Juncker-kommisjonen
Juncker-kommisjonen var den 14. europakommisjon siden 1967. Kommisjonen var i tjeneste fra 1. november 2014 til 30. november 2019 og ble ledet av president Jean-Claude Juncker.[1] Den etterfulgte José Manuel Barrosos andre kommisjon og ble etterfulgt av Von der Leyen-kommisjonen.[2]
Valget av kommisjonen rediger
Valget av Juncker rediger
Ved europaparlamentsvalget 2014 stilte Jean-Claude Juncker til valg som førstekandidat for det konservative Det europeiske folkepartiet og dermed også som kandidat til presidentvervet i Europakommisjonen. Førstekandidatene for de øvrige store partiene var Martin Schulz for sosialdemokratene, Guy Verhofstadt og Olli Rehn for de liberale, Ska Keller og José Bové for de grønne og Alexis Tsipras for venstrepartiene.
Det europeiske folkeparti ble det største partiet i Europaparlamentet med 221 representanter.
Den britiske regjeringssjef David Cameron og likeledes den ungarske regjeringssjef Viktor Orbán talte imot å nominere Juncker som leder av Kommisjonen.[3] Cameron kritiserte systemet der førstekandidatene også var kandidater til vervet som kommisjonspresident, da det etter hans oppfatning ville føre til en politisering av Kommisjonen. Den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet ledet av Martin Schulz, stilte seg bak Junckers kandidatur.
Det europeiske råd nominerte deretter Juncker som leder av kommisjonen[4] og 15. juli 2014 valgte Europaparlamentet ham som kommisjonspresident.[5] Vedtaket i Det europeiske råd ble gjort mot stemmene til Storbritannia og Ungarn.[6]
Organisering av kommisjonen rediger
Junckerkommisjonen besto av en president og 27 kommissærer. Kommisjonens sju visepresidenter var ansvarlige for bestemte prosjektområder.[7] De øvrige kommissærene var medlemmer av en eller flere prosjektgrupper.
Prosjektene var:
- En ny giv for sysselsetting, vekst og investeringer. Leder: visepresident Jyrki Katainen
- En sterkere global aktør. Leder: visepresident Federica Mogherini
- Digital dagsorden. Leder: visepresident Andrus Ansip
- En vital energiunion med en fremtidsrettet miljøpolitikk. Leder: visepresident Maroš Šefčovič
- En dypere og mer rettferdig økonomisk og monetær union. Leder: visepresident Valdis Dombrovskis
Første visepresident Frans Timmermanns ledet arbeidet med regelforenkling, interinstitusjonelle forbindelser, rettsstatens prinsipper og de grunnleggende rettigheter. Han var også kommisjonspresidentens stedfortreder. Visepresident Kristalina Georgieva hadde fra 2014 til 2016 ansvaret for budsjett og personalsaker. Både Timmermanns og Georgieva arbeidet med samtlige kommissærer.
Kommisjonens medlemmer rediger
Jean-Claude Juncker fremsatte 5. september 2014 sitt forslag til medlemmer av Kommisjonen.[8] Deretter fulgte utspørring av kandidatene i de ulike komiteer av Europaparlamentet. Utspørringen medførte at Alenka Bratušek trakk sitt kandidatur som Slovenias EU-kommissær. I hennes sted foreslo Slovenia Violeta Bulc. Maroš Šefčovič overtok etter Bratušek plassen i Kommisjonen som visepresident og som Kommisjonens ansvarlige for energiunionen. Juncker endret deretter også noe av fordelingen av arbeidsoppgavene mellom kommissærene.[8]
Europaparlamentet godkjente 22. oktober 2014 Junkers endelige forslag til Europakommisjon.[8] Etter formell utnevnelse av Det europeiske råd ble kommisjonen som følger:[9]
| Område | Kommissær | Bilde | Medlemsland | Nasjonalt parti | Europeisk parti |
|---|---|---|---|---|---|
| President | Jean-Claude Juncker | |  Luxembourg | CSV | Det europeiske folkeparti |
| EU-kommissær for bedre regelverk, interinstitusjonelle forbindelser, rettsstatens prinsipper og de grunnleggende rettigheter. Første visepresident | Frans Timmermans | .jpg) |  Nederland | PvdA | SPE |
| EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk. Visepresident | Federica Mogherini |  |  Italia | PD | SPE |
| EU-kommissær for Det digitale indre marked. Visepresident | Andrus Ansip |  |  Estland | RE | ALDE |
| EU-kommissær for energiunionen. Visepresident | Maroš Šefčovič |  |  Slovakia | SMER | SPE |
| EU-kommissær for euro og dialog mellom arbeidslivets parter. Visepresident | Valdis Dombrovskis |  |  Latvia | Vienotība | Det europeiske folkeparti |
| EU-kommissær for sysselsetting, økonomisk vekst, investeringer og konkurranseevne. Visepresident | Jyrki Katainen |  |  Finland | Samlingspartiet | Det europeiske folkeparti |
| EU-kommissær for landbruk og distriktsutvikling | Phil Hogan | .jpg) |  Irland | FG | Det europeiske folkeparti |
| EU-kommissær for klima og energi | Miguel Arias Cañete | _(2).jpg) |  Spania | PP | Det europeiske folkeparti |
| EU-kommissær for konkurranse | Margrethe Vestager |  |  Danmark | RV | ALDE |
| EU-kommissær for den digitale økonomi og det digitale samfunn | Günther Oettinger |  |  Tyskland | CDU | Det europeiske folkeparti |
| EU-kommissær for økonomiske og finansielle spørsmål, skatt og tollunionen | Pierre Moscovici |  |  Frankrike | PS | SPE |
| EU-kommissær for utdanning, kultur, ungdom og idrett | Tibor Navracsics[10] |  |  Ungarn | Fidesz | Det europeiske folkeparti |
| EU-kommissær for sysselsetting, sosialpolitikk, kompetanse og arbeidsmarkedsmobilitet | Marianne Thyssen | .jpg) |  Belgia | CD&V | Det europeiske folkeparti |
| EU-kommissær for miljø, fiskeri og maritime saker | Karmenu Vella |  |  Malta | Arbeiderpartiet | SPE |
| EU-kommissær for europeisk naboskapspolitikk og utvidelsesforhandlinger | Johannes Hahn |  |  Østerrike | ÖVP | Det europeiske folkeparti |
| EU-kommissær for helse og matsikkerhet | Vytenis Andriukaitis |  |  Litauen | LSDP | SPE |
| EU-kommissær for humanitær bistand og krisehåndtering | Christos Stylianides |  |  Kypros | DISY | Det europeiske folkeparti |
| EU-kommissær for Det indre marked, industri, entreprenørskap og små- og mellomstore bedrifter (SMB) | Elżbieta Bieńkowska |  |  Polen | PO | Det europeiske folkeparti |
| EU-kommissær for internasjonalt samarbeid og utvikling | Neven Mimica |  |  Kroatia | SDP | SPE |
| EU-kommissær for justis-, forbruker- og likestillingsspørsmål | Věra Jourová |  |  Tsjekkia | ANO 2011 | ALDE |
| EU-kommissær for migrasjon, innenrikssaker og EU-borgerskap | Dimitris Avramopoulos |  |  Hellas | ND | Det europeiske folkeparti |
| EU-kommissær for regionalpolitikk | Corina Crețu |  |  Romania | PSD | SPE |
| EU-kommissær for forskning, vitenskap og innovasjon | Carlos Moedas | .JPG) |  Portugal | PSD | Det europeiske folkeparti |
| EU-kommissær for handel | Cecilia Malmström | .jpg) |  Sverige | Folkpartiet | ALDE |
| EU-kommissær for samferdsel[11] | Violeta Bulc |  |  Slovenia | SMC | ALDE |
| Sikkerhetsunionen[12] | Julian King | .JPG) |  Storbritannia | Partiløs | |
| Digitalt næringsliv og samfunn[13] | Marija Gabriel |  |  Bulgaria | GERB | EVP |
| Tidligere kommissærer: | |||||
| EU-kommissær for budsjett og personale. Visepresident (2014–2017).[14] | Kristalina Georgieva | .jpg) | Bulgaria | GERB | Det europeiske folkeparti |
| EU-kommissær for økonomisk stabilitet, finansielle tjenester og pengemarkedsunionen | Jonathan Hill |  | Storbritannia | Det konservative parti | AECR |
| Fargene viser tilhørigheten til de europeiske partier: |
Referanser rediger
- ^ EURACTIV: Parliament elects ‘politically ecumenical’ Juncker as Commission President besøkt 20. september 2014
- ^ EUs internettside pressemelding 10. september 2014 besøkt 21. september 2014
- ^ The Guardian 13. juni 2014: Blow to Cameron as centrist MEPs back Juncker for European commission job besøkt 21. september 2014
- ^ Internettsiden til Det europeiske råd, 27. juni 2014: EU leaders choose Juncker to lead the future of the Union Arkivert 9. oktober 2014 hos Wayback Machine. besøkt 20. september 2014
- ^ Europaparlamentets internettside Jean-Claude Juncker wird vom Europaparlament als neuer Kommissionspräsident gewählt besøkt 20. september 2014
- ^ Euobserver 27. juni 2014: Juncker chosen for EU commission job, Cameron defeated besøkt 21. september 2014
- ^ European voice: Vice-presidents to lead teams of commissioners besøkt 20. september 2014
- ^ a b c Kommisjonens internettside: European Parliament elects Juncker Commission besøkt 23. oktober 2014
- ^ Handelsblatt.com 24. oktober 2014: EU einigt sich auf Klima-Paket besøkt 2. november 2014
- ^ Kandidatur manglet tilslutning fra Europaparlamentets kulturkomité: BBC:MEPs reject Hungary's Navracsics for top EU culture job besøkt 8. oktober 2014
- ^ EU Business 8. oktober 2014: EU Parliament rejects Commissioner in blow to Juncker. Slovenias tidligere statsminister Alenka Bratušek var opprinnelig innstilt som visepresident i kommisjonen, med ansvar for energi. Europarådet avviste 8. oktober 2014 hennes kandidatur ble med 112 mot 13 stemmer
- ^ HOLBOURN, Benedict (22. oktober 2014). «Die Kommissare - Europäische Kommission - European Commission». Europäische Kommission - European Commission (tysk). Besøkt 27. november 2016.
- ^ «Die Kommissare - Europäische Kommission». Europäische Kommission (tysk). 22. oktober 2014. Besøkt 21. mars 2018.
- ^ «Die Kommissare - Europäische Kommission». Europäische Kommission (tysk). 22. oktober 2014. Besøkt 21. mars 2018.
