Anaheim Ducks

Conn Smythe Trophy

• Jean-Sebastien Giguere (2002–03)
• Scott Niedermayer (2006–07)

Lady Byng Memorial Trophy

• Paul Kariya (1995–96), (1996–97)

Bill Masterton Memorial Trophy

• Teemu Selanne (2005–06)

Maurice "Rocket" Richard Trophy

• Teemu Selanne (1998–99)
• Corey Perry (2010–11)

Hart Memorial Trophy

• Corey Perry (2010–11)

Siden lockouten i 2004 har Ducks kvalifisert seg til Stanley Cup playoffs fem av syv ganger. I 2006-07-sesongen gikk de helt til topps etter å ha slått Ottawa Senators 4-1 i kamper i finalen. Dette er fortsatt den eneste sesongen de har vunnet Stanley Cup.

Grunnserie og sluttspill (1993-2012) rediger

W = Seiere | L = Tap | T = Uavgjort | OL = Tap etter ordinær tid | P = Poeng | Div = Division | Conf = Conference

Triumfen i 2007 rediger

Allerede før sesongen ble Anaheim Ducks utpekt som en av favorittene til å vinne Stanley Cup troféet. Med to av de beste backene i NHL – Chris Pronger og Scott Niedermayer – var Ducks en av lagene med de sterkeste defensive brikkene denne sesongen. I tillegg hadde de også offensiv slagkraft i Ryan Getzlaf, Teemu Selanne, Andy McDonald, Chris Kunitz og Corey Perry for å nevne noen. Keeperduoen Jean-Sebastien Giguere og Ilya Bryzgalov hadde også en stabil sesong med solide prestasjoner, og de var begge store bidragsytere til at Ducks gikk til topps.

Grunnserien startet på imponerende vis da Ducks spilte hele seksten kamper før de gikk på sitt første tap mot Calgary Flames. Fram til da hadde de tolv seiere og fire tap etter overtid (som gir ett poeng). Ducks endte til slutt opp med 48-20-14 og 110 poeng som ga dem en triumf i Pacific Division og en 2.-plass bak Detroit Red Wings i Western Conference. Finnen Selanne utpekte seg som den store stjernen i grunnserien med 48 mål og 46 assists som ga 94 poeng. Bak fulgte McDonald (78), Niedermayer (69), Kunitz (60) og Pronger (59).

2.-plassen i Western Conference gjorde at Ducks skulle spille mot 7.-plassen i kvartfinalen i sluttspillet. Minnesota Wild skulle vise seg å bli en enkel hindring for de svartkledde med 4-1 i kamper. I neste runde sto de overfor en tilsynelatende vanskeligere motstander i Vancouver Canucks. Selv om Ducks vant serien 4-1, var den jevnere enn resultatet skulle tilsi. Hele tre av fem kamper måtte avgjøres etter overtid, og i to av kampene måtte det til og med spilles to overtime-perioder. I Conference-finalen ble det et rent toppoppgjør mellom Ducks og Detroit Red Wings. Anført av Niedermayer-brødrene (Rob og Scott) tok Ducks seg til finalen med en 4-2-seier i kamper. Også her viste Ducks evnen til å avgjøre tette kamper ved å ta to av seierne etter overtid.

I Stanley Cup-finalen møtte de Ottawa Senators som på veien til finalen hadde slått ut Pittsburgh Penguins (4-1), New Jersey Devils (4-1) og Buffalo Sabres (4-1). Anført av topprekka med stjernespillerne Daniel Alfredsson, Jason Spezza og Dany Heatley skulle det bli spennende å se hvordan det canadiske backparet Pronger og Niedermayer skulle stoppe Senators i deres rekke av strålende matcher. Ducks hadde hjemmebanefordel og serien startet med to kamper i Honda Center. Det var to meget jevne kamper hvor Ducks tok det lengste strået i begge med 3-2 og 1-0-seiere. Etter dette ble det spilt to kamper i Scotiabank Place i Ottawa hvor Ducks og Senators vant hver sin match. Dermed ledet Ducks serien 3-1 før de kunne avgjøre det hele i Honda Center i kamp fem. I en kamp med til sammen kun 31 skudd vant Ducks hele 6-2, og kunne for første gang i historien krone seg til Stanley Cup-mestere.

Spillere delaktige i Stanley Cup-triumfen: Ilya Bryzgalov, Jean-Sebastien Giguere, Rickard Jackman, Sean O'Donnell, Francois Beauchemin, Chris Pronger (A), Scott Niedermayer (C), Joe DiPenta, Aaron Rome, Kent Huskins, Teemu Selanne, Corey Perry, Chris Kunitz, Ryan Getzlaf, George Parros, Dustin Penner, Drew Miller, Andy McDonald, Todd Marchant, Brad May, Samuel Pahlsson, Travis Moen, Ryan Shannon, Rob Niedermayer (A), Shawn Thornton, Ryan Carter, Joe Motzko.

Spillere i kursiv spiller fortsatt for Ducks p.d.d.

Årene etter Stanley Cup-seieren rediger

Allerede sommeren etter troféet ble hevet gikk det rykter om at Teemu Selanne og Scott Niedermayer vurderte å gi seg på topp. Dermed måtte Ducks starte 2007-08-sesongen uten to av sine viktigste spillere. Begge ombestemte seg imidlertid underveis i sesongen, og spilte henholdsvis 26 og 48 kamper i grunnserien. Stortalentet Ryan Getzlaf bar laget på sine skuldre og endte til slutt opp med respektable 82 poeng ved sesongslutt. Laget mistet også sin backup-keeper Ilya Bryzgalov til Phoenix Coyotes, og erstattet han med kommende førstekeeper Jonas Hiller. Etter å ha endt på en 4.-plass i Western Conference tapte de i kvartfinalen i sluttspillet mot Dallas Stars.

I løpet av de neste sesongene skjedde det flere utskiftninger i stallen til Ducks. Før 2009-10-sesongen hadde Chris Pronger blitt tradet til Philadelphia Flyers, og samtidig skulle det vise seg at dette ble Scott Niedermayers aller siste sesong i NHL. Med to av NHLs beste forsvarsspillere gjennom tidene på vei vekk var det viktig for Ducks å forsterke defensivt på dette tidspunktet. Heldigvis hadde de noen år i forveien lagt grunnlaget for det offensive ved å drafte Ryan Getzlaf, Corey Perry og Bobby Ryan som utgjorde en livsfarlig trio på førsterekka. I forsvar kom Lubomir Visnovsky inn sammen finnen Toni Lydman, som etterhvert har vist seg som en sterk forsvarsduo. Samtidig draftet Ducks stortalentet Cam Fowler i 2010, en spiller ansett som en kommende stjerne i NHL.

Pr. 24. februar 2012

Målvakter

#		Navn	Alder	Snapp	Kom til klubben	Fødested	Draftet
1		Jonas Hiller	42 år	H	2007	Felben Wellhausen	-
38		Dan Ellis	43 år	V	2011	Saskatoon, SK	Stars (2000, 60th)
43		Jeff Deslauriers	39 år	H	2011	St-Jean-Richelieu, QC	Oilers (2002, 31st)

Backer

#		Navn	Alder	Skudd	Kom til klubben	Fødested	Draftet
4		Cam Fowler	32 år	V	2010	Windsor, Ontario	Ducks (2010, 12th)
5		Luca Sbisa	34 år	V	2009	Ozieri	Flyers (2008, 19th)
17		Lubomir Visnovsky	47 år	V	2009	Topolcany	Kings (2000, 118th)
21		Sheldon Brookbank	43 år	H	2009	Lanigan, SK	-
23		Francois Beauchemin	43 år	V	2011	Sorel, Quebec	Canadiens (1998, 75th)
25		Matt Smaby	39 år	V	2011	Minneapolis	Lightning (2003, 41st)
32		Toni Lydman	46 år	V	2010	Lahtis	Flames (1996, 89th)
34		Nate Guenin	41 år	H	2011	Aliquippa	Rangers (2002, 127th)

Forwards

#		Navn	Posisjon	Alder	Skudd	Kom til klubben	Fødested	Draftet
7		Andrew Cogliano	C	36 år	V	2011	Toronto, Ontario	Oilers (2005, 25th)
8		Teemu Selanne (A)	RW	53 år	H	2005	Helsingfors	Jets (1988, 10th)
9		Bobby Ryan	RW	38 år	H	2007	Cherry Hill, NJ	Ducks (2005, 2nd)
10		Corey Perry	RW	38 år	H	2005	Peterborough, Ontario	Ducks (2003, 28th)
11		Saku Koivu (A)	C	49 år	V	2009	Åbo	Canadiens (1993, 21st)
12		Niklas Hagman	LW	44 år	V	2011	Esbo	Panthers (1999, 70th)
14		Rod Pelley	C	39 år	V	2011	Kitimat, BC	-
15		Ryan Getzlaf (C)	C	38 år	H	2005	Regina, SK	Ducks (2003, 19th)
16		George Parros	RW	44 år	H	2006	Washington, PA	Kings (1999, 222nd)
33		Jason Blake	LW	50 år	V	2009	Moorhead, Minnesota	-
39		Matt Beleskey	LW	35 år	V	2008	Windsor, Ontario	Ducks (2006, 112th)
41		Andrew Gordon	RW	38 år	H	2011	Halifax, NS	Capitals (2004, 197th)
63		Nick Bonino	C	36 år	V	2009	Hartford	Sharks (2007, 173rd)
64		Brandon McMillan	LW	34 år	V	2010	Richmond, BC	Ducks (2008, 85th)
77		Devante Smith-Pelly	RW	31 år	H	2011	Scarborough, Ontario	Ducks (2010, 42nd)

Espen Knutsen er hittil den eneste norske spilleren som har spilt i Anaheim Ducks. Knutsen fikk 19 kamper for Ducks i 1997-98-sesongen, og scoret 3 mål. Dessverre ble "Shampo" aldri noen stor suksess i den gang Mighty Ducks-trøya, og han spilte mesteparten av sesongen for farmerlaget Cincinnati Mighty Ducks. Etter en skuffende NHL-sesong dro Knutsen tilbake til Djurgården og gjorde suksess der før han fikk sin andre sjanse i 2000 i NHL med klubben Columbus Blue Jackets. Der markerte han seg som en nøkkelspiller i flere sesonger fra 2000 til 2004.

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Anaheim Ducks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Anaheim Ducks – galleri av bilder, video eller lyd på Commons