Omaha, også kjent som Omaha Beach, var kodenavnet på én av de fem sektorene allierte tropper ble satt i land under Operasjon Overlord 6. juni 1944, den allierte invasjonen av det tyskokkuperte Frankrike under andre verdenskrig.

Omaha Beach
Konflikt: andre verdenskrig

Into the Jaws of Death: Soldater fra den amerikanske 1. Infanteri Divisjon lander på Omaha Beach. Fotografert av Robert F. Sargent
Dato6. juni 1944
StedNormandie, Frankrike
49°20′N 0°34′V
ResultatAlliert seier
Casus bellisom bestod
Stridende parter
USAs flagg USATysklands flagg Tyskland
Kommandanter og ledere
USAs flagg Omar N. Bradley
USAs flagg Norman Cota
USAs flagg Clarence R. Huebner
USAs flagg George A. Taylor
Tysklands flagg Gerd von Rundstedt
Tysklands flagg Erwin Rommel
Tysklands flagg Friedrich Dollmann
Enheter involvert
;USAs flagg V Corps

USAs flagg United States Navy
USAs flagg United States Coast Guard
Storbritannias flagg Royal Navy & Royal Air Force
Canadas flagg Royal Canadian Navy

Frankrikes flagg Free French Navy
;Tysklands flagg LXXXIV Corps
Styrker
43250 infanteri
2 slagskip
3 kryssere
13 jagere
7800 infanteri
8 artilleribunkere
35 bunkere
4 artillerikanoner
6 mortere
18 panservernkanoner
45 rakettartilleri
85 MG-stillinger
6 fastmonterte stridsvogntårn
Tap
2500-50001200
Omaha beachhead 6 June 1944
Planen for landgangen på Omaha

Sektoren refererer til åtte kilometer med strand fra Vierville-sur-Mer i vest til Sainte-Honorine-des-Pert i øst, på Frankrikes nordkyst. Vest for Omaha var sektor Utah og til øst var sektor Gold, og erobringen av Omaha var en forutsetning for en sammenhengende okkupasjon av kysten i Normandie.  

På D-dagen hadde V korpset i den amerikanske hæren ansvaret for å erobre Omaha, med landsetting av tropper fra sjøen. Transport, fjerning av miner og bombing av tyske stillinger ble gjennomført av den amerikanske marine og kystvakt, med støtte fra de britiske, canadiske og frie franske marinene.

Hovedmålet med å ta Omaha var å sikre et brohode på 8 kilometer, mellom Port-en-Bessin og Vire-elven, som knyttet sammen de britiske landingene ved Gold Beach i øst, og for å nå området Isigny i vest å lenke sammen med VII Corps som landet på Utah Beach i vest, ledet av Major General J. Lawton Collins. Strandens forsvar var den tyske 352. infanteridivisjonen. Av de 12 020 soldatene i divisjonen var 6 800 erfarne kamptropper. Den tyske forsvarsstrategien gikk ut på å stoppe allierte styrker før de nådde stranden og de fleste tyske forsvarstillingene var utplassert i bunkere eller forsterkede stillinger langs kysten. De opprinnelige angrepsbølgene, bestod av tanks, infanteri og stormingeniører for å redusere kystenes forsvar og tillate de større skipene til å lande på stranden.

Lite gikk som planlagt under landingen på Omaha. Vanskeligheter med navigasjon forårsaket at flertallet av landgangsfartøyene bommet på sine planlagte landingssteder og landet i andre sektorer enn sine egne. Det tyske forsvaret var også svært sterkt, noe som svært uventet. Dette forårsaket store tap ved de første angrepsbølgene. Under kuleregnet slet stormingeniører med å fjerne strandhindringer for å kunne få stridsvogner på stranden. Rystet av de store dødsfallene som hopet seg opp under landingen, kunne ikke de overlevende soldatene avansere og slå ned det tyske forsvaret. Dette medførte ytterligere problemer og forsinkelser for senere landinger. Amerikanerne klarte til slutt å oppnå noen gjennombrudd i det tyske forsvaret med grupper av overlevende fra de første bølgene. De utførte improviserte angrep, og avanserte mellom de mest beskyttede punktene. På slutten av dagen hadde amerikanerne skaffet seg fotfeste i regionen dette ble senere utnyttet til å angripe svakere forsvar i innlandet, og oppnådde dermed målet med å etablere et brohode i løpet av de neste dagene.

Eksterne lenker

rediger