Luftfartsulykker og -hendelser

Med luftfartsulykke menes ulykker med alle typer luftfartøy. Ofte brukes flyulykke som synonym, selv om dette strengt tatt kun gjelder ulykker med fly. Om det nesten skjer en ulykke kalles dette ofte nestenulykke eller nærulykke.

Luftfartsulykke under en flyoppvisning, en amerikansk flyver skyter seg ut når flyet er i ferd med å styrte. Flyveren overlevde og fikk kun skrammer, ingen skadet ellers, men flyet totalhavarerte.

Offisiell begrepsbruk rediger

Luftfartsulykke er definert i norske forskrifter på samme måte som i ICAO Annex 13:

En uønsket begivenhet som inntreffer i forbindelse med bruken av et luftfartøy fra det tidspunkt en person går ombord i fartøyet med flyging som formål, til alle har forlatt fartøyet, såfremt:
a) Noen avgår ved døden eller kommer alvorlig til skade som følge av:
- å være i luftfartøyet, eller
- ved direkte berøring med en del av luftfartøyet, herunder deler som er løsnet fra det, eller
- å være direkte utsatt for virkninger av eksosstrøm fra motor(er), og/eller luftstrøm fra propell(er) og rotor(er) med mindre dødsfallet eller skaden skyldes naturlige årsaker, er selvpåført eller påført av andre personer, eller er påført en blindpassasjer som har gjemt seg på et sted som normalt ikke er tilgjengelig for passasjerer eller besetning; eller
b) Luftfartøyet blir påført skader eller strukturelle feil som i betydelig grad nedsetter strukturens styrke eller fartøyets yteevne eller flygeegenskaper, og som normalt nødvendiggjør en større reparasjon eller utskifting av angjeldende del/komponent. Unntatt er motorsvikt eller -skade, såfremt skaden er begrenset til motoren, dens deksler eller tilbehør. Unntatt er videre skade begrenset til propeller, vingespisser, antenner, dekk, bremser, glatt kledning, små bulker eller hull i fartøyets kledning; eller
c) Fartøyet er savnet eller fullstendig utilgjengelig

I denne sammenheng defineres Alvorlig skade som:

En skade som en person har pådratt seg i forbindelse med en ulykke og som:
a) krever innleggelse på sykehus innen 7 dager etter at skaden ble pådratt og har varighet mer enn 48 timer, eller
b) resulterer i brudd i et hvilket som helst ben (unntatt enkle benbrudd i fingre, tær eller nese), eller
c) omfatter sår som medfører alvorlig blødning, nerve-, muskel- eller seneskade, eller
d) omfatter skade på et hvilket som helst indre organ, eller
e) omfatter andre- eller tredjegrads forbrenning, eller hvilken som helst forbrenning som dekker mer enn 5 prosent av kroppens overflate, eller
f) omfatter bekreftet kontakt med smittefarlige stoffer eller stoffer som avgir skadelig stråling.

Mindre alvorlige hendelser klassifiseres som:

Alvorlig luftfartshendelse, ofte kalt nestenulykke:

En uønsket begivenhet der omstendighetene tilsier at det nesten inntraff en ulykke.

Luftfartshendelse:

En uønsket begivenhet i forbindelse med bruken av et luftfartøy som ikke er en ulykke, men som har eller vil kunne ha ugunstig innvirkning på sikkerheten ved luftfartsoperasjoner.

Lufttrafikkhendelse

En trafikkrelatert luftfartshendelse som for eksempel en nærpassering («aircraft proximity »), alvorlige vanskeligheter som oppstår fordi artøysjefen eller lufttrafikktjenesten unnlater å følge gjeldende fremgangsmåte eller avviker fra gjeldende («procedure») samt alvorlige vanskeligheter forårsaket av mangler eller feil ved bakkeinstallasjon eller hjelpemiddel («facility»).

Behandling av luftfartsulykker rediger

Når det har skjedd en luftfartsulykke eller luftfartshendelse har de statene som har underskrevet Chicagokonvensjonen (ICAO) forpliktet seg til å undersøke den i henhold til Annex 13 Aircraft Accident and Incident Investigation. Denne gir retningslinjer for hvordan undersøkelsen bør gjennomføres, hvordan samarbeidet bør skje dersom flere land er involvert, hvordan de involverte og informasjon bør behandles etc.

ICAO Annex 13 sier at alle land skal ha en undersøkelsesmyndighet, som skal være uavhengig av andre luftfartsorganisasjoner, for å undersøke luftfartsulykker og -hendelser. I Norge er det Statens havarikommisjon for transport (Havarikommisjonen) som har undersøkelsemyndigheten.

I tillegg har politiet er selvstendig plikt til å etterforske og eventuelt reise påtale etter ulykker der det har vært personskade eller andre grunner til å mistenke straffbare forhold. Etterforskning og undersøkelser etter flyulykker er noen ganger avhengige av de samme bevisene, for eksempel vrakrester, opptaksutstyr eller vitner. I praksis må derfor politiet og havarikommisjonen dele på bevisene.

Varsling og rapportering i Norge rediger

Når det har skjedd en ulykke er fartøysjefen eller andre involverte pålagt straks å varsle lufttrafikktjenesten, politiet eller hovedredningssentralen om det som har skjedd, og gi nødvendig informasjon om det som har skjedd. Disse etatene varsler videre til SHT.Når det har skjedd en alvorlig luftfartshendelse skal fartøysjefen eller andre involverte straks varsle direkte til Havarikommisjonen.

Disse varslene er grunnlag for Havarikommisjonen til å vurdere om de skal rykke ut tile ulykkesstedet for å starte undersøkelsen der.

Fartøysjef eller andre involverte skal sende inn en rapport om det som har skjedd til Luftfartstilsynet (LT) og Havarikommisjonen innen 72 timer etter at ulykken eller den alvorlige hendelsen har skjedd. Denne rapporten er grunnlaget for at LT kan melde dette inn i en felleseuropeisk database og for at Havarikommisjonen kan starte sin undersøkelse av saken.

Undersøkelse av luftfartsulykker og alvorlige luftfartshendelser i Norge rediger

Havarikommisjonen har undersøkelseplikt for alle luftfartsulykker og alvorlige luftfartshendelser som skjer i Norge. Det er årlig ca. 25-30 slike tilfeller. Havarikommisjonen foretar en undersøkelse i hver sak og skriver en rapport som viser hva havarikommisjonen mener har skjedd, hvordan de analyserer de fakta som er funnet og ender med en konklusjon om undersøkelsesresultater og signifikante undersøkelsesresultater som viser de faktorene havarikommisjonen hadde mest betydning for at det ble en ulykke eller alvorlig hendelse. Havarikommisjonen bruker generelt ikke begrep som "årsaken(e) til ulykken var ... En rapport kan så inneholde en eller flere sikkerhetstilrådinger som påpeker sikkerhetsproblemer som er funnet i undersøkelsen. Tilrpdingene er rettet som en anbefaling til en aktør luftfartssystemet, Havarikommisjonen har ikke myndighet til å pålegge noen å gjøre noe.

Ulykkesstatistikk rediger

Luftfartsulykker med passasjerfly i verden rediger

Statistikk over flyulykker med dødelig utgang i verdens trafikkfly:

ÅrAntall ulykker
med dødelig utgang
Antall
dødsfall
201132515
201026817
200928749
200834583
200725744
200627863
2005341 050
200428446
200327702
2002401 022
200133778
2000371 101
199948730
1998461 244
1997511 306

Luftfartsulykker i Norge rediger

Luftfartstilsynet skal føre statistikk over sikkerheten i norsk luftfart.

Statistikk over luftfartsulykker i Norge:(Tallene for 2012 er foreløpige og viser kun dødsulykkene. Generelt er det noe usikkerhet knyttet til tallene på grunn av mangelfulle og ikke samsvarende offisielle oversikter. Luftfartstilsynet synes i liten grad å rapportere ulykker med utenlandskregistrerte luftfartøy i Norge. Disse bør legges til her så langt en har kjennskap til dem.)

ÅrAntall dødsulykker
ruteflyging
Antall andre ulykker
ruteflyging
Antall dødsulykker
annen ervervsmessig
Antall andre ulykker
annen ervervsmessig
Antall dødsulykker
klubb og privat
Antall andre ulykker
klubb og privat
Antall dødsulykker
til sammen
Antall andre ulykker
til sammen
Antall ulykker
til sammen
Antall omkomne
til sammen
2012115
20110112012115165
20100211112215175
2009011409114151
2008012518314177
20070301010014140
2006011407112132
2005011516212143
2004000509014140
20030204214220223
20020008111119202
20010203114119203
20000214016122231
1999011418213153
1998003307310137
199701172113192214
199600220811011145
19950213212317208
19940013218321244
199310530156182415
19920103111115164
19910036019325288
1990113100194303420

Se også rediger

Kilder rediger

Autoritetsdata