Rikskloster
Et rikskloster (riksabbedi eller riksprosti; tysk Reichskloster, Reichsabtei, Reichspropstei) var i Det tysk-romerske rike et riksumiddelbart kloster. Klosterets overhode ble betegnet som riksprelat (tysk Reichsprälat) og var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var riksklostre strengt tatt selvstendige stater. Den verdslige jurisdiksjonen ble imidlertid ofte ivaretatt av fogder i nabostatene.
Noen få riksprelater fikk tildelt fyrsterang, og bar dermed tittelen fyrsteprost, fyrsteabbed eller fyrsteabbedisse (Fürstprobst, Fürstabt/Fürstäbtissin). Noen av disse hadde personlig stemmerett (virilstemme) i riksdagen på lik linje med andre riksfyrster (abbedene av Corvey, Kempten, Prüm, Stablo, prostene av Ellwangen, Berchtesgaden, Weißenburg). De øvrige riksprelatene møtte ikke selv ved riksdagene, men delte på totalt to stemmer. Stemmene ble ivaretatt av to riksprelater som hadde blitt valgt til direktører for hver sin «prelatbenk» (den «rhinske» resp. «schwabiske benken» [Rheinische og Schwäbische Prälatenbank]).
Riksklostrenes territorier var stort sett små og bestod i enkelte tilfeller bare av noen bygninger, men det fantes flere unntak. Fyrsteprostiet Ellwangen var med et areal på 500 km² det største riksklosteret.
På det meste fantes det 83 riksklostre, de fleste av disse sydvest i riket (Schwaben). Tallet varierte ettersom klostre ble oppløst, opphøyet til bispedømmer, mistet eller oppnådde riksumiddelbarheten. Med sekulariseringen gjennom Reichsdeputationshauptschluss i 1802/03 ble tittelen avskaffet og riksklostrenes områder innlemmet i nabostatene (mediatisert). På dette tidspunktet fantes det ennå 47 riksklostre:
Noter
rediger- ^ Det er ikke med sikkerhet slått fast at abbediet Elten var riksumiddelbar på tidspunktet av sekulariseringen.
- ^ Abbediet Kreuzlingen lå i Sveits (og dermed utenfor Det tysk-romerske rikets grenser) og hadde blitt sekularisert av franskmennene i 1798. Herligheten Hirschlatt, som hørte til abbediet og lå på tysk-romersk territorium, ble imidlertid først mediatisert i 1803.
- ^ Abbediet Muri lå i Sveits (og dermed utenfor Det tysk-romerske rikets grenser) og hadde blitt sekularisert av franskmennene i 1798. Herligheten Glatt, som hørte til abbediet og lå på tysk-romersk territorium, ble imidlertid først mediatisert i 1803.
- ^ Abbediet St. Blasien var ikke rikskloster, men abbeden var fyrste av riksgrevskapet Bonndorf. Som sådan var han en geistlig territorialfyrste og led samme skjebne som riksprelatene.
- ^ Fyrsteabbediet St. Gallen lå i Sveits (og dermed utenfor Det tysk-romerske rikets grenser) og hadde blitt sekularisert av franskmennene i 1798. Herligheten Neu-Ravensburg, som hørte til fyrsteabbediet og lå på tysk-romersk territorium, ble imidlertid først mediatisert i 1803.
- ^ Det er ikke med sikkerhet slått fast at prostiet St. Gerold var riksumiddelbar på tidspunktet av sekulariseringen. Nassau-Oranien solgte prostiet allerede i 1804 til Østerrike.
