Friidrett under Sommer-OL 1936 – 400 meter menn
400 meter menn under Sommer-OL 1936 i Berlin ble avholdt på Olympiastadion 6. og 7. august 1936. Førtito utøvere fra 25 nasjoner deltok.[1] Maksimum utøvere fra en nasjon i en øvelse var begrenset til 3 etter den olympiske kongressen i 1930. Finalen ble vunnet av Archie Williams fra USA noe som var USAs sjuende mester i øvelsen totalt og den tredje på rad.[2] Godfrey Browns sølv var Storbritannias første medalje i øvelsen siden 1924.
| Friidrett under Sommer-OL 1936 – 400 meter menn | |||
|---|---|---|---|
 Målgangen på 400 meter menn | |||
| Konkurranse | 400 meter menn | ||
| Leker |  Sommer-OL 1936 | ||
| Sted | Berlin | ||
| Arena | Olympiastadion | ||
| Dato | 6. august 1936 (forsøksheat, kvartfinaler) 7. august 1936 (semifinaler, finale) | ||
| Deltakernasjoner | 25 | ||
| Deltakere | 42 | ||
| Vinnertid | 46,5 | ||
| Medaljevinnere | |||
 Archie Williams,  USA | |||
 Godfrey Brown,  Storbritannia | |||
 James LuValle, USA | |||
| Forrige | Los Angeles 1932 | ||
| Neste | London 1948 | ||
| Medaljevinnere | ||||||
 |  |  | ||||
 | .jpg) | |||||
| Archie Williams | Godfrey Brown | James LuValle | ||||
| USA | Storbritannia | USA | ||||
Bakgrunn rediger
Dette var tiende gangen øvelsen ble avholdt; den var dermed en av 12 friidrettsøvelser som hadde vært arrangert i hver eneste sommerpolympiade. Ingen av finalistene fra 1932 deltok igjen. Archie Williams fra USA var favoritt etter å ha satt verdensrekord med 46,1 sekunder under NCAA-mesterskapet i 1936.[1]
Republikken Kina og Romania deltok i øvelsen for første gang. USA deltok for tiende gang i øvelsen; den eneste nasjonen som hadde deltatt i alle de tidligere olympiadene.
Konkurranseformat rediger
Øvelsen beholdt formatet med fire runder som første gang var benyttet i 1920: forsøksheat, kvartfinaler, semifinaler og en finale. Det var 8 forsøksheat i første runde, med 5–6 utøvere i hver, der de tre beste i hvert heat gikk videre til kvartfinalene. De ble så løpt 4 kvartfinaler med 6 løpere i hver. De tre beste i hver kvartfinale gikk videre til semifinale. Det var to heat med 6 semifinalister i hver. De tre beste løperne i hver semifinale gikk videre til finalen.[1][3]
Rekorder rediger
Dette var gjeldende verdens- og OL-rekorder før Sommer-OL 1936:
| Verdensrekord | 46,1 |  Archie Williams, USA | Chicago, USA | 19. juni 1936 |
|---|---|---|---|---|
| Olympisk rekord | 46,2 | Bill Carr | Los Angeles, USA | 5. august 1932 |
Det ble ikke satt nye rekorder i øvelsen.
Program rediger
| Dato | Tid | Runde |
|---|---|---|
| Torsdag, 6. august 1936 | 10:30 15:15 | Forsøksheat Kvartfinaler |
| Fredaa, 7. august 1936 | 15:00 17:30 | Semifinaler Finale |
Resultater rediger
Forsøksheat rediger
De tre raskeste løperne i hvert av de åtte forsøksheatene fikk videre til kvartfinalene.
Heat 1 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Bill Roberts | Storbritannia | 48,1 | Q |
| 2 | Olle Danielsson |  Sverige | 48,6 | Q |
| 3 | Johnny Loaring |  Canada | 49,1 | Q |
| 4 | Albert Jud |  Sveits | 49,4 | |
| 5 | Tibor Ribényi |  Ungarn | 50,1 |
Heat 2 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Georges Henry |  Frankrike | 49,2 | Q |
| 2 | Karel Kněnický |  Tsjekkoslovakia | 49,6 | Q |
| 3 | Dennis Shore |  Sør-Afrika | 49,9 | Q |
| 4 | Sven Strömberg | Sverige | 50,0 | |
| 5 | Johann Baptist Gudenus |  Østerrike | 52,9 |
Heat 3 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Godfrey Brown | Storbritannia | 48,8 | Q |
| 2 | Mario Lanzi |  Italia | 49,3 | Q |
| 3 | Adolf Metzner |  Tyskland | 50,2 | Q |
| 4 | Mohamed Ebeid |  Egypt | 50,5 | |
| 5 | Jean Verhaert |  Belgia | 50,7 | |
| 6 | Leonard Tay |  Republikken Kina | 52,4 |
Heat 4 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Harold Smallwood | USA | 49,0 | Q |
| 2 | Marshall Limon | Canada | 49,2 | Q |
| 3 | József Vadas | Ungarn | 49,2 | Q |
| 4 | Rolf Schønheyder |  Norge | 49,4 | |
| 5 | Antônio de Carvalho |  Brasil | 50,4 | |
| 6 | Hiroyoshi Kubota |  Japan | 50,8 |
Heat 5 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Jimmy LuValle | USA | 49,1 | Q |
| 2 | Juan Carlos Anderson |  Argentina | 49,4 | Q |
| 3 | Zoltán Zsitva | Ungarn | 49,8 | Q |
| 4 | Francisc Nemeş |  Romania | 50,9 | |
| 5 | Keiji Imai | Japan | 51,0 |
Heat 6 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Hermann Blazejezak | Tyskland | 47,9 | Q |
| 2 | Godfrey Rampling | Storbritannia | 48,6 | Q |
| 3 | Börje Strandvall |  Finland | 49,3 | Q |
| 4 | Raymond Boisset | Frankrike | 49,5 | |
| 5 | Jean Krombach |  Luxembourg | 50,4 |
Heat 7 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Archie Williams | USA | 47,8 | Q |
| 2 | William Fritz | Canada | 49,0 | Q |
| 3 | Gunnar Christensen |  Danmark | 49,3 | Q |
| 4 | Toyoyi Aihara | Japan | 50,2 | |
| 5 | Raúl Muñoz |  Chile | 50,5 |
Heat 8 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Pierre Skawinski | Frankrike | 48,9 | Q |
| 2 | Bertil von Wachenfeldt | Sverige | 49,0 | Q |
| 3 | Rudolf Klupsch | Tyskland | 49,1 | Q |
| 4 | Alfred König | Østerrike | 49,4 | |
| 5 | Gyan Bhalla |  India | 52,4 |
Kvartfinaler rediger
De tre raskeste løperne i hver av de fire kvartfinalene fikk videre til semifinalene.
Kvartfinale 1 rediger
| Plass | Bane | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 5 | Bill Roberts | Storbritannia | 47,7 | Q |
| 2 | 1 | Harold Smallwood | USA | 48,6 | Q |
| 3 | 3 | Mario Lanzi | Italia | 48,8 | Q |
| 4 | 2 | Zoltán Zsitva | Ungarn | 49,4 | |
| 5 | 4 | Dennis Shore | Sør-Afrika | 49,6 | |
| 6 | 6 | Gunnar Christensen | Danmark | 51,0 |
Kvartfinale 2 rediger
| Plass | Bane | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2 | Hermann Blazejezak | Tyskland | 48,2 | Q |
| 2 | 5 | Godfrey Brown | Storbritannia | 48,3 | Q |
| 3 | 6 | William Fritz | Canada | 48,4 | Q |
| 4 | 4 | Bertil von Wachenfeldt | Sverige | 48,5 | |
| 5 | 1 | Georges Henry | Frankrike | 49,4 | |
| 6 | 3 | Börje Strandvall | Finland | 49,9 |
Kvartfinale 3 rediger
| Plass | Bane | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 1 | Archie Williams | USA | 48,0 | Q |
| 2 | 3 | Juan Carlos Anderson | Argentina | 48,7 | Q |
| 3 | 2 | Johnny Loaring | Canada | 49,3 | Q |
| 4 | 4 | Olle Danielsson | Sverige | 49,6 | |
| — | — | Adolf Metzner | Tyskland | DNS | |
| — | József Vadas | Ungarn | DNS |
Kvartfinale 4 rediger
| Plass | Bane | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2 | Jimmy LuValle | USA | 47,6 | Q |
| 2 | 6 | Pierre Skawinski | Frankrike | 48,0 | Q |
| 3 | 3 | Godfrey Rampling | Storbritannia | 48,0 | Q |
| 4 | 4 | Rudolf Klupsch | Tyskland | 48,8 | |
| 5 | 1 | Marshall Limon | Canada | 48,9 | |
| 6 | 5 | Karel Kněnický | Tsjekkoslovakia | 49,6 |
Semifinaler rediger
De tre raskeste løperne i hvert av to semifinalene fikk videre til finalen.
Semifinale 1 rediger
| Plass | Bane | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 5 | Archie Williams | USA | 47,2 | Q |
| 2 | 2 | Bill Roberts | Storbritannia | 48,0 | Q |
| 3 | 3 | Johnny Loaring | Canada | 48,1 | Q |
| 4 | 1 | Mario Lanzi | Italia | 48,2 | |
| 5 | 5 | Pierre Skawinski | Frankrike | 52,0 | |
| — | — | Harold Smallwood | USA | DNS |
Semifinale 2 rediger
| Plass | Bane | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 4 | Jimmy LuValle | USA | 47,1 | Q |
| 2 | 5 | Godfrey Brown | Storbritannia | 47,3 | Q |
| 3 | 6 | William Fritz | Canada | 47,4 | Q |
| 4 | 2 | Godfrey Rampling | Storbritannia | 47,5 | |
| 5 | 3 | Juan Carlos Anderson | Argentina | 48,5 | |
| 6 | 1 | Hermann Blazejezak | Tyskland | 49,2 |
Finale rediger
| Plass | Bane | Utøver | Nasjon | Tid |
|---|---|---|---|---|
| | 5 | Archie Williams | USA | 46,5 |
| | 6 | Godfrey Brown | Storbritannia | 46,7 |
| | 2 | James LuValle | USA | 46,8 |
| 4 | 3 | Bill Roberts | Storbritannia | 46,8 |
| 5 | 1 | William Fritz | Canada | 47,8 |
| 6 | 4 | Johnny Loaring | Canada | 48,2 |
Referanser rediger
- ^ a b c «400 metres, Men». Olympedia. Besøkt 31. juli 2020.
- ^ «Athletics at the 1936 Berlin Summer Games: Men's 400 metres». sports-reference.com. Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 23. juli 2017.
- ^ Official Report, vol. 1, pp. 624–26.
