Folketelling

Folketelling foretas med jevne mellomrom av de fleste av verdens nasjonale eller binasjonale myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål.

En folketeller besøker en boende i en husvogn, Nederland 1925. Gieleman Theunisz og hans kone Tonia Huurman, Hemweg Amsterdam

Historie rediger

De eldste kjente folketellingene ble foretatt i Babylon, Egypt og i Kina 2000–3000 f.Kr. Romerrikets folketellinger er kjent fra Bibelen, der de kalles «manntall». Fra middelalderen og fram til siste del av nyere tid var det svært få folketellinger.

I Europa begynte flere land med folketellinger på 1700-tallet, blant annet Island i 1701, Sverige i 1748 og Danmark-Norge i 1769. USA hadde sin første folketelling i 1790 mens England og Frankrike holdt sine første folketellinger i 1801.

Norge rediger

I Norge er det gjennomført systematiske folketellinger siden 1769. Fra og med 1801 ble de gjennomført med navn. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.

Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet Folkeregisteret og GAB. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført 3. november 2001. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi boligadresse til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registre som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger. I 2011[1] gjennomførte Statistisk sentralbyrå for første gang «folketelling» uten å sende ut spørreskjema til befolkningen. Tellingen bygger fra og med 2011 kun på administrative registre. Dette heter nå registerbasert telling.[2]

Manntall i Norge rediger

Manntallet 1663−66 var ingen folketelling, men et militært manntall som kom i stand etter initiativ fra Titus Bülche. Innbyggere i byene og Finnmark ble heller ikke tatt med. Hensikten var å registrere tjenestedyktige menn til militærtjeneste. I årene 166365 omfattet manntallet alle menn eldre enn 12 år. I 1666 ble også 12 år gamle gutter inkludert.

Manntallet 1701 ble igangsatt etter kongelig befaling av 6. juli 1701, og omfattet landdistriktene i Norge syd for Finnmark. Manntallet omfattet ladesteder i landdistriktene, men ikke byer. I deler av Nord-Norge ble manntallet foretatt i februarapril 1702. Resten stammer fra høsten 1701. Dessverre har store deler av manntallet gått tapt, så med unntak av Rygge prestegjeld, Nedre Romerike fogderi, Odal prestegjeld, Larvik grevskap og Nedenes fogderi, er hele det sønnenfjellske Norge (Sør- og Østlandet) gått tapt. Manntallet i Jostedal prestegjeld, samt Stjørdal og Verdal fogderier er også gått tapt.

Folketellinger i Norge rediger

Den første folketellingen i Norge som gav en summarisk oversikt over befolkningen i prestegjeld og byer, ble avholdt i 1769.

Her ble for første gang kvinner talt med, selv om de ikke hadde militær betydning. Den neste ble avholdt i 1801, og viser 110 kvinner for hver 100 menn. Gifte kvinner under 45 år hadde høyere dødelighet enn menn pga risikoen forbundet med svangerskap og fødsel. Etter denne alderen ble forholdet gradvis omvendt.[3]

Folketellingen i 1801 var den første som var nominativ, dvs. alle ble innskrevet under fullt navn. De neste tellingene 1815-55 var igjen summariske, mens det fra 1865 er nominative tellinger gjeninnført. Disse tok etterhvert med mer og mer informasjon om den enkelte, i tillegg til sivilstand, bosted og alder, så er det opplyst fødested, yrke, etnisitet og språk.

Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1885, 1891, 1900 og 1910 har blitt digitalisert av Digitalarkivet og Registreringssentral for historiske data, og er gjort søkbare på internett.[4] Folketellingen for 1920 er ferdig skannet, og vil bli gjort tilgjengelig for allmennheten 1. desember 2020, på dagen 100 år etter den ble gjennomført.[5]

FolketellingRiketTettbygdSpredtbygdTettbygd (%)TetthetAnmerkninger
15. aug. 1769723 61864 747658 8718.92.4Unntatt ca 4000 militære
1. feb. 1801883 60388 404795 1998.82.9
30. april 1815885 43186 604798 8279.82.9Ufullstendig telling
27. nov. 18251 051 318114 198937 12010.93.4
29. nov. 18351 194 827129 0021 065 82510.83.9
31. des. 18451 328 471206 3381 122 13315.64.3
31. des. 18551 490 047252 3081 237 73916.94.9
31. des. 18651 701 756333 4851 368 27119.65.5
31. des. 18751 813 424440 2731 366 62724.45.9Tilstedeværende folkemengde
1. jan. 18912 000 917625 4171 375 50031.36.5
3. des. 19002 240 032800 1981 439 83435.77.3
1. des. 19102 391 782921 3821 470 40038.57.8
1. des. 19202 649 7751 200 0201 449 75545.38.6
1. des. 19302 814 1941 330 2171 483 97747.39.2
3. des. 19463 156 9501 581 9011 575 04950.110.3
1. des. 19503 278 5461 711 6281 566 91852.210.7
1. nov. 19603 591 2342 052 6341 538 60057.211.7
1. nov. 19703 874 1332 554 9131 319 22065.912.6
1. nov. 19804 091 1322 874 9901 200 19070.313.3
1. nov. 19904 247 5463 056 1941 166 34772.413.8
3. nov. 20014 520 9473 459 5911 018 63976.514.8
19. nov. 20114 979 9553 951 4271 011 07179.316.3

Husholdninger i Norge rediger

  • 1845 – 266 913
  • 1855 – 304 822
  • 1865 – 346 061
  • 1876 – 389 611
  • 1891 – 443 317
  • 1900 – 514 608
  • 1910 – 549 253
  • 1920 – 574 463
  • 1930 – 653 071
  • 1946 – 911 472
  • 1950 – 963 552
  • 1960 – 1 077 169
  • 1970 – 1 296 734
  • 1980 – 1 523 508
  • 1990 – 1 751 363
  • 2001 – 1 961 548

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Tellingsdag var 19. november 2011. Neste telling blir i 2021.
  2. ^ Statistisk sentralbyrå. «Folke- og boligtelling 2011. Folketelling uten skjema» (norsk). Arkivert fra originalen 1. juni 2012. Besøkt 15. november 2011. 
  3. ^ «Fra forfall til ny vekst», Norges kulturhistorie bind 3 (s. 128-29), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11209-9
  4. ^ Søking i folketellingene for årene 1865, 1875,* 1900 og 1910. Registreringssentral for historiske data (RHD).
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. november 2020. Besøkt 24. januar 2020. 

Eksterne lenker rediger