Magister equitum

Vanlige uttrykk under Romerriket
Romerske kongedømme (753 f.Kr.–509 f.Kr.)
Romerske republikk (509 f.Kr.–27 f.Kr.)
Keiserriket (27 f.Kr–1453 e.Kr)
Principatet	Dominatet
Vestromerriket	Østromerriket
Magistrat
Konsul	Pretor
Kvestor	Promagistrat
Aedil	Tribun
Censor	Guvernør
Ekstraordinære magistrater
Diktator	Magister equitum
Triumvirat	Decemviri
Vanlige titler og betegnelser
Pontifex Maximus	Legatus
Dux	Officium
Prefekt	Vicarius
Vigintisexviri	Liktor
Magister militum	Imperator
Princeps senatus	Keiser
Augustus	Caesar
Tetrarki	Ridder
Politiske institusjoner
Senatet	Cursus honorum
Folkeforsamlingene	Kollegialitet
Romerretten	Romersk borger
Imperium	Concilium Plebis

Magister equitum var en embetstittel som ble valgt av, og fjernet med, diktatoren i Den romerske republikk. Magister equitumen fungerte som diktatorens hovedoffiser, og det var for oftes diktatorens egen oppgave å velge ut en, hvis ikke senatet hadde en egen kandidat. En diktator kunne ikke være uten en magister equitum som assistent. Når diktatoren var fraværende, ble rollen ført over til han. Magister equitum fikk et tilsvarende imperium som en praetor, så det var ofte en forutsetning av han hadde vært praetor før han tiltrådte som magister equitum. Den mest berømte magister equitum er sannsynligvis Marcus Antonius, som fungerte under Julius Cæsars første diktatorembete.