Den kongelige thailandske hær

I 2020 strammet kongehuset grepet om Thailands hær ved å fylle ledende stillinger i hæren med sin egen gruppe, de såkalte Røde skjortekant-soldatene. De har tatt navn fra T-skjortene med rød skjortekant som brukes under og etter det tre måneder lange treningsprogrammet for kongens elitesoldater.^[1]

General Narongpan Jitkaewthae tok over kommandoen som hærsjef den 1. oktober 2020. Han har tidligere vært befal for en kontigent som har kjempet mot separatistene i sør, og er medlem av kongens garde korps 904.^[2] Tallet 904 er kodenavnet kong Vajiralongkorn fikk tildelt av det thailandske politiet da han var kronprins.^[3]

Hæren er delt inn i fire regionale kommandoer:

• Første armé: Består av 1., 2., 9. og 11. infanteridivisjon samt 1. utviklingsdivisjon. Hovedkvarter i Bangkok og er ansvarlig for vestre og sentrale provinser samt hovedstaden.
• Andre armé: Består av 3., 6. og 12. infanteridivisjon og 2. utviklingsdivisjon. Hovedkvarter i Nakhon Ratchasima og er ansvarlige for de nordøstre områder.
• Tredje armé: Består av 4. infanteridivisjon, 1. panserdivisjon og 3. utviklingsdivisjon med hovedkvarter i Phitsanulok. Ansvarlig for nordre og nordøstre deler av kongedømmet.
• Fjerde armé: Består av 5. infanteridivisjon og 4. utviklingsdivisjon og har hovedkvarter i Nakhon Si Thammarat. Ansvarlig for søndre del av landet.

Til sammen har hæren syv infanteridivisjoner (herunder 5 stridsvognbataljoner), én panserdivisjon, én kavaleridivisjon (med panserstyrker), åtte uavhengige infanteridivisjoner, to spesialstyrkedivisjoner med ansvar for spesial- og luftbårne operasjoner, én feltartilleridivisjon og en luftverndivisjon. Tre luftmobile kompanier er støtte for resten av bakkestyrkene.

Andre bakkestyrker inkluderer kongens garde.

Tradisjonelt har den thailandske hæren vært organisert for å bekjempe geriljaer og drive med intern sikkerhet, og vært utrustet deretter. Med den økende stabiliteten i landet og myndighetenes ønske om å ha innflytelse i regionen har fokuset svingt mer over på konvensjonell krigføring. Etter den økonomiske nedturen sist på 1990-tallet har også hæren hatt mulighet til å oppgradere utstyret sitt.

USA har vært hovedleverandør av militært utstyr, spesielt under Vietnamkrigen, men også Kina har vært en stor leverendør. I de siste årene har dog Thailand kjøpt inn utstyr fra en rekke kilder, blant annet andre asiatiske land og Russland.

• Offisielt nettsted
• (en) Royal Thai Army – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• GlobalSecurity.org om den thailandske hæren (engelsk)