Liste over speakerne i Det britiske underhuset

Wikimedia-listeartikkel

Under følger en oversikt over underhusets speakere siden 1707:

Speakers of the House of Commons of Great Britain 1707–1800
rediger

Kongeriket Storbritannia ble opprettet gjennom Acts of Union 1707. I begynnelsen av 1801 ble Storbritannia slått sammen med Kongeriket Irland for å danne Det forente kongerike Storbritannia og Irland med ett eneste Underhus, som tjente hele kongeriket.

BildeNavn
(født–død)
Embetstid
John Smith
(1655/1656–1723)
1707–1708
Richard Onslow [a]
(1654–1717)
1708–1710
William Bromley [b]
(1663–1732)
1710–1713
Thomas Hanmer [c]
(1677–1746)
1713–1715
Spencer Compton [d]
(ca. 1673–1743)
1715–1727
Arthur Onslow
(1691−1768)
1728–1761
John Cust [e]
(1718–1770)
1761–1770
Fletcher Norton [f]
(1716–1789)
1770–1780
Charles Wolfran Cornwall
(1735–1789)
1780–1789
(døde)
William Grenville [g]
(1759–1834)
1789
Henry Addington
(1757–1844)
1789–1800
Speakers of the House of Commons of the United Kingdom 1801–
rediger

Det forente kongerike Storbritannia og Irland ble opprettet i 1801. I 1922 opphørte Den irske fristaten å være en del av det forente kongeriket. Det offisielle navnet ble endret til Kongeriket Storbritannia og Nord-Irland i 1927.

Nr.BildeNavn
(født–død)
EmbetsperiodeParti [h]
1stHenry Addington [i]
(1757–1844)
1801Tory
John Mitford
(1748–1830)
1801–1802Tory
2nd, 3rd,
4th, 5th
Charles Abbot
(1757–1829)
1802–1817Tory
5th, 6th, 7th, 8th,
9th, 10th, 11th
Charles Manners-Sutton
(1780–1845)
1817–1835 [j]Tory
12th, 13thJames Abercromby [2]
(1776–1858)
1835–1839Whig
13th, 14th,
15th, 16th
Charles Shaw-Lefevre
(1794–1888)
1839–1857Whig
17th, 18th,
19th, 20th
John Evelyn Denison
(1800–1873)
1857–1872Liberal
20th, 21st, 22ndHenry Brand
(1814–1892)
1872–1884Liberal
22nd, 23rd,
24th, 25th
Arthur Peel
(1829–1912)
1884–1895Liberal
26th, 27thWilliam Gully
(1835–1909)
1895–1905Liberal
27th, 28th, 29th,
30th, 31st
James Lowther
(1855–1949)
1905–1921Conservative
31st, 32nd,
33rd, 34th
John Henry Whitley
(1866–1935)
1921–1928Liberal
(Koalisjon)
34th, 35th,
36th, 37th
Edward FitzRoy
(1869–1943)
1928–1943
(døde)
Conservative
37th, 38th, 39thDouglas Clifton Brown
(1879–1958)
1943–1951Conservative
40th, 41stWilliam Morrison
(1893–1961)
1951–1959Conservative
42nd, 43rdHarry Hylton-Foster
(1905–1965)
1959–1965
(døde)
Conservative
43rd, 44th, 45thHorace King
(1901–1986)
1965–1971Labour
45th, 46th, 47thSelwyn Lloyd
(1904–1978)
1971–1976Conservative
47th, 48thGeorge Thomas
(1909–1997)
1976–1983Labour
49th, 50thBernard Weatherill
(1920–2007)
1983–1992Conservative
51st, 52ndBetty Boothroyd
(1929–)
1992–2000Labour
52nd, 53rd, 54thMichael Martin
(1945–2018)
2000–2009 [k]Labour
54th, 55th,
56th, 57th
John Bercow
(1963–)
2009–2019Conservative
57thLindsay Hoyle
(1957–)
2019–Labour

Fotnoter

rediger
Type nummerering
  1. ^ Richard Onslow var den siste president som ble beseiret i sin valgkrets under et allment valg.
  2. ^ Wiliam Bromley fratrådte embetet for å bli minister for det nordlige departement. Han fortsatte som medlem av Underhuset fram til sin død 13. februar 1732.
  3. ^ Thomas Hanmer fratrådte presidentembetet, men fortsatte som medlem av Underhuset fram til 1727.
  4. ^ Spencer Compton fratrådte presidentembetet, men fortsatte som medlem av Underhuset fram til 1728.
  5. ^ John Cust døde kort tid etter at han sluttet å inneha embetet.
  6. ^ Fletcher Norton ble ikke gjenvalgt som president i 1780, men beholdt sin plass som medlem av Underhuset fram til 1782.
  7. ^ William Grenville fratrådte presidentembetet for å bli innenriksminister. Han fortsatte som medlem av Underhuset fram til 1790.
  8. ^ Partitilhørighet på den tiden da embetsinnehaveren ble valgt til president for første gang. Den moderne sedvanen går ut på at presidenten bryter forbindelsene med sitt tidligere parti. Siden parlamentsvalget i 1935 har presidentene søkt gjenvalg uten å bruke partibetegnelse.[1]
  9. ^ Henry Addington fratrådte som president for å bli statsminister. Han fortsatte som medlem av Underhuset fram til 1805.
  10. ^ I 1835 ble han beseiret i gjenvalget som president – se Parl. Debates, 3rd ser. xxvi. 59– men beholdt sin plass som medlem av Parlamentet i noen få uker inntil han ble adlet. Ingen påfølgende presidenter har blitt beseiret og fortsatt å sitte i Underhuset i mer enn noen få dager etter å ha måttet forlate embetet.
  11. ^ Michael Martin trakk seg fra presidentembetet i 2009. Han var den første presidenten som ble tvunget til å forlate embetet etter offentlig press siden John Trevor ble utvist fra Underhuset og embetet i 1695.

Referanser

rediger
  1. ^ Craig, F.W.S. (1989). British Electoral Facts 1832–1987. Politico's Publishing. ISBN 978-0-900178-30-6. 
  2. ^ Anderson, John (1856). A History of Edinburgh from the Earliest Period to the Completion of the Half Century 1850: With Brief Notices of Eminent Or Remarkable Individuals. A. Fullarton & co. s. 444. ISBN 978-1-85285-581-9. Besøkt 7. august 2019. 

Kilder

rediger
Autoritetsdata