Solsikke
Solsikke (Helianthus annuus) er en plante i solsikkeslekten som kan bli over fire meter høy. Stengelen er kraftig og ruhåret, og med en opprett vekst. Blomstene er store, og kan bestå av inntil 40 cm brede blomsterkurver med gule, brune eller rødaktige blad. Solsikke er relativt lettdyrket, men krever at visse vekstvilkår er oppfylt for å utvikles maksimalt. Den trives best med full sol og varm temperatur (helst over 20°C). Solsikken er en plante som krever mye vann og næring.
| Solsikke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Helianthus annuus L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| Solsikke | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Dekkfrøete blomsterplanter | ||
| Klasse | Tofrøbladete blomsterplanter | ||
| Orden | Kurvplanteordenen | ||
| Familie | Kurvplantefamilien | ||
| Underfamilie | Asteroideae | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
 LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | Terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Mexico | ||
Bruk rediger
Solsikkeblomster rediger
Solsikker er populære som hagevekster. I tillegg til å være dekorative, er de lette å dyrke og hardføre mot sykdommer og skadedyrangrep. Det foregår en omfattende utvikling av nye sorter, hvilket gir hageentusiaster flere solsikkevarianter å velge i mellom.
Solsikker er også etterspurte som snittblomster og selges som avskåret i de fleste blomsterbutikker.
Solsikkefrø rediger
Fruktene, som kalles solsikkefrø, brukes ofte som fuglemat, for eksempel på fuglebrett. De kan også brukes i bakverk og salater, og som snacks. Disse fruktene er botanisk sett nøtter (eller smånøtter, akener eller cypsela), dvs. det har et hardt skall som spres sammen med det egentlige frøet. Når frukten brukes i mat er det frøet (uten skall) som brukes, men som fuglemat er det gjerne hele frukten.
Solsikkeolje rediger
Solsikken dyrkes også for oljeproduksjon. Fra fruktene kan man presse solsikkeolje, en blekgul, tyntflytende, mild og feit olje som tørker inn hvis den befinner seg i kontakt med luft. Den har behagelig smak og er løselig i eter og alkohol. Kjemisk sett består den av olein, palmitin, stearin og linolein. Oljen brukes som matolje (kaldpresset) og til lakk og såpe (varmpresset).
Det som gjenstår når oljen er presset ut av fruktene, brukes som dyrefôr.
Som symbol rediger
Solsikken er brukt som symbol i flere sammenhenger. Solsikken var et mye brukt hellig symbol i Inkariket, som betraktet blomsten som et symbol på solen. Også i andre symbolske sammenhenger kan solsikken erstattes av solen gjennom en slik analogi.
Solsikken og fargen gull/gul, som blant annet symboliserte opplysning, er også de eldste symbolene for kvinnesak og kvinnelig stemmerett. De ble tatt i bruk av de amerikanske liberale kvinnesaksforkjemperne Elizabeth Cady Stanton og Susan B. Anthony da de kjempet for kvinners stemmerett i Kansas i 1867. Solsikken og/eller fargen gull/gul ble deretter de viktigste symbolene for det som senere ble kalt den «borgerlige» eller liberale kvinnesaksbevegelsen og siden også for den internasjonale kvinnestemmerettsbevegelsen.[1] Den norske kvinnesaksbevegelsen tok i bruk solsikken som symbol i 1894 etter initiativ fra Gina Krog.
Solsikken er også brukt som symbol på grønn ideologi og grønne partier, og i en rekke andre sammenhenger.
Referanser rediger
- ^ Cheris Kramarae & Paula A. Treichler (red.), Amazons, Bluestockings and Crones: A Feminist Dictionary, Pandora Press, 1992
Eksterne lenker rediger
- (en) solsikke – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) solsikke i Encyclopedia of Life
- (en) solsikke i Global Biodiversity Information Facility
- (no) solsikke hos Artsdatabanken
- (sv) solsikke hos Dyntaxa
- (en) solsikke hos ITIS
- (en) solsikke hos NCBI
- (en) solsikke hos The International Plant Names Index
- (en) solsikke hos Tropicos
- (en) Kategori:Helianthus annuus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Helianthus annuus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
