Katharine Hepburn

Katharine Houghton Hepburn (1907–2003) var en amerikansk teater- og filmskuespillerinne. Hun holder rekorden for flest Oscar-priser med fire for beste skuespillerinne. Hun ble nominert tolv ganger, en rekord som stod til 2003 da Meryl Streep ble nominert for 13. gang. Hepburn har en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble hun kåret til tidenes største kvinnelige filmlegende av American Film Institute.

Katharine Hepburn
FødtKatharine Houghton Hepburn
12. mai 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hartford[5]
Død29. juni 2003[1][3][4][6]Rediger på Wikidata (96 år)
Old Saybrook
BeskjeftigelseFilmskuespiller, selvbiograf, teaterskuespiller, fjernsynsskuespiller, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedBryn Mawr College
Kingswood-Oxford School
EktefelleLudlow Ogden Smith (19281934)
Partner(e)Spencer Tracy (19411967)
FarThomas Norval Hepburn
MorKatharine Martha Houghton Hepburn
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtCedar Hill Cemetery
Medlem avCommittee for the First Amendment
Utmerkelser
17 oppføringer
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1934) (for: Morning Glory)[7][8]
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1968) (for: Gjett hvem som kommer til middag)[9]
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1969) (for: Løven om vinteren)[10]
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1982) (for: Sensommer)[11]
Connecticut Women's Hall of Fame (1994)[12]
Screen Actors Guild Life Achievement Award
Kennedy Center Honors
Emmy-prisen
Screen Actors Guild Award
David di Donatello
Volpi-pokalen for beste kvinnelige filmrolle
Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes
CFDA Lifetime Achievement Award (1985)[13]
BAFTA for beste kvinnelige hovedrolle
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Ladies' Home Journal Women of the Year (1974)[14]
Hasty Pudding Woman of the Year (1958)
Aktive år19281994
IMDbIMDb
Signatur
Katharine Hepburns signatur

Oppvekst rediger

Hepburn vokste opp som det andre av seks barn i en velstående, liberal og borgerlig familie i New England. Faren var en ansett urolog, moren var ikke bare arving av en større formue, men også suffragist som engasjerte seg for valgretten for kvinner og familieplanlegging. Faren insisterte på at Katharine og hennes tre brødre og to søstre drev med idrett, og Katharine var en god svømmer, golf- og tennisspiller.[trenger referanse]

I 1921 var det hun som fant sin 15 år gamle bror kvalt. Omstendighetene han ble funnet i tillater både interpretasjonen[klargjør] av en henging eller en ulykke. Familien har alltid benektet at det var suicid.[trenger referanse] Den 13-årige Katharine var knust og falt i en depresjon.[trenger referanse] Hun «flyttet» etter det sin bursdag til brorens bursdag, 5. november, først i hennes memoarer, utgitt 1991, avslørte hun sin egentlige fødselsdag. Katharine har i sin barndom ønsket at hun heller hadde vært en gutt og hennes forholdsvis maskuline stil senere kan sees i sammenheng med det.[trenger referanse]

Hepburn i filmen Unge kvinner

Tidlig karriere rediger

Etter skolen kom hun inn på Bryn Mawr College, en høy ansett kvinneuniversitet. Hun tok en grad i filisofi og historie i 1928. Etter det begynte hun en skuespillerkarriere med småroller på Broadway. Samme år giftet hun seg med Ludlow Ogden Smith, børsmegler, fra en av Pennsylvanias fineste familier. Ekteskapet endte i skilsmisse i 1934.

I 1932 fikk hun sin første filmrolle, Bill of Divorcement mot John Barrymore. Allerede for sin tredje film Morning Glory fikk hun den første av hennes fire Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1933). Hepburn hadde en fryktet skarp tunge og ble ofte oppfattet som arrogant, særlig i begynnelsen av karrieren. Lucille Ball sa om henne: «Hun var egentlig aldri overbærende ovenfor noen. Hun ignorerte alle sammen på samme vis.»

Karriere etter 1933 rediger

Etter noen filmer med dårlige innspillingsresultater ble hun i 1938 ansett som «box office poison». Hun gikk derfor til Broadway og spilte i The Philadelphia Story. To år senere, 1940, ble filmen etter skuespillet en stor suksess. I 1942 fulgte Årets kvinne, hennes første av 9 filmer med Spencer Tracy.

En annen stor suksess for Hepburn var Afrikadronningen (1951) mot Humphrey Bogart og med John Huston som regissør. Filmen var også den første der hun spilte en moden kvinnerolle. I alt spilte Hepburn i over 50 filmer. I 1999 ble hun kåret til tidenes største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[15]

Tracy og Hepburn i traileren for filmen Adams ribben (1949)

Privatliv rediger

Hun hadde flere høyt profilerte forhold etter hennes skilsmisse på 1930-tallet. Kjent er forhold med Laurence Olivier, John Ford og Howard Hughes. I 1941 forelsket hun seg i Spencer Tracy og ble sammen med han til hans død i 1967. De klarte å holde forholdet utenfor offentlighetens lys frem til da. Hepburn hadde sluttet å jobbe i 1962 for å pleie Tracy som slet med hjertesykdom og alkoholproblemer. De giftet seg ikke, men var samboere, kanskje også fordi den katolske Tracy ikke ville skille seg. De spilte sist sammen i Gjett hvem som kommer til middag, som kom samme år som Tracy døde.

Filmografi rediger

ÅrTittelRolleRegissørMannlig hovedrolle
1932Foruten kjærlighetSidney FairfieldGeorge CukorJohn Barrymore
1933En stor manns elskerinneLady Cynthia DarringtonDorothy ArznerColin Clive
Morning GloryEva LovelaceLowell ShermanDouglas Fairbanks jr.
Unge kvinnerJosephine «Jo» MarchGeorge CukorPaul Lukas
1934SpitfireTrigger HicksJohn CromwellRobert Young
Den unge prestenBabbieRichard WallaceJohn Beal
Alan Hale
1935ForsmåddConstance DanePhilip MoellerCharles Boyer
Alice AdamsAlice AdamsGeorge StevensFred MacMurray
Sylvia ScarlettSylvia ScarlettGeorge CukorCary Grant
1936Mary of ScotlandMary StuartJohn FordFredric March
En kvinne gjør opprørPamela ThislewaiteMark SandrichHerbert Marshall
1937Quality StreetPhoebe ThrosselGeorge StevensFranchot Tone
Før teppet går oppTerry RandallGregory La CavaAdolphe Menjou
1938Det ordner seg nokSusan VanceHoward HawksCary Grant
GlimmerLinda SetonGeorge CukorCary Grant
1940En nydelig historieTracy LordGeorge CukorCary Grant
James Stewart
1942Årets kvinneTess HardingGeorge StevensSpencer Tracy
Keeper of the FlameChristine ForrestGeorge CukorSpencer Tracy
1943StjerneparadenSeg selvFrank Borzage
1944Dragon SeedJadeJack ConwayWalter Huston
Turhan Bey
1945Without LoveJamie RowanHarold S. BucquetSpencer Tracy
1946Skygger i halvmørketAnn HamiltonVincente MinnelliRobert Taylor
Robert Mitchum
1947Præriens pionererLutie CameronElia KazanSpencer Tracy
Du er mitt altClara Wieck SchumannClarence BrownPaul Henreid
Robert Walker
1948Det store valgetMary MatthewsFrank CapraSpencer Tracy
1949Adams ribbenAmanda BonnerGeorge CukorSpencer Tracy
1951AfrikadronningenRose SayerJohn HustonHumphrey Bogart
1952Pat and MikePatricia «Pat» PembertonGeorge CukorSpencer Tracy
1955SummertimeJane HudsonDavid LeanRossano Brazzi
1956RegnmakerenLizzie CurryJoseph AnthonyBurt Lancaster
Flyvåpnets storsjarmørVinka KovelenkoRalph ThomasBob Hope
1957Kontorets skrekkBunny WatsonWalter LangSpencer Tracy
Gig Young
1959Plutselig, i fjor sommerViolet VenableJoseph L. MankiewiczMontgomery Clift
1962Lang dags ferd mot nattMary TyroneSidney LumetRalph Richardson
Jason Robards jr.
Dean Stockwell
1967Gjett hvem som kommer til middagChristina DraytonStanley KramerSpencer Tracy
Sidney Poitier
1968Løven om vinterenEleonore av AquitaineAnthony HarveyPeter O'Toole
1969The Madwoman of ChaillotAurelia, The Madwoman of ChaillotBryan ForbesCharles Boyer
1971The Trojan WomenHekabeMichael CacoyannisPatrick Magee
1973A Delicate BalanceAgnesTony RichardsonPaul Scofield
1975Rooster CogburnEula GoodnightStuart MillarJohn Wayne
1978Olly, Olly, Oxen FreeMiss PuddRichard A. CollaKevin McKenzie
Dennis Dimster
1981SensommerEthel ThayerMark RydellHenry Fonda
1984George Stevens: A Filmmaker's JourneyGeorge Stevens Jr.
1985Grace QuigleyGrace QuigleyAnthony HarveyNick Nolte
1994 Love AffairGinnyGlenn Gordon CaronWarren Beatty

Bøker av Hepburn rediger

  • Making of the African Queen: Or How I Went to Africa With Bogart, Bacall and Huston and Almost Lost My Mind (1987)
  • Me: Stories of My Life (1991)

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, «Katharine Hepburn», besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, «Katharine Hepburn», RKD kunstner-ID 313629[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Katharine Houghton Hepburn, Munzinger IBA 00000001794, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Katherine Hepburn, Proleksis enciklopedija-ID 26058[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Internet Movie Database[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ IMDb-ID ev0000003/1934[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ cwhf.org, besøkt 15. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ geoffreybeenefoundation.com, besøkt 20. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.fordlibrarymuseum.gov[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. 

Eksterne lenker rediger