsvirksomhet som i og for seg frakter hva som helst, formålet er ikke å frakte noe bestemt, formålet er å tjene penger på å frakte. Lejdtrafikens siktemål var derimot å frakte bestemte strategiske varer til Sverige. Lejdtrafiken var strengt kontrollert på en rekke nivåer (seilingsruter, likt antall fartøy ut/inn, begrensninger på type last osv), så det var ingen vanlig skipsfart slik vi kjenner den fra f.eks den norske handelsflåten. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. sep 2012 kl. 00:06 (CEST)

Blir det ikke Leidetrafikk på norsk? "Lejde" strider jo mot det jeg kjenner til av rettskrivningsregler på norsk. TorbjørnS (ʦ) 27. sep 2012 kl. 01:11 (CEST)

I og med at det var noe knyttet til Sverige så valgte jeg å ikke oversette det, ta ellers gjerne en eventuell diskusjon om det på artikkelens diskusjonsside. :-) mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. sep 2012 kl. 11:52 (CEST)

Jeg tror også at «Lejdtrafik» er en slags egennavn, på samme måte som «Kvarstadbåtene» - som vel på norsk skulle ha hett De båndlagte båtene eller De beslaglagte båtene. Men jeg er ikke skråsikker. Men tilbake til det jeg spurte om: Jeg skjønner at Lejdtrafiken var en bestemt type sjøfart, med et definert, strategisk formål. Men jeg skjønner ikke hvordan uttrykket «sjøhandel» uttrykker det mer presist enn «skipsfart» gjør? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. sep 2012 kl. 12:25 (CEST)

Sjøhandel, jeg oppfatter det for å være utenrikshandel gjennom sjøveis varetransport. Sjøhandel gir kanskje assosiasjoner til lemping av varer over ripa i høy sjøgang. På engelsk sies det Swedish overseas trade. Jeg tenker vi godt kan beholde det svenske navnet, om dette er blitt et innarbeidet begrep. Artikkelen holder mål som AA etter min fattige vurdering. PaulVIF (diskusjon) 27. sep 2012 kl. 12:53 (CEST)

Jeg gjorde en endring, tror utenrikshandel kan være bra + presiserte at det var med nøytrale land. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. sep 2012 kl. 13:11 (CEST)

Veldig bra artikkel, men mangler etter min mening språklig flyt. Det holder i massevis til AA, men det er nok godt for artikkelen å få en gjennomgang på språket. Jeg har prøvd å endre på en del, men har dessverre ikke kapasitet til å ta alt. --- Løken (diskusjon) 27. sep 2012 kl. 20:55 (CEST)

I lys av alle disse positive innspillene kommer jeg til å kandidatnominere Lejdtrafiken nå straks. mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. sep 2012 kl. 21:00 (CEST)

Selv om Liste over tildelinger av Medaljen for edel dåd ennå ikke er komplett (de første tildelingene mangler) så er det en ganske så imponerende liste og etterhvert må det vel være en kandidat til god liste. Har foreslått at det vurderes på diskusjonssiden og har gitt et konkret forslag til hva jeg tror kan være en forbedring. Går ut fra at hovedbidragsyter vil melde tilbake når den ansees klar for nominasjon. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. sep 2012 kl. 19:28 (CEST)

Pent og ryddig, og wikipediansk tabellinformasjon på sitt aller beste. Jeg er imidlertid litt usikker på om den er en god liste ennå; både rent formelt fordi mange av linjene mangler en blålenke til en artikkel om vedkommende person/forlis/dåd, og fordi det kanskje er mulig å finne bakgrunnen og historiene for de tildelingene hvor det ennå mangler? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 29. sep 2012 kl. 21:41 (CEST)

Enig i at det er arbeide som gjenstår, men syns det var såpass interessant at jeg ville gjøre deg oppmerksom på den. Det er vel mulig å lenke til underliggende artikler for noen av oppføringene, men tviler på at det er mulig for alle. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. sep 2012 kl. 23:26 (CEST)

Takk for hjelpen med Alette Engelhart-artikkelen. Gode innspill og siste endring gjorde produktet bedre.

Stallo (diskusjon) 7. okt 2012 kl. 09:48 (CEST)

Tusen takk; dette tror jeg er den mest lettstelte katta jeg har møtt. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. okt 2012 kl. 11:17 (CEST)

Hei! Jeg lurte på hvorfor du merket statistikken fra VG med {{bedre kilde}}? Wikipedia skal jo der det er mulig bruke sekundærkilder, og VG er vel en sekundærkilde så god som noen? Asav (diskusjon) 28. sep 2012 kl. 11:25 (CEST)

Hei. Målet vårt er vel å finne med mulig dekkende kilder, og i tilfeller hvor noen siterer noen, så vil det som regel være et gode å nøste seg tilbake til den opprinnelige kilden. Hvis vi kan finne en pressemelding / publiserte tall fra SSB, så er det bedre enn den journalistiske kortversjonen av saken. Utfordringen i dette tilfellet er at VG ikke viser hvor i SSB de har hentet tallene sine fra, og da er det heller ikke lett å kontrollere verken oss eller VG. Jeg brukte en del tid i går kveld på å forsøke å finne ut hvilken tabell eller rapport disse tallene kom fra, men når jeg ikke fant det, så satte jeg {{bedre kilde}}, fordi det var mitt inntrykk at VG var unøyaktige om sine kilder. Når jeg ser på det på ny i dag, ser jeg at de antagelig har brukt «Statistikkbanken» hos SSB, det stemmer med den perioden tallene omfatter. Kan hende var det overforsiktighet fra min side, men jeg er av natur skeptisk til utsagn som underbygges uspesifisert med at «statistikk viser» eller at «ny forskning har fastslått» . Sånn, da vet du ihvertfall hvordan jeg tenkte; du kan gjerne endre det hvis du synes jeg overdrev. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. sep 2012 kl. 11:56 (CEST)

Prinsipielt skal jo Wikipedia foretrekke sekundærkilder fremfor primærkilder, det var derfor jeg lurte på det. Asav (diskusjon) 28. sep 2012 kl. 12:11 (CEST)

Ja, men her er det nok litt uenighet om terminologi. En pressemelding/tabell fra SSB er i mine øyne ikke en primærkilde. Det er det ubearbeidede tallmaterialet som er en primærkilde, på samme måte som arkivmateriale og «pers. medd.» er primærkilder. mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. sep 2012 kl. 12:20 (CEST)

Neida, det er ikke noe stort poeng, men det er jo en tag man sjeldent ser. Det er forøvrig et godt poeng du har mht. SSB som sekundærkilde i denne saken. Asav (diskusjon) 28. sep 2012 kl. 13:03 (CEST)

Har sett på artikkelen. Tabellen i VG inneholder ingen prosenter. VG har ikke noen tabell og presenterer tallene på en helt annen måte. Det finnes antagelig ikke belegg for de prosentene som står i tabellen. Har funnet nesten de samme tallene som VG henviser til, men ikke helt. Ikke store avvik, men altså avvik. Finner heller ikke nøyaktig samme tall i politiets kommenterte Strasaktall. Hvor hos SSB tallene for antall domfelte står klarte jeg ikke å finne. Her kan journalisten ha brukt flere kilder. F. eks SSB for antall anmeldelser og så talt i egne arkiver for domfellelser. Journalister har en tendens til å følge med på domsavsigelser og kan godt ha sin egen interne telling av typer domfellelser hvert år. Her bør prosentene fjernes fra tabellen og det bør undersøkes hvor tallene kommer fra eller droppe hele tabellen. Videre har jeg dype betenkeligheter med at en artikkel i en avis skal være en kilde. Jeg synes nok at det bør undersøkes hvor avisen har tallene sine fra også oppgi dette som kilde. Se kommentar på sidens diskusjonsside. Stallo (diskusjon) 11. okt 2012 kl. 20:39 (CEST)

Hei! Nå har jeg fulgt instruksjonene på hva man skal gjøre når en artikkel er gjennom nominasjonsprosessen, jamfør her. Men jeg har ikke tillatelse til å forandre noen ting i listene over artiklene som er anbefalte (punkt "Føre opp i listene" i sjekklista). Kan du gjøre det for meg, du som er administrator? Takk for hjelpa, både den som har vært og den som forhåpentligvis kommer! :) Simen N. (diskusjon) 22. okt 2012 kl. 21:30 (CEST)

Var allerede underveis :-) Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. okt 2012 kl. 21:43 (CEST)

Jeg har begynt med oppdatering av artikkelen om Nortraship, om du har noen tanker om hva som bør tas med i en revisjon og utvidelse så er jeg takknemlig for det. Jeg kommer også til å se på artikkelen om Krigsseiler. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. sep 2012 kl. 18:04 (CEST)

Nortraship ser da vel bra ut (?), men det er sikkert rom for å løfte den ytterligere. Du kjenner nok kildene godt etterhvert, vil jeg tro. Jeg ser at det kan gjøres mye med artikkelen krigsseiler. Det er mange mulige innfallsvinkler til utvidelse: både statistikk og biografi, både fra krigen og etterpå. Avsnittet hvor Sønsteby brukes som sannhetsvitne for hvor viktige krigsseilerne var, kan nok imidlertid tas ut. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. sep 2012 kl. 19:19 (CEST)

Jeg har holdt på en stund med å gå gjennom artikkelen om Nortraship og det er endel jobb, de to sentrale bøkene er jo på over 800 sider, men er i ferd med å gjøre meg ferdig nå. En liten detalj, jeg har tidligere satt navn på skipstyper i anførselstegn, som «Liberty» osv. men stusser på det nå og undres om det bør fjernes, hva syns?

Brukte ellers halve mandagen på Vasamuseet, det er jo alltid like spektakulært, skal få sett mer på våre artikler om det utover høsten. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. okt 2012 kl. 23:35 (CEST)

Det ser veldig imponerende ut, men jeg kjenner heller ikke stoffet godt nok til å kunne påpeke noen mangler. Kanskje jeg rekker å se mer på det i morgen?

Min første reaksjon gjelder sisteavsnittet «Noen interessante data og detaljer». Jeg gjentar at Sønsteby-sitat ikke er leksikonstoff. De øvrige kulepunktene bør også flettes inn på sine respektive steder; enten i brødteksten eller som billedtekster. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 18. okt 2012 kl. 23:45 (CEST)

Jeg har fjernet sisteavsnittet, flettet det inn i den øvrige teksten. Har ellers laget en egen seksjon for noter. Det gjenstår en del arbeide med sluttoppgjøret, i den opprinnelige artikkelen har jeg dekket det svært tynt, det var både økonomisk omfattende og langvarig. Om du har flere kommentarer så tar jeg gjerne i mot de. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 19. okt 2012 kl. 23:06 (CEST)

Jeg var litt uoppmerksom da du startet denne tråden for noen uker siden, og tenkte at du var i ferd med å skrive artikkelen opp til UA-nivå. Når jeg har sett nærmere på det, ser jeg jo at den har vært en Utmerket artikkel siden 2006, og at du nå i høst likevel har utvidet artikkelen med mer enn 50%. Flott innsats, og et godt eksempel på at artikler ikke trenger å bli «parkert» etter at de har fått ei stjerne. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 10:31 (CEST)

Det nærmer seg slutten nå, har noe mer igjen mht besetningenes innsats, verket Handelsflåten i krig er jo delt i fem bind, de to første er om Nortraship (dvs organisasjonen, fremst administrasjonen), så er det to bind om sjøfolkene (digitalisert og tilgjengelig på bokhylla.no) og så et bind om hjemmeflåten. Skal også utvide og referansebelegge artikkelen om krigsseiler, men mulig det bør lages en spesiell artikkel om norske sjøfolk under andre verdenskrig. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 21:41 (CEST)

Hei, jeg har lagt merke til at du på Bruker:Orland/redigeringstips og andre steder konsekvent skriver «wikipedia» med liten «w». Siden Wikipedia er et navn virker dette helt feil for meg, har du et resonnement bak det, eller mener du selv at det er feil? --Dittaeva (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 18:42 (CEST)

Auda. Jeg har ikke noe godt svar. Din påpekning er nok riktig, og min praksis har vært ureflektert. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 19:25 (CEST)

Artikkelen om Norrøne bokverk er blitt rangert som WP:GL. På vegne av alle oss som synes at den typen samarbeide er noe av det som gjør Wikipedia bra: Takk for innsatsen, og gratulerer med «din andel» av utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? :-) Med vennlig hilsen - Ulf Larsen (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 09:10 (CET)

Gratulerer fra meg også, Morten! Sender deg en klem i tillegg! Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 10:55 (CET)

Mange takk! Og ja, jeg har noen planer ;-) Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 17:48 (CET)

Veldig bra arbeid og flott liste! Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 21:06 (CET)

Jeg ser du har redigert endel på Liste over fornaldersagaer og lygesagaer og jeg lurer litt på språkformen i titlene. Her er det gammelnorsk, nynorsk og bokmål i salig blanding. Har wp (unnskyld, Wp) noen entydig policy på hvordan vi løser dette? Endel av sagaene ligger med bokmålstittel på heimskringla.no og disse har norsk navn på hovedpersonen først slik at lista også kan ligge alfabetisk etter norske navn. (Pr. idag ligger f.eks. Rolf Krake på H - for Hrolf). Hvis tida strekker til (det gjør den nok aldri, men likevel) kunne jeg på sikt gjort noe mer med de røde lenkene hvis vi ble enig om navneformene først. Andewa (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 23:01 (CEST)

Hei. Jeg har gjort rede for mine tanker om dette her og her. Det bakenforliggende resonnementet har vært at wikipedia ikke har noen kompetanse til å «konstruere» eller forutse hva en eventuell framtidig bokmålsutgave av sagaene skal hete; derfor bruker vi de titlene som er brukt i norske bokutgivelser, hva enten de er på bokmål eller nynorsk. Jeg ser at snl.no har konstruert noen sagatitler på bokmål som ikke har vært brukt i norske utgivelser, men jeg mener at wikipedia ikke bør drive med det. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 23:13 (CEST)

Endel av fornaldersagaene er jo oversatt til bokmål av Kjell Tore Nilsen og Árni Ólafsson på heimskringla.no, men ikke utgitt i bokform. Dette er vel ikke en «utgivelse» i den forstand du mener, men er det aktuelt å bruke disse titlene i Wp? De kan jo endres seinere hvis de utgis i bokform med andre (mer offisielle) titler. Andewa (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 21:32 (CET)

Jo, det er en mulighet å bruke de titlene, men selv om jeg har stor respekt for nettstedet, og ikke finner noen grunn til å tvile på Nilsens kompetanse, så mener jeg nok at det er en forskjell på bloggpubliserte oversettelser og forlagspubliserte oversettelser. Men det kan hende jeg er for firkantet her!? Egentlig burde det nok være større grunn til å hente titlene fra en norskspråklig fagbok om norrøn litteratur, hvis det finnes noen slike? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 21:41 (CET)

Hva med å lage liste etter samme mal som Liste over islendingesagaene? Den er jo veldig oversiktlig og bra og løser jo språkproblemet elegant. Du har kanskje den på oppgavelista di? Og gratulerer med utmerkelsen for Norrøne bokverk! Den er virkelig bra! Andewa (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 21:52 (CET)

Jeg føler meg sant å si litt ferdig med sagalitteraturen akkurat nå, og jobber med et par-tre andre ting. Du er mer enn velkommen til å ta over stafettpinnen. En tabell som den du nevner ville vært en god ting. Tabellen kan kanskje også fange opp de eventuelle ulikhetene mellom Guðni Jónssons utgave og C.C. Rafns utgave. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 22:07 (CET)

Kanskje i overkant av hva jeg har kompetanse til. Men en god utfordring. We'll see... Andewa (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 22:20 (CET)

Bemerk at i tillegg til fornaldersagaene i serien Norrøne bokverk er fire oversatt til bokmål/riksmål med samletittelen Ramsta-sagaene i serien Thorleif Dahls kulturbibliotek. Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. nov 2012 kl. 22:45 (CET)

Jeg gidder virkelig ikke editere dette etter Wikipedia-mønster, men jeg ser at du mener det rumenske ordet for kommunen Torja bør være oppslagsord på Norsk Wikipedia: Du har sikkert sett hvorledes samme kommune er omtalt på engelsk mv. og dermed endret oppslagsordet, og til og med, satt til en tvilsom boks om kildehenvisninger (som jeg nå har fjernet). Nesten 100 prosent av befolkningen i Torja er ungarskspråklige. Dermed bør deres navn på deres egen by/landsby også være oppslagsord i bokmål Wikipedia (se bla nynorsk Wikipedia og ungarsk Wikipedia). Tar du politisk stilling i sammenheng med hvilket land szekelyene bør tilhøre, da ber jeg virkelig om kilder.

I god norsk ånd, skal området omtales med befolkningens eget språk. Jeg har prøvd å tilbakestille den toskete endringen din, men får det ikke til - jeg håper du hjelper meg!

Hilsen Bjørn

Hei, Bjørn. Jeg tenkte en stund at jeg skulle gi deg et saklig svar, som både forklarte at man antagelig trenger mer enn to års skolegang for å vite av seg selv, uten pålitelige kilder, at «98.7 % (eller 3867 personer) har ungarsk som morsmål.», og for å forklare at det føltes naturlig å velge nasjonalspråket som grunnlag for artikkelnavn, på samme måte som artikkelen om Kautokeino heter «Kautokeino» på de fleste Wikipedia-versjonene.

Men når jeg ser hvilken samtalestil du legger opp til her, så gidder jeg ikke bruke mer tid på deg. Du skal få en advarsel på kjøpet: neste gang du skjeller ut noen vil du bli blokkert! Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 21:09 (CET)

Brukeren har allerede fått dobbel advarsel, så det er flere som følger med. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 3. nov 2012 kl. 21:12 (CET)

Våre regler sier ikke at det skal skrives med befolkningens språk. I så fall måtte vi skerevet Søndre Nordstrand på punjabi, og Kautokeino og Karasjok på samisk. Men vi gjør ikke det. Den som vil vite mer kan se på Wikipedia:Navnekonvensjoner. Med vennlig hilsen, Bjoertvedt (diskusjon) 4. nov 2012 kl. 20:37 (CET)

Her må det vel sies at både Haugen og Bjoertvedt argumenterer på sida av spørsmålet. De nevnte stedsnavna i Norge har normerte norske navn. Så er det imidlertid snakk om et utenlandsk navn, som ikke er normert på norsk – og som (antar jeg) er såpass sjelden brukt på norsk at det er vanskelig å si hva som er vanligst. Skal vi i slike tilfeller benytte landsmajoritetens eller lokalmajoritetens navneform? Det er vel et interessant spørsmål, uavhengig av brukerens udiplomatiske ordvalg ellers. Hilsen GAD (diskusjon) 4. nov 2012 kl. 21:28 (CET)

Det at en minoritet i et land har et annet navn på byer forandrer ikke at land har offisielle navn på byene sine som bør brukes. Det er i god norsk ånd å bruke det offisielle navnet. I Norge bruker vi ikke baskiske navn på baskiske byer, vi bruker de spanske. Vi bruker heller ikke walisiske navn på walisiske byer. Hånda i været alle som har hørt om Cymru [[7]] eller Caerdydd [[8]] og var klar over at disse stedene har to offisielle navn. Det må være greit at oppslaget er det offisielle navnet og så kan det opplyses i artikkelen at det fins flere navn på byen, hvorfor og hvor offisielle navnene er. I dette tilfellet så er da også byens navn i kildehenvisningen Turia. Stallo (diskusjon) 4. nov 2012 kl. 22:32 (CET)

Saken er også at dette området i mesteparten av moderne historie har vært ungarsk (eller ungarsk-østerriksk). Ignoranter som Orland og en del andre avslører at de har litt for lite peiling på historien - og da er det enkleste å se på hva engelsk Wikipedia gjør. Hvis 2. verdenskrig hadde falt annerledes ut, er jeg sikker på at Orland hadde stemt for oppslagsordet "Drontheim" i stedet for Trondheim, eller tar jeg feil nå? Det er bare 60 år siden. Hva sier du ,Orland - hadde det vært greit med "Drontheim", og hva da med alle dem som ikke har "vunnet" i krigssammenheng, skal de få presset okkupantfolkets språk ned over huet - også i Norge? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.165.88.43 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Og en ting til: Å bli utestengt/blokkert fordi man tar undertrykte folk i forsvar er et hederstegn - vær snill å blokkere meg med en gang! Hilsen Bjørn — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.165.88.43 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Du tillegger meg meninger, det er en lite fruktbar diskusjonsform. At du i tillegg velger en rolle som «sjikanerende martyr» gjør heller ikke noe positivt inntrykk. --M O Haugen (diskusjon) 5. nov 2012 kl. 07:15 (CET)

Jeg går i marg siden jeg ikke ønsker ta stilling til et enkelt innlegg, til navneformer eller innleggenes øvrige innhold, men bare har lyst til i all stillhet å minne deltagerne her om at en ofte kommer lengre med rolige svar enn maktspråk og store ord selv om motparten kanskje bruker dem. God uke! Mvh 46.9.97.156 5. nov 2012 kl. 07:53 (CET)

God uke til deg også! Til Bjørn over: Det å bruke offisielle navn (mest mulig) konsekvent er nettopp en måte å unngå å måtte ta stilling til hvert enkelt tilfelle. Turia som oppslagsord har forøvrig den fordelen at jeg kunne gå inn i folketellingen og enkelt søke opp stedet. Hadde jeg søkt etter Torja hadde jeg ikke funnet noe. – Danmichaelo (δ) 5. nov 2012 kl. 11:16 (CET)

Jeg klarer ikke helt å se at dette skal være vanskelig. I forrige måned besøkte jeg en «liten» spansk/baskisk by ved navn Gernika som jeg fram til for kort tid siden inbilte meg at het Guernica i tråd med Picassos store mesterverk. Siste skrivemåte synes meg mest likt vanlig spansk/katalansk. Der var forøvrig en del stedskilter med doble navn der jeg kjørte, i likhet med i Bretagne og deler av Irland. Det er slike forhold vi bruker «omdirigering» for, slik at søk kan foregå fra begge navn, og til felles målside. Ellers synes jeg hetsing er en uting, og forsvar av undertrykte (meninger og folk) er hinsides målsettingen med leksikalitet. --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. nov 2012 kl. 13:19 (CET)

God kveld. Jeg merket nettopp én av dine nyopprettede artikler – Shenoute – som kildeløs. Håper du har anledning til å tilføre artikkelen kilder. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 5. nov 2012 kl. 19:25 (CET)

Det er godt du passer på. Jeg har fikset det nå. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. nov 2012 kl. 19:59 (CET)

Mange takk! Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 5. nov 2012 kl. 20:11 (CET)

Jeg spør deg siden du har vært på WP en stund og er godt kjent. Jeg lurer på om du vet om noen som kunne ordnet noen bilder av Fosenhallen samt noen nåværende skøyteløpere, og tidligere skøyteløpere som kanskje er med som skøyteledere ved denne anledningen, under Enkeltdistanse-NM på skøyter 2013 i 2.-4. november 2012. Jeg kan selv ikke stille der oppe, men vil gjøre oppdateringer for NM-artikkelen i tekst og resultater. Mvh --Migrant (diskusjon) 16. okt 2012 kl. 00:59 (CEST)

Jeg kan antagelig overtale noen til å ta bilder for wikipedia, selv om jeg ikke kan delta selv. Vil du minne meg om det noen få dager i forveien!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. okt 2012 kl. 01:06 (CEST)

Tror du den du eventuellt får tak i klarer å identifisere bildeobjektene, slik at det blir lettere med plassering i eventuelle andre artikler ? Her er Commons-kategorien jeg laget i forbindelse med bildene som jeg tok under fjorårets Sprint-NM på skøyter. Men jeg eller noen andre kan sikkert hjelpe til med noe gjenkjenning av bildene i ettertid. Jeg planlegger som alltid fulle resultatlister i artikkelen. Ja jeg skal minne deg på det noen dager i forveien, f.eks mandag samme uken som arrangementet og kanskje i tillegg onsdagen også, eller bare en av dagene. Tirsdagen er jeg på farta og sikkert meget trøtt etter langt nattskift og direkte hjemreise fra vestlandet. Ps. Arrangøren har så langt ikke egen artikkel på NO:WP. Jeg kan godt ta skøytedelen om noen tar en lokal del av den artikkelen. Men med lange arbeidsnetter, og på reisefot, så blir det nok liten aktivitet de neste 14 dagene, til og med den 30. oktober. Ps2. Takker for all hjelp så langt. Mvh --Migrant (diskusjon) 16. okt 2012 kl. 01:42 (CEST)

Påminnelse om fotograf Under NM-Enkeltdistanser i Fosenhallen, Bjugn til førstkommende langhelg. --Migrant (diskusjon) 29. okt 2012 kl. 17:12 (CET)

Jepp. Saken er drøftet med folk i skøyteklubben, og skal være under kontroll. Jeg har anbefalt dem å legge ut bilder på Flickr med en CC-lisens. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 30. okt 2012 kl. 19:46 (CET)

Flott, men vet du noe om tagger for disse eventuelle bildene på Flickr ? Siden mesterskapet nå er overstått, og hvor Håvard Bøkko igjen ble NM-kongen under dette mesterskapet ? Jeg har prøvd med tagg-søk på ordene: skøyter, Fosenhallen og Bjugn, men ingen bilder dukker opp, eller har jeg søkt på "feil" tagg-navn, eller kanskje de ikke er tagget ennå ? Mvh --Migrant (diskusjon) 5. nov 2012 kl. 19:02 (CET)

Har du peil på om noe er publisert ennå ? Mvh --Migrant (diskusjon) 9. nov 2012 kl. 13:58 (CET)

Jeg har gjort det vi ble enige om, men har ikke fått noen andre svar enn de jeg har gitt deg. Dessverre. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. nov 2012 kl. 22:50 (CET)

OK. Får satse på at bildene bare ikke så langt er lagt ut da, men at de kommer senere. Men det gjør jo at nyhetsoppdateringen i artikkelen ikke blir like bra. Mvh --Migrant (diskusjon) 10. nov 2012 kl. 01:39 (CET)

Hei Morten

For en del måneder siden foreslo du at vi burde prøve å heve standarden på artikkelen om Thorbjørn Egner til jubileumsdagen. Er dette noe du har tenkt mer på? Jeg er ute av stand til å gjøre det selv, og kan ikke tenke meg noen som er bedre i stand til å gjøre det enn du. Mvh Håvard (diskusjon) 27. nov 2012 kl. 07:55 (CET)

Hei. Hvis du sjekker bidragsloggen min, så vil du se at jeg jobber med det. Jeg tar sikte på å bli ferdig denne uka, og ha den til kandidatvurdering neste uke. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. nov 2012 kl. 09:54 (CET)

Her har jeg ikke gjort research før jeg skrev innlegget, og det er jo ikke spesielt imponerende av en leksikonforfatter. Gleder meg uansett til å lese resultatet. Mvh Håvard (diskusjon) 27. nov 2012 kl. 10:11 (CET)

Jeg har ryddet og videreutviklet Delfi en del, og blant lagt til en faktaboks for UNESCOs verdensarv, men den oppfører seg noe rart, blant er det kommet en rød lenke. Har du erfaring med disse boksene? --Finn Bjørklid (diskusjon) 27. nov 2012 kl. 11:09 (CET)

Den manglet info for «sone». Dette er nå fikset, samtidig som du har fått et posisjonskart ved å fylle ut «lengdegrad» og «breddegrad». Mvh Håvard (diskusjon) 27. nov 2012 kl. 19:03 (CET)

Helt topp. Mange takk. --Finn Bjørklid (diskusjon) 27. nov 2012 kl. 23:34 (CET)

Hei Morten. Jeg har prøvd meg på en grundig matartikkel: Parmesan, et nesten nytt kunnskapsområde for meg. Så her ønsker jeg å få en vurdering av om dette er godt nok for anbefalt, eventuelt hva du synes jeg skal jobbe videre med (selv om kildene jeg har tilgang til nå er ganske uttømt). Hilsen Helge Høifødt (diskusjon) 23. nov 2012 kl. 15:11 (CET)

Hei, Helge. Flott innsats! Det er alltid morsomt med artikler om uvanlige emner. Og det er alltid noe nytt å lære . Det ser ut som om du har brukt et godt utvalg kilder, og artikkelen er i utgangspunktet tilstrekkelig lang. Om det mangler noen sider ved emnet tør jeg ikke mene noe sikkert om.

Det jeg stusser mest på ved første øyekast er disposisjonen. Umiddelbart ville jeg ha tenkt meg disse avsnittene, i denne rekkefølgen: 1) Ostens egenskaper. 2) Fremstillingsmåte og produksjonsvolum. 3) Anvendelsesområder. 4) Historie (herunder merkevarebeskyttelse). Men det er mulig at jeg ikke har satt meg godt nok inn i det med min raske gjennomlesning? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. nov 2012 kl. 22:56 (CET)

Takk! Da har jeg forsøkt å ivareta ditt gode innspill til disposisjon - egenskaper og produksjon greier jeg ikke å skille helt slik jeg oppfatter du ønsker, men det kan vi få flere innspill på i prosessen. Har lagt den ut som forslag til anbefalt. Helge Høifødt (diskusjon) 23. nov 2012 kl. 23:29 (CET)

Ser at det ikke er lagt melding på Tinget om kandidaten. Har jeg forsømt meg da jeg nominerte her? Kan jeg lage en notis nå etter mal av forrige eller gjør du det eller er det for sent? Helge Høifødt (diskusjon) 28. nov 2012 kl. 12:56 (CET)

Jeg tok den. Tror ikke at det er noen alarmerende forsømmelse, men nå er det i alle fall på plass. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. nov 2012 kl. 14:08 (CET)

Hei. Jeg stusser litt over navneformen. Bortsett fra at jeg ville foretrekke Thekla, mener jeg også at enten gresk Ikonion eller latin Iconium (burde kanskje begge omdirigeres til Konya?) gir mest mening. Jeg ser imidlertid at katolsk.no, som det lenkes til har Tekla av Ikonium. Har du tilgang til noen ande norskspråklige kilder for å dobbeltsjekke hva som er vanlig på norsk? Mvh. --Wikijens (diskusjon) 28. nov 2012 kl. 21:27 (CET)

Hei. Generelt er jeg ganske bestemt på at navneformene vi bruker må ha dekning i norsk faglitteratur, og jeg antar at det er tilfelle her også. Jeg husker ikke detaljene nå, men jeg ser at jeg opprettet artikkelen mens jeg jobbet med Tidligkristne apokryfer, en del av Verdens Hellige Skrifter. Jeg har gitt bort den boka jeg jobbet med dengang, men hvis jeg skal prøve å tolke historikken her og her, så ser det ut som om antologiredaktøren Reidar Aasgaard bruker formen Sankt Tekla, og at jeg først fulgte den, men at jeg etterpå lot meg korrigere av navneformen på katolsk.no - ikke minst fordi vi på no:wp har en politikk om å unngå artikkelnavn med «Sankt» i.

Jeg tror vi kan anerkjenne katolikkenes navnekompetanse i denne saken. Det eneste alternative helgenleksikonet jeg selv har av noe omfang er Attwaters The Penguin Dictionary of Saints, men det er på engelsk, og da er det ikke så mye til hjelp. Der heter hun Thecla of Iconium, forresten. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. nov 2012 kl. 22:18 (CET)

Hei, jeg antok også at katolikkene har kompetanse i dette, men stusser egentlig på at de ikke bruker Iconium, når man først skal bruke latinsk form. SNLs artikkel om byen har «Som antikkens Ikonion var den hovedstad i Lykaonia, og senere som Iconium en viktig by i den romerske provins Galatia», hvilket svarer også til hva jeg ville bruke, altså helst gresk form med k og -on (Thekla av Ikonion eller til nød latinsk med c og -um. Men i mangel på annen kilde, får vi bare la det stå inntil videre. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 28. nov 2012 kl. 22:29 (CET)

Jeg har i det siste arbeidet med Kristne symboler med tanke på en kandidatprosess. Kan du ta en titt på den og kanskje komme med noen råd om hva som må gjøres av fremtidig arbeid for å få artikkelen klar? Jeg kan allerede si at du kommer til å få grå hår av alle overskriftene.... Mvh 3s (diskusjon) 28. nov 2012 kl. 22:34 (CET)

Hei. Som vanlig har du gjort en spennende og solid jobb! Jeg må få komme tilbake til den mht nærmere innspill. Førstreaksjonene er at det virker grundig og ordentlig, men....

1. det bør gjøres en ny vurdering av bildene; det virker litt hakkete når det veksler mellom brede og smale bilder.
2. jeg stusser litt på termbruken «Gud» og «Faderen» i avsnittsoverskriftene; jeg trodde ikke at Sønnen og Ånden var en del av Gud, men at alle tre var deler av Treenigheten?
3. det bør kanskje finnes en kilde som kan verifisere at utvalget av symboler i artikkelen er uttømmende, eller et kompetent utvalg. (Jfr diskusjonen her om rødt hår.)

OK? Ha en fortsatt fin kveld! Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. nov 2012 kl. 23:25 (CET)

Hei, igjen. Jeg har hatt andre ting å gjøre de siste dagene, så derfor ikke svar før nå.

1. Jeg har ikke tenkt på det, men det er sikkert riktig. Kan hende det er noe som har blitt dratt med fra engelsk, eller noe jeg har innført i min videre bearbeidelse av det engelske utgangspunktet.
2. Den kristne Gud er en treenig gud som «består» av tre personer: Faderen, Sønnen og Ånden. Alle er både en del av Gud og Gud. I dagligtale blir ofte Faderen byttet ut med «Gud», noe som gjør at man snakker om «Gud og Jesus og sånt» og lignende, men teologisk er dette feil i forhold til kristen lære. Den athanasianske trosbekjennelse banker forøvrig inn dette punktet.
3. Der peker du på et punkt jeg har lurt på hvordan jeg skal forholde meg til, for jeg har ikke brukt en slik kilde. Det har blitt gjort mest etter eget skjønn. (Og der kan mye feile) Finnrind har kommet med noen innspill på ting som burde ha vært tatt med, og jeg vil tro at vi til slutt kommer opp med en oversikt over de mest relevante symbolene. Men hvordan dette skal verifiseres er jeg ikke helt sikker på.... Mvh 3s (diskusjon) 2. des 2012 kl. 23:26 (CET)

Hvorfor mener du det er naturlig å ha en egen artikkel om familien Jagland når dette er et nytatt navn fra 50-tallet for en familie med noen få medllemer og som bare har ett kjent medlem, og når alt innholdet i artikkelen allerede står i andre artikler (dvs. innholdet er en dublett)? 80% av innholdet i artikkelen er nå generell navnehistorie og stoff om Astrid Moss' bok som allerede står i hennes biografi hvor boken er omtalt. Tar man bort det generelle stoffet om Moss' bok som allerede står andre steder sitter man gjen med setningen "Thorbjørn Jagland har dette navnet." Å koke en egen artikkel på én setning synes jeg blir svært tynt. Det naturlige er å omtale stoffet enten i artikkelen hvor boken er omtalt (Astrid Moss) og/eller Thorbjørn Jaglands biografi (det som er spesielt for Jagland, når de tok navnet osv.). Aleasjon (diskusjon) 2. des 2012 kl. 10:30 (CET)

Det var Bruker:M14 som gjorde om denne pekeren til en artikkel om familienavnet. Den bør nok settes tilbake som omdirigering til Thorbjørn Jagland. Ikke Astrid Moss (ulogisk). - Mr. Hill (diskusjon) 3. des 2012 kl. 01:26 (CET)

Jeg tror at M14 gjorde dette for å følge opp diskusjonen som gikk på Diskusjon:Thorbjørn Jagland, og synes det var en god løsning. Gitt at vi skal fortelle historien om hvordan etternavnet oppsto, synes jeg ikke at det skal være en del av biografien til en enkeltperson. Derfor synes jeg det er en naturlig løsning å lage en egen artikkel om etternavnet som en «mellomstasjon» mellom artiklene om Thorbjørn Jagland og Astrid Moss; de to har strengt tatt ikke noe med hverandre å gjøre. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. des 2012 kl. 17:21 (CET)

Hei! Wikimedia Norge arrangerer juleavslutning med julemiddag fredag 14.desember klokken 1700, sammen med Norsk Kulturråd. Arrangementet vil finne sted i andre etasje på Gamle rådhus i Oslo, og foruten juletallerken og hyggelig samvær vil vi også få høre korte faglige innlegg. Dessuten vil vi premiere vinner/e av den norske delen av fotokonkurransen Wiki Loves Monuments.
Arrangementet er åpent for Norsk Kulturråd, medlemmer av Wikimedia Norge, og wikipedianere med registrert brukerkonto. Medlemmer av Wikimedia Norge får arrangementet og julemiddag gratis, mens ikke-medlemmer betaler en egenandel på kroner 200. Man betaler for egen drikke. Alle deltakere må være påmeldt.
Påmelding skjer innen utgangen av 10.desember ved å sende meg ditt fulle navn på mail til [email protected]. Skriv om du ønsker pinnekjøtt eller lutefisk.
Velkommen!
Med vennlig hilsen, Bjoertvedt (diskusjon) 3. des 2012 kl. 20:02 (CET)

Hei! Kan du ta deg en tur inn på nynorsk nå? Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 6. des 2012 kl. 17:50 (CET)

Ordnet. Har også kontaktet familien. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. des 2012 kl. 18:51 (CET)

Takk for begge deler. Jeg så det på mailen. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 6. des 2012 kl. 19:37 (CET)

Artikkelen om Thorbjørn Egner, som du har bidratt aktivt til, har nå gått gjennom kandidatvurderingsprosessen vår, og er nå ansett som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen. Du kan med god rett motta denne stjerna som et synlig tegn på godt arbeid. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. des 2012 kl. 07:30 (CET)

Har ryddet litt i Gjøvik bibliotek, men en god del gjenstår, kanskje noe for deg, antar du har kontakt med de som har skrevet det. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. des 2012 kl. 21:18 (CET)

Hei Morten! Du har merket artikkelen med: «...Artikkelen bør skrives ned til 2-5 linjer; det øvrige bør flyttes.» Hele artikkelen er kopiert fra Lokalhistoriewiki, siste del av setningen er vel da unødvendig. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 16. des 2012 kl. 14:05 (CET)

Enig. Jeg sjekket ikke LHW før jeg skrev det, men ser nå at du har rett. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. des 2012 kl. 17:20 (CET)

Hei,

jeg er helt uenig i din sletting av den nye (og i min mening) veldig viktige informasjon på ABB artikkelen. Jeg ønsker at du bidrar i diskusjonen på ABB sin side. Jeg mener all denne informasjonen er meget viktig, så hvis du mener den er for utleverende ønsker jeg at du kan komme med en tilbakemelding til hvordan den bør endres mtp. navn, slik at det samme innholdet kommer frem?

Hvorfor slettet du oppsettet med oppvekst / ungdomstid (som jeg mener gir artikkelen en god struktur), samt delen om ungdomstid, der er det kun fokus på ABB, ingen pårørende nevnes? Gulosten (diskusjon) 17. des 2012 kl. 20:39 (CET)

Hei. Jeg har gitt en summarisk begrunnelse i min redigeringsforklaring, og dessuten bedt om at diskusjonen tas på artikkelens diskusjonsside. Utfordringen er din: å begrunne hvorfor opplysninger om svært private forhold hos morderens pårørende hører hjemme i biografien om ham. Det er betegnende for denne saken og denne boka som du bruker som kilden at de fleste avisene jeg har lest, ikke gjengir opplysningene i AASBs bok, men nøyer seg med å konstatere at forfatteren går svært langt i å bruke uvanlige kilder og gjengi svært private opplysninger.

Hvis du mener jeg har slettet for mye, så er det opp til deg å foreslå en ny, annerledes tekst som det kan bli enighet om. Mh M O Haugen (diskusjon) 17. des 2012 kl. 21:45 (CET)

Jeg ryddet i denne og det var et herk, deretter oppdaget jeg diskusjonen på diskusjonssiden helt tilbake til 2007. Du kan titte på den ved anledning. --Finn Bjørklid (diskusjon) 13. des 2012 kl. 15:12 (CET)

Ja, det er ei nøtt. Min mening er nok dessverre at Evidence i bunn og grunn er en velment og overutviklet pekerside, og dertil en pekerside vi egentlig ikke trenger. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 18. des 2012 kl. 12:43 (CET)

Hei. Jeg har arbeidet en del med Alanya, som jeg har oversatt fra engelsk wikipedia. Jeg lurer på om den kunne være god nok for AA/UA etterhvert. Jeg vet at det fortsatt er en del røde lenker, noe jeg skal prøve å ta tak i. MVH Lillingen (diskusjon) 17. des 2012 kl. 20:57 (CET)

Hei, jeg rakk bare å kikke litt på den i kveld. Veldig morsomt og nyttig at noen skriver om andre ting en kriger og forfattere. Førsteinntrykket mitt var en bred og solid disposisjon, men at det kanskje var et snev av positivt orientert turistvinkling, og at det er behov for mer språkvask. Men dette kan rettes underveis, det viktige er at du allerede har gjort en fin og solid jobb. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 18. des 2012 kl. 00:43 (CET)

Inspirert av den lange diskusjonen i kjølvannet av en tilbakestilling på H. Tajik vil jeg tipse om en funksjon for tilbakestilling med tilpasset forklaring, gå på Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-gadgets og hak av der. Det gir muligheten til å raskt fjerne endringer som ikke forbedrer uten å måtte klikke godkjent, og samtidig legge inn en kort forklaring. Ha en fin dag, Finn Rindahl (diskusjon) 18. des 2012 kl. 11:06 (CET)

Fint! Takk. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 18. des 2012 kl. 12:38 (CET)

Please, if you can post here on WikiPedia my request for the bot? I do not get along here, here on Wikipedia. Purpose of my bot is interwiki and categorization. Greeting! --Kolega2357 (diskusjon) 24. des 2012 kl. 12:09 (CET)

I can see that your bot doesn't have an approval on en:wp yet (en:User:Kolega2357-Bot), I think you should perform the requested procedures there first. I can't help you with that. Bw --M O Haugen (diskusjon) 24. des 2012 kl. 12:13 (CET)

Hei, jeg så vi gjorde oss omtrent de samme tanker om artikkelen, så jeg tillot meg å skrive over dine endringer (redigeringskonflikt). MItt inngrep var nok betydelig mer radikalt, men jeg tror hensikten var den samme hos oss begge. Håper det er greit! Asav (diskusjon) 27. des 2012 kl. 17:38 (CET)

Jeg er enig i dine grep. Og enda kan det nok gjøres mer, både i disposisjon og tekststilen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. des 2012 kl. 18:53 (CET)