Kikhoste
Kikhoste er en infeksjon som er forårsaket av bakterien Bordetella pertussis. Tiden fra smitte til sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden) er vanligvis mellom 1 og 2 uker. Sykdommen smitter lett.
| Kikhoste | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område(r) | Infeksjonsmedisin | ||
| Symptom(er) | Rennende nese, feber, hoste, apné, utmattelse, oppkast | ||
| Smittemåte | Luftsmitte, dråpesmitte | ||
| Inkubasjonstid | 7 dager[1]–21 dager[1] | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | A37.0 | ||
| ICD-9-kode | 033.0 | ||
| ICPC-2 | R71 | ||
| DiseasesDB | 1523 | ||
| MedlinePlus | T461 | ||
| eMedicine | 967268 | ||
| MeSH | D014917 | ||
I 1997/98 hadde Norge ett av de største utbruddene av kikhoste på flere tiår. Årsaken til utbruddet vites ikke helt. De fleste som ble syke, var i aldersgruppen 2–19 år. I 2004 hadde Norge den høyeste forekomsten av kikhoste i Europa, med en forekomst på 168 per 100 000 innbyggere.[2]
Sykdomstegn rediger
Sykdommen starter med moderat feber, forkjølelse og tørrhoste om natten. Disse symptomene kan vare 1–2 uker. Deretter begynner pasienten å hoste, ofte og i serier. Hostene kommer raskt etter hverandre. Siden hostene kommer så tett, får barnet vanskelig for å puste inn under anfallet. Det får åndenød, blir redd og kan få blålig ansiktsfarge. Når hostingen gir seg, kan pasienten begynne å puste raskt og dypt, og få kiking (pipende lyd under innpustingen), og eventuelt brekninger. Hosten kan vare i 2–6 uker. [trenger referanse]
Behandling rediger
Ved mistanke om kikhoste, bør lege kontaktes. Legen kan vurdere om det virkelig dreier seg om kikhoste ved å undersøke den syke og ved å ta bakterieprøver fra halsen og eventuelt en blodprøve. Hvis diagnosen bekreftes eller er overveiende sannsynlig, får barnet et antibiotikum, vanligvis erytromycin. Det forhindrer smittespredning og forkorter sykdommen litt. Den syke er vanligvis smittebærende i fem dager etter at behandling startet, og barn bør holdes hjemme fra barnehage eller skole i denne tiden. Barn under 1 år og svært syke barn må vanligvis behandles på sykehus.
Legen vil også vurdere om andre barn i nærmiljøet kan være smittet. Hvis smitteutsatte barn ikke er fullt vaksinert mot kikhoste, kan det være aktuelt med en ny vaksinedose. Smitteutsatte spedbarn får som regel forebyggende behandling med erytromycin.
Vaksine rediger
Vaksine mot kikhoste inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen gis ved 3, 5 og 11–12 mnd alder. Fordi vaksineeffekten avtar etter ca. 5 år, er det fra 2006 innført en 4. vaksinedose til skolebarn i 1. klasse.[3]
De aller fleste barn er vaksinert mot kikhoste før de fyller 1 år (kombinasjonsvaksine: difteri-tetanus-kikhoste-polio + Hib). Som følge av vaksineringen er kikhoste i dag langt sjeldnere enn tidligere, men fra 1997 har det vært en epidemi i landet vårt med 2000–3000 meldte tilfeller årlig. Sykdommen forekommer i alle aldersgrupper.
Det er som regel barn som ikke er vaksinert som får kikhoste blant småbarna. Men vaksinen gir heller ikke full beskyttelse. Har man vært utsatt for smitte, er det derfor mulig å utvikle sykdommen. Som regel får de som er vaksinert en mildere form av sykdommen som kan være vanskeligere å kjenne igjen.[4]
Referanser rediger
- ^ a b (på cs, sk) WikiSkripta, , Wikidata Q9049250, https://www.wikiskripta.eu
- ^ «Kikhoste blant barn øker». Aftenposten.no. NTB. 9. august 2007. Besøkt 9. august 2007.
- ^ «Kikhoste». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 6. april 2010. Besøkt 9. august 2007.
- ^ «Kikhoste». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 6. april 2010. Besøkt 9. august 2007.