Estland i Eurovision Song Contest

Estland debuterte i Eurovision Song Contest i 1994 og har delteke i tevlinga 26 gongar. Estland deltok også i kvalifiseringsrunda til Eurovision Song Contest i 1993, kalla Kvalifikacija za Millstreet, men bidraget Janika Sillamaa og «Muretut meelt ja südametuld» klarte ikkje å kvalifisere seg. Estland har vunne Eurovision Song Contest éin gong, i 2001.[1] Sidan innføringa av semifinalar i 2004, har Estland kvalifisert seg til finalen ved 8 av 18 anledningar.

Det er føreslått at denne sida blir fletta med Estisk i Eurovision Song Contest. (Sjå eventuelt diskusjon)
Estland

OffisieltEstland

ERR
Uttakingar
Nasjonalt26
Internt0
Deltaking
Debutår1994
Deltakingar26
Beste resultat
Semifinalen3 (2009 og 2015)
Finalen1 (2001)
Verste resultat
SemifinalenSist (2016)
Finalen24 (1994 og 2011)
Poeng
Semifinalane1 513
Finalane1 773
Totalt3 286

Historikk

endre

Det er den estiske allmennkringkastaren ERR som sender Eurovision Song Contest i Estland, og som vel Estland sitt bidrag til Eurovision Song Contest. I 1993 var Estland eitt av sju nye medlemsland i Den europeiske kringkastingsunionen som ønskte å deltake i tevlinga. For å halde talet på antall deltakande land nede, kravde EBU at dei sju landa måtte gjennom ei eigen førehandskvalifisering, kalla Kvalifikacija za Millstreet (Kvalifisering til Millstreet). Dei tre beste landa i kvalifiseringa, ville få ein plass i Eurovision Song Contest. Det estiske bidraget havna på ein femteplass og fekk dimed ikkje deltake i den internasjonale finalen.

Året etter debuterte Estland i Eurovision Song Contest, som vart arrangert i Dublin. Bidraget «Nagu merelaine» enda nest sist med berre 2 poeng, og dimed var Estland ikkje kvalifisert til Eurovision Song Contest 1995.

Oppturen

endre

Eurovision Song Contest 1996 vart arrangert i Oslo, var Estland tilbake. Dette var starten på det som vart ein sterk periode for det baltiske landet. Estland kom på femteplass i Oslo og ein åttandeplass i Dublin året etter. I 1999 vart Estland nummer seks, og i 2000 var Estland ein av førehandsfavorittane med songen «Once in a Lifetime» av Ines.

Den fyrste sigeren til Estland kom allereie året etter, med songen «Everybody», framført av Tanel Padar og Dave Benton saman med gruppa 2XL. Dette var fyrste gongen eit austeuropeisk land vann tevlinga, og arrangement vart ein stor kostnad for den dåverande kringkastaren ETV. Fyrst i juni fekk kringkastaren finansieringa den trong for å kunne arrangere Eurovision Song Contest 2002.[2] Den lille TV-kanalen henta inn ekspertise utenfrå for å avvikle showet, blant anna stod norske Marius Bratten for TV-regien.[3]

På heimebane fekk landet sin nest beste plassering til nå, då «Runaway» av Sahlene havna på tredjeplass.

Nedturen

endre

Etter 2002 gjekk Estland inn i ein resultatmessig svak periode. I 2003 vart Estland nr. 21 av 26, og i perioden 2004 til 2008 klarte ikkje Estland å kvalifisere seg til finalen ein einaste gong.

Fyrst i 2009 klarte Estland å kvalifisere seg til finalen, då bidraget «Rändajad» av Urban Symphony havna på tredjeplass i semifinalen og ein sjetteplass i finalen. Ein ny sjetteplass kom tre år seinare med Ott Lepland og songen hans «Kuula». Nok ein topp ti-plassering kom i 2015, då Elina Born og Stig Rästa vart nummer sju med songen «Goodbye to Yesterday». Året etter kom Estland sitt svakeste resultat i Eurovision Song Contest, då det estiske bidraget havna på sisteplass i sin semifinale. Heller ikkje i 2017 klarte Estland å kvalifisere seg til finalen, sjølv om det estiske bidraget var ein av førehandsfavorittane. I 2018 snudde resultata igjen, då Elina Netsjajeva havna på ein åttandeplass i finalen med songen «La forza». Også i 2019 kvalifiserte Estland seg til finalen, med svenske Victor Crone.

Bidraga

endre
ÅrArtistSongAndre språkFinalenSemifinalen
PoengPlassPoengPlass
1993Janika Sillamaa«Muretut meelt ja südametuld»EstiskIkkje kvalifisert475
1994Silvi Vrait«Nagu merelaine»Estisk224
1996Maarja-Liis Ilus og Ivo Linna«Kaelakee hääl»Estisk9451065
1997Maarja-Liis Ilus«Keelatud maa»Estisk828
1998Koit Toome«Mere lapsed»Estisk3612
1999Evelin Samuel og Camille«Diamond of Night»Engelsk906
2000Ines«Once in a Lifetime»Engelsk984
2001Tanel Padar, Dave Benton og 2XL«Everybody»Engelsk1981
2002Sahlene«Runaway»Engelsk1113
2003Ruffus«Eighties Coming Back»Engelsk1421
2004Neiokõsõ«Tii»VõroIkkje kvalifisert5711
2005Suntribe«Let's Get Loud»Engelsk3120
2006Sandra Oxenryd«Through My Window»Engelsk2818
2007Gerli Padar«Partners in Crime»Engelsk3322
2008Kreisiraadio«Leto svet»Serbisk, finsk og tysk818
2009Urban Symphony«Rändajad»Estisk12961153
2010Malcolm Lincoln og Manpower 4«Siren»EngelskIkkje kvalifisert5711
2011Getter Jaani«Rockefeller Street»Engelsk4424609
2012Ott Lepland«Kuula»Estisk12061004
2013Birgit Õigemeel«Et uus saaks alguse»Estisk19205210
2014Tanja«Amazing»EngelskIkkje kvalifisert3612
2015Elina Born og Stig Rästa«Goodbye to Yesterday»Engelsk10671053
2016Jüri Pootsmann«Play»EngelskIkkje kvalifisert2418
2017Koit Toome og Laura«Verona»Engelsk8514
2018Elina Netsjajeva«La forza»Italiensk24582015
2019Victor Crone«Storm»Engelsk76201984
2020Uku Suviste«What Love Is»EngelskAvlyst
2021Uku Suviste«The Lucky One»EngelskIkkje kvalifisert5813
2022Stefan«Hope»Engelsk141132095
2023Alika«Bridges»Engelsk16887410

Røystehistorikk (1994-2021)

endre

Finalane

endre

Estland har gjeve flest poeng til
Nr.LandPoeng
1 Russland187
3 Sverige182
3 Noreg105
4 Finland98
5 Latvia88

Estland har fått flest poeng frå
Nr.LandPoeng
1 Finland107
2 Latvia105
3 Sverige81
4 Irland73
5 Litauen72

Semifinalane

endre

Estland har gjeve flest poeng til
Nr.LandPoeng
1 Finland106
2 Nederland67
3 Russland64
4 Danmark63
5 Ungarn60

Estland har fått flest poeng frå
Nr.LandPoeng
1 Finland104
2 Latvia98
3 Litauen69
4 Portugal59
5 Kviterussland49

Galleri

endre

Eurovision Song Contest i Estland

endre
ÅrStadArenaProgramleiarar
2002 TallinnSaku SuurhallAnnely Peebo og Marko Matvere

Sjå òg

endre

Referansar

endre
  1. «Estonia – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Henta 9. desember 2016. 
  2. «Estland holder Grand Prix». VG Nett. 19. juni 2001. Henta 9. desember 2016. 
  3. Anders Grønneberg (18. april 2002). ««Norsk» GP fra Estland». Dagbladet. Henta 9. desember 2016. 

Kjelder

endre