Usain Bolt

tidligere jamaikansk friidrettsutøver

Usain St. Leo Bolt (født 1986) er en jamaicansk tidligere friidrettsutøver (sprinter) og verdensrekordholder på 100, 200 meter og 4 × 100 meter stafett. Han har vunnet åtte olympiske gullmedaljer (hvorav seks individuelle) og elleve verdensmesterskap (hvorav åtte individuelle).

Usain Bolt
FødtUsain St. Leo Bolt
21. aug. 1986[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (37 år)
Sherwood Content[1]
BeskjeftigelseFriidrettsutøver Rediger på Wikidata
NasjonalitetJamaica[1]
Utmerkelser
6 oppføringer
Kommandør av Utmerkelsesordenen (2008)
Medlem av Jamaicaordenen (2009)
Bislett-medaljen (2012)
L'Équipe Champion of Champions (2016)
Laureus World Sports Award for Sportsman of the Year (2013)
Best International Athlete ESPY Award (2013)
SportFriidrett (konkurrert i: 100 meter sprint, 150 meter, 200 meter, 300 meter, 400 meter, 4 x 100 meter stafett)[2][1]
fotball[5]
Høyde196 centimeter[6]
Klubb(er)Racers Track Club[1][7]
Central Coast Mariners FC (20182018)[5]

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Jamaicas flagg Jamaica
Friidrett : sprint
Friidretts piktogram Olympiske leker OLs flagg
GullBeijing 2008100 meter
GullBeijing 2008200 meter
DiskvalifisertBeijing 20084 x 100 meter
GullLondon 2012100 meter
GullLondon 2012200 meter
GullLondon 20124 x 100 meter stafett
GullRio 2016100 meter
GullRio 2016200 meter
GullRio 20164 x 100 meter stafett
Friidretts piktogram Verdensmesterskap
GullBerlin 2009100 meter
GullBerlin 2009200 meter
GullBerlin 20094 x 100 meter stafett
GullDaegu 2011200 meter
GullDaegu 20114 x 100 meter stafett
GullMoskva 2013100 meter
GullMoskva 2013200 meter
GullMoskva 20134 x 100 meter stafett
GullBeijing 2015100 meter
GullBeijing 2015200 meter
GullBeijing 20154 x 100 meter stafett
SølvOsaka 2007200 meter
SølvOsaka 20074 x 100 meter stafett
BronseLondon 2017100 meter

Bakgrunn rediger

Bolt ble født den 21. august 1986 i den lille byen Sherwood Content, som ligger i sognet Trelawny Parish nord på Jamaica.[8] Han spilte først cricket, men fordi han løp raskt, ble han av sin trener anbefalt å prøve friidrett.

I motsetning til de fleste andre unge karibiske sprintere valgte Bolt å bli på hjemøya framfor å studere og trene ved universiteter i USA.

Bolt er 195 cm høy og må overvinne mer luftmotstand enn mindre sprintere. Han tar også svært lange skritt og trenger bare 41 skritt på 100 meter, mens andre sprintere bruker mellom 43 og 45 skritt, og noen 48 skritt. Bolts høyre bein er litt kortere enn det venstre, og han bruker over 10 % kraft med det høyre beinet.[9]

De første mesterskapene rediger

Bolt hadde flere gode prestasjoner allerede som junior. I 2002 vant han gull på 200 m under Junior-VM i Kingston. Dette før han hadde fylt 16 år. I det samme mesterskapet var han også med på å ta sølv både på 4x 100 m stafett og på 4 x 400 m stafett. Året etter tok han gull på 200 m under U-18 VM.

I 2004 løp han 200 m på 19,93 sekunder og ble med det den første junior til å løpe under 20,00 sekunder. Denne sesongen deltok han også i OL i Athen på sin spesialdistanse, 200 m, men det ble ikke noe suksess på grunn av skade. Han røk ut allerede i første runde.

I VM i Helsingfors i 2005 klarte han å ta seg til finalen på 200 m på tid. Finalen ble derimot ødelagt på grunn av skade, og Bolt kom sist i feltet med en tid på 26-tallet. Under friidrett-VM i Osaka i 2007 oppnådde han til da sine beste resultater som senior. Der tok han VM-sølv på 200 meter bak Tyson Gay og han var også med på Jamaicas stafettlag som tok sølv på 4 x 100 meter.

Verdensrekorder og OL-gull rediger

Under Reebok Grand Prix i New York 31. mai 2008 satte Bolt ny verdensrekord på 100 meter med tiden 9,72 sekunder.

Den 16. august 2008 slo han sin egen verdensrekord med tiden 9,69 sekunder i finalen i 100 m for menn under sommer-OL i Beijing. Han vant med det sitt første OL-gull. Den 20. august 2008 satte han ny verdensrekord på 200 meter med 19,30 sekunder og ble olympisk mester. Han var også med på det jamaicanske stafettlaget på 4 x 100 m som vant olympisk gull med den nye verdensrekorden 37,10 sekunder, men dette resultatet er senere strøket etter at lagkamerat Nesta Carter ble tatt i doping. Gullet gikk dermed til Trinidad og Tobago.[10]

Bolt besøkte Norge for første gang i 2011 da han deltok i Bislett Games. Han vant da 200 meter på tiden 19,86 s.

Nøyaktig på dagen ett år etter OL-gullet på 100 m vant han sitt første VM-gull på samme distanse under friidretts-VM i Berlin og forbedret samtidig sin egen verdensrekord til 9,58 sekunder. Fire dager senere fortsatte han suksessen ved å vinne VM-gull på 200m med den nye verdensrekord 19,19 sekunder. Dette skjedde også ett år etter OL-gullet på samme distanse. To dager senere var han med og vant gull på 4 x 100m stafett, noe som gjorde ham til den tredje utøveren i historien som vant gull i alle tre sprintøvelsene i ett og samme VM. Maurice Greene og Tyson Gay gjorde det samme i henholdsvis 1999 og 2007.[11]

Bolt var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012.[12] Han ble også olympisk mester på 100 meter for menn med ny olympisk rekord på 9,63.[13]

Under Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro vant Bolt for tredje gang på rad både 100 m og 200 m. Han er den første friidrettsutøver som har vunnet 100 m i tre OL på rad.[14] Bolt løp også ankeretappen på Jamaicas lag som vant 4 x 100 m stafett. Bolt sikret seg dermed sitt åttende OL-gull.

VM i friidrett 2017 var hans siste mesterskap. Der vant han sitt innledningsheat, med 10,07, men ble slått i semifinaleheatet sitt, av Christian Coleman. I finalen løp han på 9,95, og fikk bronsemedalje, bak Justin Gatlin og Christian Coleman.

Utmerkelser rediger

Etter OL i Beijing i 2008 ble Bolt utnevnt til kommandør av Utmerkelsesordenen.[15] I 2009 ble han tildelt Jamaicaordenen.[16] I 2012 ble han tildelt Bislett-medaljen.[17]

Meritter rediger

Usain Bolt ankommer Bislet Games 2011

Personlige rekorder rediger

DistanseTidVindSted, datoMerknad
100 meter9,580,9 m/sBerlin, 16. august 2009Verdensrekord
200 meter19,19-0,3 m/sBerlin, 20. august 2009Verdensrekord
400 meter45,28Kingston, 5. mai 2007
4 x 100 meter stafett36,84London, 11. august 2012Verdensrekord

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e Olympedia, verkets språk tysk, Olympedia utøver-ID 105512, besøkt 21. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b World Athletics Database, verkets språk engelsk, World Athletics utøver-ID 14201847, besøkt 21. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, verkets språk norsk, Store norske leksikon-ID Usain_Bolt, besøkt 21. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, verkets språk tysk, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bolt-usain, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «Usain Bolt scores twice on first start for Australia's Central Coast Mariners», verkets språk engelsk, redaktør BBC Sport, utgitt 12. oktober 2018, besøkt 12. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Olympedia; besøksdato: 21. juni 2023; Olympedia utøver-ID: 105512; verkets språk: engelsk.
  7. ^ arkiveringsdato 23. juni 2015, arkiv-URL web.archive.org, web.archive.org, verkets språk engelsk, redaktør Racers Track Club, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 21. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ News One – Usain Bolt: Profile of a Champion
  9. ^ https://www.nytimes.com/2017/07/20/sports/olympics/usain-bolt-stride-speed.html
  10. ^ Aftenposten - Usain Bolt mister OL-gull, besøkt 9. februar 2016.
  11. ^ VG.no Bolt med ny supertrippel (22. august 2009)
  12. ^ London 2012 Opening Ceremony - Flag Bearers, Den internasjonale olympiske komité.
  13. ^ Lightning Bolt strikes London, London2012.com, 5. august 2012
  14. ^ «Historisk Bolt cruiset inn til nytt gull: – Han er ustoppelig». Besøkt 15. august 2016. 
  15. ^ «Welcoming home our Olympians» Arkivert 7. mai 2009 hos Wayback Machine., Jamaica Gleaner, 5. oktober 2008.
  16. ^ OJ for Usain Among Other Honours Arkivert 25. mars 2010 hos Wayback Machine., Office of the Prime Minister, 16. september 16, 2009.
  17. ^ Berneg arbeiderblad (7. juni 2012) Fikk Bislett-medalje Arkivert 3. september 2014 hos Wayback Machine., hentet 27. august 2014

Eksterne lenker rediger