Varaždin
Varaždin (tysk: Warasdin, ungarsk: Varasd, latin: Varasdinum) er en by i fylket Varaždin i det nordøstre Kroatia. Byen ligger nær grensene til Slovenia og Ungarn og 81 km nordøst for hovedstaden Zagreb. Byen hadde 47.055 innbyggere i 2011 hvorav 38.746 innvånere bor i det bymessig oppbygde område.[3] Byen har flere unike og tidstro bygninger fra 1300- til 1900-tallet som vitner om en lang og rik historie.
| Varaždin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| |||
| Land |  Kroatia | ||
| Fylke |  Varaždin (fylke) | ||
| Grunnlagt | 1181 | ||
| Postnummer | 42000 | ||
| Retningsnummer | 042 | ||
| Areal | 59,9 km²[1] | ||
| Befolkning | 43 782[2] (2021) | ||
| Bef.tetthet | 730,92 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 173 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Varaždin 46°18′29″N 16°20′16″Ø | |||
Demografi
redigerTil byen regnes følgende samfunn. Tallene på innbyggere er fra folketellingen i 2011:[3]
| Samfunn | innbyggere |
|---|---|
| Črnec Biškupečki | 693 |
| Gojanec | 619 |
| Gornji Kućan | 1139 |
| Hrašćica | 1277 |
| Jalkovec | 1317 |
| Kućan Marof | 1385 |
| Poljana Biškupečka | 456 |
| Varaždin | 38746 |
| Zbelava | 506 |
Historie
redigerByen, hvis historiske namn er Garestin, nevnes første gang i skrevet form i 1181 da kong Béla III nevner de nærliggende varme kilder Varaždinske Toplice i et rettsdokument.[trenger referanse]
På 1200-tallet ble byen et økonomisk og militært sentrum i nordlige Kroatia. I samband med de osmanske angrepene på det habsburgske rike fikk byen en defensiv struktur og bygninger ble oppført rundt den gamle borgen. Varaždin fikk dermed form av en typisk middelaldersk festningsby. Tidlig på 1300-tallet kom malteserriddere til byen. De lot bygge en kirke og et kloster der.
I slutten av 1400-tallet overgikk festningsbyen til grevene av Celje. I de kommende århundrene hadde Varaždin varierende herrer, blant annet Beatrice Frankopan, den tyske markgreven Georg der Fromme og baron Ivan Ungnad.
I 1767 grunnla den habsburgske keiserinne Maria Teresia det kroatiske kongelige råd (Hrvatsko kraljevsko vijeće) med sete i Varaždin. Byen ble dermed Kroatias hovedstad og stedet for Sabor.[trenger referanse] Etter den store brannen i 1776 flyttet myndighetene til Zagreb.
På 1900-tallet utviklet Varaždin seg til et industrielt sentrum i nordvestre Kroatia. Blant annet tilkom tekstilindustrien Tivar i 1918. Under den kroatiske selvstendighetskrig i 1991 fikk Varaždin bare mindre skader ettersom den jugoslaviske armé gav opp temmelig raskt.
Kultur
redigerGamlebyen og dens festning Varaždinborgen fra 1300-tallet som idag rommer byens museum er et av de mer populære turistmål i det sentrale Kroatia.[trenger referanse] Kulturelle evenemanger, som Špancirfest og Varaždins barokkaftener lokker tusentalls turister.
Sport
rediger- NK Varaždin (2012) (fotballklubb);
- NK Varaždin (1931–2015)
- Stadion Anđelko Herjavec, som har en tilskuerkapasitet på 10 800.[4]
Transport og kommunikasjoner
redigerTogtrafikk
redigerVaraždin har gode kommunikasjoner med tog til Zagreb, Maribor og Budapest.
Veier
redigerVed Varaždin finnes en tilslutningsvei til motorveien A4 som i sørvestlig rekning leder mot Ludbreg og hovedstaden Zagreb. I nordøstlig retning leder den mot Čakovec og den ungarske grense.
Referanser
rediger- ^ Register of spatial units of the State Geodetic Administration of the Republic of Croatia, Wikidata Q119585703, https://dgu.gov.hr/registar-prostornih-jedinica-172/172
- ^ (på hr, en) 2021 Croatian census: population data by age, sex, settlement, Croatian Bureau of Statistics, 22. september 2022, Wikidata Q118496886, https://podaci.dzs.hr/media/rqybclnx/popis_2021-stanovnistvo_po_naseljima.xlsx
- ^ a b «Census of Population, Households and Dwellings 2011, First Results by Settlements» (PDF) (engelska och kroatiska). Kroatiska statistiska centralbyrån. Besøkt 29. oktober 2013.
- ^ http://www.frank-jasperneite.de/jahr2005/VarZag201105.htm
Eksterne lenker
rediger- (hr) Offisielt nettsted
- (en) Varaždin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Varaždin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Varaždin nyheter
