Octave Mirbeau

Octave Mirbeau (1848–1917) var en produktiv fransk forfatter, journalist, romanforfatter, dramatiker og kritiker.

Octave Mirbeau
Octave Mirbeau ca. 1900
FødtOctave Henri Marie Mirbeau
16. feb. 1848[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Trévières (Calvados)
Død16. feb. 1917[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Paris
BeskjeftigelseForfatter, dramatiker, journalist
EktefelleAlice Regnault (1849-1931)
NasjonalitetFrankrikes flagg Frankrike
GravlagtCimetière de Passy
Medlem avDen franske liga for menneskerettigheter

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Mirbeau vokste opp i landsbyen Rémalard. Han begynte sin høyere skolegang i Vannes, i Collège Saint-François-Xavier, drevet av jesuittordenen. Men derfra ble han utvist da han var 15 år gammel.[5]

Mirbeau var soldat og med på kampene under den fransk-tyske krig 1870-1871.

Karriere

rediger

Mirbeau begynte som journalist i 1879 ved å skrive for Le Gaulois. Han var sjefredaktør i Les Grimaces (1883). Han skrev deretter avisartikler, spesielt kunst- og litteraturkritikker, i Figaro, La France, Gil Blas, L'Écho de Paris og Le Journal (Combats esthétiques og Combats littéraires).

Hermann-Paul, L'Abbé Jules, 1904

Han debuterte og fikk sitt litterære gjennombrudd med romanen Le Calvaire (1886), deretter fulgte L'Abbé Jules (1888) og Sébastien Roch (1890). Mirbeau som romanforfatterer er han best kjent Le Jardin des supplices (1899) og Le Journal d’une femme de chambre (En kammerpikes dagbok) (1900). Han mest kjente komedier er Les affaires sont les affaires (1903) og Le Foyer (1908).

Mellom 1873 og 1913 var Mirbeau ekstremt produktiv og produserte 15 romaner, 9 komedier, 150 noveller og 2 000 avisartikler.

Mirbeau har aldri blitt helt og holdent glemt, og han har jevnlig blitt gjenutgitt. Dog er han til tross for sin enorme produksjon i dag kjent for hovedsakelig kun tre verker, og han har blitt betraktet som både litterært og politisk ukorrekt. I nyere tid har Mirbeau blitt gjenoppdaget og forsøkt presentert i et nytt lys.

Mirbeau er gravlagt på kirkegården Passy i Paris.

Bibliografi (utvalg)

rediger
Dingo, Ambroise Vollard, 1924

Litteratur

rediger
  • Michel, Pierre (1990): – Jean-François Nivet, Octave Mirbeau, l'imprécateur au coeur fidèle, Séguier.
  • Michel, Pierre (1995): Les Combats d'Octave Mirbeau, Besançon.
  • Lair, Samuel (2004): Mirbeau et le mythe de la Nature, Presses universitaires de Rennes.
  • Cahiers Octave Mirbeau, n° 1-21, 1994-2014.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Octave Mirbeau», RKD kunstner-ID 314170[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 139079, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Cf. « Rémalard » and « Vannes », in Dictionnaire Octave Mirbeau.

Eksterne lenker

rediger