3. gardekompani

Da Hans Majestet Kongens Garde etablerte seg i Stockholm i 1856, var det beordret tre signalhornblåsere til å spille leirsignaler. Senere anskaffet musikkinteresserte gardister seg instrumenter og sluttet seg til de tjenestegjørende musikerne. Denne gardemusikkgruppen fungerte foreløpig bare som underholdning på kasernen, i felten eller i parken på søndager. Drillen fikk sitt gjennombrudd etter første deltakelse ved Edinburgh Military Tattoo i 1961.

Etter at drillprogrammene ble innordnet i tjenesten i 1961, ble det vanskeligere å gjennomføre de nødvendige signaloppdragene da trommeslagere og trompetister fra korpset tok seg av disse oppdragene i tillegg til drilltrening og musikkøvelser. Signalkorpset ble derfor opprettet i 1962. Musikktroppen ble da delt inn i ett hovedkorps og ett signalkorps. I 2018 fikk hovedkorpset navnet janitsjarkorpset for å likestille korpsene mer.

I Norsk Militær Tattoo deltok kompaniet i perioden 1994 - 2002 som Drillkontingenten i 5. gardekompani og fra 2004 - 2018 som 3. gardekompani^[2].

Musikktroppen omfatter en janitsjarbesetning og et signalkorps med slagverk og hornblåsere. Hele kompaniet består kun av vernepliktige soldater som påbegynner tjenesten i september/oktober med to måneder rekruttperiode med mye sluttet orden og musikkøvelser^[1]. Unikt for musikktroppen er at den består av ca 50 % vernepliktige jenter, mot 17 % i resten av forsvaret^[3].

Janitsjarkorpset rekrutteres etter prøvespill blant dyktige amatører og musikkstudenter, og består av ca. 60 musikere. Korpset gjennomfører konserter og er med resten av kompaniet under drilloppvisninger og oppmarsjer.

Signalkorpset har samme type inntak som janitsjarkorpset, men består kun av signaltrommer og signal- og fanfarehorn. Korpset opptrer alene under forskjellige seremonielle former, sammen med janitsjarkorpset på konserter, og marsjerer i tet med musikktroppen under oppmarsj og drill. På grunn av fanfarehornenes lengde, står de under drilloppvisninger på siden av kompaniet som stageband sammen med gardister som akkompagnerer på slagverkinstrumenter som timpani og gong.

Hornblåserne utfører også oppdrag alene, i duetter, kvartetter og 6+6 (6 slagverk + 6 signalhorn). Det kan være kransenedleggelser, avdukelser, båremotagelser og andre seremonielle oppdrag.

Signalkorpset har mellom tre til fem overlappere på signalhorn som har innrykk mellom to hovedkontingenter, gjerne i januar. Deres rekruttperioden på den tiden resten av kompaniet øver inn Oladrillen og holder konserter. Kun måneder etter innrykk er også overlapperne blitt gardister og stiller likt med resten av troppen frem til de overtar hornblåsertjenesten frem til ny hovedkontingent har hatt sin debutkonsert og signalevaluering, og blitt godkjente hornblåsere i november samme år.

Tidligere, da musikktroppen hadde rekruttperiode på lik linje med resten av HMKG, hadde signalkorpset inntak tre måneder før janitsjarkorpset for å bli trent opp i tide til seremonielle oppdrag om vinteren.Det vil si at Signalkorpset hadde inntak i oktober og resten av kompaniet i januar året etter.

Signalkorpsets hornblåsere går kontinuerlig på slottsvakt ved Det Kongelige Slott og som ukehavende hornblåser (UKHB) i Huseby Leir. Som UKHB har man ansvar for å spille følgende signaler daglig (med helge- og helligdagstidene i parentes):

• kl. 06:00 (08:00^[a]): revelje
• kl. 06:30 (08:15): matsignal
• kl. 07:45: lang tone
• kl. 07:50: oppstillingssignal
• kl. 08:00/09:00: flaggappell
• kl. 11:00 (11:30): matsignal
• kl. 15:30: matsignal
• ved solnedgang, dog senest klokken 21:00: flaggappell

I tillegg går man postrunder for bataljonen to ganger daglig på hverdager. UKHB er en del av leirvakta, og er eneste gardist som går eksersermarsj i indre leir. Dette er en gammel tradisjon; opprinnelig gikk hele leirvakta eksersermarsj i indre leir.

Som slottsvakt går hornblåseren alltid på første rode i tredje avløsning, og står alltid to skritt fra resten av vaktstyrken. Hornblåseren spiller signaler (parademarsj eller appeller) når vaktstyrken stiller I gevær og ved høytidelig audiens ved H M Kongen. Når hornblåseren ikke spiller signaler, bistår hen vaktstyrkens ordonnans og avløsningsfører inne i vaktlokalet, samt utfører indretjeneste.

Ved flere tilfeller har Hans Majestet Kongens 3. gardekompani gått som en del av et storkorps. Et storkorps er gjerne 12 rekker i bredden, til forskjell fra seks som er vanlig. Korpset blir da ledet av opptil fire tamburmajorer. Korpsmusikantene som er med å danne storkorpset har vært enten tidligere gardemusikere som er kalt inn på repetisjonsøvelse, slik som i forbindelse med HMKGs jubileum i 2006^[4], eller med Norske Gardeveteraners Drillkontingent, som prøver å ha som årlig tradisjon å gå oppmarsj som storkorps i Oslo sentrum.

Drilltroppen er en parade- og oppvisningsavdeling som består av ca 40 soldater. Soldatene rekrutteres blant vernepliktige soldater og soldater som har søkt seg dit spesielt. Søknadsprosessen består av et intervju og fysiske tester som velger ut hvem som kan være med i aspiranttroppen^[1]. I løpet av en to måneder lang seleksjonsprosess velges de beste ut og drilltroppen bestemmes medio desember^[5]. Drilltroppen er ikke med på konsertsesongen, men trenes opp til å bli klar til drillsesongen i mars/april.

Drillgardistene anvender geværet Garand M1^[6] – i Norge benevnt som Selvladegevær (SLG) – på trening og oppdrag.

Kompanistaben i 3. gardekompani består av 3–4 soldater som fyller følgende funksjoner:

• kompanisoldat,
• administrasjonssoldat,
• notearkivar og
• materiellsoldat.

Staben støtter befal og resten av kompaniet før, under og etter oppdrag og er oftest synligst under oppdragene når de står på stand og besvarer spørsmål fra publikum. Soldatene kan under sin førstegangstjeneste søke seg til stabsstillingene ved innrykk til Hans Majestet Kongens Garde som ordinær soldat.^[1]

3. gardekompani øver hver vinter og vår inn et meget krevende drill- og musikkprogram kalt «Oladrillen». Dette programmet varer 20–25 minutter og fremvises under en rekke turneer på alt i fra slottsplassen, store tattoo-arenaer i utlandet til bytorg og idrettsplasser rundt i distrikts-Norge.

Oladrillen har utviklet seg gjennom årene, men har stabilisert seg til å ta utgangspunkt i følgende program:

• Innmarsj – kompaniet marsjerer inn på banen med honnør til publikum/høyere befal.
  • Avmelding til høyere befal dersom dette er relevant.
• Forflytning – kompaniet går til den formasjonen de baserer resten av drillen ut fra.
• Drilltroppens egendel – akkompagnert av musikktroppen går drilltroppen en drill.
• Musikktroppens egendel – musikktroppen går sin drill, mens drilltroppen marsjerer til siden og står stille med våpenet til foten.
• Drilltroppens stilledel – drilltroppen går sin egen drill uten musikk.
  • Midtparti – De fire bakerste gardistene i de to midterste rekkene i drilltroppen utfører et av sine signaturtriks (antallet som utfører varierer fra år til år). Trikset består i at de fremste gardistene kaster våpenet bak over sin egen skulder, over to andre drillgardister, til bakerste mann som tar det i mot og kaster det tilbake via gardistene i midten.
    • Solodrill – Noen år går én eller flere av disse gardistene videre ut for å utføre solodrill etter midtpartiet – ved å utføre solotriks som å spinne geværet foran og/eller rundt seg selv.
  • Fortsettelse av stilledelen – Etter midtpartiet fortsetter drilltroppen sin stilledel.
  • Salutt – Hele drilltroppen fyrer av et løsskudd mot slutten av stilledelen for å markere slutten.
• Fellesdrill – Musikk- og drilltroppen går en drill sammen og ender i formasjon til trommestuntet.
• Trommestunt – Signaltrommer og slagverk spiller trommestuntet.
• Tilbakemarsj – Kompaniet går tilbake til posisjon for neste drill.
• Gammel jegermarsj – en fast drill som får kompaniet tilbake slik de sto etter innmarsjen. Drilltropp står nå på to rekker på hver side av musikktroppen, og ikke fire rekker foran korpset som etter innmarsj.
• Tappenstrek og salme – signalkorpset spiller tappenstrek, etterfulgt av kompaniet som synger en salme.
  • Avmelding til høyere befal dersom dette er relevant.
• Utmarsj – musikktroppen marsjerer ut ved å turne (vrenge og gå gjennom seg selv), mens drilltroppen følger etter.

• Signaldrill – signalkorpset spiller en signalmarsj og går drill samtidig.
• Drill og signal – drilltroppen og signalkorpset går.

Oladrillen danner grunnlaget for nedkortede versjoner av drillen.

• Tattoo-drillen utføres på tattoo-arrangementer på grunn av tidsbegrensninger^[7]. Mest kjent er nok kompaniets oppvisinger under den prestisjefylte Edinburgh Military Tattoo eller Norsk Militær Tattoo.
• En annen nedkortet variant er gatedrillen som er tilpasset steder hvor det ikke er god plass, som i trange gater^[8]. Den mest kjente gatedrillen er den kompaniet utfører før barnetoget på 17. mai foran Universitetsplassen; den består av drilltroppens egendel og stilledel (gjerne modifisert for anledningen), trommestunt og valsen hvor drilltroppen danser med publikum.^[9]

Musikktroppen har utgitt en rekke plate- og CD-utgivelser^[67].

Norske Gardeveteraners Drillkontingent er en sivil veteranorganisasjon for tidligere gardister som alle har avtjent verneplikt eller tjenestegjort som befal ved henholdsvis Musikk- eller drilltroppen ved Hans Majestet Kongens Garde. Kontingenten utfører oppdrag for seg selv, sammen med og for 3. gardekompani. De benytter uniformer lik de Hans Majestet Kongens Garde benyttet fra rundt 1870 frem til tiden rundt 2. verdenskrig, samt de samme geværene (M1 Garand) som inneværende kontingent anvender.

• Per Egil Hegge: God vakt skal være - H.M Kongens Garde i felt og parade, Oslo 2008, Schibsted ((no) BIBSYS)

• (en) Gardemusikken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Musikkgardist – forsvaret.no Arkivert 12. april 2011 hos Wayback Machine..