Tony Blair
Anthony Charles Lynton Blair (født 1953) er en britisk jurist og politiker (Labour) som var statsminister i Storbritannia fra 1997 til 2007. Han var medlem av det britiske Underhuset mellom 1983 og 2007. Han er utdannet jurist, med arbeidsrett som spesialfelt.
| Tony Blair | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 6. mai 1953[1][2][3][4] (70 år)Edinburgh[5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, selvbiograf, jurist | ||
| Utdannet ved | St John's College (–1976) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: juss) Fettes College[7] City Law School Chorister School (1961–1966)[8] St. Peter's Boys School | ||
| Ektefelle | Cherie Booth (1980–)[9][10] | ||
| Far | Leo Blair[11][12][13] | ||
| Mor | Hazel Elizabeth Rosaleen Corscaden[11] | ||
| Søsken | William Blair[14] Sarah Blair[15] | ||
| Barn | Euan Blair[11] Nicholas Blair[11] Kathryn Blair[11] Leo George Blair[11] | ||
| Parti | Labour Party | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer Karlsprisen (1999)[16] Presidentens frihetsmedalje (2009)[7] Philadelphia Liberty Medal Thomas J. Dodd Prize in International Justice and Human Rights (2003) (sammen med: Bertie Ahern) Kongressens gullmedalje Dan David Prize (2009) Æresdoktor ved Haifa-universitetet Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem Hosebåndsridder (2022–)[17] Årets person i Financial Times (1997) | ||
| Nettsted | institute | ||
| Storbritannias statsminister | |||
| 2. mai 1997–27. juni 2007 | |||
| Visestatsminister | John Prescott | ||
| Forgjenger | John Major | ||
| Etterfølger | Gordon Brown | ||
| Leder for Labour Party | |||
| 21. juli 1994–24. juni 2007 | |||
| Nestleder | John Prescott | ||
| Forgjenger | Margaret Beckett | ||
| Etterfølger | Gordon Brown | ||
| Parlamentsmedlem for Labour Party | |||
| 9. juni 1983–24. juni 2007 | |||
| Flertall | 18 449 (44,5 %) | ||
| Valgkrets | Sedgefield | ||
| Nestleder | John Prescott | ||
| Forgjenger | David Reed | ||
| Etterfølger | Phil Wilson | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Blair var talsmann i arbeidsspørsmål fra 1989 til 1992. Fra 1992 var han innenrikspolitisk talsmann frem til han overtok som leder for partiet i 1994, etter at John Smith brått døde. Blair fortsatte John Smiths arbeid med å omforme Labour og føre partiet i en mer sentrumsorientert retning, en reform som gjerne blir kalt New Labour.
Barndom og oppvekst rediger
Tony Blair ble født 6. mai 1953 i Edinburgh i Skottland. Faren Leo Blair var advokat og aktiv i det konservative partiet. Blair ble utdannet ved Fettes College i Edinburgh (også kjent som «Skottlands Eton»). Han har en eldre bror, Sir William Blair, som var dommer i Høyesterett, og han har en yngre søster, Sarah. Blair tilbrakte de første 19 månedene av sitt liv i familiens hjem i Paisley Terrace i Willowbrae-området i Edinburgh.
I 1940-årene hadde hans familie bodd tre og et halvt år i Adelaide i Australia, hvor hans far arbeidet som foreleser i juss ved University of Adelaide. Blair-familien bodde i nærheten av universitetet, i forstaden Dulwich. Familien returnerte til Storbritannia i 1950. Tony tilbrakte resten av sin barndom i Durham i England, hvor hans far underviste ved Universitetet i Durham.
Labours beste valg rediger
Ved valget i 1997 gjorde Labour under Blairs ledelse sitt beste valg noensinne og fikk 419 mandater inn i Underhuset. Ved valget i 2001 beholdt partiet nesten det samme flertallet med 413 mandater. Ved valget i 2005 ble Tony Blair den første Labour-lederen som hadde vunnet tre valg på rad, men Labours flertall ble betydelig lavere denne gangen, med 356 mandater.
Blair var de første par årene av sin regjeringstid en av de mest populære britiske statsministre noensinne. Dette skyldtes både hans konstitusjonelle reformer, fremskritt i den fastlåste situasjonen i Nord-Irland, og hans personlige stil.
New Labour, krigen mot terror rediger
Blair er en av Europas ledende reform-sosialdemokrater, og hans navn er særlig knyttet til New Labour. Etter terrorangrepet 11. september 2001 var han dypt involvert i krigen mot terror, og var George W. Bushs viktigste allierte. Han sendte blant annet britiske soldater til Irak og Afghanistan.
Blair gjennomførte mange reformer i det britiske statsstyret, blant annet med eget parlament for Skottland, en nasjonalforsamling i Wales, og han reduserte makten til det britiske Overhuset. Valget 2001 ble vunnet av Labour, bl.a. på løfter om bedre skoler og et bedre helsevesen. Like før sin avgang sommeren 2007 fikk Blair på plass en ny samlingsregjering i Nord-Irland.
Blair fremstod etter terrorangrepene 2001 som USAs viktigste allierte i Europa, og han var en viktig pådriver for det allierte felttoget i Irak som begynte i 2003, noe som også førte til hans stadig synkende troverdighet og popularitet på hjemmebane. Hele hans siste år som statsminister var preget av gjentatte spekulasjoner om hans avgang.
Avgang som statsminister rediger
Blair annonserte sin avgang som statsminister i juni 2007. Hans popularitet sank til et nytt bunnivå. Hans etterfølger ble Gordon Brown, som den 24. juni 2007 overtok som Labours leder og som statsminister tre dager senere.
Etter avgangen som statsminister (2007–nåtid) rediger
Blair ble utnevnt som offisiell utsending til Midtøsten for FN, EU, USA og Russland.[18] Blair hadde opprinnelig signalisert at han ville beholde sitt sete i parlamentet ved avgangen som statsminister, men dette sa han fra seg med utnevnelsen i FN. I januar 2008 tok han på seg oppgaver for JPMorgan Chase som rådgiver[19] og han rådga også Zurich Financial Services. Blair tilbød også forelesninger, med et honorar opp til US$250.000 for en 90-minutters tale.[20][21] Han underviste også ved Yale University i 2008.[22] Blair har også tjent UI Energy Corporation som rådgiver, noe som har ledet til stor mediaoppmerksomhet i Storbritannia.[23] Blair etablerte i 2009 firmaet Tony Blair Associates for å følge opp sine forretningsinteresser.[24]
I oktober 2007 var det spekulasjoner i internasjonal presse at Blair kunne bli den første presidenten i Europarådet, en stilling som skulle besettes for første gang i 2009. Gordon Brown støttet han i saken. Herman Van Rompuy ble senere utnevnt i stillingen.[25][26]
Blair har også skrevet sine memoarer, The Journey, som kom ut i 2010.[27]
I etterkant av invasjonen av Irak i 2003, har Blair vært anklaget for krigsforbrytelser fra flere hold, inkludert Erkebiskop Desmond Tutu,[28] Harold Pinter[29], George Galloway og Arundhati Roy[30] har bedt om en rettssak ved Den internasjonale domstolen i Haag.
Religion rediger
Han er gift med advokaten Cherie Booth, en praktiserende katolikk, og deres barn oppdras katolsk. Tony Blair ble oppdratt som anglikaner, men han har gått til messe i den katolske Westminsterkatedralen hver søndag. Han har uttrykt ønske om å få katolsk kommunion, men ble forklart at eukaristien er reservert for døpte katolikker. Mot slutten av Blairs regjeringstid ble det spekulert i om han ønsket å konvertere til katolisisme, og fredag 21. desember 2007, et halvt år etter at han hadde gått av, konverterte han under en seremoni i London. Blair er den britiske statsministeren med den tetteste forbindelsen til den katolske kirke noensinne. Om han hadde konvertert i sin regjeringsperiode ville dette skapt sterke politiske bølger ettersom det er en lang historie med konflikter mellom katolikker og protestanter på De britiske øyer, noe som har skapt regjeringskriser både i middelalderen og i nyere tid, som i Nord-Irland.
Æresbevisninger rediger
Blair mottok i 1999 Karlsprisen for sitt bidrag til fred i Nord-Irland og Storbritannias arbeid i EU.[31] 31. desember 2021 ble han utnevnt til ridder av Hosebåndsordenen.[32]
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, «Tony Blair», verkets språk engelsk, utgitt 6. juli 2016, besøkt 28. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1953[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021181, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Scotsman, «Blair's birthplace is bulldozed in Edinburgh», verkets språk engelsk, besøkt 28. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Tony Blair (1953 - )», besøkt 28. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Who's Who, Who's Who UK-ID U7759[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Roll Call», arkiveringsdato 21. oktober 2007, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Cherie celebrates her 30th Wedding Anniversary this spring», arkiveringsdato 3. mars 2016, arkiv-URL web.archive.org, utgitt mars 2010[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p18423.htm#i184223, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Blair: 'Why adoption is close to my heart'», verkets språk engelsk, utgitt 21. desember 2000, besøkt 28. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ BBC News Online, «Tony Blair's father Leo dies at the age of 89», utgitt 16. november 2012, besøkt 28. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guardian emne-ID politics/2007/feb/17/uk.labour[Hentet fra Wikidata]
- ^ news.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Der Karlspreisträger 1999 Anthony (Tony) Charles Lynton Blair», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Blair becomes Middle East envoy». BBC News. 27. juni 2007. Besøkt 27. juni 2007.
- ^ «Tony Blair joins investment bank». BBC News. 10. januar 2008. Besøkt 10. januar 2008.
- ^ Lectures see Tony Blair earnings jump over £12m The Times, 29 October 2008
- ^ «People: Tony Blair's earnings are £12m a year». The First Post. 29. oktober 2008. Arkivert fra originalen 10. juli 2009. Besøkt 20. april 2010.
- ^ Martineau, Kim (7. mars 2008). «Blair To Teach At Yale Next Year». The Hartford Courant. Hartford, Connecticut: Tribune Company. Arkivert fra originalen 11. oktober 2008. Besøkt 7. mars 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. oktober 2008. Besøkt 15. august 2015.
- ^ Hughes, Solomon; Leigh, David (17. mars 2010). «Tony Blair got cash for deal with South Korean oil firm». The Guardian.
- ^ Tony Blair Inc: a nice little earner The Sunday Times, 22 February 2009
- ^ «EU foreign head dismisses critics». The BBC. 20. november 2009. Besøkt 29. januar 2010.
- ^ Blair, Tony (29. oktober 2009). «Downing Street is less optimistic about Blair campaign to become EU President». BBC World Service News.
- ^ Tony Blair's memoirs title change strikes a less 'messianic' tone Robert Booth The Guardian 12 July 2010
- ^ Helm, Toby (2. september 2012). «Tony Blair should face trial over Iraq war, says Desmond Tutu». The Observer. Besøkt 3. september 2012.
- ^ «Pinter demands war crimes trial for Blair». BBC News. 7. desember 2005. Besøkt 3. september 2012.
- ^ «Writer says Bush, Blair war criminals». The Age. 3. november 2004. Besøkt 3. september 2012.
- ^ Karlsprisens internettside: Der Karlspreisträger 1999 Arkivert 24. september 2014 hos Wayback Machine. besøkt 29. juni 2014
- ^ NTB (1. januar 2022). «Tony Blair slått til ridder». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 1. januar 2022.
Eksterne lenker rediger
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Tony Blair – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Tony Blair – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Tony Blair på Internet Movie Database
- (en) Tony Blair hos The Movie Database
- (en) Tony Blair på Discogs
- (en) Tony Blair på MusicBrainz
- Tony Blair på Twitter
- (en) Tony Blair hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Tony Blair hos The Peerage
Wikiquote: Tony Blair – sitater
| Forgjenger: John Major | Storbritannias statsminister | Etterfølger: Gordon Brown |
| Forgjenger: Margaret Beckett | Leder for det britiske arbeiderpartiet | Etterfølger: Gordon Brown |
| Forgjenger: Bill Clinton | Formann for G8 (1998) | Etterfølger: Gerhard Schröder |
| Forgjenger: George W. Bush | Formann for G8 (2005) | Etterfølger: Vladimir Putin |
| Forrige mottaker: Bronisław Geremek | Mottager av Karlsprisen (1999) | Neste mottaker: Bill Clinton |