Det estiske senterpartiet

politisk parti i Estland

Det estiske senterpartiet (estisk: Eesti Keskerakond) er et politisk parti i Estland. Det er et sentrum–venstreparti med sosialliberale og populistiske trekk. Historisk har partiet vært Det estiske reformpartiets motpol i estisk politikk.

Det estiske senterpartiet
LandEstland
Leder(e)Mihhail Kõlvart (10. september 2023–)
Grunnlegger(e)Edgar Savisaar
Grunnlagt12. oktober 1991
ForgjengerFolkefronten
HovedkvarterSadama
Antall medlemmer14 322 (2014)
IdeologiSosialliberalisme populisme
Politisk posisjonSentrum
Europeisk tilknytningAlliansen av liberale og demokrater for Europa
EuropaparlamentetForny Europa (2019–), Alliansen av liberale og demokrater for Europa (2004–2019)
Nettstedkeskerakond.ee (et)
Riigikogu
16 / 101
(2023)
Europaparlamentet
1 / 6
(2019)

Historie rediger

Partiet ble stiftet like etter Estlands selvstendighet i 1991, for en stor del av medlemmer fra Folkefronten. Partiet het i begynnelsen Det estiske folkets senterparti, men skiftet navn til Det estiske senterpartiet i 1993. Det fantes også et mindre, «landsbygdas senterparti» som gikk opp i Det sosialdemokratiske partiet. Senterpartiet har siden vært utsatt for flere splittelser og avskallinger, ettersom partisystemet i Estland har tatt form.

Partiet sier selv at det har som mål at det blir dannet en sterk middelklasse i Estland. Partiet regner seg selv til den liberale partifamilien og ble medlem av Alliansen av liberale og demokrater for Europa i 2003. Det ble imidlertid avvist som medlem av Den liberale internasjonale i 2001.[1] I navn og symbolbruk er det beslektet med de nordiske bondepartiene, som Senterpartiet i Norge, Centerpartiet i Sverige og Centern i Finland, men henvender seg ikke spesielt til landsbygda. Det estiske senterpartiet var imot EU-medlemskap i 2004, men har senere forlatt sin EU-skepsis og gått inn for å utvide samarbeidet.[2][3]

Partiet har stått sterkt hos den etnisk russiske minoriteten i Estland. Partiet sterke mann fra partidannelsen like etter Sovjetunionens fall i 1991 og frem til 2016, Edgar Savisaar, knyttet det også til det regjerende partiet i Russland, Forent Russland. Savisaars politiske linje har blitt beskrevet som både populistisk og autoritær.[4][5][6] Etter utskiftninger i partiets lederskap i 2016 ble politikken moderert, og samarbeidet med Forent Russland er «hvilende».[7]

Partileder Jüri Ratas var Estlands statsminister fra 2016 til 2021, som den første fra sitt parti siden Edgar Savisaars overgangsregjering.

I 2023 ble Tallinns borgermester Mihhail Kõlvart fra partiets russiskvennlige fløy valgt til ny partileder. Jüri Ratas og mange av hans støttespillere forlot så partiet.[8][9] I april 2024 mistet partiet borgermestervervet i Tallinn, da Kõlvart ble felt ved et mistillitsvotum.[10]

Partiledere rediger

Valghistorikk rediger

Parlamentsvalg

ValgStemmerMandater
#%
199256 12412,2
15 / 101
199576 63414,2
16 / 101
1999113 37823,4
28 / 101
2003125 70925,4
28 / 101
2007143 51826,1
29 / 101
2011134 12423,3
26 / 101
2015142 44224,8
27 / 101
2019118 56123,0
26 / 101
202393 25415,3
16 / 101
 

Europaparlamentsvalg

ValgStemmerMandater
#%
200440 70417,5
1 / 6
2009103 50626,1
2 / 6
201473 41922,4
1 / 6
201947 81914,4
1 / 6

Referanser rediger

  1. ^ Day, Alan John (2002). Political parties of the world (engelsk). London: John Harper. s. 165. ISBN 978-0-9536278-7-5. 
  2. ^ Sikk, Allan (2011). «The Case of Estonia». I Haughton, Tim. Party Politics in Central and Eastern Europe: Does EU Membership Matter? (engelsk). Abingdon og New York: Routledge. s. 60. 
  3. ^ «Party platform» (engelsk). Eesti Keskerakond. Besøkt 26. mars 2019. 
  4. ^ Bakke, Elisabeth (2010). «Central and East European Party Systems since 1989». I Sabrina P. Ramet. Central and East European Party Systems since 1989 (engelsk). Cambridge University Press. s. 77–79. ISBN 978-1-139-48750-4. 
  5. ^ Bakke, Elisabeth (red.) (2006). Sentral-Europa og Baltikum etter 1989 (2 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6786-1. 
  6. ^ Jeffries, Ian (2004). The Countries of the Former Soviet Union at the Turn of the Twenty-First Century: The Baltic and European States in Transition (engelsk). Routledge. s. 141. 
  7. ^ Vanajuur, Otto-Kristjan (25. februar 2019). «Estonian Elections: Splits in the Centre Ground» (engelsk). Europe Elects. Besøkt 25. mars 2019. 
  8. ^ Kramer, Samuel (10. oktober 2023). «Doubling Down: Estonia’s Center Party Gamble on Mihhail Kõlvart» (engelsk). Foreign Policy Research Institute. Besøkt 14. april 2024. 
  9. ^ Chmielewski, Bartosz (8. februar 2024). «The gradual break-up of the Estonian Centre Party» (engelsk). Centre for Eastern Studies (OSW). Besøkt 14. april 2024. 
  10. ^ Kramer, Samuel (10. april 2024). «Without Tallinn, What Would the Future Hold for Estonia’s Center Party?» (engelsk). Foreign Policy Research Institute. Besøkt 14. april 2024. 

Eksterne lenker rediger