Vänsterpartiet
Vänsterpartiet er et svensk sosialistisk parti. Ved riksdagsvalget i 2022 fikk partiet 24 representanter i Riksdagen. Partileder er Nooshi Dadgostar.
Vänsterpartiet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Sverige | ||
| Leder(e) | Nooshi Dadgostar (31. oktober 2020–) | ||
| Grunnlagt | 13. mai 1917 | ||
| Hovedkvarter | Kungsgatan | ||
| Antall medlemmer | 23 872 (2020)[1] | ||
| Ideologi | Demokratisk sosialisme feminisme euroskeptisisme | ||
| Politisk posisjon | Venstreradikalisme | ||
| Europaparlamentet | European United Left–Nordic Green Left | ||
| Nettsted | www.vansterpartiet.se (sv) | ||
| Riksdagen | 24 / 349 | ||
| Europaparlamentet | 1 / 18 | ||
| Landstingsfullmäktige | 141 / 1 696 | ||
| Kommunfullmäktige | 808 / 12 780 | ||
Historie rediger
Partiet ble grunnlagt i 1917 under navnet Sveriges Socialdemokratiska Vänsterparti av det sosialdemokratiske ungdomsforbundet, som hadde brutt med partiet på et revolusjonært grunnlag. Partiet var en av medstifterne av Komintern og skiftet i 1921 navn til Sveriges Kommunistiska Parti. I 1929 brøt et flertall med Komintern og grunnla det som skulle bli Socialistiska Partiet. Etter i en årrekke å ha orientert seg i retning av samarbeid med Socialdemokraterna begynte partiet på 1960-tallet å orientere seg i retning av både eurokommunisme og den formen for venstresosialisme som blant annet Sosialistisk Folkeparti sto for i Norge.[trenger referanse] I tråd med dette ble navnet endret til Vänsterpartiet Kommunisterna i 1967. I 1990 ble Kommunisterna fjernet fra partinavnet, selv om mange i partiet fortsatt omtaler seg selv som kommunister.
Ideologi rediger
Partiet er i dag det partiet som står lengst til venstre i den svenske Riksdagen. Blant sakene som partiet har markert seg på, kan nevnes motstand mot kjernekraft, motstand mot EU samt diverse feministiske saker.
Partiledelse rediger
Mellom 1917 og 1921[2] hadde Vänsterpartiet ingen «partiordförande», bare ordförande i arbeidsutvalget. Fram til og med kongressen 1964 ble partiordföranden utpekt av sentralkommittén/partistyret, deretter av kongressen.
Partiordförande rediger
Partisekretærer rediger
|
Velgerdemografi rediger
I 2017 kan det ikke observere noen forskjeller mellom kvinner og menn i støtte for Vänsterpartiet (V). Andelen som sympatiserer med V er lavere blant de i alderen 65 år og eldre. Det er ikke noe betydelige forskjeller i sympati for V mellom innfødte og utenlandsfødte. Støtte for partiet er større hos dem med høyere utdannelse i forhold til de med grunnskole eller videregående opplæring.[6]
| SYMPATIER FOR VÄNSTERPARTIET | 2014 | 2017 |
|---|---|---|
| Alle velgere | 8,4 % | 7,1 % |
| Menn | 8,2 % | 7,1 % |
| Kvinner | 8,7 % | 7,1 % |
| Innenlandsfødte | 8,1 % | 6,9 % |
| Utenlandsfødte | 10,6 % | 8,5 % |
| Svensk bakgrunn | 8,1 % | 7,0 % |
| Utenlandsk bakgrunn | 10,9 % | 7,6 % |
| Kilde: | ||
| SYMPATIER FOR VÄNSTERPARTIET OG UTDANNING | 2014 | 2017 |
|---|---|---|
| Alle velgere | 8,4 % | 7,1 % |
| Grunnskole | 5,7 % | 5,6 % |
| Videregående opplæring | 8,0 % | 5,6 % |
| Høyere utdannelse mindre enn tre år | 9,8 % | 9,7 % |
| Høyere utdannelse minst tre år | 10,9 % | 9,6 % |
| Kilde: | [6] | |
| SYMPATIER FOR VÄNSTERPARTIET OG INNTEKTER | 2014 | 2017 |
|---|---|---|
| Alle velgere | 8,4 % | 7,1 % |
| Laveste kvintil | 9,5 % | 8,4 % |
| Andre kvintil | 8,9 % | 6,9 % |
| Tredje kvintil | 8,7 % | 6,3 % |
| Fjerde kvintil | 9,7 % | 8,7 % |
| Høyeste kvintil | 5,5 % | 5,3 % |
| Kilde: | [6] | |
| SYMPATIER FOR VÄNSTERPARTIET OG SOSIOØKONOMISK GRUPPE | 2014 | 2017 |
|---|---|---|
| Alle velgere | 8,4 % | 7,1 % |
| Ufaglærte arbeidere | 9,1 % | 7,7 % |
| Faglærte arbeidere | 9,9 % | 7,7 % |
| Lavere tjenestemenn | 5,1 % | 5,2 % |
| Tjenestemenn på mellomnivå | 7,9 % | 7,8 % |
| Høyere tjenestemenn | 10,8 % | 6,7 % |
| Enkeltpersonforetakere [a] | 9,4 % | 5,4 % |
| Andre foretakere [b] | 3,6 % | 4,7 % |
| Studenter | 7,8 % | 12,8 % |
| Kilde: | [6] | |
Valghistorikk rediger
Riksdagsvalg
1973
1976
1979
1982
1985
1988
1991
1994
1998
2002
2006
2010
Fotnoter rediger
Referanser rediger
- ^ «Grafik: Medlemsras för partierna – SD går mot strömmen».
- ^ a b c Nationalencyklopedin, på internet, besøkt 19. juli 2011, oppslagsord: Vänsterpartiet
- ^ a b Nationalencyklopedin (inloggad). Läst 12 juni 2014.
- ^ vansterpartiet.se - Partiets historia
- ^ Per-Olo Zennström (1972). Linderot - Masslinjen. Stockholm, s. 35
- ^ a b c d e "Partisympatiundersökningen maj 2017." Statistiska Centralbyrån. 2017-06-08.
Eksterne lenker rediger
- (sv) Offisielt nettsted
- (en) Vänsterpartiet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Vänsterpartiet på Facebook
- Vänsterpartiet på Instagram
- Vänsterpartiet på YouTube
- Vänsterpartiet på X (tidligere Twitter)
