Atomvinter er det populære navnet på et scenario der storstilt bruk av atomvåpen fører til global nedkjøling.

Scenariet ble første gang presentert i tidsskriftet Ambio i 1982. Et spesialnummer om mulige miljøvirkninger av atomkrig inneholdt en artikkel om virkninger på atmosfæren, skrevet av Paul Crutzen og J. Birks. De beregnet at inntil 70 % av ozonlaget kunne bli brutt ned og pekte for første gang på virkningen av de forventede store mengdene av røyk (støv) som ville bli utløst.

Slik det ble observert i Hiroshima, Nagasaki og tyske byer i 1945, gir antennelsen av store byer en intens varme som igjen fører store mengder sot og partikler opp i jordens stratosfære. Der vil partiklene blokkere for solinnstrålingen, og vil forbli i stratosfæren over en tidsskala av år. Vindene vil effektivt utbre partikkellaget i retning øst-vest, og ville i scenariet dekke den nordlige halvkule nord for 30°. De tykke svarte skyene ville stenge ute alt sollys over flere uker, slik at temperaturen ved bakken ville synke med mellom 20°C og 40°C i perioden.

Kombinasjonen av mørke, drepende frost og høye doser av radioaktiv stråling fra atomnedfall ville skade all plantevekst.

En noe tilsvarende situasjon som atomvinter ville oppstå ved tilstrekkelig store meteornedfall eller ved utbruddet av en supervulkan.

Se også

rediger