Hertug av Rothesay

Den første som hadde tittelen var David Stewart, sønn av Robert III av Skottland, som fikk den i 1398. Etter hans død fikk hans bror, den senere Jakob I, tittelen, og tradisjonen for at den ble gitt til tronarvingen var dermed etablert. I 1469 vedtok Skottlands parlament en lov som fastslo denne arveordningen.^{[trenger referanse]}

I samme lov ble det fastslått av jarledømmet Carrick også skulle tildeles tronarvingen. Dette var en tittel som hadde eksistert siden det 12. århundre, og som i 1306 hadde blitt underlagt kronen da Robert I ble kronet. I tiden som fulgte ble flere tronarvinger gitt denne tittelen, og loven av 1469 fastslo dette som en regel.^{[trenger referanse]}

Tittelen baron av Renfrew ble tildelt en tronarving i 1404, og denne ble også gjort til en subsidiær tittel for tronarvingen i 1469. I Skottland er baronier føydale titler, og ikke adelstitler, men lovendringen kan sees som en de facto opphøyelse av baron av Renfrew til en tittel på høyde med Lord of Parliament i den skotske adelen og baron i adelen ellers i Storbritannia. Alternativt kan den sees som opphøyet ved loven om union mellom kronene av 1603; andre forskere mener at den fortsett er å anse som en føydaltittel.^{[trenger referanse]}

Den siste tittelen som ble tillagt tronarvingen i loven av 1469 var embetstittelen Lord High Steward for embetet High Steward of Scotland, som først ble opprettet for Walter fitz Alan i det 12. århundre. Den syvende tittelinnehaveren ble kronet som Robert II i 1371, og etter det har bare tronarvinger hatt embetet.^{[trenger referanse]}

Fra 1707 til 1963 hadde hertugen av Rothesay rett til å stemme i valg av skotske representanter til House of Lords. Med Peerage Act 1963 forsvant ordningen med valg av representanter for den skotske adelen til Overhuset.^{[trenger referanse]}

En spesiell tittel som også er en subsidiær tittel for hertugen av Rothesay er Lord of the Isles («Herre av Øyene»). Tittelen tilhørte opprinnelig slekten MacDonald, som var vasaller for kongene av Ytre Hebridene. en fjerde tittelinnehaveren, John MacDonald II, inngikk i 1462 en hemmelig avtale med Edvard IV av England for å forsøke å få et uavhengig kongedømme på øyene. Jakob III oppdaget dette i 1475, og tittelen ble inndratt. MacDonald klarte senere å få den tilbake, men i 1493 ble den igjen inndratt, av Jakob IV, etter at MacDonalds nevø hadde fremprovosert et opprør. I 1540 valgte Jakob V å gi tittelen til sin tronarving.

Arveordningen for hertugtittelen, og tre av de subsidiære titlene, er bestemt av tidligere nevnte lov fra 1469. Den sier at «den førstefødte prins av skottenes konge til evig tid» skal inneha titlene. Dersom den førstefødte prinsen dør skal de gå til den neste i arverekkefølgen til tronen. «Skottenes konge» tolkes i vid forstand; det omfatter den britiske monarken, uansett kjønn. Men «prins» tolkes i streng forstand; Elizabeth II hadde derfor ikke noen av disse titlene.

Våpenet er en kvadrering av våpnene til Great Steward of Scotland og Lord of the Isles, med den skotske tronarvingens våpen i midten.

• «The Duke of Rothesay visits Caithness», The Duke and Duchess of Cambridge