Asia

Tabellen viser FNs estimater for 2023:

Selvstendige asiatiske stater:	Folketall[3]	Areal km²[4]	Hovedstad
India	1 428 627 663	3 287 259	New Delhi
Kina	1 425 671 352	9 562 910	Beijing
Indonesia	277 534 122	1 913 580	Jakarta
Pakistan	240 485 658	796 100	Islamabad
Bangladesh	172 954 319	147 630	Dhaka
Russland	144 444 359	17 098 250	Moskva
Japan	123 294 513	377 970	Tokyo
Filippinene	117 337 368	300 000	Manila
Vietnam	98 858 950	331 230	Hanoi
Iran	89 172 767	1 745 150	Teheran
Tyrkia	85 816 199	785 350	Ankara
Thailand	71 801 279	513 120	Bangkok
Myanmar	54 577 997	676 590	Nay Pyi Taw
Sør-Korea	51 784 059	100 339	Seoul
Irak	45 504 560	435 052	Bagdad
Afghanistan	42 239 854	652 860	Kabul
Saudi-Arabia	36 947 025	2 149 690	Riyadh
Usbekistan	35 163 944	447 400	Tasjkent
Jemen	34 449 825	527 970	Sana
Malaysia	34 308 525	330 345	Kuala Lumpur
Nepal	30 896 590	147 180	Katmandu
Nord-Korea	26 160 821	120 538	Pyongyang
Syria	23 227 014	185 180	Damaskus
Sri Lanka	21 893 579	65 610	Colombo
Kasakhstan	19 606 633	2 724 902	Nur-Sultan
Kambodsja	16 944 826	181 040	Phnom Penh
Jordan	11 337 052	89 320	Amman
Aserbajdsjan	10 412 651	86 600	Baku
Tadsjikistan	10 143 543	141 380	Dusjanbe
De forente arabiske emirater	9 516 871	83 600	Abu Dhabi
Israel	9 174 520	22 070	Jerusalem
Laos	7 633 779	236 800	Vientiane
Kirgisistan	6 735 347	199 950	Bisjkek
Turkmenistan	6 516 100	488 100	Aşgabat
Singapore	6 014 723	719	Singapore
Libanon	5 353 930	10 450	Beirut
Oman	4 644 384	309 500	Muskat
Kuwait	4 310 108	17 820	Kuwait
Georgia	3 728 282	69 700	Tbilisi
Mongolia	3 447 157	1 564 120	Ulan Bator
Armenia	2 777 970	29 740	Jerevan
Qatar	2 716 391	11 610	Doha
Bahrain	1 485 509	778	Manama
Øst-Timor	1 360 596	14 870	Dili
Kypros	1 260 138	9 250	Nikosia
Bhutan	787 424	38 394	Thimpu
Maldivene	521 021	300	Malé
Brunei	452 524	5 770	Bandar Seri Begawan
Andre områder:
Taiwan	23 588 613	35 980	Taipei
Hongkong	7 288 167	1 108	Hongkong
Palestina	5 371 230	6 020	Jerusalem
Macao	639 971	28	Macao
Sum	4 896 921 802	49 077 222

• Taiwan er folkerettslig de jure en del av Kina, men de facto en selvstyrt republikk.
• Hongkong og Macao er spesielle administrative regioner som tilhører Kina.
• Palestina anerkjennes folkerettslig de jure som en selvstendig stat av 138 av FNs 193 medlemsland.^[5]
• Russlands områder vest for Ural ligger geografisk i Europa. Resten av landet (Sibir) utgjør det nordlige Asia.
• Sinai i Egypt ligger geografisk i Asia.
• Vest-Papua i Indonesia ligger geografisk i Oseania.
• Øst-Trakia i Tyrkia ligger geografisk i Europa.
• Kasakhstans områder vest for Uralelven ligger geografisk i Europa.

Andre områder rediger

• Det britiske territoriet i Indiahavet (tilhører Storbritannia)
• Paraceløyene i Sør-Kina-havet (omstridt suverenitet)
• Spratlyøyene i Sør-Kina-havet (omstridt suverenitet)
• Tibet (okkupert av Kina siden 1950/1951)

Største byer rediger

Asias største byområder (urban agglomerations), folketall estimert av CIA for 2022:^[6]

By	Land	Innbyggere
Tokyo	Japan	37 274 000
New Delhi	India	32 066 000
Shanghai	Kina	28 517 000
Dhaka	Bangladesh	22 478 000
Beijing	Kina	21 333 000
Mumbai	India	20 961 000
Osaka	Japan	19 060 000
Chongqing	Kina	16 875 000
Karachi	Pakistan	16 840 000
Istanbul	Tyrkia	15 636 000
Kolkata	India	15 134 000
Manila	Filippinene	14 406 000
Tianjin	Kina	14 012 000
Guangzhou	Kina	13 965 000
Lahore	Pakistan	13 542 000
Bangalore	India	13 193 000
Shenzhen	Kina	12 831 000
Chennai	India	11 503 000
Jakarta	Indonesia	11 075 000
Bangkok	Thailand	10 900 000
Hyderabad	India	10 534 000
Seoul	Sør-Korea	9 976 000
Nagoya	Japan	9 572 000
Teheran	Iran	9 382 000
Hồ Chí Minh	Vietnam	9 077 000
Kuala Lumpur	Malaysia	8 420 000
Hongkong	Hongkong	7 643 000
Riyadh	Saudi-Arabia	7 538 000
Bagdad	Irak	7 512 000

Tabellene under viser FNs prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i Asia og verden:^[7]

Verdensdel	År 1950	Andel %	År 2022	Andel %	År 2100	Andel %	Trend %
Afrika	227 549 000	9,10	1 426 736 000	17,89	3 924 421 000	37,92	175,06
Amerika	330 425 000	13,22	1 037 140 000	13,00	1 095 426 000	10,58	5,62
Asia	1 379 048 000	55,18	4 722 635 000	59,22	4 674 249 000	45,16	1,02
Europa	549 722 000	21,99	743 556 000	9,32	586 515 000	5,67	21,12
Oseania	12 578 000	0,50	45 039 000	0,56	68 712 000	0,66	52,56
Verden	2 499 322 000	100	7 975 105 000	100	10 349 323 000	100	29,77

I FNs statistikk er hele Russland lagt til Europa, mens hele Tyrkia og Kypros er lagt til Asia. Vest-Papua (Indonesia) som er en del av Melanesia er lagt til Asia, mens Hawaii (USA) og Påskeøya (Chile) som er deler av Polynesia er lagt til Amerika.

Subregioner	År 1950	Andel %	År 2022	Andel %	År 2100	Andel %	Trend %
Sentrale Asia	17 395 000	1,26	77 040 000	1,63	126 077 000	2,70	63,65
Sørlige Asia	475 355 000	34,47	2 007 550 000	42,51	2 433 583 000	52,06	21,22
Sørøst-Asia	164 798 000	11,95	681 125 000	14,42	740 740 000	15,85	8,75
Vestlige Asia	51 379 000	3,73	293 720 000	6,22	462 574 000	9,90	57,49
Østlige Asia	670 121 000	48,59	1 663 200 000	35,22	911 277 000	19,50	45,21
Asia	1 379 048 000	100	4 722 635 000	100	4 674 249 000	100	1,02

Oldtiden rediger

De første organiserte sivilisasjoner vi kjenner til oppstod i Asia, nærmere bestemt i det området som kalles «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten. Her ble landbruk utviklet for første gang, og viktige husdyr som kua ble temmet.Landbruket dannet det økonomiske grunnlaget for bystatene, blant annet i Jeriko.Kina ble tidlig verdens mest avanserte nasjonalstat. Allerede rundt Kristi fødsel hadde kineserne utviklet kruttet, trykkekunsten og merverdiavgiften.

Storrikene omkring år 750 rediger

På 700-tallet fantes det flere store riker i Asia. Det største av dem var det arabiske kalifatet. Det strakte seg fra det nåværende Pakistan i øst, til Spania i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset av Karl Martell.

I nordøst hadde araberne nådd frem til kineserne, som også hadde et stort rike. Kineserne hadde utvidet sitt rike vestover langs Silkeveien, den gamle karavaneveien igjennom Sentral-Asia. I slaget ved Talas i 751 ble kineserne stoppet og beseiret av araberne. Lengre vestover har kineserne aldri kommet.

Mongolrikene omkring år 1300 rediger

På 1300-tallet skapte mongolene det største rike som noensinne har eksistert bortsett fra Sovjetunionen.^[8] Mongolene var et rytterfolk som levde av sin buskap på slettene nord for Kina. Høvdingen Djengis Khan forente mongolene tidlig på 1200-tallet. Siden angrep han nabofolkene og beseiret dem ett etter ett. Etter Djengis Khans død fortsatte erobringene, og selv Kina ble erobret. Men da hadde det enorme riket allerede begynt å deles opp i mindre deler, som bare var løst sammenbundet.

Moderne tid (1800 – i dag) rediger

Ved inngangen til moderne tid var Kina, det mest avanserte landet i Asia, helt på høyden med de europeiske landene hva angår sosial organisering og teknologisk utvikling. Utover på 1800-tallet ble imidlertid Europas teknologiske og økonomiske forsprang stadig større.Dette dannet grunnlaget for at store deler av Asia, særlig i kyststrøkene, kom under europeisk dominans i løpet av 1800-tallet. Dette gjaldt ikke minst India, som ble samlet som en britisk koloni.

Etter den andre verdenskrig har en lang rekke land i Asia blitt selvstendige. Det osmanske riket ble delt opp allerede før første verdenskrig, men i Midtøsten og Sør-Asia styrte England og Frankrike fortsatt. India og Pakistan ble selvstendige i 1947, og senere frigjorde landene i Sørøst-Asia seg fra kolonimaktene. Frigjøringen kom i noen tilfeller etter blodige selvstendighetskriger, som i Vietnam.

Men selv etter frigjøringen var det få asiatiske land som levde i demokratier. India var et viktig unntak, og landet kan fremdeles kalle seg verdens største demokrati. Også Japan, Taiwan og Sør-Korea fikk relativt demokratiske styresett tidlig.

Flere land i Asia har i løpet av de siste 50 årene opplevd overgangen fra økonomisk fattigdom til velstand. Overgangen har skjedd raskest og sterkest i Japan, Sør-Korea og Singapore, som i dag er blant verdens aller mest velstående land. Også flere andre land i Øst-Asia, som Thailand, Indonesia og Malaysia har opplevd økende rikdom.

Den seneste bølgen av nye frie stater kom i 1991, da Sovjetunionen avskaffet seg selv. Mange av de nye landene i Sentral-Asia er relativt autoritære.

I 2007 estimerer man at Kina vil ha den største nasjonale økonomien i Asia om man måler med PHP, men måler man i bruttonasjonalprodukt (BNP) blir Japan Asias største økonomi. Etter Kina kommer India, så Japan. Siden tidlig på 1990-tallet har Kina og Indias økonomi vokst med høy hastighet med en gjennomsnittlig vekst på ca. 8 prosent.

På slutten av 1980 og tidlig på 1990-tallet var Japans økonomi nesten like stor som resten av kontinentet tilsammen. I 1995 var Japans økonomi på størrelse med USAs og hadde nådd sitt høydepunkt. Siden da har den Japanske valutaen stabilisert seg og Kina har vokst til den nest største økonomien i Asia. Det er beregnet at Kina vil passere Japan i 2030.

Naturressurser rediger

Asia er det største kontinentet i verden og er rikt på naturressurser som olje og jern.

Det er høy produktivitet innen jordbruk, spesielt dyrking av ris, noe som muliggjør en høy befolkningstetthet i de varme og fuktige delene av kontinentet. 90 % av all ris produseres i Asia. Andre viktige jordbruksprodukter er hvete og kylling.

Skogbruk er en stor næring i mesteparten av Asia bortsett fra de sørvestre og sentrale delene. Fisk er en viktig matvareressurs, spesielt i Japan.

Industri rediger

Industrien i Asia har tradisjonelt vært sterkest i Øst- og Sørøst-Asia, spesielt i Kina, Taiwan, Japan, Sør-Korea og Singapore. Industrien varierer fra produksjon av billige varer som leker til høyteknologiske produkter som datamaskiner og biler. Mange europeiske, amerikanske og japanske firmaer har stor produksjon i Asias utviklingsland for å utnytte den store tilgangen på billig arbeidskraft.

Tekstilindustrien er en av de største industriarbeidsgiverne i Asia. Store deler av verdens kles- og skoproduksjon foregår nå i India og Sørøst-Asia.

Finans og annen næring rediger

Asia har tre finansielle hovedsentre: Hongkong, Singapore og Tokyo. Kundestøtte via telefon og andre outsourcing-tjenester er i ferd med å bli store næringer i India og Filippinene på grunn av den store tilgangen på høyt utdannede, engelskspråklige arbeidere. India og Kina er i ferd med å ta innpå de andre finansielle hovedsentrene på grunn av denne næringen. Bangalore kalles gjerne Indias Silicon Valley på grunn av den store og konkurransedyktige IT-industrien der.

Alle de store verdensreligionene kommer fra Asia. Hinduismen og buddhismen utviklet seg i India, mens jødedommen, kristendommen og islam ble til i Midtøsten. Religionsmangfoldet i verdensdelen er stort. Det finnes mange sjamanistiske tradisjoner og også mindre religioner som sikhisme og jainisme.

Følgende språkfamilier har opprinnelse i Asia:

• Paleosibirske språk
• Altaiske språk
• Indoeuropeiske språk
• Hurrittisk (utdødd)
• Afroasiatiske språk
• Sumerisk (utdødd)
• Dravidiske språk
• Nihali-språk
• Burusjaskisk
• Sinotibetanske språk
• Hmong-Mien
• Thai
• Andamanske språk
• Austroasiatiske språk
• Austronesiske språk
• Vietnamesisk
• Koreansk
• Japansk
• Ainu-språk

Klimaet i Asia har et av de mest varierte og kontrastfylte klima i verden. Asia utgjør den største landmassen i verden, og er dobbelt så stort som Nord-Amerika, fem ganger så stort som Australia eller om lag 150 ganger større enn Norge. På den ene siden finner man Det indiske hav og det tropiske Stillehavet, som har de varmeste havoverflatetemperaturene i verden på åpent hav. På den andre siden finner en den arktiske kysten som har vinter året rundt. I hjerte av Asia finner en Himalaya og Tibetplatået. Det er like stort som Sentral- og Vest-Europa tilsammen og har en gjennomsnittlig høyde på nær 5000 m. Tibetplatået tvinger enorme luftmasser rundt seg, og bestemmer en viktig del av klimaet i store deler av Asia.

Områdene nær kysten i sørøst plages ofte av tropiske stormer i perioden september-november. Tett befolkede områder både i lavlandet og på sletteland forøvrig. Kan bli hardt rammet, og mange mennesker mister livet. På grunn av lavt lufttrykk, sterk pålandsvind og sterkt regn blir det ofte store katastrofer. Orkaner fra Det indiske hav kalles sykloner mens de som kommer fra Stillehavet kalles tyfoner. De mindre ekstreme er monsunregntid.

• (en) Asia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Asia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Japan.starwarsguiden.net – Nettsted med info om Japan og Asia