Stanley Cup-sluttspillet 2013

Stanley Cup-sluttspillet 2013 begynte 30. april 2013[1] etter at det avkortede grunnspillet i NHL ble avsluttet 27. april. Dette grunnspillet ble avkortet til 48 runder, etter en innledende arbeidskonflikt mellom partene med tilhørende lock out. Grunnspillet avgjorde hvilke lag som ble kvalifiserte og seedingen dem imellom. Siste og sjette kamp ble spilt 24. juni 2013.[1][2]

Stanley Cup 2013
Varighet12. juni24. juni 2013
Stanley Cup
Vinner av
Stanley Cup
Chicago Blackhawks (5. tittel)
  AndreplassBoston Bruins
Sesonger
20122014

Tittelforsvarer var Los Angeles Kings som vant finaleserien 4-2 etter å ha vunnet den avgjørende kampen mot New Jersey Devils 6-1 i en hjemmekamp i Staples Center 11. juni 2012.

Kvalifiserte lag rediger

Stanley Cup

Etter gjennomført grunnspill var 16 lag kvalifisert til sluttspillet. Ingen division-vinnere skal ha lavere seeding enn nr 3 i sin conference, og dersom flere lag ender på samme poengsum, skal de rangeres som følger: 1. gjennomsnittlig poengsum pr kamp, 2. flest vunnet kamper ved full tid, 3. flest poeng mot de andre lagene de ligger likt med, 4. beste målforskjell.

Kvalifiserte lag er:[3]

Eastern Conference rediger

  1. Pittsburgh Penguins, vinner av Eastern Conference og Atlantic Division - 72 poeng
  2. Montreal Canadiens, vinner av Northeast Division - 63 poeng
  3. Washington Capitals, vinner av Southeast Division - 57 poeng
  4. Boston Bruins - 62 poeng
  5. Toronto Maple Leafs - 57 poeng
  6. New York Rangers - 56 poeng, 22 seiere
  7. Ottawa Senators - 56 poeng, 21 seiere
  8. New York Islanders - 55 poeng

Western Conference rediger

  1. Chicago Blackhawks, vinner av Central Divison, Western Conference og Presidents' Trophy - 77 poeng
  2. Anaheim Ducks, vinner av Pacific Division - 66 poeng
  3. Vancouver Canucks, vinner av Northwest Division - 59 poeng
  4. St. Louis Blues - 60 poeng
  5. Los Angeles Kings - 59 poeng
  6. San Jose Sharks - 57 poeng
  7. Detroit Red Wings - 56 poeng
  8. Minnesota Wild - 55 poeng

Dette sluttspiller var det første siden 1996 hvor alle lagene i Original Six avanserte til sluttspillet samme år. Det var også første gang siden 2004 at to canadiske lag møtte hverandre i sluttspillet, og at det samlet var fire canadiske lag (Montreal, Ottawa, Toronto og Vancouver) som ble kvalifisert til sluttspillet, det meste siden 2006.

Sluttspill rediger

Patrick Kane, vinneren Conn Smythe Trophy som mest verdifulle spiller i sluttspillet

I hver runde spilte det laget med høyest seeding i hver conference mot det lavest seedede, gjenværende laget. Det høyest seedede laget hadde hjemmebanefordel, mens i Stanley Cup-finalen var det laget med flest poeng fra grunnserien som hadde hjemmebanefordel.

Det spilles best av syv kamper, i følgende serie (for det høyst seedede laget): H-H-B-B-H-B-H, slik at det høyest seedede laget startet med to hjemmekamper.

 Conference kvartfinalerConference semifinalerConference finalerStanley Cup finale
                   
  Pittsburgh Penguins4  1 Pittsburgh Penguins4 
  New York Islanders2  7 Ottawa Senators1 


  Montreal Canadiens1Eastern Conference
  Ottawa Senators4 
  1 Pittsburgh Penguins0 
 4 Boston Bruins4 
  Washington Capitals3 
  New York Rangers4 
  Boston Bruins4 4 Boston Bruins4
  Toronto Maple Leafs3  6 New York Rangers1 


 E4 Boston Bruins2
(Lagene blir seedet på nytt etter første runde)
 W1 Chicago Blackhawks4
  Chicago Blackhawks4  1 Chicago Blackhawks4
  Minnesota Wild1  7 Detroit Rings3 
  Anaheim Ducks3
  Detroit Rings4 
 1 Chicago Blackhawks4
 5 Los Angeles Kings1 
  Vancouver Canucks0 
  San Jose Sharks4 Western Conference
  St. Louis Blues2 5 Los Angeles Kings4
  Los Angels Kings4  6 San Jose Sharks3 
Ferdigspilt[4]
Tallene til venstre er seeding. Tallene til høyre står for antall seire i best av syv serien.

Stanley Cup-finalene rediger

Finalen spilles best av 7 kamper. Chicago Blackhawks hadde flest poeng i grunnserien og var det høyest rangerte lag, og hadde hjemmekamp i kamp 1, 2, 5, mens Boston Bruins hadde hjemmekamp i kamp 3, 4 og 6. Første kamp ble spilt 12. juni og sjette og siste kamp 24. juni.

Dette var den syvende gangen disse to lagene møtes hverandre i sluttspillet. Bruins hadde vunnet fem av de seks tidligere møtene. Sist gang lagene møttes var i 1978, da Boston slo ut Chicago i kvartfinalen. De spilte ikke mot hverandre grunnspillet. Dette var 18. gangen Bruins spilte finale, og den første siden de vant i 2011 over Vancouver Canucks i syv kamper. Dette var 12. gangen Chicago Blackhawks spilte finale og den første siden de vant over Philadelphia Flyers i seks kamper i 2010.

Dette var første gangen siden 1979 at to lag fra Original Six møtte hverandre i finalen. Chicago Blackhawks ble kvalifisert fra Western Conference, mens Boston Bruins fra Eastern Conference.

Alle klokkeslett er i Eastern Time (UTC-04:00)

12. juni 2013
20:00
Chicago Blackhawks4-3 (esd)
0-1, 1-1, 2-1, 0-0, 0-0, 1-0
Boston BruinsUnited Center
Referanse
Corey CrawfordMålvakterTuukka Rask

Brandon Saad (23:08)
Dave Bolland (48:00)
Johnny Oduya (52:14)
Andrew Shaw (112:08)
Milan Lucic (13:11 og 20:51)
Patrice Bergeron (46:09, pp)
63Skudd på mål54
15. juni 2013
20:00
Chicago Blackhawks1-2 (esd)
1-0, 0-1, 0-0, 0-1
Boston BruinsUnited Center
Referanse
Corey CrawfordMålvakterTuukka Rask

Patrick Sharp (11:22)Chris Kelly (34:58)
Daniel Paille (73:48)
35Skudd på mål28
17. juni 2013
20:00
Boston Bruins2-0
0-0, 2-0, 0-0
Chicago BlackhawksTD Garden
Referanse
Tuukka RaskMålvakterCorey Crawford

Daniel Paille (34:58)
Patrice Bergeron (34:05)
Ingen
28Skudd på mål35
19. juni 2013
20:00
Boston Bruins5-6 (esd)
1-1, 2-3, 2-1, 0-1
Chicago BlackhawksTD Garden
Referanse
Tuukka RaskMålvakterCorey Crawford

Rich Peverley (14:43 pp)
Milan Lucic (34:43)
Patrice Bergeron (37:22 pp og 42:05)
Johnny Boychuk (52:14)
Michal Handzuš (06:48 sh)
Jonathan Toews (26:43)
Patrick Kane (28:41)
Marcus Krüger (35:32)
Patrick Sharp (41:19 pp)
Brent Seabrook (69:51)
33Skudd på mål47
22. juni 2013
20:00
Chicago Blackhawks3-1
1-0, 1-0, 1-1
Boston BruinsUnited Center
Referanse
Corey CrawfordMålvakterTuukka Rask

Patrick Kane (17:27, 25.13)
Dave Bolland (59:46 en)
Zdeno Chára (43.40)
31Skudd på mål25
24. juni 2013
20:00
Boston Bruins2-3
1-0, 0-1, 1-2
Chicago BlackhawksTD Garden
Referanse
Tuukka RaskMålvakterCorey Crawford

Chris Kelly (07:10), Milan Lucic (52:11)Jonathan Toews (24:24), Bryan Bickell (58:44), Dave Bolland (59:11)
25Skudd på mål31

Statistikk rediger

Poengtoppen rediger

SpillerLagKMPP+/–PIM
Krejci, DavidDavid KrejciBoston Bruins2291726+1314
Kane, PatrickPatrick KaneChicago Blackhawks2391019+78
Horton, NathanNathan HortonBoston Bruins2271219+2014
Lucic, MilanMilan LucicBoston Bruins2271219+1214
Bickell, BryanBryan BickellChicago Blackhawks239817+1114
Sharp, PatrickPatrick SharpChicago Blackhawks2310616+18
Hossa, MarianMarian HossaChicago Blackhawks227916+82
Malkin, JevgenijJevgenij MalkinPittsburgh Penguins1541216-226
Letang, KrisKris LetangPittsburgh Penguins1531316+28
Bergeron, PatricePatrice BergeronBoston Bruins229615+213

Målvakter rediger

De beste fem målvaktene, basert på gjennomsnittlig mål mot (GAA) og redningsprosent, sortert på GAA.

SpillerLagKVTSMGAAR%SOMin
Crawford, CoreyCorey CrawfordChicago Blackhawks23167674461.84.93211 503:54
Quick, JonathanJonathan QuickLos Angeles Kings1899518341.86.93431 099:00
Niemi, AnttiAntti NiemiSan Jose Sharks1174298211.87.9300673:07
Rask, TuukkaTuukka RaskBoston Bruins22148761461.88.94031 465:55
Vokoun, TomasTomas VokounPittsburgh Penguins1165345232.01.9331673:13
Lundqvist, HenrikHenrik LundqvistNew York Rangers1257411272.14.9342756:15

Referanser rediger

  1. ^ a b «NHL's 99-day schedule starts with 13 games Jan. 19». NHL.com. 12. januar 2013. Besøkt 11. april 2013. «Stanley Cup Playoffs begin: Tuesday, Apr. 30; Latest possible date for Stanley Cup Final: Friday, June 28» 
  2. ^ Kampreferat
  3. ^ NHL tabeller
  4. ^ NHL resultater

Eksterne lenker rediger

Forrige:
 Stanley Cup-sluttspillet 2012 
Stanley Cup-
sluttspill

Neste:
 Stanley Cup-sluttspillet 2014 
Autoritetsdata