Chat Noir

Chat Noir ble etablert som et kabaretteater av sangeren Bokken Lasson og skribenten Vilhelm Dybwad, som senere skulle bli hennes ektemann. Teatret ble skapt etter mønster fra den tyske litterære kabaret Ueberbrett'l i Berlin, hvor hun ti år tidligere hadde opptrådt med viser til lutt. Men også den franske Paris-kabareten Le Chat Noir var til stor inspirasjon, og navnet til kabareten ble kjøpt av denne franske inspirasjonskilden. Under en Paris-reise tidlig på 1890-tallet fikk Bokken Lasson inspirasjonen som skulle forandre livet hennes. Hun opplevde moderne litterære kabareter, og aktører som Yvette Guilbert. De neste årene reiste hun til flere europeiske byer, deriblant Berlin, med et selvkomponert antrekk mens hun sang sigøynersanger og spilte lutt. Hun opptrådte på gater, restauranter, kabareter og noen ganger i musikalske komedier.

I et fjernsynsintervju sendt på NRK 23. februar 1964 fortalte Bokken Lasson om sine Chat Noir-år. Hun forklarte at det var søsteren Alexandra Thaulow som i 1911 fikk ideen til at Bokken og Vilhelm Dybwad skulle starte kabaret i Kristiania. Bokken lette byen rundt etter egnede lokaler, og til slutt inngikk de kontrakt om å leie andre etasje i Tivolihavens restaurantbygning i Kristiania. Etter en del oppussing av lokalene kunne Chat Noir åpne dørene den 1. mars 1912. Bokken Lasson forble leder av kabareten fra 1912 til 1917.^[1]

Chat Noir var i begynnelsen en litterær kabaret. Herman Wildenvey og Arnulf Øverland bidro med poesi, Vilhelm Dybwad komponerte sangene, og Bokken Lasson sang. Miljøet rundt teatret ble raskt en kulturell møteplass, og kunstnere som Christian og Oda Krohg (Bokkens søster) var blant de sentrale figurene. Deres sønn Per Krohg malte de første scenedekorasjonene.

Da Chat Noirs første pianist Maja Flagstad fikk andre engasjementer og måtte erstattes, fikk Lasson og Dybwad råd fra mange hold om å tilby den unge Carsten Carlsen jobben som akkompagnatør. De lyttet til anbefalingene, og Carlsen ble et verdifullt tilskudd til den faste staben.^[1]

I oktober 1912 ble Jens Hetland innlemmet i Chat Noirs faste stab. Han utviklet noen roller som ble faste innslag på kabaretscenen; den ene ble kalt «arbeiderleder Krestoffersen» og den andre ble kalt «Spikern».^[1] For begge disse rollefigurene ble det skrevet revyviser som levde videre på revyscener og også ble fremført i NRK lenge etter at Bokken Lassons Chat Noir var blitt historie. Fem av «Spikerns» viser ble utgitt i antologien 67 viser fra det gamle Chat Noir i 1920.^[2]

I 1913 ble den første revyen, kalt 1913, fremført på Chat Noir.

I 1916 deltok Carsten Carlsens forlovede Lalla Christensen på en sammenkomst for staben etter stengetid. Bokken Lasson bestemte seg straks for å engasjere den unge sangerinnen. Lalla Christensen giftet seg etter hvert med akkompagnatøren Carsten Carlsen og ble kjent som Lalla Carlsen.^[1] Hun var engasjert ved teatret helt frem til 1947.

Det var først da Victor Bernau i 1917 overtok Bokken Lassons kabaret, at Chat Noir ble et fast revyteater. Han ledet teatret fra 1917 til 1926, og det var under denne perioden at Chat Noir også fikk sitt rykte som et moderne revyteater. Johan Henrik Wiers-Jenssen overtok som teaterdirektør fra 1926, Bernau fortsatte dog som kunstnerisk leder de første årene. Wiers-Jenssen satt i den stillingen frem til 1936, da han hadde en kort pause til fordel for jobben som sjef for Nationaltheateret 1934–1935, men han kom tilbake igjen direktør for Chat Noir i 1935 til 1947.^[3]

Under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig fortsatte private teatre, inkludert Chat Noir, å spille – men innholdet ble strengt sensurert av Teaterdirektoratet.

Da seks skuespillere ble sparket fra Nationaltheatret, brøt det ut en omfattende teaterstreik den 21. mai 1941. Den dagen stengte teaterdirektør Wiers-Jenssen dørene samme kveld som det var premiere, og publikum sto i kø utenfor teatret.^[3][4][5]

Jens Book-Jenssen var teaterdirektør fra 1947 til 1950.^[6] Ernst Diesen var direktør fra 1950 til 1953.^[7] I 1954 ble Chat Noir slått konkurs etter påstander om skattefusk. Fra 1954 til 1959 var nok en gang Book-Jenssen teaterdirektør.^[6] Fra 1959 til 1963 ble Chat Noir leid av Egil Monn-Iversen, som også fungerte som teaterdirektør. Teatret ble omfattende skadet etter en brann i 1963, men etter rehabilitering ble teatret gjenåpnet i 1964, da tok også Einar Schanke over som direktør. Fra 1971 ble Chat Noir leid av Oslo kommune, og scenen ble brukt av ulike revyer, musikaler og teateroppsetninger. På 80-tallet frekventerte Dag Frøland og Dizzie Tunes teatret med sine revyer. Fra 1996 ble Chat Noir igjen et privat teater, og den nye direktøren var Tom Sterri.

I dag er Bjørn Heiseldal direktør.

Her følger en liste over forestillinger eller lignende på Chat Noir som har hatt flere enn 3 forestillinger.

• Bang-Hansen, Odd: «Chat Noir og norsk revy», J.W. Cappelens forlag, 1961
• Fossum, Widar: «Bokken Lassons Chat Noir» i Byminner nr.1-2012, s.16-27

• Offisielt nettsted
• (en) Chat Noir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Det muntre Kristiania: intervju med Bokken Lasson om Chat Noir-årene - første gang sendt 23. februar 1964. Besøkt 28. mars 2018.